Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, og fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag, viser til Prop. 37 LS (2025–2026) som inneholder forslag til endringer i utlendingsloven for å gjennomføre deler av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR) og kriseforordningen i norsk rett.
Komiteen merker seg at departementet foreslår å gjennomføre de delene av forordningene som er en videreutvikling av Dublin-avtalen, og som er bindende for Norge gjennom inkorporasjon i utlendingsloven § 101 og § 32 fjerde ledd, for henholdsvis Euodac-forordningen 2024, og forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR) og kriseforordningen. Videre foreslås det også endringer i enkelte andre bestemmelser i utlendingsloven som følge av inkorporering av AMMR. Det foreslås også enkelte justeringer i form av språklige presiseringer og tilføyelser av henvisninger til Eurodac-forordningen 2024 og AMMR i bestemmelser i utlendingsloven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, merker seg at departementet vurderer at endringene som følger av rettsaktene, er viktige for å effektivisere det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet, og at dette sammen kan bidra til å forebygge sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet samt gi bedre forutsigbarhet når det gjelder ansvar, rettigheter og plikter.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at Norge gjennom Dublin-samarbeidet deltar i et forpliktende europeisk samarbeid mellom 31 stater, som skal sikre at hver søknad om internasjonal beskyttelse kun behandles i én ansvarlig stat. Samarbeidet er en grunnpilar i europeisk asyl- og migrasjonspolitikk, og har betydning både for forebygging av irregulær migrasjon og for effektiv grenseforvaltning.
Dette flertallet viser videre til at Eurodac-forordningen 2024, asyl- og migrasjonsforvaltningsforordningen (AMMR) og krise- og force majeure-forordningen videreutvikler Dublin-samarbeidet. Godtakelse av disse regelverkene er en forutsetning for fortsatt norsk deltakelse i samarbeidet.
Dette flertallet støtter vurderingen av at endringene samlet sett vil bidra til et mer effektivt og velfungerende asyl- og migrasjonssystem i Europa. Utvidet og mer presis registrering i Eurodac, kombinert med tydeligere og mer forutsigbare ansvarskriterier i AMMR, vil styrke gjennomføringen av prinsippet om at en asylsøknad skal behandles i én klart definert stat. Dette kan bidra til å forebygge sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet samt styrke den gjensidige tilliten mellom statene.
Dette flertallet legger vekt på at regelverkene, sammen med annet relevant regelverk som Norge deltar i, blant annet screeningforordningen, vil gi bedre oversikt og kontroll over hvem som befinner seg på territoriet, og hvor. Dette kan også bidra til økt trygghet og sikkerhet, både nasjonalt og i Europa. Videre framheves det som positivt at det etableres et tydelig skille mellom regelverk for normalsituasjoner og særskilte beredskapshjemler for krisesituasjoner, noe som gir økt forutsigbarhet.
Dette flertallet bemerker at selv om de aktuelle rettsaktene ikke er Schengen-relevante, vil et velfungerende Dublin-samarbeid bidra positivt til Schengen-samarbeidet ved å redusere irregulære bevegelser mellom statene.
Deltakelse i Dublin-samarbeidet er avgjørende for Norges mulighet til å overføre asylsøkere til andre deltakende stater, og utgjør en hjørnestein i det norske asylsystemet. Dette flertallet viser til at manglende godtakelse av de relevante delene av Eurodac-forordningen 2024, AMMR og kriseforordningen vil kunne få alvorlige konsekvenser for norsk asylforvaltning, herunder føre til flere realitetsbehandlede søknader i Norge og økt risiko for irregulær migrasjon. Det kan også få konsekvenser for Norges tilknytning til Schengen-samarbeidet.
Dette flertallet støtter på denne bakgrunn Justis- og beredskapsdepartementets tilråding om godkjenning av de foreslåtte forordningene innenfor de angitte avgrensningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er riktig at Norge deltar i internasjonalt samarbeid på migrasjonsfeltet når det gagner Norge. Det vil si i situasjoner som enten vil begrense asyltilstrømningen til landet, eller som vil gi bedre informasjonsgrunnlag om de asylsøkerne som ankommer Norge.
