Utenriksminister Knut Vollebæk: 24 EØSkomitebeslutninger var forventet å bli innlemmet i EØS-avtalen på EØSkomiteens møte 25. september. Seks beslutninger er senere blitt trukket av kommisjonen Tilbake står man med 18 beslutninger, som omhandler 26 enkeltrettsakter. Siden EØS-utvalget har fått oversendt de rettsaktene som opprinnelig var ment å innlemmes, og samtlige er omtalt i kommentert liste, foreslår jeg at alle omtales nå, slik at de kan anses som ferdigbehandlet fra utvalgets side. Hvilke rettsakter som er trukket, vil bli opplyst etter hvert som jeg omtaler dem.

To av beslutningene tas med forbehold om Stortingets samtykke. Det gjelder beslutning om innlemmelse av rådsdirektiv 97/36/EF, om revisjon av det såkalte fjernsyn-uten-grenser-direktivet og rådsdirektiv 97/67/EF, om liberalisering av posttjenester.

Til direktivet om trykkpåkjent utstyr: - Det spørs, leder, om man ikke av og til også skulle innkalle kirke- og undervisningskomiteen her, for jeg er redd vi etter hvert får et EØS-språk som kun er forståelig for dem som jobber med EØS-saker, og ikke for så mange andre! - Men så vidt jeg forstår, er trykkpåkjent utstyr utstyr som er satt under trykk, kjeler, rørsystemer m.v. Dette er omtalt på side 1 i det utvalget har fått oversendt. Det fastsetter tekniske krav til slikt utstyr for at det skal ha et tilfredsstillende sikkerhetsnivå og sikrer derigjennom fri omsetning av denne type utstyr i hele EØS-området. Direktivet vil måtte gjennomføres dels ved en ny forskrift som utvider anvendelsesområdet for den nåværende forskriften om enkle trykkbeholdere, og dels ved endring av enkelte andre forskrifter.

Reglene i direktivet på side 2 om ekstraksjonsmidler til bruk ved produksjon av næringsmidler er en av de rettsaktene kommisjonen har trukket i denne omgang. Direktivet innebærer en innstramming av reglene om bruk av slike midler. Dette er i tråd med norske vurderinger. Direktivet vil måtte gjennomføres ved forskriftsendring.

Direktivet om rester av plantevernmidler i næringsmidler på sidene 2 og 3 fastlegger bl.a. hvordan det skal korrigeres for tørking og annen bearbeiding ved beregning av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler. Denne bestemmelsen vil medføre forskriftsendring. Direktivet får ellers ingen praktiske eller økonomiske konsekvenser og vil ikke berøre den rett Norge har til å opprettholde nasjonal lovgivning om godkjenning av plantevernmidler.

Det tas denne gang sikte på å innlemme fem forordninger om maksimumsgrenser for rester av veterinærpreparater i næringsmidler. Disse er omtalt på sidene 3 til 7. Alle forordningene fastsetter maksimumsgrenser som i dag ikke gjelder i Norge, og vil måtte gjennomføres ved forskriftsendring. Forordningene får ingen betydning for norske myndigheters godkjenning av veterinærpreparater. Jeg vil for øvrig vise til svaret på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, som jeg regner med at utvalgets medlemmer har fått kopi av.

Direktivet om gjødsel på side 8 medfører kun en administrativ endring - betegnelsen «EØF-gjødsel» erstattes av «EF-gjødsel». Her vil også forskriftsendring være nødvendig.

Direktiv 97/57 på side 8 og direktiv 97/73 på sidene 9 og 10 omhandler begge krav til markedsføring av plantevernmidler, der Norge som nevnt har rett til å opprettholde nasjonal lovgivning. Rettsaktene vil følgelig ikke kreve lov- eller forskriftsendring. Førstnevnte direktiv fastlegger prinsippene for vurdering og godkjenning av plantevernmidler i EU, mens sistnevnte direktiv innebærer at det første stoffet av en lang rekke stoffer som skal vurderes i EU, godkjennes for bruk i plantevernmidler.

Direktivet om farlige stoffer og preparater - dvs. kjemikalier - på side 9 gir regler som skal hindre uhell i forbindelse med oljelamper. Blant annet forbys det å tilsette fargestoff i produkter som brukes som brensel i oljelamper, for å forhindre at barn drikker av lampen. Norge har siden 1987 hatt en forskrift som delvis gjennomfører direktivet, men fullstendig gjennomføring vil kreve forskriftsendring.

Forordningen om alkoholsterke drikker, dvs. drikker med en alkoholstyrke på minst 15 volumprosent, på side 10, setter en maksimumsgrense for metanolinnhold i fruktbrennevin. Innføring av en slik grense innebærer ingen substansendring for Norges vedkommende.

