4.1 Endringer i skatte- og avgiftsreglene

4.2 Økt skattefradrag i pensjonsinntekt

4.2.1 Sammendrag fra Prop. 95 LS (2025–2026)

Overslaga for pris- og lønsvekst for 2025 og 2026 har auka samanlikna med overslaga til Nasjonalbudsjettet 2026. Det inneber at minste pensjonsnivå òg aukar meir enn det som tidlegare er lagt til grunn. Auken i minste pensjonsnivå gjer at einslege med minste pensjonsnivå vil måtte betale skatt på pensjon med vedtekne skattereglar for 2026.

Pensjonsskattefrådraget er eit skattefrådrag som reduserer skatten på pensjon. Frådraget har vorte tilpassa slik at minste pensjonsnivå for einslege skal vere skattefritt.

I det vedtekne budsjettet for 2026 er pensjonsskattefrådraget 37 100 kroner. Skattefrådraget vert trappa ned med aukande pensjonsinntekt. Innslagspunktet for nedtrappinga i trinn 1 er 284 950 kroner, og frådraget vert trappa ned i dette trinnet med 16,7 pst. Det betyr at for kvar krone med pensjon ut over innslagspunktet vert skattefrådraget trappa ned med 16,7 øre. Innslagspunktet for nedtrappinga i trinn 2 er 436 050 kroner, og satsen for nedtrappinga er seks pst. Frådraget vert dimed fasa ut ved ei pensjonsinntekt på 634 000 kroner med reglane i dag.

Skattefrådraget medfører at det ikkje vert berekna skatt av ei pensjonsinntekt på inntil 286 411 kroner i 2026. Dette er under det oppdaterte overslaget på minste pensjonsnivå for einslege på 288 686 kroner i 2026.

I tråd med tidlegare praksis legg departementet til grunn at minste pensjonsnivå for einslege skal vere skattefritt. For å unngå at minstepensjonistane skal betale skatt i 2026, foreslår departementet difor å auke pensjonsskattefrådraget. For å gje ein god sosial profil på skatteletten foreslår departementet å målrette han mot lave pensjonsinntekter ved å

• auke pensjonsskattefrådraget til 37 600 kroner

• auke innslagspunktet for avtrappinga i trinn 1 til 288 700 kroner

• auke innslagspunktet for avtrappinga i trinn 2 til 436 850 kroner

• auke satsen for avtrappinga i trinn 1 til 17,4 pst.

Framlegget vil gje skattelette opp til ei pensjonsinntekt på 436 850 kroner. Ein går ut frå at framlegget vil redusere provenyet med ein heilårsverknad på 265 mill. kroner i 2026. På usikkert grunnlag legg departementet til grunn at heile beløpet vert bokført i 2027.

Departementet syner til framlegg om endring i skatteloven § 16-1 tredje ledd tredje punktum og framlegg om endringar i Stortinget sitt skattevedtak for inntektsåret 2026 § 6-5. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde frå og med inntektsåret 2026.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at endring i skatteloven § 16-1 er behandlet i kapittel 2 i Innst. 459 L (2025–2026). Stortingets skattevedtak § 6-5 er det som blir behandlet her.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til forliket om å opprettholde skattefriheten for minstepensjon ved økt ytelsesnivå.

Flertallet fremmer følgende forslag til vedtak B. a under kapittel 7 Komiteens tilråding til erstatning for regjeringens forslag:

«I

I stortingsvedtak 18. desember 2025 nr. 2747 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2026 (Stortingets skattevedtak) vert det gjort følgjande endringar:

§ 6-5 skal lyde:

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 39 100 kroner.

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 294 200 kroner i trinn 1 og 437 100 kroner i trinn 2.

II

Vedtaket tek til å gjelde 1. januar 2026.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringens forslag i proposisjonen om endringer i § 6-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2026.

4.3 Stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn og om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2026

4.3.1 Sammendrag fra Prop. 95 LS (2025–2026)

I § 1 i stortingsvedtaket om fastsetting av finansskatt på lønn for 2026 er det ei tilvising til næringshovudområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering. Tilsvarande tilvising finst i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2026 § 4 tredje ledd fyrste strekpunkt. Standarden vart endra i september 2025. Finansierings- og forsikringsverksemd vart då flytta til næringshovudområde L «Finansiell tjenesteyting». Det vert gjort framlegg om å endre høvesvis § 1 og § 4 i vedtaka, slik at tilvisingane vert korrekte. Endringane har ingen materiell verknad og vert foreslått å ta til å gjelde straks. Sjå framlegg til stortingsvedtak om endringar i Stortingets vedtak om finansskatt på lønn for 2026 § 1 og stortingsvedtak om endringar i Stortingets vedtak om avgifter mv. til folketrygden for 2026 § 4.

