Utenriksminister Knut Vollebæk: Takk. Jeg vil gjerne få si litt generelt.

Som en følge av at regjeringserklæringen ennå ikke foreligger, vil min generelle orientering om utgangspunktet for og gjennomføring av vår EØS-politikk basere seg på det politiske grunnlaget for denne regjeringens virksomhet - den såkalte Voksenåsenerklæringen. I denne slår vi fast at EØS-avtalen danner hovedgrunnlaget for Norges forhold til EU og forutsetter gjensidig markedsadgang og like konkurranseregler. Dette er helt i tråd med selve avtalens målsetting, nemlig et enhetlig regelverk for nærings- og arbeidsliv på de felter som avtalen omfatter: varer, tjenester, kapital og personer. EØS-avtalen innebærer at Norge er en integrert del av EUs indre marked. Regjeringens utgangspunkt er at samarbeidet med EU skal videreføres på dette grunnlag.

Når det er sagt, fremgår det også av Voksenåsenserklæringen at Regjeringen vil legge stor vekt på å vurdere konsekvensene for Norge av det regelverk som følger av EØS-avtalen. Det tilsier en grundig og aktiv vurdering av de mange EF-rettsaktene som behandles innenfor EØS71 rammen. Vi vil legge særlig vekt på forhold som sikkerhet, helse og miljø, samt viktigheten av å opprettholde strenge krav til matkvalitet og veterinærkontroll i internasjonal handel med mat og levende dyr.

Det jeg nå har sagt, er et utgangspunkt som jeg føler behov for å understreke i mitt første møte med Stortingets EØS-utvalg, og som jeg også vil understreke i mine kommende møter med de andre EØSavtalepartene, EU og EFTA-landene. Så snart det praktisk lar seg gjøre, har jeg til hensikt å besøke Brussel for å ha samtaler med berørte medlemmer av kommisjonen både for å etablere kontakter og for å sikre at Regjeringens målsetting om å «videreutvikle det europeiske samarbeidet» og EØS-avtalens betydning i denne sammenheng er klarlagt.

Hva betyr så dette for Regjeringens stillingtagen i de mange konkrete EØS-saker som nå ligger på bordet foran oss? Noen av sakene har vært gjennom en bred drøftelse i det forrige storting, som eksempelvis avtalen mellom Norge og EU om veterinære spørsmål og veterinær kontroll. Det samme gjelder saker som tilsettingsstoffer i mat og godkjenning av genmodifiserte produkter. Jeg verken kan eller vil - på denne Regjeringens første hele arbeidsdag - signalisere hvor vi konkret vil legge listen i enkeltsaker. Vi vil nå raskest mulig arbeide oss gjennom de respektive sakene med sikte på å komme med forslag til norsk posisjon og videre håndtering overfor EU og EFTA-landene.

I forhold til Stortinget og dette utvalget betyr det at før Regjeringen setter i verk eventuelle forhandlinger med EU i spørsmål av betydning vil Stortinget bli orientert på egnet måte. EØS-utvalget vil åpenbart være et særskilt egnet forum i mange sammenhenger. Utvalget møtes normalt en gang i måneden, forstår jeg. Jeg ser ikke bort fra at det også kan være behov for ytterligere møter utover de regulære månedlige møtene forut for møtene i EØS-komiteen i Brussel. Det er også klart at vi løpende vil vurdere andre måter å orientere Stortinget på. Regjeringen tar sikte på å skape størst mulig åpenhet omkring den politiske behandlingen av disse sakene.

Det følger av hva jeg nettopp har sagt, at spørsmålet om og når det kan være aktuelt å bruke den såkalte vetoretten i EØS-avtalen, er et spørsmål jeg ikke kan gi noe konkret svar på nå. Regjeringen har selvfølgelig ikke til hensikt å gjøre bruk av denne retten i utide.

Målsettingen med EØS-avtalen er å etablere et enhetlig regelverk innenfor hele EØS-området på de felter som avtalen dekker. Jeg understreket innledningsvis at denne målsettingen står fast som grunnlag for Regjeringens EØS-politikk. I utviklingen av nytt regelverk vil Regjeringen derfor utnytte alle muligheter som avtalen gir for å ivareta norske interesser. Vi vil også gjøre vårt ytterste for å finne frem til omforhandlede løsninger der EU-regelverk eller deler av regelverk ikke ivaretar disse interessene på en tilfredsstillende måte. Når disse mulighetene er uttømt, vil vi alltid måtte vurdere om resultatet er akseptabelt eller ikke for Norge - basert på en vurdering av den aktuelle sak og en helhetsvurdering.

