Utenriksminister Knut Vollebæk: Av de 16 rettsaktene som er beskrevet i den kommenterte listen oversendt Stortinget fra Utenriksdepartementet i brev av 16. april i år, forventes 12 å komme opp til beslutning i EØS-komiteen den 29. april. To beslutninger er blitt trukket av EU-siden. Det gjelder de to beslutningene som innlemmer rådsforordningene på trygdeområdet. To beslutninger er trukket fra norsk side. Det gjelder beslutningen om å innlemme rådsforordning 434/97 om legemidler og beslutningen om å endre Protokoll 31 om tilpasninger av EUs fjerde rammeprogram for forskning, som følge av at Østerrike, Finland og Sverige er blitt medlemmer av EU. Alle fire beslutninger er trukket fordi de nødvendige formaliteter ikke var i orden, slik at det er formelle grunner til at de er trukket.

Tre av de 12 beslutningene som er igjen, vil for Norges del bli tatt med forbehold om Stortinges samtykke, og skyldes behov for lovendring. Dette gjelder beslutningen om å innlemme rådsforordning 2027/97 om luftfartsselskapers erstatningsansvar ved ulykker, beslutningen om å innlemme Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/55/EF om sammenlignende reklame, og beslutningen om å innlemme Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/71 om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting. Stortingsproposisjoner om innhenting av slikt samtykke vil deretter bli fremlagt i løpet av mai d.å.

De to direktivene om kjøretøyer på side 1 er begge av teknisk karakter. Den ene gjelder omlegging fra manuelle til EDB-baserte rutiner ved typegodkjenning av kjøretøy, det andre gjør det obligtorisk, av hensyn til trafikksikkerheten, å ha tre stopplys på personbiler. Rettsaktene kan gjennomføres ved endring av kjøretøyforskriften.

Rettsakten på kosmetikkområdet på side 2 gjelder regler for å be om unntak fra plikten til innholdsmerking. Unntak må begrunnes ut fra forretningsmessige hensyn og kan ikke komme i konflikt med helsemessige hensyn. Rettsakten krever ingen endringer i norske forskrifter.

Rettsakten på telekommunikasjonsområdet på side 5 regulerer en situasjon med økt konkurranse, men der et foretaks enerett fortsatt gjelder på visse områder. Endringen gjør det mulig å utvikle spesielle bestemmelser om åpne telenett og pålegger foretak som har enerett eller en sterk markedsstilling, særlige forpliktelser med hensyn til tilbud av leide samband.

På transportområdet er det fire beslutninger, en om innlands vannvei, to om skipsfart og en om luftfart. Beslutningen om transport på innlands vannvei på side 6 fastsetter tiltak for å redusere flåtekapasiteten. Den behøver ikke gjennomføres av Norge. Beslutningen om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere eller besiktige skip og om sjøfartsmyndighetenes virksomhet på side 7, innebærer at EØSavtalens bestemmelser tilpasses retningslinjer fastsatt av International Maritime Organization, som Norge alt har sluttet seg til. Beslutningen med hensyn til nærtrafikk til sjøs på side 7 gjelder en resolusjon som ikke er rettslig bindende, men som fremhever de miljø-, energi-, kostnadsmessige og regionalpolitiske fordelene ved slik transport på bekostning av landtransport. Det tas også til orde for tiltak som stimulerer sjøveis transport. Resolusjonen samsvarer godt med norske interesser, ikke minst fordi Norge i dag er omfattet av EUs regelverk for maritim kabotasje gjennom EØS-avtalen.

Beslutningen om luftfartsselskapers erstatningsansvar på side 8 innebærer et ubegrenset ansvar i tilfelle av uaktsomhet og gir rett til engangsutbetaling i ulykkestilfeller. For flyselskapene betyr forordningen at forsikringspremien ventelig vil kunne øke noe. I Norge må luftfartsloven endres, og beslutningen i EØS-komiteen tas derfor med forbehold om Stortingets samtykke.

Beslutningen med hensyn til helse på arbeidsplassen på side 9 innebærer at krav til merking av kreftfremkallende stoffer utvides til å gjelde en lang rekke kjemikalier og gir arbeidsgiver et utvidet ansvar til å beskytte arbeidstakere mot slike stoffer. Direktivet fastsetter visse minstekrav og innebærer at den norske forskriften på området må endres.

Beslutningen med hensyn til utsendte arbeidstakere på side 10 fastslår at vertslandets regler for lønns- og arbeidsvilkår som hovedregel skal gjelde der hvor arbeidstakere fra andre land tar kortvarige oppdrag. I Norge er dette innarbeidet i allmenngjøringsloven, og norsk rettstilstand er således i hovedsak i samsvar med direktivets krav. Det er imidlertid behov for uttrykkelige lovvalgsregler for å sikre at utsendte arbeidstakere kan forfølge sine rettigheter ved norske domstoler. Beslutningen i EØSkomiteen må derfor tas med forbehold om Stortingets samtykke.

Beslutningen om forbrukervern på side 11 betyr at man får klarere regler for sammenlignende reklame. Visse kriterier må være oppfylt for at sammenlikningen ikke skal villede forbrukeren, bringe konkurrenten i vanry eller utnytte dennes renommé. I norsk lovgtivning har man ikke slike bestemmelser i dag, hvilket betyr at loven må endres. Beslutningen i EØS-komiteen tas derfor med forbehold om Stortingets samtykke.

Beslutningen på statistikkområdet på side 11 er en rent teknisk tilpasning av EØS-avtalen, som følge av at Sverige, Finland og Østerrike er blitt EU-medlemmer. Den har ingen praktisk betydning for Norge.

Leiaren: Er det synspunkt på nokon av desse sakene - rettsaktene? - Det er det ikkje. Kan eg då berre for protokollen spørje om det også gjeld dei rettsaktene som er trekte, men som vi har fått samandraget på? - Det er ein gjengangar i denne samanhengen. - Eg reknar då med at også dei rettsaktene som er trekte, men som er med i samandraget og utsendinga her, er sett.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet torsdag 23. april 1998 kl. 15.30

Sak nr. 3