Formålet med denne loven er å sikre den uavhengige granskingskommisjonen oppnevnt av Stortinget for å undersøke forhold aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene, tilgang til de opplysningene den trenger for å utføre sine oppgaver i samsvar med mandatet. Loven fastsetter også de øvrige rettslige rammene for kommisjonens virksomhet.

Kommisjonen skal undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene, i tråd med særskilt mandat fastsatt av Stortinget. Kommisjonen utfører sine oppgaver selvstendig og uavhengig av Stortinget.

Domstolloven §§ 106 og 108 gjelder tilsvarende for kommisjonens medlemmer og enhver som utfører arbeid eller tjeneste for kommisjonen. Der domstolloven bruker begrepet part, skal dette i denne loven omfatte alle som faller inn under definisjonen av den berørte i § 17 første ledd.

Dersom det oppstår spørsmål om inhabilitet for kommisjonens medlemmer eller personer som utfører arbeid eller tjeneste for kommisjonen, gjelder saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven § 8 så langt de passer.

Enhver kan uten hinder av taushetsplikt gi kommisjonen opplysninger som er nødvendige for at kommisjonen skal få utført sine oppgaver i henhold til mandatet. Dette gjelder likevel ikke opplysninger som er omfattet av bevisforbudet i tvisteloven § 22-5.

Taushetsplikt er ikke til hinder for at kommisjonen kan foreta de undersøkelser i utenrikstjenesten som den finner nødvendig for at kommisjonen skal få utført sitt arbeid i henhold til mandatet.

Kommisjonen kan ved kjennelse pålegge enhver å møte og avgi forklaring og å gi tilgang til dokumenter og andre gjenstander som antas å ha betydning for utførelsen av kommisjonens oppgaver. Tvisteloven §§ 22-4 til 22-9, § 22-11 og § 24-4 gjelder så langt de passer.

Den pålegget retter seg mot, skal gis anledning til å uttale seg før kommisjonen treffer avgjørelse etter første ledd.

Forklaring til kommisjonen pålagt etter første ledd avgis for lukkede dører. Tvisteloven § 24-8 femte ledd gjelder så langt den passer.

Om godtgjørelse til den som etterkommer et pålegg etter første ledd, gjelder lov 21. juli 1916 nr. 2 om vitners og sakkyndiges godtgjørelse mv. tilsvarende. Kommisjonens avgjørelser om godtgjørelse kan ikke ankes eller påklages.

Kommisjonen kan ved kjennelse ilegge den som ikke etterkommer rettskraftig pålegg etter § 6 første ledd, rettergangsstraff eller erstatningsplikt etter domstolloven §§ 205, 206, 207 og 209. Domstolloven § 215 gjelder tilsvarende.

Kommisjonens kjennelser etter §§ 6 og 7 kan ankes til Høyesterett. Anken avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg, jf. tvisteloven § 30-1 andre ledd. Tvisteloven § 30-9 gjelder tilsvarende.

Om straffansvar for uriktig forklaring gjelder straffeloven § 221 første ledd bokstav c. Straff kommer ikke til anvendelse mot en person som er mistenkt i en straffesak, og som forklarer seg uriktig om forholdet mistanken gjelder. Straffansvar skal også bortfalle dersom vedkommende først senere får status som mistenkt.

Medlemmene av kommisjonen og enhver som utfører arbeid eller tjeneste for kommisjonen, har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 f. Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 gjelder ikke. Taushetsplikten er likevel ikke til hinder for at kommisjonen anmelder eller gir opplysninger til påtalemyndigheten om uriktige forklaringer for kommisjonen, jf. § 9 og straffeloven § 221.

Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal de strengere reglene gjelde. Det samme gjelder etter at materialet har blitt avlevert til statlig bevaringsinstitusjon for de som er ansatt i eller som utfører arbeid eller tjeneste for bevaringsinstitusjonen.

Taushetsplikten gjelder også etter at kommisjonen har avsluttet arbeidet.

Opplysninger som kommisjonen har mottatt i medhold av §§ 4 og 6, kan ikke benyttes som bevis i en straffesak eller sivil sak, eller som dokumentasjon i tilsynssaker som kan gi grunnlag for reaksjoner mot enkeltpersoner. Forbudet er ikke til hinder for at det i en straffesak som gjelder uriktig forklaring etter straffeloven § 221, føres bevis om innholdet i forklaringer som er avgitt til kommisjonen.

Kommisjonen kan behandle personopplysninger som er nødvendige for å oppnå formålet med kommisjonens arbeid. Dette omfatter også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, jf. personopplysningsloven § 1.

Kommisjonen er behandlingsansvarlig frem til den har avsluttet sitt arbeid.

Sikkerhetsloven kapittel 5 om informasjonssikkerhet og kapittel 8 om personellsikkerhet med tilhørende forskrifter samt instruks for behandling av dokumenter som trenger beskyttelse av andre grunner enn nevnt i sikkerhetsloven med forskrifter (beskyttelsesinstruksen), gjelder for medlemmene av kommisjonen og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommisjonen.

Stortingets administrasjon er klareringsmyndighet for kommisjonen og personer som utfører tjeneste eller arbeid for kommisjonen. Stortingets presidentskap er klageinstans for vedtak truffet av Stortingets administrasjon. Stortingets administrasjon autoriserer kommisjonens leder, og kommisjonens leder autoriserer øvrige medlemmer og personer som utfører tjeneste eller arbeid for kommisjonen.