Bruk av vetoretten er derfor en problemstilling som egner seg dårlig for en teoretisk diskusjon. Den må knyttes opp til en konkret sak. Vi snakker om praksis, ikke teori - og praksis kommer vi tilbake til når Regjeringen har tatt stilling til hva vi bør gjøre i den enkelte sak.

Jeg har ikke, som jeg nevnte, gått inn på enkeltsaker i denne redegjørelsen, men jeg vil likevel avslutningsvis nevne én sak av særlig viktighet, nemlig EUs forslag til gassmarkedsdirektiv. Den nye regjering vil fortsette den forrige regjerings aktive arbeid med sikte på å ivareta norske interesser på best mulig måte. Vi vil arbeide aktivt i forhold til medlemslandene og kommisjonen med sikte på å få til akseptable løsninger for direktivets virkeområde, dvs. at rørledningssystemene holdes utenfor, samt opprettholde mulighetene for langsiktige kontrakter.

Arbeidet går nå frem mot det uformelle energiministermøtet i EU 27. oktober. Det synes imidlertid mindre og mindre sannsynlig, etter hva jeg forstår, at enighet kan oppnås her, og vi regner derfor med at saken vil komme opp til ny drøfting på EUs energiministermøte 8. desember d.å.

Leiaren: Er det nokon som ønskjer ordet til det som er sagt her no?

Erik Solheim (SV): Jeg vil starte med å si takk til den nye utenriksministeren for at han gir en sånn generell orientering. Jeg hadde tenkt å komme med et par generelle kommentarer, og dette var en god foranledning til det. Jeg synes at det meste - kanskje alt - av det jeg hørte i dette innlegget, var positivt. Men uten å fordele noe skyld og ansvar, er det ikke til å nekte for at den norske EØS- og EU-debatten har vært en gold og etter min mening langt på vei ødeleggende debatt de siste tre årene. Det skyldes at aktørene har kjørt reprise på folkeavstemningsdebatten - jeg legger ikke skylda for det på et bestemt sted - framfor en mye mer konkret debatt om hvordan Norge kan påvirke EU i saker hvor vi har egne særinteresser eller hvor det er brede norske interesser som deles av mange andre i EU-systemet. Det har vært en endeløs debatt for og mot bruk av vetorett på relativt teoretisk grunnlag, som utenriksministeren nå sier, så dette har vært veldig lite fruktbart.

Etter min mening er det en helt sentral oppgave for den nye Regjeringen å bringe den norske EU- og EØS-debatten ut av dette dødvannet, og kanskje nettopp denne Regjeringen har de beste forutsetninger for det. Et helt sentralt spørsmål da er å etablere et system for tidlig varsling, for når debatter er kommet så langt i EU at de er en del av den formelle EØS-prosessen, så er de svært ofte i realiteten avgjort i EU og med veldig liten mulighet for Norge for å få gjennomslag. Med andre ord: Regjeringen må være mye flinkere til å komme til Stortinget på et tidlig tidspunkt med saker som man forventer eller antar at man begynner å se spor etter i EU-systemet, og som kan komme opp i EØS på et langt senere tidspunkt, slik at vi på et tidlig tidspunkt kan diskutere hvordan Norge kan påvirke EU, hvordan vi kan påvirke EU-parlamentet, hvordan vi kan skaffe kontakter med EU-land som kan formodes å ha samme syn som oss, og også hvordan de forskjellige partiene her kan bruke sine nettverk for samme formål, men da må det skje på et tidspunkt hvor ikke det som til sjuende og sist står på dagsordenen, er veto eller ikke veto, men hvordan vi kan bruke andre kanaler for å skape påvirkning. Hvis Regjeringen kan vurdere slike systemer for tidlig varsling, vil dette utvalget få en helt annen og viktig rolle enn det kan ha på et tidspunkt hvor veldig mye er for sent i EU-systemet.

