Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Merknader
Midlertidig versjon
3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Representantforslag 261 S (2025–2026) om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind, fremsatt av representanter fra Miljøpartiet De Grønne. Komiteen viser til at det har kommet 15 skriftlige høringsinnspill til komiteens behandling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at tilgang på tilstrekkelig energi er en absolutt nødvendighet for verdiskaping, arbeidsplasser, velferd og beredskap. Disse medlemmer viser til at om lag halvparten av det totale energiforbruket i Norge fremdeles er fossilt, og at utslippskutt i industri, transport og andre sektorer vil kreve omfattende elektrifisering og økt produksjon av fornybar energi. I tillegg kommer behovet for mer kraft til ny industri, næringsutvikling og økt aktivitet i hele landet. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende å legge til rette for raskere utbygging av ny kraftproduksjon og nett.
Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom hele perioden har prioritert arbeidet med å effektivisere konsesjonsprosessene og styrke saksbehandlingskapasiteten i energimyndighetene. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere raskere og mer effektive prosesser for behandling av konkrete kraft- og nettprosjekter.
Disse medlemmer viser samtidig til at utbygging av fornybar energi innebærer arealinngrep og krevende avveininger mellom ulike hensyn. Disse medlemmer mener derfor det er viktig med grundige konsesjonsprosesser og lokal og regional forankring av nye prosjekter. Disse medlemmer viser til at flere fylkeskommuner allerede arbeider med regionale føringer for fornybar kraftutbygging, og mener dette kan bidra til bedre forankring og mer helhetlige vurderinger av arealbruk.
Disse medlemmer deler ikke vurderingen om at nye omfattende nasjonale planprosesser er den mest hensiktsmessige tilnærmingen. Disse medlemmer mener det er viktigere å prioritere behandling av konkrete prosjekter og styrke gjennomføringsevnen i konsesjonsbehandlingen. Disse medlemmer viser også til erfaringene fra arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft, som viste at overordnede kartfestinger ikke nødvendigvis reduserer konfliktnivået.
Disse medlemmer viser til at regjeringen samtidig har lagt til rette for at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon for vindkraftutbygging, skal få en større del av verdiskapingen. Disse medlemmer viser til innføringen av grunnrenteskatt og produksjonsavgift for vindkraft på land, samt tilskuddsordninger til lokale formål, natur og reindrift. Disse medlemmer merker seg at det i 2025 ble utbetalt over 330 mill. kroner til vertskommunene gjennom produksjonsavgiften. Disse medlemmer mener lokal aksept og lokale ringvirkninger er avgjørende for å lykkes med videre kraftutbygging i Norge.
Disse medlemmer understreker at Norge trenger mer kraftproduksjon, mer nett og raskere gjennomføringsevne i årene fremover. Disse medlemmer mener Norge må bruke de fortrinnene vi har som energinasjon til å skape verdier, arbeidsplasser og trygghet også i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til forliket om vindkraftskatt av 15. desember 2023. Snart tre år senere har regjeringen fortsatt ikke fulgt opp avtalen. Det er uheldig og bidrar til uforutsigbarhet for næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at lave strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt er viktige mål i kraftpolitikken. Disse medlemmer viser til at for å oppnå disse målene, trenger vi mer kraft og bedre nett. Disse medlemmer erkjenner at det er behov for betydelig mengder ny kraft på både kort og lang sikt, ikke minst for å legge til rette for nye arbeidsplasser, vekst og inntekter til fellesskapet. Disse medlemmer mener derfor vi bør ha en mest mulig teknologinøytral tilnærming og slippe alle kraftformer til. For disse medlemmer er det viktigste å oppnå resultater. Disse medlemmer er samtidig opptatt av ivaretakelse av natur, å holde byråkratiet og kostnadene for kommunene nede, å sikre lokale ringvirkninger og ta hensyn til berørte naboer, samt sørge for grundige, uavhengige og faglig funderte beslutningsgrunnlag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt naturregnskap og økologisk kompensasjon kan bidra til bedre ivaretakelse av natur i forbindelse med kraftprosjekter.»
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede om man bør øke eller fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriften § 3-1 for vindturbiner, men beholde grensen på 1 MW.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man best mulig kan sikre at kommunale beslutninger i vindkraft- og fornybarprosjekter bygger på et tilstrekkelig, relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag.»
Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning hvor kommunene får forskudd på produksjonsavgift på vindkraft, for eksempel fra investeringsbeslutning er tatt eller fra byggestart.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre vil også påpeke at produksjonsavgiften på vindkraft allerede kan trekkes fra i grunnrenteskatten.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreutvikle og forbedre Miljødirektoratets kart over grå arealer etter faglige råd og vurderinger, med sikte på at kartet framover skal gi størst mulig nytte for ulike aktører.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning der berørte naboer til ny vindkraft får en kompensasjon, for eksempel etter inspirasjon fra Sverige, Danmark eller andre land med liknende ordninger, som kan trekkes fra i grunnrenteskatten.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt dagens terskel for planinitiativ for å fremme landvind er på riktig nivå, for å sikre at prosjektene som fremmes er realistiske og ikke bidrar til unødig belastning for kommunal forvaltning.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at et enstemmig storting 9. juni 2023 vedtok å innlemme behandling av vindkraft på land i plan- og bygningsloven gjennom romertall III knyttet til Prop. 111 L (2022–2023), Innst. 483 L (2022–2023), Lovvedtak 120 (2022–2023). Dette lovvedtaket slår fast at
«konsesjon til vindkraftanlegg på land etter § 3-1 kan ikke gis før tiltaket er planavklart etter plan- og bygningsloven».
Miljøpartiet De Grønnes forslag om utredningsplikt for vindkraft strider grunnleggende med dette lovvedtaket. Disse medlemmer mener derfor at en slik endring også krever en lovendring av et lovvedtak som et enstemmig storting gikk inn for i forrige stortingsperiode.
Disse medlemmer mener derfor det er upresist å kalle kommunes behandling for en vetorett. I praksis er det bare når kommunen tar stilling til planinitiativet at det er snakk om kommunal selvråderett. På senere tidspunkt kan i prinsippet staten blande seg inn uten forutsetning om enighet med kommunen.
Disse medlemmer understreker at en slik plikt også vil tvinge kommunene til å utrede naturfiendtlige prosjekter. Forslaget er en generell plikt, som ikke skiller mellom ulike prosjekter, men gjør kommunene pliktig å utrede vindkraft på land som prinsipp. Utredningsplikten vil også tvinge kommuner til å utrede prosjekter som det er klare flertall mot både i kommunestyret og i lokalbefolkningen. Disse medlemmer mener at det er dårlig bruk av kommunenes ressurser.
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre understreker at klima- og naturkrisen utgjør en dobbel systemkrise som krever samtidig handling. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til raske og dype utslippskutt, og Stortinget har vedtatt mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Samtidig forplikter både nasjonale mål og internasjonale avtaler Norge til å stanse tapet av naturmangfold, restaurere ødelagte økosystemer, og hensynta retten til kulturutøvelse. Disse medlemmer mener disse hensynene må sees i sammenheng, ikke settes opp mot hverandre.
Disse medlemmer peker på at om lag halvparten av Norges energibruk fortsatt er fossil, og at en omfattende elektrifisering av transport, industri og andre sektorer er nødvendig for å nå klimamålene. Energieffektivisering er avgjørende, men ikke tilstrekkelig. Skal Norge lykkes med omstillingen, er det behov for økt produksjon av fornybar energi. Samtidig viser erfaringene fra tidligere vindkraftutbygginger at manglende helhetlig planlegging har bidratt til store naturinngrep, konflikter med lokalsamfunn og alvorlige belastninger for samisk reindrift. Disse medlemmer mener derfor at videre energipolitikk må bygge på en samlet og strategisk tilnærming til arealbruk.
3.1 Nasjonale føringer og produksjon av fornybar energi
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler vurderingen om at Norge står overfor betydelige utfordringer knyttet til energiforsyning, konkurransekraft og behovet for å sikre tilstrekkelig kraftproduksjon i årene fremover. Samtidig vil disse medlemmer understreke at løsningen ikke er økt byråkratisering, nye avgifter eller ytterligere statlig detaljstyring av arealbruk og energipolitikk. Derfor er det etter disse medlemmers syn beklagelig at Miljøpartiet De Grønne støtter forslag som forsinker investeringer i kjernekraft på ubestemt tid.
Disse medlemmer mener at hovedutfordringen i norsk energipolitikk i dag er manglende utbygging av lønnsom kraftproduksjon som følge av politisk usikkerhet, lang saksbehandlingstid som følge av byråkrati, kompliserende regelverk og uforutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer mener det derfor er avgjørende å legge til rette for raskere konsesjonsprosesser, stabile vilkår og økt investeringsevne i energisektoren, fremfor å etablere nye overordnede planregimer slik forslagsstillerne tar til orde for.
