Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
2. Revidert nasjonalbudsjett 2026
2.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2025–2026)
Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi
Den økonomiske politikken skal bidra til økonomisk vekst, arbeid til alle, økt kjøpekraft og en rettferdig fordeling. Regjeringen legger til rette for en sterk velferdsstat med gode tjenester som gir folk trygghet for hverdagsøkonomien. Trygghet for økonomien er et av hovedområdene i regjeringens plan for Norge.
Med forslaget til revidert nasjonalbudsjett trygger regjeringen landet, fellesskapet og folks økonomi. Budsjettet forsterker det gode utgangspunktet Norge har i møte med en urolig verden. Regjeringens forslag innebærer mindre bruk av fondsmidler enn i budsjettet som ble vedtatt i høst.
Krigen i Midtøsten har på kort tid endret verdensøkonomien og skapt stor usikkerhet. De siste månedene har økt knapphet på olje og gass og uvisshet om videre forløp i konflikten ført til sterk oppgang i petroleumspriser og andre råvarepriser. Russlands angrepskrig i Ukraina fortsetter å gi vedvarende uro i Europa.
Norge har høy sysselsetting, et næringsliv som investerer for fremtiden og statsfinanser som er robuste. Den registrerte arbeidsledigheten er lav og under det historiske snittet. Til tross for at mange priser fortsetter å stige, anslås det at de fleste husholdninger vil oppleve reallønnsvekst for tredje året på rad fordi lønningene vokser raskere enn prisene. Ansvarlig økonomisk styring ligger til grunn for regjeringens politikk og er en sentral del av regjeringens plan for Norge. Å føre en ansvarlig økonomisk politikk, som bidrar til at lønningene vokser raskere enn prisene, er sammen med en politikk for høy sysselsetting det viktigste regjeringen gjør for å sikre at folk får bedre råd.
Den økonomiske politikken skal ivareta både hensynet til en god konjunkturutvikling og sikre at velferd og offentlige tjenester er bærekraftige over tid. Det krever bevisste valg om hvordan ressursene brukes best mulig, både nå og i årene som kommer. Vi står overfor store omstillinger med knapphet på arbeidskraft, viktige omsorgsoppgaver overfor en aldrende befolkning og behovet for å redusere klimagassutslippene. Vi står også overfor store teknologiske endringer og økt internasjonal uro. Regjeringen vil bidra til at vi kommer gjennom dette på en måte som tar vare på de små forskjellene og den høye tilliten vi har i Norge.
De økonomiske utsiktene preges av økt usikkerhet
Siden i høst har krigen i Midtøsten bidratt til at vekstutsiktene internasjonalt er blitt svakere samtidig som inflasjonen er på vei opp igjen mange steder. Renteutsiktene er også endret på kort tid, og det forventes nå økte renter i flere land. En hovedårsak til svekkede vekstutsikter er en rask og kraftig økning i petroleumsprisene. Uansett hvordan forholdene i Midtøsten utvikler seg, vil det ta tid før energimarkedene normaliserer seg. Det er også vedvarende usikkerhet om handelspolitikken.
Også norsk økonomi påvirkes av det som skjer ute i verden. Gjennom fjoråret tok veksten seg opp etter noen år med svakere utvikling. Fortsatt lav arbeidsledighet, sysselsettingsvekst og god reallønnsvekst tilsier at aktiviteten i norsk økonomi vil holde seg oppe i år og neste år. Samtidig har konflikten i Midtøsten bidratt til økt usikkerhet, og utsikter til høyere prisvekst og renter gjør at både veksten i norsk økonomi og reallønnsveksten nå anslås litt lavere enn i nasjonalbudsjettet. På rentemøtet i mai hevet Norges Bank styringsrenten fra 4 til 4 1/4 pst. Norges Banks prognoser fra mars indikerer at det kan komme én renteheving til i år. Veksttakten i økonomien er like fullt anslått å ligge nær et normalnivå, og arbeidsledigheten ventes å holde seg lav.
God lønnsomhet i industrien, svakere kronekurs, høy prisvekst og lav registrert arbeidsledighet har bidratt til høy lønnsvekst de siste årene. Årslønnsveksten i fjor var på 4,9 pst., vesentlig høyere enn rammen for frontfaget på 4,4 pst. Det ga en betydelig reallønnsvekst. I denne meldingen legges det til grunn en årslønnsvekst i tråd med den anslåtte rammen for lønnsoppgjøret på 4,4 pst. Det tilsier god reallønnsvekst også i år, til tross for høyere anslag for konsumprisveksten.