De tre rettsaktene om vin på sidene 11 og 12 gjelder krav i forbindelse med vinproduksjon. Kravene er for Norges vedkommende relevante bare ved kontroll av importert vin. Rettsaktene om vin og alkoholsterke drikker vil måtte gjennomføres ved en henvisning i forskriften.

Direktivet som endrer det såkalte fjernsyn-uten-grenser-direktivet, omtalt på side 12, er i denne omgang trukket fra kommisjonens side. Direktivet inneholder en rekke presiseringer, men endrer ingen av hovedelementene i det opprinnelige direktivet, som allerede er en del av avtalen. Nytt er en særskilt regulering av salg via fjernsyn og reklame for egne sendinger. Videre pålegges kanaler med enerett til å dekke bestemte sportsbegivenheter å gjøre disse tilgjengelige for en stor del av befolkningen. Innslag som regnes for uheldige for mindreårige, skal forhåndsvarsles, og de tekniske mulighetene for å beskytte mindreårige utredes. Gjennomføring av direktivet i Norge vil kreve endring i så vel kringkastingsloven som i forskrifter. Beslutningen vil derfor bli fattet med forbehold om Stortingets samtykke for Norges vedkommende.

På post- og telekommunikasjonsområdet er det fem rettsakter. Den første på side 13 gjelder standardisering av betegnelser på sambandstyper og er en ren teknisk tilpasning som i første rekke berører Telenor. Den andre på side 14 er en rekommandasjon hvor nasjonale myndigheter oppfordres til å tilrettelegge for prising av teletjenester basert på reelle kostnader. En rekommandasjon er som kjent ikkebindende i juridisk forstand.

Formålet med direktivet om liberalisering av posttjenester på side 14 er å skape felles rammebetingelser for postoperatører i det indre marked og sikre allmennheten landsdekkende tilbud av grunnleggende posttjenester. Eneretten til slike posttjenester begrenses ut fra vekt- og priskriterier og medfører også bestemte forpliktelser til beste for allmennheten, eksempelvis krav til transporttid, regelmessig innsamling, tilgjengelighet m.m. I Norge vil innlemmelse av direktivet kreve endringer i postloven, og beslutningen fattes med forbehold om Stortingets samtykke.

Vedtaket på side 15 er trukket fra EU-siden. Det gjelder regulering av satellittkommunikasjon og har som formål å harmonisere medlemslandenes konsesjonsvilkår og sikre en samordning av frekvensressurser, slik at man kan ta i bruk nye planlagte systemer for internasjonal kommunikasjon. Fra norsk side vurderes dette som positivt.

Direktivet på side 16 er også trukket fra EU-siden. Det regulerer tilbudet for teletjenester og har som formål å sikre brukerne et best mulig tilbud, uavhengig av operatør eller leverandør. Dette gjøres ved å sette krav til såkalte samtrafikkavtaler mellom selskapene, underlagt nasjonale myndigheters konsesjon. Direktivets innhold er i samsvar med norske myndigheters målsettinger på feltet.

Det er en rettsakt på transportområdet, omtalt på side 16. Det åttende direktivet om sommertid fastsetter en felles dato for innføring og avvikling av sommertid fram til og med 2001. Når dette gjøres for en periode av fire år, skyldes det transportoperatørenes behov for forutsigbarhet og planlegging. Norge har allerede gjennomført direktivet i form av en forskrift.

De to rettsaktene som står omtalt på side 17, gjelder beskyttelse av arbeidstakere mot såkalte biologiske agenser på arbeidsplassen. Med biologisk agens menes alle former for mikroorganismer som kan være sykdomsfremkallende. Direktivet pålegger arbeidsgiver å beskytte arbeidstaker mot organismer man hittil ikke har vurdert som farlige. Det er strengere enn dagens forskrifter, og gjennomføring i Norge vil kreve forskriftsendring.

Rådsdirektivet på side 17 innebærer at direktivet om konsernfaglig samarbeid som ble vedtatt i 1994, også skal gjelde for Storbritannia. Direktivet ble opprinnelig ikke akseptert av britene, ettersom de reserverte seg mot det sosiale kapitlet i Maastricht-traktaten. Under den nye Labour-regjeringen ønsker Storbritannia å ta del i den sosiale lovgivningen.

På miljøområdet er det denne gangen tre rettsakter. Den første på side 18 er et vedtak som innfører et særskilt skjema for rapportering av farlig avfall. Innføring av slikt skjema i Norge krever kun omlegging av administrative prosedyrer. Det andre vedtaket på side 18 innfører bedre rutiner for utveksling av informasjon om luftkvalitet i EU og presiserer hvilke opplysninger som skal inngå. For Norges vedkommende har vedtaket den fordel at det vil bedre tilgangen på miljødata fra andre land.