Leiaren: Eg kan slutte meg til det som Erik Solheim her sa, og som også utanriksministeren understreka, særleg i forhold til bruk av vetorett som må vurderast i kvart enkelt tilfelle og ikkje som eit prinsipp. Sett frå Arbeidarpartiets synsstad er det ei svært viktig konstatering no i byrjinga på ein ny periode her i Stortinget.

Det er også viktig, som utanriksministeren seier, at ein før ein eventuelt går inn i endra forhandlingsposisjonar eller nye initiativ av større omfang har ein konsultasjon med Stortinget anten her eller i den utvida utanrikskomiteen alt etter karakteren av den saka som måtte dukke opp. Eg konstaterer også at før vi har hatt eit eventuelt nytt møte om slike spørsmål vil det heller ikkje bli lagt opp til noka endra linje frå Regjeringa på nokon av dei vesentlege områda i forhold til EØS-avtalen, slik at det som har vore norsk politikk på dei områda der vi har hatt drøftingar tidlegare, framleis vil vere norsk politikk, og dersom det frå Regjeringa blir nemt noko om ei ny linje, vil det vere naturleg at det kjem her og ikkje nokon annan stad. Det vil iallfall kunne rydde av vegen eventuelle mistydingar i mange saker. Eg tenkjer først og fremst på dei sakene som det allereie har vore forhandlingar om, og dermed gjeld den eksisterande politikken inntil anna har skjedd, og det er då også Regjeringas posisjon.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg vil først takke representanten Solheim for påminningen. Jeg tar det med meg. Vi skal absolutt, som jeg nevnte i mitt innlegg, komme til Stortinget så tidlig som mulig. Vi ser en stor interesse i å samarbeide med de ulike partiene i Stortinget nettopp for å kunne bruke flest mulige kanaler vis-à-vis EU.

Vi ser også EU-parlamentet som veldig interessant nettopp fordi at det på en rekke av de områdene som er vanskelige for oss, også er uenighet innad i EU, og dermed vil vi kunne bruke den uenigheten til vår fordel. Jeg skal selvsagt også, som lederen sa - jeg tror jeg prøvde å si det - passe på å komme til Stortinget før det eventuelt skjer noen endringer i denne politikken.

Leiaren: Er det fleire kommentarar eller spørsmål når det gjeld dei sakene som skal opp i neste EØS-komitemøte? - Det er det ikkje.

Det er då slik å forstå at når det gjeld veterinærsakene, protokoll 3 og genmodifiserte organismar, er det ikkje noko nytt å bringe i marken i forhold til den informasjonen vi har frå før. Gassdirektivet var så vidt nemnt i orienteringa frå utanriksministeren, og eg forstår det slik at det er sannsynleg - på grensa til det sikre, så vidt eg forstår - at det blir utsett.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Vi har ingen garanti for dette, så vidt jeg forstår. Men hvis det her skulle skje noe, så vil vi selvsagt komme tilbake til Stortinget med en gang, men vi forstår det slik at dette blir utsatt.

Når det gjelder de andre sakene, skulle det ikke være noen endringer og ikke noen vanskelige saker.

Leiaren: Då har ikkje eg noko meir. Er det nokon som har noko meir under Eventuelt? - Det er det ikkje.

Reint praktisk vil eg nemne at det skal veljast vararepresentantar til dette EØS-utvalet, så eg går ut frå at det blir med i neste runde. Når Stortinget skal velje delegasjonar av ulike slag, må ein også hugse på å velje vararepresentantar til dette utvalet elles går det ut over dei som sit her, for då må dei møte alltid.

Men det er då innført ei ordning med vararepresentantar for utanrikskomiteen akkurat i denne samanhengen.

Møteplanen vil bli avtalt med Utanriksdepartementet, slik at vi har møteplanen klar lang tid i forvegen når det gjeld desse EØSutvalsmøta pluss det som eventuelt måtte kome ekstra. Den vil bli omdelt så fort ein har ei stadfesta avtale med departementet, men vi vil då ta omsyn til møta i EØS-komiteen.

Er det fleire som ønskjer ordet? - Det er det ikkje.

Møtet slutt kl. 16.50

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet måndag 20. oktober 1997 kl. 16:15

Sak nr. 2