Disse medlemmer mener videre at det er riktig at Eurodac-databasen utvides til å også inkludere ansiktsbilder. Dette vil gi et bedre og mer helhetlig informasjonsgrunnlag i asylbehandlingssaker i Norge. Disse medlemmer støtter også gjennomføringen av AMMR-forordningen, da dette vil kunne bidra til å minimere asylbehandlingsansvaret Norge får for nyankomne asylsøkere i Europa.
Disse medlemmer bemerker at regjeringen anslår at innføringen av de nye forordningene vil medføre investeringskostnader for UDI og politiet på om lag 2,8 mrd. kroner. I tillegg til at det forventes en økning i driftsutgifter på om lag 21 mill. kroner. Disse medlemmer forventer at disse merkostnadene dekkes gjennom friske midler, slik at det ikke går på bekostning av de øvrige områdene henholdsvis politiet, UNE og UDI har ansvaret for.
Overordnet vurdering av proposisjonen
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen i Prop. 37 LS (2025–2026) foreslår å gjennomføre sentrale deler av EUs nye asyl- og migrasjonspakt i norsk rett gjennom videreutvikling av Dublin-regelverket. Disse medlemmer mener proposisjonen samlet sett innebærer en tydelig dreining fra beskyttelse til kontroll i møte med mennesker på flukt. Selv om enkelte grep kan bidra til mer ryddighet og forutsigbarhet i ansvarsfordelingen mellom stater, mener Sosialistisk Venstreparti og Rødt at hensynet til rettssikkerhet, personvern og barns rettigheter ikke er tilstrekkelig vektlagt.
Utvidelsen av Eurodac, formål og karakter
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Eurodac-forordningen 2024 utvider asylsystemets formål langt utover fastsettelse av ansvar i asylsaker, til også å omfatte kontroll med irregulær migrasjon, sekundærbevegelser, retur og rettshåndhevelse. Disse medlemmer mener dette representerer et prinsipielt skifte i hvordan asylsøkere og andre migranter behandles: fra rettighetshavere til kontrollobjekter.
Disse medlemmer mener at regjeringen i for liten grad problematiserer de grunnleggende personvern- og rettssikkerhetskonsekvensene av denne utviklingen.
Nye personkategorier og utvidet biometrisk registrering
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er kritiske til den betydelige utvidelsen av hvilke personkategorier som skal registreres i Eurodac, herunder personer med ulovlig opphold og personer satt i land etter søk- og redningsaksjoner. Disse medlemmer mener at omfattende biometrisk registrering av mennesker som ikke har begått straffbare handlinger, er et uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv.
Disse medlemmer savner en tydeligere vurdering av nødvendighet og forholdsmessighet, slik både Grunnloven og menneskerettskonvensjonene krever.
Barn og biometri, barnets beste og bruk av tvang
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at åpningen for biometrisk registrering av barn, herunder ansiktsbilde og fingeravtrykk fra svært ung alder, samt adgang til bruk av tvang for å sikre slik registrering, er alvorlig problematisk.
Disse medlemmer viser til at barn på flukt er en særlig sårbar gruppe, og at barnets beste etter Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon ikke kan anses reelt ivaretatt når kontroll- og effektivitetshensyn gis forrang. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte forslag som åpner for tvangsbruk overfor barn i utlendingsforvaltningen.
Disse medlemmer er positive til at AMMR artikkel 22 stiller skjerpede prosessuelle krav til høring av barn inkludert at intervjuer med barn
«[…] shall be conducted by a person who has the necessary knowledge of the rights and special needs of minors, in a child-sensitive and context-appropriate manner.»
Disse medlemmer mener at for å sikre tydelighet i regelverket, og likebehandling av barn på tvers av ulike sakstyper i utlendingsfeltet, bør det innarbeides tydelige krav i utlendingsforskriften §§ 17-3 til 17-5 om at personer som intervjuer barn i utlendingssaker, skal ha barnefaglig kompetanse og at intervjuene skal gjennomføres i et tilrettelagt miljø.
Disse medlemmer merker seg endringen i AMMR artikkel 25 hvor det står at:
«In the absence of a family member, sibling or relative as referred to in paragraphs 2 and 3, the Member State responsible shall be that where the unaccompanied minor’s application for international protection was first registered, if it is in the best interests of the child.»
