Forslag 1: Justering av terskelverdien etter prisutviklingen fra 2016 til 2025

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at terskelverdien er satt til 275 000 kroner, og har stått stille siden 2015, uten inflasjonsjustering. Det innebærer i praksis at Norges betalingsvillighet for legemidler har blitt redusert år for år, og at man som samfunn verdsetter et godt leveår mindre hvert eneste år i takt med inflasjonen. Disse medlemmer mener terskelverdien må justeres, og at det haster.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at terskelverdiene i helsetjenesten tar utgangspunkt i anslaget på alternativkostnaden, men også vektlegger alvorlighet. Disse medlemmer viser videre til at DMP og Helsedirektoratet mener en eventuell justering må vurderes ut fra pris- og lønnsvekst, produktivitetsutvikling og realvekst i helse- og omsorgsbudsjettene.

Disse medlemmer merker seg at pris- og lønnsvekst isolert sett kan tilsi en økning, men at det mangler gode data om produktivitetsutvikling og faktisk helsegevinst i tjenesten. Disse medlemmer deler statsrådens vurdering av at det innebærer større risiko å justere terskelverdiene på et usikkert og mangelfullt grunnlag enn å avvente den større utredningen av alternativkostnaden basert på norske data. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget om en snarlig justering av terskelverdien alene basert på prisutviklingen fra 2016 til 2025.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er lite som tyder på at produktivitetsutviklingen i helsetjenesten bør bidra til å holde alternativkostnaden på dagens nivå. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Legeforeningens høringsinnspill:

«Kostnadsnivået i spesialisthelsetjenesten har økt betydelig siden 2016, samtidig som produktivitetsutviklingen har vært svak eller fraværende. Begge disse forholdene trekker i retning av at både alternativkostnaden og terskelverdien bør økes. En slik justering vil bidra til å gjenopprette terskelverdiens reelle nivå og motvirke den utilsiktede innstrammingen som har skjedd over tid. Dersom terskelverdien holdes uendret, vil behandlinger som tidligere kunne blitt vurdert som kostnadseffektive, i økende grad falle utenfor.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarlig justere terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsetjenesten i tråd med prisutviklingen fra 2016 til 2025.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Raudt meiner ei slik justering av terskelverdien må inn som ein del av regjeringas oppfølging av Stortingets vedtak om justering for pris- og produktivitetsutvkling, jf. Innst. 461 S (2024–2025).

Forslag 2: Årlig justering av terskelverdien

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønneviser til at DMP og Helsedirektoratet har vurdert at det ikke foreligger tilstrekkelig datagrunnlag til å anbefale en midlertidig justering eller etablere en systematikk for årlige justeringer nå. Disse medlemmer mener at en modell for jevnlig justering må bygge på et solid faglig grunnlag og ta hensyn til både pris- og lønnsvekst, produktivitetsutvikling og utviklingen i helse- og omsorgsbudsjettene.

Disse medlemmer merker seg at flere høringsinnspill etterlyser større forutsigbarhet og åpenhet om metode. Disse medlemmer mener dette er viktige hensyn som bør inngå i det videre arbeidet, men støtter ikke en årlig inflasjonsjustering før et bedre kunnskapsgrunnlag foreligger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at rapporten fra hurtigutredningen dokumenterer at kostnadsnivået i spesialisthelsetjenesten har økt med om lag 40 pst. fra 2016 til 2025. En justering av terskelverdien utelukkende basert på dette vil innebære en økning fra dagens nivå på 275 000 kroner til om lag 385 000 kroner per kvalitetsjusterte leveår (QALY). Samtidig dokumenterer rapporten ingen produktivitetsvekst av betydning i samme periode, som er samme type beregning som legges til grunn i andre offentlige utredninger. Disse medlemmer mener derfor det er overraskende at det ikke da kan forventes at også legemidler har økt i pris, og dermed også en justering av terskelverdien.