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om endringer i § 1 i stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2026 og endringer i § 4 i stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2026, jf. forslag til B. b og B. c under kapittel 7 Komiteens tilråding.

4.4 Omtalesaker

4.4.1 Pris på bensin og diesel i veitransport

4.4.2 Tiltak mot høye levekostnader – anmodningsvedtak nr. 600 (2025–2026)

4.4.3 CO₂-avgiften på mineralske produkter

4.4.4 Grunnrenteskatt og naturressursskatt for vannkraft – nedre grense – anmodningsvedtak nr. 523 (2025–2026)

4.4.5 Avgift på mineralske produkter – anmodningsvedtak nr. 59 (2025–2026)

4.4.6 USAs tollskifte og betydning for Norge

4.4.7 Endringer i skatter og avgifter med påløpt effekt i beregningen av det strukturelle underskuddet

4.5 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

4.5.1 Engangsavgiften for varebiler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til forliket om å øke den laveste satsen i CO₂-komponenten i engangsavgiften for varebiler fra 300 til 450 fra og med 1. september 2026.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I stortingsvedtak 18. desember 2025 nr. 220 om engangsavgift på motorvogner mv. for 2026 vert det gjort følgjande endring:

§ 3 fyrste ledd bokstav b nr 2 skal lyde:

• 2. CO₂-utslipp

  per g/km	kr
  0–100	450
  101–150	600
  over 150	1 200

II

Endringa under I tek til å gjelde 1. september 2026.»

4.5.2 Merverdiavgiftsfritak for elektroniske aviser

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at merverdiavgiftsfritaket for elektroniske aviser gjelder omsetning av elektronisk avis. Dette innebærer at nettaviser som legger ut mye av sitt nyhets- og aktualitetsstoff åpent, kan risikere å måtte flytte mer av dette innholdet bak betalingsmur for å kvalifisere til fritaket. Dette er etter disse medlemmers syn ikke i tråd med lovgivers intensjon om å støtte opp under en fri og allment tilgjengelig presse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fritaket for merverdiavgift på omsetning av elektroniske aviser praktiseres forutsigbart, herunder at åpent tilgjengelig nyhets- og aktualitetsinnhold skal regnes med som en del av det samlede redaksjonelle produktet når det vurderes om publikasjonen oppfyller fritakets kriterier. Regjeringen bes ved behov fremme forslag for Stortinget».

Disse medlemmer viser ellers til behandlingen av Høyres Representantforslag 8:244 S (2025–2026), der Stortinget enstemmig har sluttet seg til å utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift for nyhetstjenester.

4.5.3 Forsøksordning med fradrag for ENØK-tiltak

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag i Innst. 459 L (2025–2026) om å innføre en prøveordning med skattefradrag for enøkinvesteringer i egen bolig for å motvirke negative effekter på etterspørsel etter solcelle-anlegg, varmepumper mv. som følge av innføringen av Norgespris på strøm. Forsøksordningen skal pågå så lenge ordningen med Norgespris videreføres.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I Stortingets vedtak nr. 212 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2026 gjøres følgende endring:

Ny § 6-7 skal lyde:

§ 6-7 Forsøksordning med ENØK-tiltak

Fradrag etter skatteloven § 6-87 (ny) tredje ledd er maksimalt 35 000 kroner.»

4.5.4 Arbeidsgiveravgift

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternativ til revidert nasjonalbudsjett for 2026 har foreslått en rekke ulike tiltak for å stimulere at flere unge kommer i jobb, bl.a. tilskudd til sommerjobb og 1 000 nye traineeplasser i statsforvaltningen. Dette medlem vil også innføre redusert arbeidsgiveravgift for en andel av lønn for unge mellom 19 og 23 år etter svensk modell, der arbeidsgiveravgiften reduseres med en tredjedel av den andel av lønn som er under 30 000 kroner per måned.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I Stortingets vedtak nr. 213 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygd for 2026 gjøres følgende endring:

§ 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone, nytt femte ledd

(5) For arbeidstakere mellom 19 og 23 år skal satsene i første ledd være

Sone I: 9,4 pst.

Sone II: 7,1 pst.

Sone III: 4,3 pst.

Sone IV: 3,4 pst.

Sone IVa: 5,3 pst.

Sone V: 0 pst

av den andel av inntekten som er under 35 000 kroner per måned. For andel over 35 000 kroner gjelder satsene i første ledd

II

Endringene under I skal gjelde fra og med arbeidsgiveravgiftstermin 4/2026.»

4.5.5 Merverdiavgift

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag i Innst. 459 L (2025–2026) om å innføre momsfritak for hhv. frukt og grønt, reparasjon og bruktsalg knyttet til klær, sko, husholdningsartikler og fritidsvarer og bildeling av og korttidsleie av elbil. Dette medlem foreslår også å heve innslagspunktet for momsfritak for kjøp av elbil fra 300 000 kroner til 400 000 kroner.