Dette er en endring fra gjeldende praksis som innebærer at det er det landet der den enslige mindreårige befinner seg, som skal ha ansvaret. Disse medlemmer mener at denne bestemmelsen må implementeres på en måte som sikrer at det som hovedregel anses å være til den enslige mindreåriges beste å få saken vurdert i Norge. Overføring til andre land bør kun skje unntaksvis, og da kun dersom det er klart at dette er til barnets beste.
Rettshåndhevende tilgang til Eurodac
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Eurodac-forordningen 2024 utvider rettshåndhevende myndigheters tilgang til systemet, både når det gjelder type opplysninger og søkemuligheter. Disse medlemmer understreker at adgang til å bruke asylrelaterte registre i kriminalitetsbekjempelse må være strengt avgrenset og underlagt reell, uavhengig kontroll.
Disse medlemmer er bekymret for at formålsutglidning kan føre til at mennesker som har søkt beskyttelse, i praksis behandles som potensielle sikkerhetsrisikoer uten å være det.
Deling av opplysninger med tredjeland for retur
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er kritiske til at det åpnes for deling av identitets- og biometriske opplysninger med tredjeland i forbindelse med retur. Disse medlemmer mener at risikoen for misbruk av opplysninger og for indirekte brudd på prinsippet om non-refoulement ikke er tilstrekkelig utredet.
Disse medlemmer viser til at mange tredjeland mangler grunnleggende rettssikkerhets- og personverngarantier, og mener at Norge bør utvise langt større varsomhet med å dele sensitive personopplysninger.
AMMR, internering og sikkerhetsbegreper
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt advarer mot bruk av vide og uklart definerte begreper som «indre eller nasjonal sikkerhet» og «instrumentalisering av migranter» som grunnlag for inngripende tiltak, herunder internering og hurtige overføringer.
Disse medlemmer mener at slike begreper gir for stort rom for skjønn og kan føre til uthuling av individuelle rettigheter, særlig i pressede situasjoner. Dette medlem mener at internering av barn i forbindelse med utlendingskontroll aldri bør tillates.
Disse medlemmer er positiv til at AMMR artikkel 21 gir rett til:
«[…] consult in an effective manner with a legal adviser or other counselor at all stages of the procedure for determining the Member State responsible under this Regulation.»
Disse medlemmer mener at for å oppfylle kravene i AMMR og føringene fra FNs barnekomité bør man etablere en uavhengig ordning for juridisk veiledning som er tilgjengelig gjennom hele prosessen. For å sikre at denne hjelpen er «effektiv», må også praktiske utfordringer adresseres, som å sikre tilstrekkelig tid og det bør stilles krav til barnefaglig kompetanse hos de som skal ha ansvaret for denne ordningen.
Krisebestemmelser og unntak
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er prinsipielt ryddig å skille mellom ordinære regler og krisebestemmelser. Samtidig understreker disse medlemmer at rettssikkerhetsgarantier ikke må svekkes i krisesituasjoner, da det nettopp er i slike situasjoner risikoen for vilkårlige inngrep er størst.
Demokratisk kontroll og forskriftsbruk
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener proposisjonen i for stor grad legger opp til regulering gjennom forskrifter og henvisninger til EU-rett, noe som svekker Stortingets mulighet til politisk styring og demokratisk kontroll.
Disse medlemmer understreker at spørsmål som berører bruk av tvang, personvern og barns rettigheter bør forankres tydelig i lov og behandles fullt ut av Stortinget.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at barn unntas fra tvang ved innsamling av biometriske data etter Eurodac-forordningen.»
«Stortinget ber regjeringen om at krise- og force majeure-bestemmelser på asylfeltet kun skal tas i bruk i reelle og klart definerte nødsituasjoner, og at rettssikkerhetsgarantier ikke må svekkes utover det som er strengt nødvendig.»
«Stortinget ber regjeringen i norsk praksis legge til grunn en restriktiv tolkning av Eurodac-forordningens formål, slik at dataregisteret ikke brukes utover det som er nødvendig for behandling av asyl- og Dublin-saker.»
«Stortinget ber regjeringen avstå fra å dele biometriske opplysninger med tredjeland for returformål dersom landet ikke kan dokumentere tilstrekkelige rettssikkerhets- og personverngarantier.»
