Leiaren: Utanriksministeren vil starte.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Når det gjelder differensiert arbeidsgiveravgift, er det spesielt stevningen for EFTAdomstolen som er utgangspunktet for denne redegjørelsen.

Dette er en sak som utvalget er blitt orientert om flere ganger tidligere. Situasjonen er for så vidt uendret når det gjelder de grunnleggende posisjoner - både når det gjelder ESA og Norges holdning.

Vi har imidlertid gått inn i en ny fase med hensyn til selve prosessen som gjelder for denne typen saker i EØS-sammenheng, og Regjeringen har derfor funnet det formålstjenlig å orientere utvalget om status. 2. september i år stevnet Norge EFTAs overvåkningsorgan, ESA, inn for EFTA-domstolen. Jeg kan nevne at jeg da hadde kontakt med utenrikskomiteens leder på forhånd for å avklare om det var behov for et møte i EØS-utvalget før selve stevningen fant sted, og vil ble enige om at det ikke var nødvendig i og med at posisjonene ikke var endret. Norges påstand er at ESAs vedtak av 2. juli d.å. vedrørende den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften må kjennes ugyldig. ESAs påstand er at Norge må foreta endringer som er spesifisert i vedtaket, for at ordningen ikke skal komme i konflikt med EØS-avtalens regelverk om statsstøtte.

Når det gjelder begrunnelsen for hvorfor Regjeringen valgte å stevne ESA for EFTA-domstolen snarere enn å vente på at ESA stevner Norge, er denne primært av prosessjuridisk karakter. Før jeg gir ordet til finansministeren vil jeg kort si noe om den videre saksgangen frem til en endelig domsavsigelse i EFTA-domstolen.

ESA vil få anledning til å komme med et skriftlig tilsvar til Norges stevning. Det er også ventet at kommisjonen vil komme med en uttalelse for domstolen som støtter ESAs vedtak. Deretter vil det bli en skriftlig replikkveksling mellom Norge og ESA. Til sist vil det bli berammet en muntlig høring for domstolen. En endelig domsavsigelse vil tidligst finne sted første halvår 1999.

Da gir jeg ordet til finansministeren.

Statsråd Gudmund Restad: Som utenriksministeren nevnte, er dette en sak som har vært presentert for dette forumet flere ganger tidligere. Jeg skal da rekapitulere litt av hva som har passert og oppdatere oss på hva som vil skje.

Kollegiet i ESA fattet 2. juli i år sitt endelige vedtak vedrørende den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften og dennes forhold til reglene om statsstøtte i EØS-avtalen. Vedtaket konkluderer med at den differensierte arbeidsgiveravgiften utgjør statsstøtte etter EØS-avtalen, og således i utgangspunktet er forbudt, men tillater store deler av ordningen som transportstøtte.

Regjeringen mener at den differensierte arbeidsgiveravgiften er en del av den generelle skatte- og avgiftspolitikken og at ESA derfor ikke kan kreve endringer i ordningen. Regjeringen har derfor stevnet ESA for EFTA-domstolen med påstand om at vedtaket er ugyldig.

Om sakens gang så langt kan sies at det endelige vedtaket er en oppfølging av de to tidligere vedtakene av 14. mai 1997 om såkalte formålstjenlige tiltak, som regjeringen Jagland imøtegikk i tilsvar til ESA av 11. juli 1997 og 19. november 1997 om å innlede formell saksgang mot Norge. Finansdepartementet fastholdt i brev av 23. januar 1998 til ESA det syn regjeringen Jagland inntok.

Stortingets EØS-utvalg ble orientert om Regjeringens syn på saken i møtet 22. januar 1998. I utvalget var det tverrpolitisk oppslutning om dette synet.

Deretter ble ESAs vedtak om å innlede formell saksgang mot Norge offisielt kunngjort i EU-landene med mulighet for tredjeparter til å avgi uttalelse i saken. Det kom kun inn merknader fra EU-kommisjonen, som støttet ESAs foreløpige standpunkt. Norge inngav merknader til EUkommisjonens merknader i brev av 25. mars 1998. ESA fattet på dette grunnlag sitt endelige vedtak 2. juli 1998.

Vedtakets innhold er følgende: Vedtaket bygger i det alt vesentlige på de samme synspunktene som vedtakene av 14. mai og 19. november 1997. Det vil si at ESA anser ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift for å være statsstøtte i form av driftsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61.

