Utenriksminister Knut Vollebæk: På EØS-komiteens møte 26. mars forventes alle de 21 rettsaktene og endringene av vedlegg I og protokoll 4 til EØS-avtalen som er omtalt i kommentert liste med vedlegg, å komme opp til beslutning.

I tråd med EØS-utvalgets nye arbeidsmåte vil jeg med to unntak ikke omtale disse nærmere. Jeg gjør unntak for rådsdirektiv 98/25/EF om havnestatskontroll, fordi omstendighetene rundt gjennomføringen av dette direktivet er spesielle. Jeg gjør også unntak for kommisjonsdirektiv 97/17/EF om energimerking av oppvaskmaskiner. Jeg ønsker også å orientere om en felleserklæring som forventes å bli avgitt vedrørende norske unntak fra EFs regelverk på områdene kjemikalier og gjødsel.

Først til direktivet om havnestatskontroll. Direktivet endrer et rådsdirektiv fra 1995, som ble innlemmet i EØS-avtalen 26. mars 1996. Direktivet fra 1995 har bl.a. regler om nektelse av anløp til havn dersom mangler ved skipet er avdekket i annen havn i EØS-området. Sjødyktighet gir bare norske myndigheter rett til kontroll, og eventuell tilbakeholdelse, av skip i havn. Sjødyktighetsloven mangler således hjemmel for gjennomføring av reglene i direktivet.

Dette ble først klart etter at EØS-komiteen 26. mars 1996 hadde besluttet å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Det ble derfor ikke tatt forbehold om Stortingets samtykke i tilknytning til denne beslutningen, og verken samtykke eller nødvendig lovvedtak ble innhentet. Norge må likevel anses bundet av beslutningen i forhold til de øvrige parter i EØSavtalen.

Alle deler av direktivet er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 1. juli 1996 nr. 774 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner, bortsett fra bestemmelsen om nektelse av anløp til havn basert på kontroll foretatt i annen havn i EØS-området. Denne bestemmelsen kunne ikke gjennomføres på grunn av manglende lovhjemmel. Odelstingsproposisjon med forslag til endring av sjødyktighetsloven er nå under utarbeidelse og forventes fremmet i løpet av våren 1999.

Ettersom rådsdirektiv 98/25/EF utvider grunnlaget for nektelse av anløp til havn til også å omfatte mangler ved det såkalte ISM-sertifikatet - ISM står for «International Safety Management» - er gjennomføringen av dette direktivet i ovennevnte forskrift også avhengig av omtalte lovendring. EØS-komiteens beslutning om å innlemme dette direktivet i EØS-avtalen vil derfor for Norges del måtte tas med forbehold om Stortingets samtykke. Stortingsproposisjonen om innhenting av slikt samtykke vil deretter bli fremmet.

Så til kommisjonsdirektiv 97/17/EF om energimerking av oppvaskmaskiner. På grunn av gjennomgående problemer i medlemslandene med å overholde gjennomføringsfristen for direktivet, vedtok kommisjonen den 26. februar i år å forlenge fristen. Vedtaket ble fattet i form av et direktiv. Direktivet ble først nylig publisert i EF-tidende. Teksten ble derfor ikke oversendt Stortinget i forrige uke, og direktivet ble heller ikke særskilt omtalt i kommentert liste. Av praktiske grunner ønsker man å innlemme dette direktivet i EØS-avtalen samtidig med det direktivet gjennomføringsfristen forlenges for.

Så til felleserklæringen om norske unntak fra EFs regelverk på områdene kjemikalier og gjødsel. Ved EØS-avtalens ikrafttredelse hadde Norge enkelte unntak fra EFs regelverk om klassifisering, merking, markedsføring og bruk av kjemikalier og gjødsel, ettersom det norske regelverket på området da gjennomgående var strengere enn EFs regelverk. Som forutsatt i unntaksbestemmelsene ble regelverket gjennomgått i 1994-95. EFs regelverk hadde da gjennomgått en positiv utvikling som gjorde det mulig for Norge å overta EFs regler uten å senke gjeldende nasjonalt beskyttelsesnivå, med unntak for visse bestemmelser i sentrale direktiver der Norge hadde strengere regler. Unntakene ble fastlagt i to felleserklæringer avgitt i EØS-komiteen i henholdsvis 1995 og 1996. Felleserklæringene innebar at unntakene skulle gjennomgås på nytt i 1998.