«Stortinget ber regjeringen årlig rapportere til Stortinget om praktiseringen av Eurodac, herunder omfang av biometrisk registrering, bruk av tvang, rettshåndhevende søk og eventuell deling av opplysninger med tredjeland.»
«Stortinget ber regjeringen igangsette en uavhengig evaluering av hvordan EUs asyl- og migrasjonspakt påvirker rettssikkerhet, barns rettigheter og personvern i norsk asylforvaltning.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig handlingsplan for ivaretakelse av barns rettigheter i asyl- og utlendingssaker, herunder bruk av biometri, internering og retur.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at skjerpede prosessuelle krav til høring av barn etter AMMR artikkel 22 innarbeides tydelig i norsk regelverk, herunder ved å endre utlendingsforskriften §§ 173 til 175 slik at det stilles krav om at personer som gjennomfører intervjuer med barn i alle utlendingssaker, har barnefaglig kompetanse, og at høringer av barn gjennomføres i et barnevennlig, tilrettelagt og kontekstsensitivt miljø.»
«Stortinget ber regjeringen implementere AMMR artikkel 25 på en måte som sikrer at overføring til en annen medlemsstat kun bør skje dersom det foreligger en konkret og grundig vurdering som klart tilsier at dette er til barnets beste.»
«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig og helhetlig ordning for juridisk veiledning og bistand i saker etter AMMR, som er tilgjengelig for barn og andre asylsøkere gjennom hele prosessen for fastsettelse av ansvarlig stat, og stille krav til barnefaglig kompetanse hos de som skal gi juridisk veiledning og bistand til barn.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at barn aldri interneres i forbindelse med utlendings-, asyl- eller Dublinprosedyrer, herunder ved tydelig å forby frihetsberøvelse av barn som ledd i gjennomføring av AMMR.»
Komiteens medlem fra Rødt er i likhet med Røde Kors bekymret for at Norge deltar i en nedadgående spiral, et slags kappløp mot bunnen, der europeiske land sammenlikner seg med hverandre med ønske om å legge seg tett opp mot det landet som har den strengeste asylpolitikken. Dette medlem mener dette kommer tydelig frem i en del av endringene som er foreslått. Dette medlem frykter at konsekvensene av disse endringene er at mennesker på flukt blir behandlet stadig verre og at de utsettes for en asylprosess med mindre rettssikkerhet.
Dette medlem viser til at flyktninger, asylsøkere og statsløse har et særlig vern og beskyttelse gjennom folkeretten, menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett. Dette medlem vil for ordens skyld minne om at Norge er bundet av og forpliktet av denne rettsordenen. Videre vil dette medlem mene at Norge har en egen interesse av å etterleve folkeretten og menneskerettighetene, og dermed bidra til at det internasjonale rettssystemet opprettholdes og respekteres. Små stater som Norge er tjent med at det internasjonale rettssystemet og folkeretten opprettholdes, da dette også gir Norge et vern mot større staters hensynsløshet.
Dette medlem vil understreke at noen helt sentrale rettigheter for flyktninger og asylsøkere blir påvirket av forordningene som nå foreslås å tas inn i norsk lov. Blant disse kravet om at land må gi effektiv tilgang til asylprosedyrer og internasjonal beskyttelse, og at ingen kan returneres til land hvor de kan bli utsatt for tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (non-refoulement). Dette medlem viser til FNs flyktningkonvensjon artikkel 33 og den Europeiske menneskekonvensjonen artikkel 3, som tydelig understreker at det er staten asylsøkere kommer til og søker om beskyttelse hos som har hovedansvaret for å vurdere behovet for beskyttelse. Det er også en forutsetning at denne vurderingen skjer gjennom en rettferdig, rettsstatlig og effektiv asylprosess. Dette medlem mener at dette ansvaret ikke kan skyves til eller delegeres til andre land.