Disse medlemmer vil understreke at Norge trenger mer kraftproduksjon og ikke flere planer, utredninger og avgifter. Politikken bør innrettes mot å utløse investeringer i stabil, regulerbar kraft, sikre effektiv saksbehandling og legge til rette for økt verdiskaping i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre mener hensynet til regionale, nasjonale og internasjonale interesser tilsier økt bruk av nasjonale styringssystemer på natur- og energifeltet, og at det bør utarbeides en helhetlig nasjonal plan for natur- og arealvennlig utbygging av fornybar energi. En slik plan vil kunne bidra til bedre avveininger mellom klima-, energi- og naturhensyn, redusere konfliktnivået og gi større forutsigbarhet for kommuner, energibransjen og berørte lokalsamfunn. Disse medlemmer mener det er særlig viktig at planen tydelig avklarer hvilke områder som skal skjermes mot utbygging, herunder inngrepsfrie naturområder, viktige reindriftsområder og områder med høye natur- og friluftsverdier.
Disse medlemmer vil videre fremheve betydningen av å prioritere utbygging i allerede utbygde eller sterkt menneskepåvirkede områder. Utbygging på såkalte grå arealer, som industriområder og infrastrukturkorridorer, kan redusere presset på verdifull natur og samtidig gjøre det enklere å oppnå lokal aksept. Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet har utviklet et kart over grå arealer, men at potensialet er stort for at kartet utvikles. Det vises videre til at Klima- og miljøministeren, i sitt svarbrev til komiteen datert 15. april 2026, er enig i at kartet bør videreutvikles
Disse medlemmer viser til at Den Norske Turistforening nylig produserte en oversikt over gjennomførte og planlagte inngrep i norsk natur (Norkart, Planlagt arealbruk og mulige konflikter med natur og friluftsliv, 27. mars 2026). Rapporten viser at det er satt av mer enn 5 500 kvadratkilometer til ulike utbyggingsformål og andre arealendringer i Norge, tilsvarende omtrent hele dagens bebygde areal i Norge. Den klart største andelen av nedbygging skjer ikke på grunn av utbygging av fornybar energi, men snarere utbygging av hytter, veier, boliger og næringsbygg. Disse medlemmer mener vi må prioritere den lille naturen vi har igjen i Norge, og at den beste måten å foreta slike prioriteringer på er gjennom et nasjonalt arealregnskap med krav om arealnøytralitet. Disse medlemmer ønsker en ordning hvor vi ikke ødelegger mer natur enn vi restaurerer. Det kan gjøres ved å stadfeste et nasjonalt mål om arealnøytralitet, samt at det innføres et krav om at utbyggerne kompenserer for kostnaden av å restaurere natur av tilsvarende verdi. Ordningen bør være sektorovergripende og bidra til å heve terskelen for naturinngrep.
Disse medlemmer understreker videre at lokal legitimitet og tilstrekkelige kunnskapsgrunnlag er avgjørende for videre vindkraftutbygging. Både kommunen og NVE har i dag flere anledninger til å avslå et prosjekt. Disse medlemmer har ikke til hensikt å rokke ved kommunenes vetorett mot vindkraftutbygging, men snarere å innskrenke kommunenes adgang til å avslå prosjekter før prosjektet er blitt utredet. En utredningsplikt, kombinert med en tydelig adgang til tidlig avslag der natur-, miljø- eller samiske rettigheter tilsier det, vil kunne bidra til mer opplyste beslutninger og mindre ressursbruk på uegnede prosjekter.
Disse medlemmer er klar over at diskusjoner om vindkraftutbygging kan være belastende for lokalsamfunn og, særlig, reindriftsutøvere kan vil kunne bli berørt av prosjektet. Disse medlemmer er kjent med at dagens regelverk åpner for at selskaper søker om en stor mengde prosjekter, uten å ha en reell grunn til å tro at en stor andel av prosjektene vil bli godkjent. Motivet kan være å bygge en portefølje av mulige prosjekter som kan selges videre, eller et håp om at enkelte prosjekter vil gå gjennom. Disse medlemmer mener at mangelen på nasjonale føringer, at hele landet i praksis er åpent for søknader om vindkraftutbygging, utgjør det underliggende problemet. Uavhengig av graden av nasjonale føringer, mener disse medlemmer det er uheldig at det fremmes planinitiativer som har svært liten reell sannsynlighet for å bli godkjent. Disse medlemmer ber derfor regjeringen om å vurdere tiltak som kan heve terskelen for å fremme planinitiativ for landvind.