4.5.6 Avgift på tobakksvarer mv.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternativ til revidert nasjonalbudsjett 2026, hvor det foreslås at avgiftene på tobakksvarer med unntak av snus økes med 5 pst., gjeldende fra 1. juli 2026.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«I Stortingets vedtak nr. 219 om avgift på tobakksvarer mv. for 2026 gjøres følgende endringer:

§ 1 Fra 1. juli 2026 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

4.5.7 Omregistreringsavgift

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative opplegg for revidert nasjonalbudsjett for 2026 hvor det foreslås en rekke tiltak for å kunne nå Norges klimamål og bidra til en grønn omstilling. Et viktig tiltak er å stimulere til en raskere utskifting av bilparken fra biler med forbrenningsmotor til nullutslippsbiler. Selv om nesten alt nybilsalg nå er nullutslippsbiler, er det fortsatt svært mange biler med forbrenningsmotor på norske veier. For å gjøre det rimeligere for personer som ikke har råd til en ny elbil, foreslår dette medlem å fjerne omregistreringsavgiften for nullutslippsbiler.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«I Stortingets vedtak nr. 223 om omregistreringsavgift for 2026 gjøres følgende endringer:

I

§ 1 bokstav b skal lyde:

Personbiler med forbrenningsmotor

II

§ 2 ny bokstav d skal lyde:

• d. Personbiler som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde.

Nåværende bokstav d til l blir bokstav e til ny bokstav m.

III

Endringene under I og II trer i kraft fra 1. juli 2026.»

4.5.8 Grunnavgift på mineralolje og biodiesel mv (ny)

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å gjeninnføre grunnavgiften på mineralolje og biodiesel mv. på samme nivå som var foreslått av regjeringen i 2023, gjeldende fra 1. juli 2026.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«§ 1 Fra 1. juli 2026 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende produkter per liter:

• a. mineralolje: kr 0,36

• b. biodiesel: kr 0,36.

For produkter til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med følgende beløp per liter:

• a. mineralolje: kr 0,23

• b. biodiesel: kr 0,23.

Avgiftsplikten omfatter ikke flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly og drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på mineralolje og biodiesel som

• a. utføres til utlandet

• b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel

• c. innføres

  • 1. som reisegods

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet

• d. leveres til eller innføres av

  • 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred

  • 2. Den nordiske investeringsbank

• e. kommer i retur til registrert virksomhets lager

• f. brukes til skip i utenriksfart

• g. brukes i fartøy i næring i innenriks sjøfart

• h. brukes til fiske og fangst i nære farvann

• i. brukes til fiske og fangst i fjerne farvann

• j. brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet

• k. brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen eller biodieselen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt

• l. brukes i sildemel- og fiskemelindustrien

• m. brukes til fremdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

4.5.9 Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

Komiteens medlem fra Venstre stemte mot stortingsflertallets vedtak nr. 591, 592, 593, 594, 595, 596 og 597 (2026) om å midlertidig fjerne eller redusere flere satser i CO₂-avgiften. Dette medlem mener at det både er en feilslått økonomisk politikk og en feilslått klimapolitikk. Dette medlem foreslår at disse vedtakene oppheves fra 1. juli 2026 og at det generelle nivået i CO₂-avgiften økes tilsvarende 1 850 kroner per tonn fra samme tidspunkt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I Stortingets vedtak nr. 228 om CO₂-avgift på mineralske produkter for 2026 gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

§ 1 Fra 1. juli 2026 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO₂-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a. Mineralolje (generell sats): kr 4,97 per liter.

  Mineralolje til

  • ikke kvotepliktig innenriks luftfart kr 4,69 per liter

  • kvotepliktig innenriks sjøfart kr 2,73 per liter

  • fiske i fjerne farvann kr 1,24 per liter

  • fiske i både nære og fjerne farvann kr 2,66 per liter.

• b. Bensin: kr 4,26 per liter.

• c. Naturgass (generell sats): kr 3,67 per Sm³

  Naturgass til

  • kvotepliktig innenriks sjøfart kr 2,03 per Sm³

  • veksthusnæringen kr 2,05 per Sm³

  • fiske i fjerne farvann kr 0,92 per Sm³

  • fiske i både nære og fjerne farvann kr 2,29 per Sm³.

• d. LPG (generell sats): kr 5,53 per kg.

  • kvotepliktig innenriks sjøfart kr 3,08 per Sm³

  • veksthusnæringen kr 3,07 per Sm³

  • fiske i fjerne farvann kr 1,38 per Sm³

  • fiske i både nære og fjerne farvann kr 3,45 per Sm³.»

