Siri Frost Sterri (H): Bare et spørsmål til to av disse områdene.

Det ene går på kap. XIII, legemidler, hvor det på side 3 står hva Norges andel vil være når det gjelder tilknytningen til EMEA. Det fremgår ikke av dette at vi også sannsynligvis vil få noen besparelser. Jeg lurer på om dette er merutgifter totalt sett. Eller vil det også være innsparinger på andre områder knyttet til dette statlige organet ved at arbeidet nå kan gjøres på europeisk nivå, slik at dette ikke er en totalregning? Det var det ene.

Det andre er på side 6, under kap. XV, Farlige stoffer, hvor det vises til når det gjelder plantevernmidler og godkjenning, at Norge har rett til å opprettholde nasjonal lovgivning. Det det ikke står noe om, er i hvilken grad vi har strengere lovregler i dag, eller om de er mer liberale. Når jeg spør, er det fordi gjennomgangen etterpå gir litt usikkerhet om i hvilken grad vi har strengere regler enn det EU har.

Marit Nybakk (A): Det gjelder 395 L på side 10 og 11, vesentlig på side 11. Det dreier seg om behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger. Jeg vil først ta til etterretning at dette er et direktiv som «har strengere regler enn det som følger av norsk rett når det gjelder både opplysnings- og varslingsplikt og innsynsrett i forbindelse med innhenting, videreformidling og lagring av personopplysninger», noe som jeg syns er interessant bl.a. i lys av de debatter vi har hatt de siste ukene.

Dette er, etter det jeg skjønner, også et direktiv som vil innebære en viss omlegging av personregisterlovens konsesjonssystem, og EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen vil bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke.

Spørsmålet mitt går på en setning i det som står på side 11. Jeg lurer på om det er Utenriksdepartementets analyse eller konklusjoner som er tatt på et litt selvstendig grunnlag. Det som går fram her, er at den nasjonale tilsynsmyndighet i slike tilfeller skal utøve sine oppgaver «i full uavhengighet».

Så konkluderer da Utenriksdepartementet med at dette direktivet «forutsetter dermed ytterligere styrking av Datatilsynets uavhengighet». Er det departementets foreløpige konklusjon eller vurdering av det som er nødvendig? Eller er dette noe som ligger i selve direktivet?

Komiteens leiar: Då er vi over på plantevernmiddel og personregisterlov, og det er naturleg å gi ordet til utanriksministeren!

Utenriksminister Knut Vollebæk: Vi pleier å si at UD er en assortert landhandel. Dette er vel et eksempel på det!

Når det gjelder Siri Frost Sterris spørsmål om legemidler, er det min forståelse at det som står der, er en totalregning. Innsparingen er det nok vanskelig å kvantifisere i kroner og øre, sies det. Innsparingen er mer at vi selv slipper å foreta en del arbeid som vi ellers måtte ha gjort på nasjonalt grunnlag. Å se for seg at dette kan bety en innsparing når det gjelder budsjettreduksjoner, er nok vanskelig. Jeg skal selvsagt undersøke dette, men det er slik jeg forstår det nå.

Når det gjelder plantevernmidler, var det spørsmål om vi har strengere regler eller ikke. Jeg må innrømme at det er jeg ikke sikker på, for det varierer litt. Jeg har vært her tidligere og sagt begge deler, for å si det slik, fordi dette endrer seg litt fra plantevernmiddel til plantevernmiddel. Av og til har vi måttet stramme inn våre regler. Men jeg vet ikke akkurat hva dette gjelder. Det sitter noen bak meg som kanskje har noen synspunkter på det. -

Det stoffet som det dreier seg om, er ikke godkjent i Norge, og det er under vurdering, får jeg beskjed om. Det betyr at vi i utgangspunktet når det gjelder dette stoffet, har et strengere regelverk enn EU. Vi får se på det. Jeg må få lov til å komme tilbake til det.

Når det gjelder spørsmålet om Datatilsynets uavhengighet, må jeg innrømme at jeg ikke er sikker på om dette er vår vurdering, eller om det foreligger ... - Det jeg får opplyst her, er - og det er riktig - at direktivet er utsatt, så det er fortsatt ikke avgjort. For det andre er det Justisdepartementets område, men jeg skal bringe spørsmålet videre, slik at vi også kan besvare det.

Siri Frost Sterri (H): Jeg vil takke for svaret. Når jeg spurte om plantevernmidler, var det mer for å få rede på hva man har lagt seg på fra Regjeringens side i de tilfeller EU foreslår strengere regler enn det vi har nasjonalt. Velger man å holde seg til det som er det strengeste, hele tiden, eller er det slik at vi holder oss til våre nasjonale bestemmelser uavhengig, siden det står spesifikt nevnt her?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Vi har i hvert fall ikke tenkt å nedlegge veto foreløpig. Hvis jeg husker riktig fra tidligere gjennomganger, har vi gått tilbake og fått en faglig vurdering av dette, og stort sett etter det jeg husker fra tidligere, har vi sagt at vi må endre våre regler slik at de blir i tråd med EUs regler når det er behov for en innstramming. Men jeg tør ikke si det i alle tilfeller. Jeg må få titte på det, så skal jeg komme tilbake med det eksakt. Men jeg vet i hvert fall at vi har sagt det i noen tilfeller.

- Da har jeg for så vidt ikke mer å si. Jeg hadde et fint innlegg skrevet her, hvor jeg hadde kommet litt mer på offensiven - nå følte jeg at jeg var litt på defensiven. Det får jeg gjemme til en annen gang. Dette tror jeg var en mer generell gjennomgang.

Dag Danielsen (Frp): Det gjelder side 15 og 16, hvor det refereres til kulturprogrammene «Kaleidoskop» og «Ariane». Jeg vil bare signalisere at det ikke automatisk er gitt når disse programmene skal forlenges, at vi vil være positive til det.

Komiteens leiar: Eg vil berre minne om at det er mogleg å melde inn ein del av spørsmåla, som desse òg for så vidt, på førehand og få skriftlege svar, som det også finst sirkulert eitt av på ei anna sak.