Disse medlemmer viser til at en rekke fylker har vedtatt regionale energiplaner, og at noen fylker har laget regionale planer om vindkraft. Disse medlemmer mener det ville vært konstruktivt at fylkeskommunene tok en større rolle i vindkraftsaker, og viser til at fylkeskommunene gjerne har et bredere overblikk over regionale eller nasjonale energibehov enn kommunene. Disse medlemmer mener regjeringen bør gå inn for å styrke fylkenes rolle i vindkraftsaker, og at regjeringen burde vurdere å støtte fylkene gjennom bevilgninger eller juridisk, byråkratisk eller faglig bistand.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer.»
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å gå i dialog med fylkeskommunene om å opprette og styrke regionale energiplaner.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriften § 3-1 for vindturbiner i og ved næringsbygg.»
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig nasjonal plan i samråd med fylkeskommunene for natur- og arealvennlig utbygging av fornybar energi. Planen skal kartlegge og identifisere hvilke områder i Norge som egner seg for nye utbygginger av fornybar energi, herunder vindkraft, solkraft i stor skala, energilagring og nødvendig nettinfrastruktur; fastsette hvilke områder som ikke skal åpnes for utbygging, herunder inngrepsfrie naturområder, viktige reindriftsområder, områder med betydelige natur- eller friluftsverdier og områder med særlige landskaps- eller kulturminneverdier, og sikre at nye energiutbygginger så langt som mulig lokaliseres i områder som allerede er bygget ut, industrialisert eller er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan naturregnskap for prosjekter kan danne grunnlag for framtidige krav om naturnøytralitet i konsesjoner og planreguleringer, og legge til rette for bruk av økologisk kompensasjon i konsesjoner til vindkraft- og vassdragsanlegg.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan heve terskelen for å fremme planinitiativ for landvind, med sikte på å redusere belastningen på kommunal forvaltning og bidra til at kun tilstrekkelig modne prosjekter fremmes.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utredningsplikt i vindkraftsaker, slik at kommunen må innhente tilstrekkelig informasjon før den kan avslå en søknad. Samtidig skal Norges vassdrags- og energidirektorat sin hjemmel for tidlig saksavslutning videreføres og utvides med skjerpede krav til natur, miljø og samiske rettigheter.»
Komiteens medlem fra Rødt viser til at energiministeren har understreket, senest i svar til representanten Frøya Skjold Sjursæther (28. april 2026), at det er først når Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) får melding med forslag til utredningsprogram for vindkraftverk, at direktoratet kan avslutte behandlingen i henhold til energilovens § 2-1. Dermed vil også vindkraftplaner i verdifull natur eller reinbeiteområder også være aktuelle med en slik utredningsplikt som Miljøpartiet De Grønne foreslår, selv om dette skulle stride med forslagsstillernes intensjoner.
3.2 Lokaldemokrati og ringvirkninger
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremholder at arealforvaltning bør ligge nærest mulig befolkningen, i kommunene, og konkrete prosjekter må vurderes individuelt basert på lokale forhold, kostnader og nytte. Disse medlemmer avviser derfor forslaget om en utredningsplikt som begrenser kommunenes adgang til å avvise planinitiativ på et tidlig stadium. Etter disse medlemmers syn innebærer dette et unødvendig inngrep i det kommunale selvstyret, samtidig som det påfører kommuner med allerede presset økonomi nye kostnader. Disse medlemmer vil påpeke at det er lite som tilsier at ytterligere utredninger vil endre de lokale vurderingene.
Når det gjelder forslag om nye fordelingsmekanismer, herunder nabokompensasjon og preproduksjonsavgift, mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet at dette vil komplisere rammeverket ytterligere og kunne bidra til å gjøre prosjekter mindre lønnsomme. Etter disse medlemmers syn er det vindkraftprodusentenes ansvar å fremlegge attraktive ordninger som kan bidra til økt aksept i lokalsamfunnet.
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre mener at lokalsamfunn som stiller arealer til disposisjon for vindkraft, må få en reell andel av verdiskapingen. Nabokompensasjonsordninger og en preproduksjonsavgift kan bidra til å øke lokal aksept og sikre at kommuner og berørte innbyggere ikke må vente i flere år før de ser konkrete fordeler.
Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt tilsvar datert 15. april 2026 fraråder Stortinget å vedta forslaget om at det stilles krav om offentlig eierskap ved utbygging av nye vindkraftverk. Disse medlemmer deler statsrådens syn på at det trengs privat kapital for å realisere økt kraftproduksjon i Norge, men vil samtidig minne om at det ikke er godkjent nye vindkraftverk i Norge siden 2019, og at Norge er langt unna målene for energieffektivisering, utbygging av fornybar energi, utbygging av fjernvarme og bioenergi. Situasjonen er prekær, og disse medlemmer deler ikke statsrådens tålmodighet i møte med kraftunderskudd, klimagassutslipp, og avhengighet til en volatil olje- og gasspris.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at en utredningsplikt for vindkraft undergraver plan- og bygningslovens prinsipp om at kommunene skal ha en selvstendig kompetanse til å vurdere om et privat planforslag skal fremmes videre, slik det nedfelles i lovens § 12-8. Der plan- og bygningsloven legger opp til at kommunen som planmyndighet kan ta stilling til om et tiltak i det hele tatt er ønskelig å utrede videre, legger en utredningsplikt opp til at denne vurderingen først skal gjøres etter at tiltaket er utredet innenfor en annen ramme – ofte initiert og finansiert av tiltakshaver. Disse medlemmer mener dette vil innebære en form for privatisering av plan- og bygningsloven, der utbygger får makt på bekostning av kommunen som selvstendig og uavhengig beslutningsmyndighet.
Disse medlemmer viser videre til at en utredningsplikt for vindkraft vil innebære en forskjellsbehandling mellom vindkraftutbygging og alle andre utbyggingssaker som i dag reguleres av plan- og bygningsloven. Mens en kommune kan avslå planinitiativ fra andre private tiltakshavere, vil den tvinges til å starte planarbeidet for vindkraft gjennom utredninger initiert og finansiert av tiltakshaver.
Disse medlemmer viser til Kommunal- og distriktdepartementets veileder Planlegging og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg på land fra 2024. Denne veilederen slår fast at når planprosessen har kommet forbi planinitiativet, så kan staten overstyre kommunene gjennom statlig plan:
«Som det framgår av lovteksten, skal statlige planbehov i første omgang søkes ivaretatt gjennom henstillinger til kommunale planmyndigheter. Men av andre ledd framgår at departementet selv kan utarbeide og vedta en slik plan. Det er Kommunal- og distriktsdepartementet, som øverste planmyndighet, som beslutter om statlig plan skal benyttes. Beslutningen bør tas i samråd med berørte kommuner, men det er ingen forutsetning for bruk av statlig plan at det er enighet med kommunen.»
Disse medlemmer viser til at forslag om å preproduksjonsavgift og nabokompensasjon vil øke presset på naturen i kommunene. De siste 10–15 årene har kraftutbygging stått for 55–60 pst. av nedbyggingen av inngrepsfri natur ifølge tall fra Miljødirektoratet. En undersøkelse gjennomført av forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra World Wildlife Fund (WWF), viser at over 90 pst. av vindkraftutbyggingene på land i Norge er i konflikt med viktige naturverdier (NINA, Vindkraftkonsesjoner i forhold til WWFs kriterier for utbygging. Hva er status?, 2020).
Disse medlemmer mener at å belønne kommuner ytterligere for å sette i gang med enda mer utbygging av vindkraft, vil øke presset på naturen. Det er alvorlig i en tid der vi vet at kraftutbygging allerede er blant verstingene når det kommer til naturtap i Norge.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil peke på betydningen av offentlig eierskap. Historisk har offentlig eierskap til vannkraft sikret at verdiene har kommet fellesskapet til gode. Dette medlem mener at tilsvarende prinsipper bør gjelde for landbasert vindkraft, og at økt offentlig eierskap også vil kunne styrke legitimiteten til videre utbygging.
Dette medlem mener antallsbegrensningen i energilovforskriften for vindturbiner i og ved næringsbygg fremstår som et unødvendig hinder for småskala og naturvennlige løsninger. Å la samlet installert effekt avgjøre konsesjonsplikt, i stedet for antall turbiner, vil kunne åpne for innovasjon og bedre utnyttelse av allerede bebygde områder.
Dette medlem mener kravet om offentlig eierskap ville bidratt til å øke legitimiteten til vindkraftnæringen, og at dette er nødvendig for å realisere kraftutbygging.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en nabokompensasjonsordning for vindkraftverk, etter inspirasjon fra Sverige, Danmark og andre land med lignende ordninger.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en preproduksjonsavgift på 0,7 øre/kWh av forventet kraftproduksjon på landvindprosjekter, som trer i kraft med en gang investeringsbeslutning er tatt.»
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide Nasjonalt kompetansesenter for landvind.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i konsesjonslovgivningen for vindkraft, slik at det stilles samme krav til offentlig eierskap for nye vindkraftverk som for vannkraftverk.»