Driftsstøtte er i utgangspunktet forbudt, og ESAs retningslinjer tillater kun slik støtte i form av transportstøtte. Transportstøtten skal kompensere for ekstra transportkostnader for bedrifter som er lokalisert i tynt befolkede områder. Etter ESAs syn kan ca. 95 pst. av avgiftsnedsettelsen som følger av differensieringen, videreføres i sin nåværende form med den begrunnelse at den ses på som transportstøtte.

Som nevnt bygger ESAs vedtak i det alt vesentligste på de samme synspunkter som vedtakene av 14. mai og 19. november 1997. Jeg viser derfor til de tidligere redegjørelsene for EØS-utvalget, og begrenser meg her til å nevne hovedpunktene i det seneste vedtaket.

ESA stiller som et vilkår for i det hele tatt å godta avgiftsdifferensiering etter 31. desember 1998 at Norge innen denne dato har notifisert ESA om virkeområdet for den nedsatte arbeidsgiveravgiften, og at dette er blitt godkjent som virkeområde for transportstøtte av ESA.

I tillegg til kravet om at arbeidsgiveravgiften begrenses til geografiske områder som blir godkjent som virkeområde for transportstøtte, krever ESA at differensieringen oppheves fullstendig for enkelte sektorer. Det vil si at disse sektorene må betale høyeste sats på 14,1 pst.

ESA gir Norge en frist til 31. desember 1998 til å gjøre de endringer som er nødvendige for at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift skal bli overensstemmende med det ovenstående.

I tillegg til kravet om endringer i ordningen krever ESA at

- ordningen anses for å være begrenset i tid til 31. desember 2003, slik at søknad om forlengelse før den tid må inngis til ESA

- norske myndigheter inngir detaljerte, årlige rapporter om ordningen

- norske myndigheter notifiserer ESA om produsenter av syntetiske fibre, motorkjøretøy og bestemte typer stål, som eventuelt måtte komme og falle inn under sone 2 til 5

- det innføres regler for å sikre at det ikke gis overkompensasjon gjennom støtte fra ulike ordninger for regionstøtte.

Regjeringens beslutning om å bringe saken inn for EFTAdomstolen skal jeg redegjøre litt for. Vedtaket ville, hvis det ikke var blitt brakt inn for EFTA-domstolen fra norsk side, innebære at Norge hadde fått en folkerettslig forpliktelse til å oppfylle vedtaket. Det vil i første omgang si at Norge måtte ha notifisert og fått godkjent virkeområdet for sone 2 til 5 innen årsskiftet og begrenset ordningen til de områder som er dekket av dette, i tillegg til at de sektorene der transportstøtte er forbudt, plasseres i høyeste avgiftsgruppe.

Hvis Norge verken hadde oppfylt vedtakets pålegg eller angrepet det, ville ESA med stor sannsynlighet ha gått til traktatbruddssøksmål mot Norge. I en slik sak ville temaet ha vært om Norge hadde fulgt vedtaket eller ikke, og Norge vil ha hatt små muligheter for å angripe vedtakets innhold.

Hvis Norge ikke hadde brakt vedtaket inn for EFTA-domstolen, måtte derfor ordningen ha blitt endret i tråd med vedtaket for at Norge ikke skulle bryte EØS-avtalen.

Som nevnt innledningsvis, er Regjeringen uenig med ESA i at den differensierte arbeidsgiveravgiften er å oppfatte som statsstøtte etter EØS-avtalen. Regjeringen mener at den differensierte arbeidsgiveravgiften er en del av det generelle skatte- og avgiftssystemet, som faller utenfor EØS-avtalen.

Regjeringen besluttet derfor å bringe vedtaket inn for EFTAdomstolen gjennom et såkalt annulasjonssøksmål. I en slik sak kan Norge angripe selve vedtakets gyldighet. Regjeringen la for øvrig bl.a. vekt på at avgrensningen mellom den generelle skatte- og avgiftspolitikken og reglene for offentlig støtte er lite avklart og derfor av prinsipiell betydning.

Regjeringsadvokaten ble oppnevnt som hovedagent for Norge for EFTA-domstolen, med Utenriksdepartementet som hjelpeagent. Det gjelder en frist på to måneder fra vedtaket for å inngi annulasjonssøksmål. Det betydde at søksmålet måtte inngis innen 2. september 1998, hvilket ble gjort.

Kort om stevningens innhold. I stevningen hevdes det prinsipalt at vedtaket er ugyldig fordi den differensierte arbeidsgiveravgiften er en del av det generelle skatte- og avgiftssystemet og derfor ikke utgjør statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61.