I tidsrommet siden 1995 har det igjen skjedd en betydelig positiv utvikling i EFs regelverk på dette feltet, og avstanden mellom norsk regelverk og EFs regelverk er nå liten. Resultatet av gjennomgangen i 1998 er nedfelt i en felleserklæring som etter planen skal vedtas i EØS-komiteen den 26. mars. Felleserklæringen fastslår at Norge vil kunne videreføre unntakene fra EFs regler om allergi- og kreftfaremerking, fra reglene om produktdatablad, fra reglene om yrkeshygiensk luftmerking, fra reglene om kvikksølvinnhold i knappecellebatterier, fra reglene om asbest og fra reglene om kadmiuminnhold i gjødsel.

Videre vil Norge kunne innføre nasjonale regler for klassifisering og merking av ni stoffer. Etter gjennomgangen i 1994-95 hadde Norge behov for, og fikk, unntak fra slike regler for totalt 75 stoffer. Denne markante reduksjonen i behovet for unntak illustrerer den betydelige forbedringen som har skjedd i EFs regelverk på området. Situasjonen skal gjennomgås på nytt i år 2000, bortsett fra reglene om kadmiuminnhold i gjødsel, der gjennomgangen skal finne sted i år 2001.

La meg avslutningsvis legge til at den felleserklæringen som nå vil bli avgitt med hensyn til hvilke unntak som oppheves og hvilke som opprettholdes, er basert på en grundig gjennomgang og vurdering fra norske fagmyndigheters side.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å rette opp en feil som jeg sa på det forrige møtet, og som stortingspresidenten har truet med at hun vil ta opp i spontanspørretimen i morgen. Det gjelder to direktiver om kosmetiske produkter. Jeg sa da at fagansvarlig instans - jeg tror det var på spørsmål fra representanten Jakobsen - for vurdering av stoffer i kosmetikk var Statens legemiddelkontroll, men det riktige svaret er Statens næringsmiddelkontroll.

Leiaren: Er det nokon som ber om ordet?

Elles er det verdt å merke seg at vi her fekk ein gjennomgang av unntaksordningar. Eg veit at det tidlegare har vore etterlyst å få ei samla framstilling av unntak, og her fekk vi det for ein heil sektor. Det er ganske nyttig, fordi vi steg for steg har enkeltvisunntak, og her var det ei samla framstilling som er nyttig å ha med seg.

Alt høyrdest greitt ut, også havnestatskontrollspørsmålet, som då kjem tilbake som eit lovforslag, men innhaldet ligg her. Eg såg også etter i manuskriptet til utanriksministeren om han hadde forklaring på kva ISM var, og det hadde han ikkje, så dette kunne han heilt på eigehand!

Carl I. Hagen (Frp): Jeg ser på side 8 i det vi har fått her - 398 L 0010 står det til venstre. Hvis man kan finne fram der, rådsdirektiv 98/10/EF av 26. februar 1998. Har utenriksministeren har funnet det? Har det noen betydning for den såkalte Sense-saken som Regjeringen nå har til vurdering? Det er en bedrift som har søkt om tilgang til det offentlige telenettet, og som har fått det fra faglige myndigheter på dette området. Men det er anket til departementet, og departementet har gitt det oppsettende virkning.

Det har vært en daglig dose om Sense Communications i Dagens Næringsliv de siste fire ukene. Får dette direktivet som dreier seg om åpen tilgang til det offentlige telenettet, noen betydning for det spørsmålet, som har vært mye omdiskutert?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Det tror jeg nok jeg må bekjenne at jeg ikke kan svare på her og nå. Så det må jeg få lov til å komme tilbake. Det skal jeg selvfølgelig gjøre.

Carl I. Hagen (Frp): Det hadde vært interessant å få svar på det og behandlet den saken, og selvsagt at anken hadde blitt akseptert slik at Sense kunne komme i gang.

Leiaren: Det siste gjekk vel litt vidare enn det første spørsmålet!

Carl I. Hagen (Frp): Det var en slags anmodning til Regjeringen.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg skal bringe den videre også.

Leiaren: Då var det ikkje fleire til rettsakten.