Usikkerheten om utviklingen fremover er stor. Særlig er det usikkert hva de økonomiske effektene av krigen i Midtøsten blir, og hvordan inflasjonen vil utvikle seg. Det henger blant annet sammen med hvordan en forlenget krig kan forsterke prisutslagene på petroleum, mat, kunstgjødsel og andre råvarer, som allerede har økt mye i internasjonale markeder. Prisveksten i år anslås å bli klart høyere enn lagt til grunn i fjor høst.
De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2.
Trygg økonomisk styring
Regjeringen legger vekt på trygg styring, og handlingsregelen ligger til grunn for budsjettpolitikken. Finanspolitikken skal bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien. Høy prisvekst fortsetter å være en hovedutfordring i det økonomiske bildet. I lys av utsiktene for økonomien har regjeringen derfor lagt vekt på å unngå en mer ekspansiv finanspolitikk.
Samlet sett innebærer regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2026 en bedring av budsjettbalansen på 4,9 mrd. kroner sammenlignet med budsjettet Stortinget vedtok før jul.
Regjeringens forslag til revidert budsjett holder seg innenfor et uttak fra Statens pensjonsfond utland på 2,7 pst., ned fra 2,8 pst. i budsjettet Stortinget vedtok før jul. Dette er i tråd med handlingsregelen, og godt under den forventede realavkastningen på 3 pst. Nedgangen må ses i lys av at fondsverdien ved inngangen til året, som er den verdien uttaksprosenten regnes fra, ble høyere enn anslaget i budsjettet i fjor høst. Verdien på fondet har økt kraftig de siste årene, men siden nyttår år har verdien på fondet svingt betydelig, og det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. I innretningen av finanspolitikken i det enkelte år må det tas høyde for at fondsverdien er usikker og at fondet kan falle brått og mye.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen frem oppdaterte anslag for utgifter og inntekter, og foreslår nødvendige bevilgningsendringer. De strukturelle skatteinntektene anslås høyere enn i fjor høst. Oppjusteringen skyldes i hovedsak at lønns- og prisveksten i 2025 ble høyere enn ventet, i tillegg til at anslagene på lønns- og prisvekst både i 2026 og 2027 er justert opp. Høyere utbytter fra børsnoterte selskaper gir også økte inntekter. I motsatt retning trekker stortingsvedtaket fra i mars i år om å sette ned avgifter på drivstoff, som reduserer inntektene med 5,5 mrd. kroner. Som følge av høyere strømpriser øker dessuten utgiftene til strømstønadsordningene, inkl. Norgespris, med 10 mrd. kroner. Også utgiftene under folketrygden øker, først og fremst som følge av høyere lønnsvekst. Forslagene til endringer i utgifter og inntekter utenom skatt er nærmere omtalt i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026.
For 2026 anslås bruken av fondsmidler å utgjøre 12,6 pst. av BNP for Fastlands-Norge, en økning fra 11,6 pst. i 2025. Det gir en budsjettimpuls i 2026 på 0,9 prosentenheter, opp fra 0,6 prosentenheter i saldert budsjett. Det må ses i sammenheng med at det strukturelle underskuddet for 2025 er nesten 24 mrd. kroner lavere enn anslått i Saldert budsjett 2026.
Ulike offentlige inntekter og utgifter har forskjellig virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien. Beregninger med de makroøkonomiske modellene Finansdepartementet benytter, tyder på at forslaget til revidert budsjettopplegg for 2026 har en nøytral effekt på økonomien.
Skatte- og avgiftsopplegget
Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene i Revidert nasjonalbudsjett 2026. Endringene anslås samlet å redusere provenyet med om lag 1,1 mrd. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2026 sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Helårsvirkningen av endringene er reduserte skatteinntekter på om lag 1,1 mrd. kroner. Følgende forslag har provenyvirkning:
-
Å øke skattefradraget i pensjonsinntekt. Forslaget anslås å gi et påløpt provenytap på om lag 265 mill. kroner i 2026, som i sin helhet bokføres i 2027.