Disse medlemmer viser til at det er helt ordinær praksis at andre offentlige tjenester, og påfølgende innkjøp og forhandlinger, justeres jevning i takt med utviklingen i BNP. Disse medlemmer mener at det må innføres en fast, årlig mekanisme for justering av alternativkostnaden, slik at systemet blir mer forutsigbart, faglig robust og i tråd med virkeligheten helsetjenesten opererer i.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen årlig inflasjonsjustere terskelverdien basert på pris- og produktivitetsutviklingen i helsetjenesten frem til ny justert alternativkostnad basert på norske forhold er bestemt.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner dette må inn som ein del av regjeringas oppfølging av Stortingets vedtak om justering for pris- og produktivitetsutvikling, jf. Innst. 461 S (2024–2025).

Forslag 3: Praktisering av terskelverdien og pasienttilgang

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det er helt nødvendig med større åpenhet om prioriteringsbeslutninger for tilgang av legemidler, og hvordan terskelverdien praktiseres. Målet er at pasienter skal få rask tilgang til nye og effektive behandlingsmetoder, til en pris man er villig til å betale. Men denne prisen har over tid blitt mindre verdt, og betalingsviljen er svekket. Det svekker befolkningens tillit til prioriteringene som gjøres, og til at beslutninger som fattes, ivaretar alle de fire helsepolitiske målene.

Disse medlemmer viser til Legeforeningens høringsinnspill:

«Legeforeningen støtter behovet for økt åpenhet om hvordan terskelverdien praktiseres i prioriteringsbeslutninger. Bedre innsikt i hvordan terskelverdiene faktisk anvendes, vil kunne styrke legitimiteten til prioriteringssystemet og bidra til mer konsistent og etterprøvbar praksis.»

Disse medlemmer fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsetjenesten praktiseres i prioriteringsbeslutninger, og vurdere tiltak som sikrer bedre ressursbruk og raskere pasienttilgang til effektive behandlinger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i Meld. St. 21 (2024–2025) har redegjort for hvordan prioriteringskriteriene praktiseres i helse- og omsorgstjenesten, og at regjeringen har igangsatt flere utviklingsarbeider for mer effektiv ressursbruk, raskere og mer likeverdig tilgang til nye og virkningsfulle behandlingsmetoder og styrket legitimitet i prioriteringssystemet.

Disse medlemmer viser videre til at systemet for Nye metoder er evaluert, og at evalueringen følges opp gjennom løpende utviklingsarbeid i samarbeid mellom de regionale helseforetakene og aktørene i systemet. Disse medlemmer merker seg også at det er gitt oppdrag om å evaluere om ordningen for metoder til særskilt små pasientgrupper fungerer etter hensikten.

Disse medlemmer mener det er viktig at prioriteringssystemet er åpent, etterprøvbart og har høy legitimitet. Disse medlemmer viser samtidig til at arbeidet med raskere tilgang til nye metoder må balanseres mot hensynet til bærekraftig ressursbruk, tilgang til alle relevante pasienter og rettferdig prioritering mellom pasientgrupper.

