Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mahmoud Farahmand og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til Prop. 36 L (2025–2026) med forslag til endringer i politiregisterloven, grenseloven, straffeprosessloven, politiloven og utlendingsloven. Forslagene går i hovedsak ut på endringer knyttet til bruk av opplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer.

Komiteen viser til at det også foreslås enkelte andre endringer, som databehandleres rådighet over personopplysninger i politiregisterloven om å avtalefeste omfanget av taushetsplikten, og forslag om å oppheve en utdatert bestemmelse om anmerkning av opplysninger om overføring til barnevernet på politiattest. I utlendingsloven foreslås det i proposisjonen endringer som lovfester og utvider taushetsplikten for Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet.

Komiteen viser til at proposisjonen i tillegg foreslår endringer i politiloven slik at Politihøgskolen kan fastsette krav til plettfri vandel og politiattest for personer som søker videreutdanning og høyere grads studier ved høgskolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ser det som viktig med mer og bedre organisert informasjonsflyt for å bekjempe kriminalitet og hindre uønskede handlinger. Den teknologiske utviklingen i samfunnet går raskt, og politiet må holde tritt med denne utviklingen. Derfor vil flertallet støtte at politiet får nødvendig verktøy, som f.eks. tilgang til bruk av reelle opplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer.

Flertallet mener at det gjennom mer bruk av moderne teknologi som kunstig intelligens (KI) finnes store muligheter for å gjenkjenne mønstre, sammenhenger og likheter. Mer målrettet og kontrollert bruk av informasjonssystemer, kan bidra til bedre etterretning og etterforskning.

Flertallet merket seg at et sentralt funn i Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering i politiet fra 2023, var at det digitale etterslepet var stort, og at mange av systemene som er avgjørende for politiets virksomhet, allerede da var utdaterte. Dette begrenser mulighetene som den teknologiske utviklingen gir til å øke kvaliteten og effektiviteten i oppgaveløsningen.

Flertallet viser til at Riksrevisjonen undersøkte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i 2025 og konkluderte med at PST ikke er godt nok rustet til å møte dagens trusselbilde. Flertallet mener det er viktig for regjeringen å ta på alvor at ressursene til PST ikke samsvarer med et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver. Riksrevisjonen finner det:

«[…] sterkt kritikkverdig at departementet ikke har bidratt tilstrekkelig til at PST har nødvendige virkemidler til å fylle rollen som innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, gitt de senere års endringer i trusselsituasjonen».

Flertallet ser på utvikling og testing av eksisterende og nye informasjonssystemer som en forutsetning for at politiet skal kunne utføre pålagte oppgaver på en effektiv måte. Politiet må derfor tilføres mer ressurser til dette, og merkostnader skal ikke tas innenfor budsjettrammene. Flertallet ser at ressurssituasjonen i politiet er svært presset, og behovet for både økte ressurser og rekruttering er stort. Det må tilføres mer ressurser til økt kompetanse, mer personell og oppdatert verktøy.

Det er viktig for flertallet at det blir tatt hensyn til sikkerhetsmekanismer samtidig som testing og utvikling av informasjonssystemer skal være effektivt uten unødvendige hindringer og tidskrevende prosesser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er et stort digitalt etterslep i politiet. Samtidig går den teknologiske utviklingen i samfunnet raskt, og politiet må holde tritt med denne utviklingen. Disse medlemmer mener derfor det er et behov for en digital omstilling i politiet. Dette forutsetter at ny teknologi kan testes, nye tekniske løsninger utvikles og tas i bruk og at eksisterende løsninger kan videreutvikles. Erfaring viser at bruk av fiktive eller anonyme opplysninger ikke alltid er tilstrekkelig for å utvikle slike systemer, slik at det kan være nødvendig å bruke reelle opplysninger for å sikre at systemene fungerer som tiltenkt. Dette forutsetter at regelverket er tilpasset utvikling, testing og bruk av slike løsninger. Disse medlemmer mener denne proposisjonen er viktig for å sikre politiet et slikt regelverk, og viser i denne sammenhengen til at det i flere lover foreslås endringer for å sikre at opplysninger kan brukes til å teste og utvikle informasjonssystemer som skal brukes til politimessige formål eller til grensekontrollformål.

Disse medlemmer viser også i denne sammenheng til forslaget om at ansiktsbilder og fingeravtrykk som innhentes i grensekontrollen, skal kunne lagres i inntil seks måneder utelukkende til bruk for testing og utvikling av informasjonssystemer til bruk for grensekontrollformål.

Disse medlemmer viser videre til departementets vurderinger slik de fremkommer i proposisjonen, og støtter de fremlagte forslagene.