-
Å øke grensen for den laveste verdsettingen av bolig i formuesskatten. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 830 mill. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2026. Medregnet oppdaterte anslag av ny boligmodell og allerede vedtatte endringer i formuesskatten for 2026, anslås endringene å ikke gi bokført provenyvirkning i 2026.
Ved behandlingen av Dokument 8:222 S (2025–2026) Representantforslag om midlertidig suspensjon av veibruksavgift på drivstoff fattet Stortinget 26. mars 2026 vedtak om kutt i veibruksavgiften og CO2-avgiften. Disse vedtakene anslås å gi et provenytap på om lag 5,5 mrd. kroner påløpt og bokført i 2026. Situasjonen i drivstoffmarkedet og virkningen av økte pumpepriser for husholdninger og bedrifter er omtalt i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.
I forbindelse med behandlingen av det ovennevnte representantforslaget anmodet Stortinget regjeringen om å komme tilbake med tiltak som kan avhjelpe situasjonen med høye levekostnader for befolkningen i lys av utviklingen i energimarkedene. Anmodningen utkvitteres med en omtale i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.
I budsjettet for 2026 ble det vedtatt flere endringer i CO2-avgiften på mineralske produkter. Endringene hadde til hensikt å gi en mer effektiv klimapolitikk, blant annet ved at kvotepliktige virksomheter skjermes mot dobbel virkemiddelbruk i form av både kvoteplikt og CO2-avgift. Vedtakene innebar avgiftsfritak for kvotepliktig fastlandsindustri og kvotepliktig innenriks luftfart samt en redusert sats for innenriks kvotepliktig sjøfart.
Departementet iverksatte tiltakene 1. mars 2026, etter at EFTA sitt overvåkningsorgan (ESA) i februar aksepterte endringene. I revidert nasjonalbudsjett 2026 omtaler regjeringen at den vil endre iverksettelsestidspunktet for avgiftsreduksjonene tilbake til 1. januar 2026. For januar og februar gjennomføres fritaket og den reduserte satsen som en refusjon. Forslaget har ingen budsjettkonsekvenser sammenlignet med saldert budsjett for 2026.
Videre foreslår regjeringen å utsette innføringen av CO2-avgift på naturgass og LPG til ikke-kvotepliktige virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser til 1. januar 2027.
I tillegg foreslår regjeringen enkelte andre mindre justeringer på skatte- og avgiftsområdet. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.
2.2 Komiteens merknader
2.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til omtalen av forliket under punkt 1.1 foran.
2.2.2 Merknader fra Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen i liten grad fremmer forslag som hensyntar de problemstillingene samfunnet står overfor; dette gjelder både for innbyggerne og næringslivet.
Disse medlemmer viser til at det på flere områder har vært en negativ utvikling under dagens regjering, og som regjeringen ikke har evnet å forbedre.
Disse medlemmer viser videre til at regjeringen fremhever lav arbeidsledighet i Norge, sammenlignet med andre europeiske land. Disse medlemmer vil understreke at dette er riktig om man ser på arbeidsledigheten isolert sett. Legger man sammen arbeidsledigheten og de som går på AAP og uføretrygd i Norge, er tallet betydelig høyere. Disse medlemmer viser til at det totale utenforskapet i Norge er stort, og er svært bekymret for den negative utviklingen, spesielt blant unge mennesker. Disse medlemmer understreker at dette er arbeidskraft samfunnet trenger, samtidig som de offentlige utgiftene stiger i takt med økt utenforskap.
Disse medlemmer viser til at høye drivstoffpriser er blitt den nye normalen under dagens regjering. Dette har bidratt til at vanlige folk sliter med å få endene til å møtes. Med drivstoffpriser over 20 kroner har disse medlemmer sett behovet for avgiftslettelser og foreslår i revidert budsjett å videreføre kuttet i veibruksavgiften ut året og å halvere CO2-avgiften.
Disse medlemmer viser til at regjeringen gang på gang skryter av at det går så godt i Norge. Faktum er at det på mange områder går feil vei, og regjeringen viser ingen evne til å snu trenden. Disse medlemmer konstaterer at det er svært få tiltak i dette budsjettet som prioriterer folks hverdagsøkonomi og rammevilkår for næringslivet. Disse medlemmer viser til kapittel 3.2.4, hvor Fremskrittspartiets prioriteringer blir redegjort for, prioriteringer som i langt større grad hensyntar den vanskelige økonomiske situasjonen mange nordmenn står i i dag.