Videre arbeid med prioriteringssystemet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at statsråden vil gi DMP i oppdrag å anskaffe en større utredning av alternativkostnaden basert på norske data senest før sommeren. Utredningen skal gi et bedre estimat for alternativkostnaden i Norge, basert på norske data, og foreslå metodikk og hyppighet for fremtidige justeringer. Flertallet mener dette er en riktig og kunnskapsbasert oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er utålmodige og forventer at statsråden snarest følger opp Stortingets vedtak jf. Innst 461 S (2024-2025), og at det er klart senest innen høsten 2028.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et evidensbasert, robust og anvendbart estimat for alternativkostnaden i helse- og omsorgstjenesten som kan baseres på norske data og legges til grunn for prioriteringer, og utvikle en metode for å jevnlig kunne oppdatere estimatet på alternativkostnaden i fremtidige år, herunder forslag til frekvens på justering. Saken må være klar innen høsten 2028, med en delrapport innen høsten 2027 som presenterer foreløpige funn, relevante faktorer og eventuelle veivalg for hva som kan inngå i alternativkostnad.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det alltid vil være usikkerhet knyttet til alternativkostnaden, og at det ikke er mulig å finne et presist tall på hva alternativkostnaden er. Disse medlemmer støtter at det gjøres en grundig utredning av alternativkostnaden basert på norske data. Dette er likevel ikke til hinder for å justere terskelverdien, da terskelverdien kan inkludere flere hensyn, som for eksempel økt og raskere tilgang på nye behandlinger for pasienter, globale markedshensyn, med videre. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at verden har endret seg, og at Norge også må justere politikk deretter. Den amerikanske administrasjonen annonserte i 2025 innføring av «Most Favored Nation» (MFN) på legemidler, noe som skaper usikkerhet for norsk legemiddeltilgang. Disse medlemmer viser til LMIs høringsuttalelse som beskriver dette:

«I 2025 annonserte den amerikanske administrasjonen at de innfører en såkalt Most-Favored Nation(MFN)-politikk for legemidler. I kort betyr dette at USA ønsker at deres legemiddelpriser skal baseres på hva andre land betaler. Lave priser i Norge og andre europeiske land kan derfor få direkte konsekvenser for legemiddelindustriens rammevilkår i sitt største marked globalt. Det gir en risiko for at nye og innovative legemidler blir forsinket, ikke lanseres eller i verste fall tilbakeholdes. Dette bildet forholder en rekke europeiske land seg til nå, og jobber aktivt med å håndtere. LMI mener at dersom Stortinget ikke støtter intensjonen i forslaget som foreligger, vil det sende et svært uheldig og alvorlig signal.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke er villig til å se hvordan alternativkostnaden og terskelverdien, og med det tilgangen på legemidler, påvirkes i en større sammenheng, og mener det er bekymringsverdig på vegne av norske pasienter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dagens alternativkostnad anslås etter en modell fra England. Dette anslaget har ikke blitt indeksregulert på 11 år selv om dette er utredet ved flere anledninger. Da det er knyttet stor usikkerhet til hvor godt dette anslaget treffer for norske forhold, gjorde Stortinget følgende vedtak om utredning av en ny terskelverdi for alternativkostnaden, etter forslag fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti (jf. Innst. 461 S (2024–2025)):

«Stortinget ber regjeringen utrede et sikrere anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenesten i Norge, basert på norske data. Stortinget ber regjeringen i mellomtiden, innen utgangen av 2025, gjøre en hurtig utredning basert på tilgjengelige data med mål om å justere dagens alternativkostnad for pris- og produktivitetsutvikling inntil det sikrere anslaget er på plass.»

Disse medlemmer mener dette var et viktig gjennomslag ved behandlingen av prioriteringsmeldingen i 2025 og synes det er kritikkverdig at regjeringen ikke har fulgt opp første del av Stortingets vedtak.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Stortingets vedtak om utgreiing av ein ny terskelverdi for alternativkostnaden, jf. Innst. 461 S (2024–2025). Denne medlemen viser til følgjande fleirtalsmerknad i innstillinga:

«(…) Frem til det nye anslaget er på plass, vil flertallet støtte at det gjøres en utredning av hvordan dagens alternativkostnad for pris- og produktivitetsutvikling kan justeres i løpet av høsten 2025.»

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Senterpartiet meiner at regjeringa ikkje har følgt opp vedtaket i Innst. 461 S (2024–2025) på ein akseptabel måte. Desse medlemene reagerer på ordlyden i mandatet til utvalet som skulle gjennomføre ei slik hurtigutgreiing, der departementet skriv at målsetjinga for arbeidet er å:

«(…) vurdere om det finnes grunnlag for å justere dagens alternativkostnadsanslag (…).»

