1.1 Bakgrunn

Det er viktig at barn og unge med psykiske plager og lidelser får riktig hjelp til rett tid. Barn og unge skal ha likeverdig tilgang på helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av hvor de bor i Norge. Å investere i barn og unges psykiske helse er lønnsomt både for den enkelte og for samfunnet, ikke bare fordi barn og unge skal ha det bra og fungere godt gjennom barndommen, men også for å legge et godt fundament for voksenlivet.

Barn og unge med psykiske plager og lidelser er en sårbar gruppe i det norske samfunnet. Da Riksrevisjonen i juni 2021 publiserte rapporten Psykiske helsetjenester, ba Stortinget Riksrevisjonen følge spesielt med på oppfølgingen av tilbudet til barn og unge med psykiske plager og lidelser. Det er bakgrunnen for denne revisjonen.

Folkehelseinstituttet slår fast at psykiske plager og lidelser er vanlig blant barn og unge. Forekomsten av de psykiske plagene og lidelsene varierer med kjønn og aldersgruppe. Psykiske plager kan vise seg ved at et barn er nedstemt eller engstelig, og det kan variere fra lette til sterkere plager. Psykiske lidelser skiller seg fra psykiske plager ved at symptombelastingen er stor, og at de ofte fører med seg tap av funksjon, for eksempel i tilknytning til skole og/eller familie. Det er mer vanlig å ha psykiske plager enn psykiske lidelser.

Det har vært en rekke tiltak på området, blant annet Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) og Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033). Begge opptrappingsplanene slår fast at både kommunen og spesialisthelsetjenesten trenger å styrke tilbudet til barn og unge med psykiske helseutfordringer.

Grunnlaget for god psykisk helse blir lagt gjennom hele livet – i familien, i barnehagen, gjennom skole, venner og gjennom deltakelse i fritids- og kulturaktiviteter. Arenaer som fremmer aktivitet, mening og tilhørighet, fremmer også god psykisk helse og livskvalitet.

1.2 Mål og problemstillinger

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om kommunene, spesialisthelsetjenesten og de statlige myndighetene legger til rette for at barn og unge med psykiske plager og lidelser får nødvendige tjenester. Riksrevisjonen har fire problemstillinger:

• 1. I hvilken grad har kommunene psykiske helsetjenester for barn og unge?

• 2. I hvilken grad har spesialisthelsetjenesten psykiske helsetjenester for barn og unge?

• 3. Gir kommunene og spesialisthelsetjenesten til sammen nødvendige helsetjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser, og hvilke konsekvenser har et eventuelt mangelfullt tilbud for barn og unge?

• 4. Legger styringen av sektoren og bruken av statlige virkemidler til rette for at barn og unge får nødvendige psykiske helsetjenester?

Revisjonskriteriene for undersøkelsen er nærmere omtalt i del 3 i Riksrevisjonens dokument. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i flere vedtak og forutsetninger:

• Innst. 108 S (2023–2024) Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033),

• Innst. 11 S (2023–2024) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15),

• Innst. 125 S (2021–2022) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester,

• helse- og omsorgstjenesteloven: lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.,

• spesialisthelsetjenesteloven: lov om spesialisthelsetjenesten m.m.,

• forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Undersøkelsen omfatter i hovedsak perioden fra 2019 til 2025 og alle barn og unge fra 0 til fylte 18 år, samt hele videregående skole.

Riksrevisjonen har benyttet disse kildene for å belyse problemstillingene:

• statistikk fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet,

• spørreundersøkelser til kommuner og helsesykepleiere

• analyse og sammenstilling av registerdata,

• intervjuer med kommunalt ansatte, ansatte i spesialisthelsetjenesten, statlige myndigheter og organisasjoner som representerer brukere/pasienter og pårørende,

• dokumentanalyser av relevante styringsdokumenter, sekundærlitteratur og skriftlige svar på våre spørsmål til helseforetak / private ideelle sykehus.

Metoden for undersøkelsen er nærmere omtalt i del 3 i Riksrevisjonens dokument.

Rapporten ble forelagt Helse- og omsorgsdepartementet ved brev 17. desember 2025. Helse- og omsorgsdepartementet har i brev 29. januar 2026 gitt kommentarer, og kommentarene er i hovedsak innarbeidet i Riksrevisjonens dokument.

1.3 Konklusjoner

• Det er for store forskjeller i tilbudet barn og unge med psykiske plager og lidelser får i kommunene.