2.2.3 Merknader fra Høyre
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norges Bank nylig hevet styringsrenten og varslet ytterligere renteøkning i 2026. Under regjeringen Støre har prisveksten bitt seg fast i norsk økonomi. I motsetning til Danmark og Sverige har vi ikke lyktes med å få prisveksten ned til målet.
Norges Bank har påpekt at prisveksten nå i hovedsak drives av innenlandske forhold. Økt prisvekst som følge av Iran-krigen vil komme i tillegg. For å få prisveksten ned på et stabilt nivå ønsker Norges Bank å dempe aktiviteten i økonomien gjennom høyere renter. Regjeringen Støres budsjetter virker derimot ekspansivt og bidrar til økt aktivitet. Det kan føre til at renten må holdes høyere over lengre tid. Regningen sendes til familier med boliglån, kommuner og bygg- og anleggsnæringen.
Ifølge regjeringens økonomimodell KVARTS bidrar budsjettene fra 2024 til 2026 til å øke aktiviteten i økonomien med 1,2 pst. i år. I et normalt år øker aktiviteten med 1,6 pst., så budsjettene er nå en sterk driver for mye av veksten.
Lønningene har de siste årene vokst raskere enn produktiviteten i økonomien. Når bedriftene betaler mer, uten å produsere tilsvarende større verdi, blir resultatet at de øker prisene. Regjeringen har ikke gjennomført reformer som kan løfte produktiviteten og skape rom for lønnsvekst som ikke gir økte prisene. Tvert imot har regjeringen gjort flere negative endringer, som å øke skattenivået og stramme til bedriftenes mulighet for å leie inn arbeidskraft ved midlertidige behov.
Regjeringen viser til at uttaket fra oljefondet faller fra 2,8 til 2,7 pst. av fondets verdi. Fondet var imidlertid nær 800 mrd. kroner større ved inngangen til året enn anslått i statsbudsjettet. De strukturelle skatteinntektene er oppjustert, fordi lønns- og prisveksten ble høyere enn ventet. Utbyttene fra børsnoterte selskaper er høyere. Reduksjonen i oljepengebruken på 4,9 mrd. kroner kommer som følge av anslagsendringer, ikke fra politiske prioriteringer. Oljefondet finansierer nå mer enn hver fjerde krone på statsbudsjettet. Avhengigheten av fondet øker. Det gjør velferdsstaten mer sårbar for fall i finansmarkedene og svingninger i kronens verdi.
Disse medlemmer mener regjeringen gjør lite i møte med voksende utfordringer. Reformer og omstilling uteblir. Ansvarlig økonomisk politikk krever det motsatte. Høyre prioriterer strammere pengebruk og skattelettelser rettet mot arbeid og verdiskaping.
2.2.4 Merknader fra Kristelig Folkeparti
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er kritisk til omfanget og ikke minst innretningen på regjeringens finanspolitikk. Med en lavere pengebruk og større vekt på skattelettelser og økt barnetrygd ville presset på norsk økonomi og inflasjon vært lavere.
Dette medlem viser til at statlig sektor vokser, samtidig som familier og bedrifter opplever økte kostander og krevende vilkår. Elevene har aldri hatt så lange skoledager, samtidig som læringen har falt. Vi har høyt sykefravær og mange uføre, og gjengkriminaliteten får stadig sterkere fotfeste. De rød-grønnes svar i finanspolitikken er en stadig større stat og høyere oljepengebruk – i stedet for å effektivisere byråkratiet, prioritere klimatiltak som gir høyest effekt, eller å styrke grunnlaget for velferden. Dette medlem savner bedre vilkår for familiene, skattelettelser for folk og bedrifter, tiltak for mer læring i skolen, reformer på arbeidsmarkedet for å få flere i arbeid, og en sterkere satsing på politiet for å gi innbyggerne trygghet.
2.2.5 Merknader fra Venstre
Komiteens medlem fra Venstre mener regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026 er en budsjettrevidering uten retning, basert på et vedtatt budsjett som ikke var bra for Norge. Regjeringens forslag bidrar verken til rentekutt, klimakutt, fattigdomskutt eller økt satsing på det Norge skal leve av i fremtiden – som innovasjon og forskning.