Desse medlemene registrerer at utvalet konkluderer med at det ikkje finst grunnlag for å justere dagens alternativkostnadsanslag. Desse medlemene registrerer også at rapporten er blitt kritisert og har skapt stor debatt. Desse medlemene peikar til dømes på innspel frå Legeforeininga til komiteens høyring, der dei skriv at:

«Claxton-modellen som ligger til grunn for alternativ-kostnadsanslaget, er metodisk kompleks og beheftet med betydelig usikkerhet, og har svak forankring i norske data. Dessuten er modellen faglig omstridt og koblingen mellom alternativkostnad og terskelverdi kan derfor ikke betraktes som en dokumentert sannhet. Å behandle koblingen som teknisk gitt og politisk nøytral, slik Hurtigutredningen i praksis gjør, er ikke godt dokumentert, verken empirisk eller i litteraturen.»

Og vidare at:

«Når terskelverdien ikke justeres i takt med prisutviklingen, innebærer det i praksis en gradvis innstramming i prioriteringene uten at dette er resultat av et eksplisitt politisk vedtak. Stillstand i terskelverdien er derfor ikke en nøytral videreføring, men en reell prioriteringsbeslutning med konsekvenser for pasienttilgang.»

Desse medlemene merkar seg at arbeidet med ei ny utgreiing av eit sikrare anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstenestene i Noreg, basert på norske data enno ikkje er starta opp og at det kan gå lang tid før denne utgreiinga fører til konkrete endringar i anslaget.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner at det er heilt nødvendig for rettferdig prioritering at dagens alternativkostnad som eit minimum blir justert for pris- og produktivitetsutvikling inntil det nye nivået for anslaget er på plass. Denne medlemen meiner at regjeringa straks må følgje opp alle delar av Stortingets vedtak nr. 903.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Senterpartiet fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest følge opp vedtak nr. 903, jf. Innst. 461 S (2024–2025) og Meld. St. 21 (2024–2025) og sikre at dagens alternativkostnad justeres for pris- og produktivitetsutvikling, og påfølgende justere terskelverdien, inntil sikrere anslag for alternativkostnaden basert på norske forhold er på plass, og komme tilbake til Stortinget senest innen utgangen av 2026.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at saksbehandlingstiden i Nye metoder er redusert for saker behandlet etter at nye tiltak ble innført i 2023, og at DMP holder seg godt innenfor målet om å gjennomføre metodevurderinger på 180 dager. Disse medlemmer mener dette viser at det pågår et viktig arbeid for raskere tilgang, bedre ressursbruk og mer etterprøvbare beslutninger, samtidig som prioriteringssystemet fortsatt må videreutvikles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er bra at det er satt inn tiltak for å få ned saksbehandlingstiden for nye behandlinger. Utfordringen er at dette ikke har påvirket tiden pasienter venter på å få tilgang på nye behandlinger og nye medisiner i nevneverdig grad. Disse medlemmer mener helsetjenestene må måles på når behandlingen faktisk er tilgjengelig for pasientene. Dette er også det Norge måles på internasjonalt gjennom WAIT-rapporten, som fremlegges årlig. Norske pasienter venter ifølge WAIT-rapporten fra 2025 i gjennomsnitt 524 dager før legemidler blir tilgjengelige gjennom det offentlige helsevesenet. Dette var en økning fra tidligere år.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Stortinget allereie har gjort vedtak i forbindelse med behandlinga av Prioriteringsmeldinga der ein ber regjeringa sørgje for at det blir utarbeidd eit nytt estimat for alternativkostnaden basert på norske data, og justering for pris- og produktivitetsutvikling, og ut frå det er det ikkje behov for å foreslå det igjen. Det som trengst, er at regjeringa følgjer opp allereie vedtatt politikk frå Stortinget. Denne medlemen meiner at å vente til nærmare 2029 før ein får ein rapport om dette, er uakseptabel lang tid på å følgje opp Stortingets vedtak.