Det tredje vedtaket, omtalt på side 19, endrer kriteriene for bruk av miljømerke på sengetøy og T-skjorter, ved at det tillater mindre forekomster av elastiske fibre. Miljømerkeordningen er frivillig og får ingen konsekvenser for det tilsvarende nordiske miljømerket «Svanen».

På statistikkområdet er det tre forordninger, som vi har fått opplyst er blitt trukket. Alle rettsaktene er av teknisk karakter, og jeg vil derfor ikke gå inn på det materielle innholdet her. Norge er med i statistikksamarbeidet på like vilkår med medlemslandene. Gjennomføring av rettsaktene i Norge vil ikke kreve noen forskriftsendring.

Leiaren: Takk. Er det merknader til nokon av rettsaktene?

Kristin Halvorsen (SV): Det er to ting. Det ene er det som står på side 9 og har nummeret 397 L 0057. Jeg kunne tenke meg en viss utdyping av om det berører noe av det som er dagens lovgivning, bl.a. forbudet, eller hva som egentlig ligger i det punktet.

Det andre dreier seg om posttjenester, det som står på sidene 14 og 15. Der ser jeg at det er omtalt at det forutsetter Stortingets samtykke, sak nr. 397 L 0067. Vi synes det virker som, hva skal jeg si, en ytterligere liberalisering i forhold til den postloven som faktisk ble vedtatt, og bare varsler nå at det er ikke sikkert vi er beredt til å gå for den.

Leiaren: Eg la merke til at vi også har bestemt kor mykje klokka er, sommartid osv.

Når det gjeld det siste punktet som Kristin Halvorsen var inne på, postloven, har vi, som det er sagt her, ei forskrift som er i tråd med direktivets avgrensing på einerettsområdet Om mogleg ville det vere av ei viss interesse å få ei utdjuping av kva som ville vere den faktiske, for ikkje å seie den praktiske forskjellen med dette direktivet gjennomført i forhold til det som er i dag, om det er noka praktisk endring.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Det første gikk på, hvis jeg forstod Kristin Halvorsen rett, tilføyelse av et aktivt stoff, imazalil, direktiv 397 L 0073. Stemmer ikke det?

Kristin Halvorsen (SV): Det er det som gjelder plantevernmidler.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Det er flere som gjelder plantevernmidler.

Det som er å si, er at direktivets vedlegg 1 skal inneholde en liste over aktive stoffer som kan brukes i plantefarmasøytiske produkter, og aktive stoffer som kan inngå i slike produkter, vurderes i EU med henblikk på eventuell oppføring på listen. I dette direktivet oppføres imazalil som det første stoffet på denne listen. Vi lager en liste, og så oppfører vi stoffer. Dette er det første stoffet.

Men det som er viktig, er at Norge har rett til å opprettholde nasjonal lovgivning for godkjenning av plantevernmidler. Norge deltar derfor ikke i EUs vurdering av plantevernmidler. Plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter. Imazalil er i Norge godkjent for mer begrenset bruk enn det som tillates i EU.

Kristin Halvorsen (SV): Og det er noe vi kan opprettholde? -

Leiaren: Utanriksdepartementet er ein mangfaldig butikk!

Utenriksminister Knut Vollebæk: Når det gjelder det andre spørsmålet, om post, fikk jeg nå en lapp her, men jeg syns det er så fint det jeg har allerede, så jeg kan bruke det! Jeg prøver meg på det, og hvis dere ikke er fornøyd, har jeg altså fått noe mer.

Hvis jeg forstod lederens spørsmål, var det: Hva betyr dette i praksis? Vi har jo en postlov fra 1. juli 1997, som det ble nevnt. Men det som - så vidt jeg forstår - vil skje hvis man går inn og aksepterer dette nye direktivet, er at loven vil måtte endres, slik at eneretten til brevforsendelse av bøker, kataloger, aviser og blader innskrenkes. Også grensen på 25 kg for hva som regnes som landsdekkende postsending, må endres. Det er det som skjer i praksis, så vidt jeg forstår.

Leiaren: Så det er det som er konsekvensen?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Det er det som er konsekvensen hvis man aksepterer dette.

Carl I. Hagen (Frp): Så det er en innskrenking av enerettsområdet? - Fine greier!

Kjell Opseth (A): Eg vil berre seie at etter det som eg kan sjå, er den største konsekvensen grensa på 25 kg. Med mi erfaring frå dette tidlegare, er ikkje dette så vanskeleg, men endringa kan få visse konsekvensar for einerettsområdet.

Leiaren: Fleire på rettsaktene? - Det er det ikkje.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet fredag 11. september 1998 kl. 13

Sak nr. 2