Dette medlem mener at regjeringen ikke gjør de nødvendige prioriteringene vi må gjøre. Det er ingen politisk kunst å redusere oljepengebruken noe, når skatte- og avgiftsinntektene øker med 20 mrd. kroner og utbyttet fra statseide selskaper med 5 mrd. kroner. Utfordringen er at de offentlige utgiftene øker med ytterligere 16 mrd. kroner og budsjettimpulsen økes fra 0,6 til 0,9 som i et historisk perspektiv er høyt.
Dette medlem fryktet at både oljepengebruk, offentlige utgifter og budsjettimpuls vil øke ytterligere etter at en avtale om revidert nasjonalbudsjett er på plass. Det var en velbegrunnet frykt. Avtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene øker oljepengebruken med ytterligere 4,8 mrd. kroner. Det viser et flertall som ikke evner å prioritere, men som hver gang løses med økt oljepengebruk.
Dette medlem vil i så måte peke på at Venstre i perioden 2013–2017 framforhandlet åtte budsjettavtaler med den daværende regjering, uten at oljepengebruken ble økt en eneste gang eller at inflasjonen steg. I stedet ble endringene gjort gjennom reelle omprioriteringer, noe som også viste igjen i en rekordlav styringsrente på mellom 1,5 (2013) og 0,5 (2017) pst. Sammenlignet med dagens rentenivå har en norsk familie med et boliglån på 3 mill. kroner nesten 100 000 kroner mer i renteutgifter hvert år.
Dette medlem påpeker at regjeringen lovet folk lavere rente. Det løftet er ikke innfridd, og forslaget til revidert budsjett gjør lite for å rette på det. Det er folk med boliglån som betaler prisen for regjeringens politiske passivitet.
Dette medlem har lagt merke til at representanter fra regjering og regjeringspartiene på inn- og utpust har påstått at revidert nasjonalbudsjett kun er en teknisk revidering av det vedtatte budsjettet, og dermed ikke en arena for nye politiske satsinger. Det er i og for seg teknisk riktig, men det er en argumentasjon som er svært selektiv. Bare for ett år siden la den samme regjering fram forslag til store politiske realiteter gjennom innføring av Norgespris på strøm og en kraftig reduksjon i el-avgiften i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025. Det samme var tilfellet i 2024 da regjeringen bl.a. foreslo økte bevilgninger til sykehus med 2 mrd. kroner, en økning på 1,6 mrd. kroner til politiet og en omfattende endring av inntektssystemet for kommunene.
Dette medlem viser til at Norge ligger langt bak våre klimamål for 2030. Likevel legger regjeringen frem et budsjett som ikke inneholder de nødvendige utslippskuttene. Det grønne skiftet krever politisk mot – ikke politisk passivitet. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at en regjering med grønne støttepartier legger frem et revidert budsjett som tar Norge lenger unna klimamålene enn for et halvt år siden. Klimapolitikk kan ikke utsettes.
Dette medlem er særlig bekymret for at regjeringen ikke prioriterer det som avgjør Norges fremtid.
Barn og unge trenger en skole som ser dem tidlig, gir dem gode lærere og ruster dem for et arbeidsliv i rask endring. Dette medlem mener regjeringen ikke investerer nok i kvalitet og tidlig innsats i barnehage og skole.
Klima og natur krever handlekraft nå. Dette medlem påpeker at budsjettet mangler de konkrete virkemidlene som faktisk kutter utslipp og stanser naturtapet, snarere skjer det vedtak i Stortinget med Arbeiderpartiets støtte som går i feil retning både når det gjelder klima og natur.
Forskning og innovasjon er Norges viktigste investering i fremtiden. Dette medlem mener å la være å styrke FoU-satsingen er å prioritere i dag på bekostning av morgen. Det er en kortsiktig politikk Norge ikke har råd til.
Dette medlem viser til at regjeringen lovet trygg styring i en urolig tid, men at Norge i stedet har fått et budsjett uten kurs. Et budsjett uten retning er et budsjett uten fremtid.
Dette medlem viser i så måte til Venstres alternative reviderte nasjonalbudsjett for 2026, nærmere gjengitt i kapittel 3 i denne innstillingen, som innebærer en politikk som kutter både utslipp og rente, og som prioriterer barn og unge, klima og natur og forskning og innovasjon.