Subsidiært hevdes det fra norsk side at vedtaket er ugyldig av mer formelle grunner, nemlig at vedtaket ikke klart nok angir hvilke deler av ordningen som ikke utgjør statsstøtte, og godtas av denne grunn, og hvilke deler av ordningen som anses som statsstøtte, og godtas etter transportstøttereglene.

Til slutt anføres det fra norsk side at ESA ikke har oppfylt den plikten overvåkningsorganet etter ODA-avtalen har, til å begrunne sine vedtak.

Litt om saken videre. En avgjørelse fra domstolen vil ventelig kunne komme i løpet av 1999.

Selve søksmålet innebærer i utgangspunktet ikke at Norge kan la være å oppfylle vedtakets pålegg til det tidspunkt som vedtaket foreskriver. Det vil si at plikten til å notifisere og få godkjent et virkeområde for transportstøtte innen 31. desember 1998, og til innen denne dato å foreta de endringene i ordningen som vedtaket foreskriver, i utgangspunktet består under domstolsbehandlingen.

ESA har imidlertid adgang til å forlenge fristen for oppfyllelse av vedtaket. Norge vil på grunnlag av at saken nå er bakt inn for domstolen søke ESA om å forlenge fristen for å oppfylle vedtaket til etter at domstolens beslutning foreligger.

Hvis ESA ikke skulle gi Norge en fristforlengelse til domstolens avgjørelse foreligger, kan Norge begjære for domstolen at søksmålet får oppsettende virkning, altså slik at plikten til å oppfylle vedtaket utsettes til rettsavgjørelse foreligger.

Hvis Norge verken får fristforlengelse fra ESA eller medhold i en begjæring om at søksmålet skal ha oppsettende virkning, vil det innebære et traktatbrudd fra norsk side å ikke oppfylle vedtakets pålegg, gitt at domstolen opprettholder gyldigheten av vedtaket. Regjeringen vil i tilfelle komme tilbake til dette spørsmålet.

Leiaren: Er det kommentarer til dette?

Carl I. Hagen (Frp): Bare et spørsmål til det siste. Betyr det at Regjeringen ikke har drøftet den hypotetiske situasjon at man ikke får oppsettende virkning fra domstolene eller ESAs godkjennelse, eller betyr det at man ikke ønsker at EØS-utvalget skal få vite hva Regjeringen mener om det? Jeg syns vi gjerne kan få vite det nå.

Statsråd Gudmund Restad: Det er vel riktig å si at Regjeringen som kollegium ikke har drøftet dette. I mitt departement har man foreløpig drøftet hvordan man i tilfelle skulle gjøre det, men siden det ikke er drøftet i Regjeringen, syns jeg kanskje ikke det er rimelig nå å presentere noe regjeringssyn på dette.

Carl I. Hagen (Frp): Det står jo Regjeringen fritt å gjøre. Jeg vil gjerne gi uttrykk for at jeg syns man burde forberede arbeidet slik at det er mulig for oss å sørge for at vi følger avtalen, og at vi er klar til å fatte nødvendige endringsvedtak dersom det skulle bli slik at vi ikke får oppsettende virkning eller ESA godkjenner det. For meg vil det være utenkelig at vi skulle gå inn i en situasjon hvor vi må bryte EØS-avtalen, eventuelt fordi vi har somlet med forberedelsene til dette. Så alt det tekniske arbeidet med å fatte de nødvendige vedtak med virkning innen utløpet av høsten bør iverksettes i departementet.

Morten Lund (Sp): En av de bransjene der transportstøtte er forbudt etter reglene, er skipsbygging, så vidt jeg vet. Så vidt jeg også husker, er det begrunnet med overkapasitet i Europa. Stemmer det? Og hvis det stemmer, syns det å være nokså vilkårlig, for det er vel også mange andre bransjer der det kan finnes overkapasitet. Spørsmålet mitt er om det går an å ta opp en sånn sak og rett og slett få omgjort en slik bestemmelse ut fra at den kan virke nokså urettferdig for dem som driver innenfor den bransjen når andre bransjer behandles annerledes.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil i hvert fall finne det rimelig at man nå først prøver vårt prinsipale syn, for det er jo det aller viktigste å få gehør for dette. Og hvis det ikke skulle vinne gjennom, får man i tilfelle komme tilbake til saken og gjøre problemet så lite som mulig. Men vi bør ikke oppføre oss på en slik måte at vi gir inntrykk av å ha liten tro på vår sak.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg syns det var greit å kvittere ut at det som Regjeringen her har tenkt, også er i tråd med hva regjeringen Jagland hadde av anbefalinger og holdninger i den saken. Det kan vel være greit at det ble uttrykt. Men jeg vil anta at det er det som ligger i EØS-komiteens holdning til dette.