4.5.10 HFK og PFK

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstre alternativ til revidert nasjonalbudsjett for 2026, der det foreslås å øke avgiftene på innførsel og innenlandsk produksjon av HFK og PFK tilsvarende 1 850 kroner per tonn fra 1. juli 2026.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I Stortingets vedtak nr. 230 om avgift på HFK og PFK for 2026 gjøres følgende endringer:

§ 1 Fra 1. juli 2026 skal avgift på HFK og PFK betales med kr 1,850 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) som den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.»

4.5.11 Veibruksavgift på drivstoff

Komiteens medlem fra Venstre stemte mot stortingsflertallets vedtak nr. 599 (2026) om et midlertidig fritak fra veibruksavgift. Dette medlem mener at det både er en feilslått økonomisk politikk og en feilslått klimapolitikk. Dette medlem foreslår at disse vedtakene oppheves fra 1. juli 2026 og at det regjeringens opprinnelige forslag til satser for veibruksavgift for 2026 innføres fra samme dato.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I Stortingets vedtak nr. 224 om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer:

§ 1 Fra 1. juli 2026 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift på drivstoff med følgende beløp:

• a. bensin kr 4,25 per liter

• b. mineralolje kr 3,00 per liter

• c. bioetanol kr 2,15 per liter

• d. biodiesel kr 3,00 per liter

• e. naturgass kr 3,12 per Sm³

• f. LPG kr 4,07 per kg»

4.5.12 Dokumentavgift

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternativ til revidert nasjonalbudsjett 2026, hvor dokumentavgiften for førstegangsetablerer og når næringseiendom omgjøres til bolig eller boligseksjoner, fjernes.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«I stortingsvedtak nr. 242 om dokumentavgift for 2026 gjøres følgende endringer:

§ 2 bokstav a og b skal lyde:

• a. første gangs kjøp av fast eiendom som utløser krav om dokumentavgift av fysiske personer bosatt i Norge

• b. omgjøring av næringseiendom til bolig eller boligseksjoner

Nåværende bokstav a til l blir bokstav c til ny bokstav n.»

4.5.13 Andre forslag

Komiteens medlem fra Venstre viser til at den nye begrensningen om maksimalt 80 mill. kroner i driftsinntekter gjør at mange teknologibaserte oppstarts- og vekstselskaper i praksis ikke får tilgang til opsjonsskatteordningen – selv om de ellers oppfyller kravene som Stortinget har satt. Mange teknologibaserte selskaper har forretningsmodeller som gjør at de raskt når høye driftsinntekter uten nødvendigvis å være modne eller økonomisk solide selskaper. De går ofte med store underskudd og har derfor relativt sett lav lønnsevne. Nettopp av den grunn er disse selskapene avhengige av muligheten til å utdele opsjoner til sine ansatte for å sikre tilgang på kompetanse i den kritiske oppstarts- og vekstfasen. Dette medlem mener at konsekvensene av regjeringens forskriftsfastsettelse er i direkte motstrid mot intensjonene i Stortingets vedtak.

Dette medlem finner det også svær underlig at fintech-bedrifter ikke er omfattet av opsjonsregelverket. Dette er bedrifter som har akkurat de samme utfordringer som andre tech- eller oppstartsbedrifter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å endre forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 som følger:

§ 5-14-12 første ledd bokstav a skal lyde:

• a. selskapets gjennomsnittlige antall årsverk var 150 eller færre og balansesum var 200 mill. kroner eller mindre, i inntektsåret før tildelingstidspunktet

§ 5-14-12 første ledd bokstav f skal lyde:

• f. maksimalt 30 pst. av selskapets samlede lønnskostnader er knyttet til en eller flere av følgende:

  • omsetning av eiendom eller råvarer,

  • langtidsutleie av lokaler eller boliger,

  • juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap, og»

Dette medlem viser videre til at EU har innført en toll på varer fra Temu, Shein og andre som var omfattet av et tidligere tollfritak for pakker med verdi under 150 euro, gjeldende fra 1. juli 2026. Avgiften som ilegges, er 3 euro per varetype i hver pakke. Dette medlem mener at utfordringene knyttet til varer fra Temu, Shein mv. er nesten like store i Norge som i EU, og at anslagsvis ankommer mellom 15 og 20 millioner pakker hvert år. Dette medlem har også registrert at regjeringen og klimaministeren mener at dette er et problem, men har vist seg rimelig handlingslammet i møte med det. Dette medlem mener at ordningen som er innført av EU, også bør gjøres gjeldende i Norge.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest fra 1. oktober 2027, foreslå å innføre en toll på varer fra Temu, Shein mv. etter modell av ordningen som innføres i EU fra 1. juli 2026.»