Kommisjonen skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet og fremmede makter og ikke søke innsyn i sikkerhetsgraderte opplysninger i større utstrekning enn nødvendig.

Kommisjonen kan innenfor sitt mandat anmode EOS-utvalget om å innhente opplysninger fra etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene på dennes vegne. Ved behandling av anmodninger fra kommisjonen skal EOS-utvalget være sammensatt bare av de to medlemmene som er oppnevnt på bakgrunn av sin tekniske og juridiske fagkompetanse. EOS-utvalget skal uten hinder av EOS-kontrolloven § 11 første ledd om taushetsplikt videreformidle til kommisjonen opplysninger som er nødvendige for at den kan ivareta sine oppgaver. Vurderingen av detaljeringsnivået på opplysninger som videreformidles, skal skje i dialog med kommisjonen.

Retten til innsyn etter offentleglova gjelder for kommisjonens arbeid med følgende unntak og presiseringer:

• a. Kommisjonen kan bestemme at krav om innsyn i dokument som er oversendt fra organ som er omfattet av offentleglova eller annen regulering av offentlighet og innsyn, og som gjelder forhold som er omfattet av mandatet til kommisjonen, skal behandles av avsenderorganet. Er et slikt dokument påført påtegning om at det er unntatt fra innsyn etter offentleglova eller andre regler om offentlighet og innsyn, kan det i kommisjonen uten videre unntas fra innsyn. Ved avslag på innsyn etter denne bestemmelsen skal det informeres om at innsynskrav kan rettes til avsenderorganet.

• b. Forklaringer gitt til kommisjonen er unntatt fra innsyn.

• c. Henvendelser om kritikkverdige forhold som faller innenfor kommisjonens mandat og kommisjonens svar på slike henvendelser, kan unntas fra innsyn.

• d. Dokumenter eller opplysninger kan, når særlige grunner tilsier det, unntas fra innsyn dersom det er nødvendig av hensyn til gjennomføringen av granskingen.

• e. Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og kommisjonen, og som gjelder kommisjonens budsjett og interne administrasjon, kan unntas offentlighet. Unntaksadgangen for budsjettdokumenter gjelder bare frem til Stortinget har vedtatt budsjettet.

Kommisjonens avslag på innsynskrav kan ikke påklages.

Kommisjonens møter er lukkede med mindre kommisjonen bestemmer noe annet.

Kommisjonen skal føre journal og arkiv i tråd med arkivlova med forskrifter så langt det passer.

Når kommisjonens arbeid er avsluttet, skal arkivet avleveres til statlig bevaringsinstitusjon for arkiv.

Materiale som ikke skal avleveres til bevaringsinstitusjonen, skal kasseres når kommisjonen har avsluttet sitt arbeid.

Ved avlevering av kommisjonens arkiv til bevaringsinstitusjonen gjelder bestemmelsene i denne lovens § 10 om taushetsplikt, § 12 om behandling av personopplysninger og § 14 første ledd om dokumentinnsyn også for bevaringsinstitusjonen.

Enhver som involveres i granskingskommisjonens undersøkelser, har rett til å la seg bistå på ethvert trinn i kommisjonens arbeid.

Kommisjonen kan etter søknad dekke nødvendige utgifter til reise og opphold for den som avgir forklaring for kommisjonen.

Den berørte er den som får sitt forhold undersøkt av kommisjonen.

Den berørte kan få dekket nødvendige kostnader av kommisjonen til bistand når særlige grunner taler for det.

Den berørte skal på anmodning gjøres kjent med kommisjonens opplysninger av betydning for vedkommendes eget forhold, så lenge det kan skje uten skade eller fare for undersøkelsen, eller opplysningene er av en art som omhandlet i forvaltningsloven § 19 eller tilsvarende unntak som følger av reglene om innsyn i straffesaksdokumenter. Forvaltningsloven § 13 b andre ledd gjelder tilsvarende for berørte som gjøres kjent med opplysninger etter denne bestemmelsen.

Den berørte har i rimelig utstrekning rett til å uttale seg om faktiske opplysninger kommisjonen vurderer å legge til grunn. Den berørte skal gis slik anledning i rimelig tid før undersøkelsesrapporten avgis.

Kommisjonen kan gi den berørte adgang til å være til stede ved samtaler med andre.

Før kommisjonen avgir sin rapport, skal alle som har vært berørt av undersøkelsen, orienteres om utfallet av undersøkelsen for deres vedkommende.

Kommisjonen utpeker selv sitt sekretariat.

For ansatte i kommisjonen fastsettes lønn, pensjon og arbeidsvilkår etter de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statsstilling.

Forvaltningsloven gjelder i saker om ordensstraff, oppsigelse, suspensjon eller avskjed. Klageorganet er Stortingets presidentskap.

Tjenestetvistloven gjelder for ansatte i kommisjonen.

I tillegg til de unntak som følger av statsansatteloven § 1 fjerde ledd, gjelder ikke statsansatteloven § 2 om personalreglement.

Kommisjonen har ansvaret for den økonomiske styringen av sin virksomhet basert på regelverket for økonomistyring i staten. Stortingets presidentskap kan vedta nødvendige unntak og tilpasninger.

Loven trer i kraft straks.

Loven, med unntak av §§ 1, 9, 10, 11, 12, 13 første ledd, § 14 første ledd bokstavene b til e, § 15 og § 18 andre ledd, oppheves når kommisjonen har avsluttet sitt arbeid.