• Kommunene legger et stort ansvar på helsesykepleierne, selv om disse verken har mandat eller kapasitet til å behandle barn og unge med psykiske plager og lidelser.

• Flere barn og unge får behandling i spesialisthelsetjenesten, men det er store forskjeller i ventetider, i hvor mange henvisninger som blir avslått, i antall kontakter og i det ambulante tilbudet.

• Det har vært en økning i antall årsverk i helseforetakene, men antall innvilgede henvisninger har økt mer.

• Tilbudet til mange barn og unge er ikke tilstrekkelig koordinert og helhetlig.

• Bosted avgjør hvilket tilbud barn og unge med psykiske plager og lidelser får.

• Til tross for flere styringsgrep, er sentrale mål ikke oppnådd og det mangler informasjon for å følge med på området.

• Svakhetene i de psykiske helsetjenestene kan ha store konsekvenser.

Riksrevisjonens konklusjoner utdypes nærmere i punkt 5 i Dokument 3:8 (2025–2026).

1.4 Overordnet vurdering

1.5 Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet:

• følger opp at barn og unge med behov for psykiske helsetjenester får et tilstrekkelig behandlingstilbud uavhengig av hvor de bor,

• har særlig oppmerksomhet på å forbedre situasjonen til barn og unge som er bosatt i kommuner som har et lite utbygd tjenestetilbud og der det er lite samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten,

• styrker arbeidet med å forbedre kunnskapsgrunnlaget for aktørene på feltet, slik at blant annet sentrale mål på området bedre kan følges opp,

• fortsetter arbeidet med å tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten når det gjelder psykiske helsetjenester til barn og unge.

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til å styrke kommunenes arbeid med tjenestene til barn og unge med psykiske plager og lidelser.

Riksrevisjonens anbefaler at departementet:

• tydeliggjør kommunenes ansvar for å følge opp barn og unge som har behov for tjenester også etter at spesialisthelsetjenesten har avsluttet behandlingen,

• tydeliggjør hvilken rolle helsesykepleierne skal ha i arbeidet med barn og unge med psykiske plager og lidelser.

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet ber de regionale helseforetakene om å:

• sørge for at regionen har tilstrekkelig kapasitet til å gi god behandling til barn og unge som har behov for spesialiserte psykiske helsetjenester,

• undersøke de store forskjellene mellom helseforetak i ventetider, i hvor mange henvisninger som blir avslått, i antall kontakter og i det ambulante tilbudet, og iverksette tiltak der det er uønsket variasjon.

1.6 Statsrådens svar

Dokument 3:8 (2025–2026) Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser ble sendt til statsråden i Helse- og omsorgsdepartementet til uttalelse. Svaret fra statsråden datert 23. mars 2026 følger i vedlegg 2 til Riksrevisjonens dokument.

1.7 Riksrevisjonens uttalelse til statsrådens svar

Riksrevisjonen merker seg statsrådens presisering av at forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten legger rammer for helsestasjons- og skolehelsetjenestens virksomhet, men at den ikke begrenser helsesykepleiers anledning til å yte helsehjelp til barn og unge med psykiske plager og lidelser.

Riksrevisjonen har senere mottatt brev fra administrasjonen i Helse- og omsorgsdepartementet datert 26. mars 2026, hvor det framkommer følgende:

«På s. 21 annet avsnitt står det at: ‘Helse- og omsorgsdepartementet uttaler at helsestasjonen og skolehelsetjenesten ikke har det som sine kjerneoppgaver og ansvar å behandle barn og unge med psykiske plager og lidelser, men skal drive med helsefremmende og forebyggende arbeid.’ Vi ser ved siste gjennomgang at dette kan fremstå slik at departementet mener at helsestasjon og skolehelsetjeneste ikke skal yte behandling til målgruppen. Slik det framgår av statsrådens svar på Riksrevisjonens rapport så er det ikke noe i regelverket for helsestasjon og skolehelsetjenesten som er til hinder for at helsesykepleiere yter slik hjelp, i henhold til sin kompetanse og kravene som følger av helsepersonelloven. På den bakgrunn ber vi om overnevnte setning tas ut før publisering.»

Riksrevisjonen viser til sin anbefaling om at Helse- og omsorgsdepartementet tydeliggjør hvilken rolle helsesykepleierne skal ha i arbeidet med barn og unge med psykiske plager og lidelser.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.