Når det gjelder Eurodac-forordningen, er dette medlem i likhet med Røde Kors bekymret over utvidelsen av Eurodac fra en database som gir informasjon om asylsøkere i EU, til å bli en omfattende innvandringsdatabase som inkluderer tilrettelegging for EUs returarbeid og identifisering av personer uten lovlig opphold. Dette medlem er videre bekymret for at utvidelsen av personinformasjon og muligheten til å dele identitetsopplysninger med tredjeland vil utgjøre en risiko for brudd på forbudet mot straff (non-refoulment). Dette medlem mener det derfor vil være viktig at det gjøres grundige vurderinger for slik deling av informasjon, særlig tatt i betraktning at majoriteten av tredjeland ikke har tilfredsstillende beskyttelse av personlig data og personvern, slik man har i store deler av Europa og i Norge.
Dette medlem viser til forordning om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR). Dette medlem mener at et ønske om en rask og effektiv behandling av asylsøknader ikke må gå på bekostning av grundige vurderinger og individets rettssikkerhet. Når forordningen legger opp til såpass strenge krav og alvorlige konsekvenser for den enkelte utlending, er det etter dette medlems syn behov for god juridisk veiledning, gode prosesser og tilstrekkelig tid til at søker og veileder kan gjennomgå saken på en forsvarlig og rettssikker måte.
Dette medlem merker seg at en rekke aktører på rettshjelpsfeltet mener at dagens ordning for rettshjelp ikke er tilstrekkelig, og at konsekvensene av mangelfull rettshjelp vil være svært alvorlige. Dette medlem understreker AMMR artikkel 21 gir en rett til å rådføre seg med juridisk rådgiver eller annen rådgiver om tema som knytter seg til kriteriene for å avgjøre ansvarlig medlemsland. Dette medlem har også merket seg at departementet ikke foreslår noen endring i norsk lov og regelverk, men snarere viser til dagens ordning og system. Dette medlem mener dette ikke er tilstrekkelig. De veiledningstjenester som tilbys av UDI eller ved det nasjonale ankomstsenteret på Råde, er etter dette medlems syn av en generell art, og advokatordningen gjør seg først gjeldende for søkere som har fått et avslag. Dette medlem viser til at flere aktører på rettshjelpsfeltet har påpekt det samme. Dette medlem mener dagens system og ordning for fri rettshjelp i førsteinstans for asylsøkere ikke er tilstrekkelig til å oppfylle kravene i AMMR artikkel 21. Dette medlem viser videre til det skriftlige innspillet fra Redd Barna, som i likhet med dette medlem er skuffet over at det ikke foreslås tiltak som styrker barns reelle tilgang til veiledning slik den er beskrevet i artikkel 21.
Dette medlem merker seg i likhet med Røde Kors at departementet viser til en presumpsjon om at alle medlemsland overholder sine forpliktelser etter folkeretten, «Pakten» og AMMR, og at dette brukes som begrunnelse for at det ikke skal være nødvendig å gjennomføre personlig intervju med utlendingen på nytt. Dette medlem viser til AMMR artikkel 41 om retten til personlig intervju, og vil advare regjeringen mot i for stor grad å lene seg på denne presumpsjonen. Dette medlem viser videre til at Redd Barna påpeker at det ikke fremgår hvordan barns rett til å bli hørt skal sikres, når retten til personlig intervju etter AMMR er begrenset der intervju allerede er gjennomført i et annet medlemsland. Dette medlem understreker at barn alltid må gis reell mulighet til å bli hørt i alle saker som berører dem.
Dette medlem er bekymret for vilkårene for internering, spesielt inkludering av internering for «offentlig orden» og bortfall av «vesentlig» unndragelsesfare, lengden av internering, og mangel på eksplisitt utelukkelse av internering av barn og andre sårbare personer. Dette medlem mener at internering av migranter kun skal benyttes unntaksvis og etter en grundig, individuell vurdering. Frihet og alternativer til internering bør alltid vurderes før det tas beslutning om å internere. Dette medlem mener også at barn ikke bør interneres. Mindreårige kan kun interneres som en siste utvei, og hensynet til barnets beste må ivaretas i tråd med FNs barnekonvensjon artikkel 3. Norge bør gå foran som et godt eksempel på land som ikke internerer barn. I tilfeller som gjelder barn, bør myndighetene finne alternative tiltak som er mindre inngripende enn frihetsberøving. Dette medlem vil understreke at gravide, personer med funksjonsnedsettelse, ofre for tortur eller menneskehandel og personer med psykiske helseplager ikke bør interneres under noen omstendigheter.