Europautvalget - EØS-utvalet torsdag 19. november 1998 kl. 16:15
Sak nr. 3
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 27. november 1998.
Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 12. november d.å., med oversikt over de relevante rettsakter.
Utenriksminister Knut Vollebæk: På EØS-komiteens møte 27. november forventes 12 rettsakter å bli innlemmet i EØS-avtalen. Ingen av rettsaktene krever forbehold om Stortingets samtykke.
I tillegg til innlemmelse av nye rettsakter er det forventet at EØSkomiteen vil fatte beslutning om en teknisk endring av Protokoll 4 i EØSavtalen. Protokoll 4 gjelder bestemmelser om varers opprinnelse, og endringen betyr at øst- og sentraleuropeiske land ikke lenger kan få tilbakebetalt toll for innsatsvarer som inngår i produkter med europeisk opprinnelse, dersom innsatsvarene kommer fra tredjeland. Endringen retter opp en utilsiktet fordel som ved en feil var kommet inn i teksten.
Seks av rettsaktene i kommentert liste har stått på dagsordenen ved tidligere EØS-komitemøter, men er blitt utsatt av administrative grunner. De seks rettsaktene er Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/60 om bruk av ekstraksjonsmidler ved fremstilling av næringsmidler, omtalt på side 1, kommisjonsdirektiv 97/69 om merking av mineralfibrer, omtalt på side 2, rådsforordningene 11/98 og 12/98 om persontransport med buss, omtalt på sidene 8 og 9, og kommisjonsforordning 3298/94 og 1524/96 om økopunkter for transitt gjennom Østerrike, omtalt på side 7. Siden disse seks rettsaktene har vært klarert med EØS-utvalget tidligere, vil jeg ikke omtale dem nærmere her.
Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/56/EF på side 1 er et ledd i EUs gjennomgang av alle kjemikalier med sikte på å kartlegge helserisiko. Det er også et ledd i handlingsprogrammet «Europe against cancer». Direktivet innebærer at 800 stoffer som er vurdert som arvestoffskadelige, reproduksjonsskadelige eller kreftfremkallende blir forbudt omsatt til vanlige forbrukere. Reglene er allerede innarbeidet i norske forskrifter.
Rådsdirektiv 96/98/EF på side 3 omhandler forskjellige former for skipsutstyr. Direktivet setter kvalitetskrav til slikt utstyr og utpeker frittstående tekniske kontrollorgan i hvert land. For Norges vedkommende gjelder allerede de materielle kravene til utstyret. Direktivet sikrer imidlertid en bedre kontroll før produktene slippes på markedet. I Norge vil det være Det Norske Veritas som utøver slik kontroll.
Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/31/EF på sidene 3 og 4 endrer et eksisterende direktiv om kapitaldekning for kredittinstitusjoner og investeringsforetak. Endringen har til hensikt å sikre større grad av samsvar mellom kravene til kapitaldekning og faktisk risiko. Krav til kapitaldekning vil styrke firmaenes soliditet og dermed bidra til det finansielle systemets stabilitet. Kravene vil i Norge måtte gjennomføres ved forskriftsendringer.
Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/32/EF på sidene 4 og 5 innebærer også en endring i eksisterende krav til kapitaldekning. Endringen består i nye regler for vekting av verdipapirer med sikkerhet i visse typer pantsikrede lån og i visse former for næringsbygg. Kravene får ingen betydning for Norge ettersom norske myndigheter stilles fritt med hensyn til adgangen til slik vekting.
Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/33/EF på sidene 5 og 6 medfører endringer i tre eksisterende direktiver. Endringen av solvens og kapitaldekningsdirektivet betyr at kravene til kapitaldekning justeres for bedre å motsvare faktisk risiko. Kravene blir mer liberale for visse typer eiendeler, men strengere for handel med derivater som skjer utenom anerkjente børser.
Kommisjonsrekommandasjon 98/322/EF på side 6 er en anbefaling til medlemslandene om å legge til rette for bedre myndighetskontroll med såkalte samtrafikkpriser. Samtrafikk inntreffer når en bruker benytter en tjeneste som involverer flere telenett - ved f.eks. internasjonale telefonsamtaler eller bruk av Internett. Hvis priser baseres på kostnader i den virksomheten som tilbyr tjenesten, vil samtrafikkprisene også bli riktigere. Derfor tar rekommandasjonen til orde for en regnskapsmessig atskillelse av beslektede bedrifter. Rekommandasjonen er i samsvar med norske myndigheters syn.
Rådsrekommandasjon 98/376/EF omtalt på side 9 anbefaler innføring av et felles parkeringskort for forflytningshemmede, som skal være gyldig i alle medlemsland. Dersom rekommandasjonen følges av medlemslandene, vil kortet gi rett til å benytte særskilt avmerkede parkeringsplasser for alle EU-borgere. Ved innlemmelse av rekommandasjonen i EØS-avtalen vil i så fall også norske borgere få slik adgang. Norge aksepterer allerede kort utstedt i andre EU-land.
Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/6/EF erstatter to eksisterende direktiver om prismerking av forbruksvarer. Hensikten er å forenkle og klargjøre bestemmelsene om prismerking og gjøre dem lettere å håndheve, slik at forbrukerne skal få tilstrekkelige og sammenliknbare prisopplysninger. Kravet om merking av salgspris og enhetspris vil fortsatt gjelde. I Norge vil direktivet kreve forskriftsendring. For bedrifter innen detaljhandelen som ikke alt har systemer for prismerking, vil direktivet kunne medføre visse kostnader.
Komiteens leiar: Er det merknader til rettsaktene?
Johan J. Jakobsen (Sp): Det gjelder 397 L 0069, nederst på side 2. Jeg går ut fra at når det der står at «Forskrift om liste over farlige stoffer» «vil måtte endres», så innebærer det at forskriften må utvides til også å omfatte de syntetiske mineralfibrer det er snakk om. Jeg går ut fra at det er slik, men samtidig virker det litt eiendommelig i forhold til innledningen på merknaden, hvor det står at Norge hittil har «hatt retningslinjer om angivelse av at ovennevnte stoffer kan være kreftfremkallende». Er forklaringen så enkel at dette før ikke har vært tatt inn i forskrifter om liste over farlige stoffer, og at en nå er forpliktet til å ta en norsk retningslinje inn i en forskrift? Er det det som ligger der?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Dette klarerte utvalget sist, men bortsett fra det betyr det at dette tidligere var en retningslinje, nå blir det obligatorisk. Det er det som er grunnen til at det må endres.
Komiteens leiar: Da var det ingen fleire på rettsaktene.