Jeg har bare lyst til å spørre litt i forlengelsen av den siste problemstillingen. Dersom verken fristforlengelse eller oppsettende virkning skulle bli imøtekommet, er det noen vurdering på om dette vil ha en negativ virkning for de bedriftene som da vil bli berørt av dette? Hva er vurderingen av en midlertidig - skal vi si - opphevelse av en differensiert arbeidsgiveravgift for de bedrifter som er berørt, og vil i så fall vanskeligheter for de bedriftene som blir berørt, kunne ha betydning for bedømmelsen av en slik søknad i ESA?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg syns det er litt vanskelig å svare på, særlig med den oppfordringen vi har fått fra Carl I. Hagen om hvordan vi bør takle denne saken. Det er et problem hvis man skulle iverksette ting fordi man frykter for at man vil tape saken. Det vil jo kunne gi motparten gode kort på hånden. Det er trolig uheldig å sette i verk vedtaket før saken er endelig avgjort. Dette er de foreløpige vurderinger. Vi skal vurdere dette ytterligere, for vi har en frist ut året - før vi skriver 1. januar 1999.

Kristin Halvorsen (SV): Hva som er taktisk i forhold til den videre framdrifta i saken, er jo det som vi eventuelt sier utad når det gjelder forberedelse. Det Regjeringa gjør på kammerset av forberedelser i slike situasjoner, det bør holdes på kammerset også, så man ikke gir inntrykk av at man har tapt.

Jeg lurer på om Regjeringa bruker noen andre veier for å vinne saken. En ting er det formelle. En annen ting er det som kalles diplomati og ikke lobbyvirksomhet. Det er på flere fronter en må ha kontakt i denne saken.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Til det siste som Kristin Halvorsen nevner, drøftet vi på forrige møte at vi kanskje kunne bruke partigrupper noe mer, og det kan vi også vurdere her. Som finansministeren også har vært inne på, må vi vurdere dette nøye.

Gjennom at vi nå har stevnet ESA for EFTA-domstolen, er det jo en formell situasjon. Det er ikke en uformell situasjon, så vi må vurdere litt hvordan vi kan bruke uformelle midler for å støtte opp om den formelle prosessen. Men vi må ikke gjøre noe her som undergraver den formelle prosessen som er satt i gang. Men jeg tar poenget, og vi skal absolutt se på det på samme måten som vi nevnte når det gjaldt andre spørsmål.

Når det for øvrig gjelder fremdriften, er det berammet et nytt møte i dette EØS-utvalget 22. oktober. Og etter hvert som det nærmer seg 1. januar 1999, må vi på regjeringssiden drøfte dette. Det vil jo ikke være unaturlig at vi kommer tilbake 22. oktober med en statusrapport for det arbeid vi holder på med.

Leiaren: Frå Arbeidarpartiet si side støtter vi den linja som er valt av Regjeringa. Posisjonen er den same, den taktiske vurderinga har ein gått igjennom i løpet av sumaren og funne at det sjølv å bringe seg inn for domstolen er den mest fornuftige vegen for å nå det målet ein har sett seg. Dei situasjonane som eventuelt kan oppstå undervegs, særleg dersom ein får avslag på alle forsøk på å få ein oppsettande verknad på gjennomføring av ESAs vedtak, bør vi kome tilbake til f.eks. i oktobermøtet eller seinare. Slik det er uttrykt her, verkar det som ein i praksis har begynt å tenkje på korleis det eventuelt skal skje. Det som gjenstår, er å tenkje om det er ein fornuftig strategi å følgje det opp, men at det allereie no er tenkt gjennom korleis ein eventuelt skal gjere dette i praksis, det er vel ei korrekt tolking av det som er sagt av finansministeren. Også for vår del vil den naturlege konklusjonen vere at vi følgjer den sida av saka utover og tar det for gitt at ein er førebudd på det verst tenkjelege, men at det kan vere forstandig å unnlate å setje det verst tenkjelege så å seie på dagsordenen for ein ser at det iallfall er sannsynleggjort at det vil skje.

Når det gjeld eventuell lobbying, er det ein praksis som kan føre fram i mange samanhenger, men akkurat her som ein har bringa ei sak inn for domstolen, er vel ikkje akkurat domstolen det mest naturlege objektet for ein veldig aktiv korkje organisasjons- eller partilobbying. Så i denne situasjonen er vel det ein reiskap som vi kan spare til andre saker. Det er ikkje ofte vi har saker for domstolen på denne måten, men det er jo domstolen som aleine avgjer til slutt.

Carl I. Hagen (Frp): Bart kort. Jeg vil gjerne reservere meg mot den tanken at det at man har praktiske forberedelser til man eventuelt skulle tape, svekker argumentasjonen overfor en domstol. Det er mulig det kan gjøres overfor politiske organer og andre organer, men jeg regner med at domstolen ser på sakens fakta. Og det at en part for så vidt også har tatt med den teoretiske mulighet at man kan tape, det bør ikke svekke noen som helst sak. I hvert fall er jeg helt enig i det Kristin Halvorsen sa, at det er ikke noe som skal ut av kammerset. Men jeg vil bare signalisere at jeg ikke vil akseptere en situasjon hvor Regjeringen i novemberdesember etter at de eventuelt ikke har fått oppsettende virkning, ikke greier å gjennomføre det i praksis fordi vi har for liten tid, fordi man ikke begynte det praktiske arbeidet tidsnok. Det er bare det jeg vil si fra om. Det blir en uholdbar situasjon. Vi finner oss iallfall ikke i at man opererer på den måten.

Til sist jeg vil bare spørre: Hvis det er slik at det er skipsbyggingsbedrifter som kan bli berørt av det hvis det skulle bli det verst tenkelige scenario, er disse informert om situasjonen? Det er klart at det får en virkning hvis noen bedrifter blir flyttet opp fra arbeidsgiversone 1 fra 1.1. 1999.

Er de berørte bransjer eller bedrifter innforstått med situasjonen, at det er en teoretisk risiko, men at Norges myndigheter selvsagt må gjøre hva de kan for å hindre dette, i tråd med den strategien som her er lagt opp til, og som ikke vi har noen problemer med? Men det vil være kjedelig for noen bedrifter, og hva med overgangsordninger, erstatningssøksmål hvis det plutselig altså ikke får oppsettende virkning, og vi får en økning av arbeidsgiveravgiften på nesten 10 pst. på det verste, fra 1. januar? Er det godt samarbeid med de bedrifter som er berørt?

Siri Frost Sterri (H): Vi har fra Høyre under prosessen - dette er jo en sak som man har jobbet med lenge - ikke funnet grunn til annet enn for så vidt å gi uttrykk for at vi ikke har merknader til Regjeringens standpunkt. Det vil være vår holdning også nå. Når det er sagt, kunne jeg nok ønske meg - og det er mulig at det kan skyldes at man har en viss utskiftning i disse EØS-utvalgene - at vi kanskje til neste møte kunne få en liten gjennomgang av hvordan eventuelt dette vil slå ut i praksis for norske bedrifter, for det står ikke aldeles klart for meg hva vi eventuelt risikerer hvis vi ikke får medhold på norsk side. Så jeg forutsetter i likhet med Blankenborg at vi her holdes løpende orientert og har på det grunnlag ikke noen merknad til det Regjeringen så langt har lagt fram.

Leiaren: Kommentarar frå Regjeringa?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil vise til referatet fra møtet 22. januar. Der var det en litt grundigere gjennomgang av hvilke typer bedrifter som ville kunne rammes i verste fall, og hvilke konsekvenser det får for dem. Den praktiske konsekvensen er jo at de berørte bedrifter vil måtte betale en arbeidsgiveravgift på 14,1 pst., som er høyeste sats, uavhengig av hvor de befinner seg i landet, og da vil det være forskjellige utslag avhengig av hvor bedriften befinner seg.

Carl I. Hagen (Frp): Er bedriftene klar over situasjonen, og er de informert osv?

Statsråd Gudmund Restad: Meg bekjent er det ikke gitt noen spesialinformasjon til de enkelte bedrifter, men det har jo vært en sak som har vært offentlig kjent, i mediene osv., så jeg regner med at en del av den grunn er blitt kjent med saken. Jeg sier ikke at det ikke har forekommet, men for mitt vedkommende kjenner jeg ikke til at en har hatt kontakt med de enkelte bedrifter som kan komme til å bli berørt.

Carl I. Hagen (Frp): Da tror jeg jeg vil anmode Regjeringen om å se litt på det, om det er noen spesielle som kanskje burde fått beskjed. Jeg kjenner jo ikke detaljene, men det er et tema man kanskje bør se litt på.

Leiaren: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1, og da takkar vi finanskomiteen og finansministeren, slik at han kan ta helga.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet fredag 11. september 1998 kl. 13

Sak nr. 1