Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen, Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, viser til Dokument 7 (2025–2026) Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) for 2025.
EOS-utvalget er Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene i Norge. Formålet med kontrollen er å sikre at enkeltpersoners rettigheter ivaretas, og at tjenestenes virksomhet skjer innenfor rammen av lov og instrukser. EOS-utvalget skal påse at tjenestene balanserer hensynet til den enkeltes personvern og rettssikkerhet mot samfunnets behov for sikkerhet. Komiteen understreker betydningen av EOS-utvalgets rolle som et sentralt ledd i Stortingets kontroll med forvaltningen.
Komiteen viser til at EOS-utvalget årlig skal avgi melding til Stortinget om sin virksomhet. I 2025 har utvalget gjennomført et omfattende arbeid med 18 inspeksjoner tatt opp 26 saker av eget tiltak. Utvalget undersøker også klager fra enkeltpersoner og organisasjoner. I 2025 tok utvalget opp 38 klager på EOS-tjenestene til behandling og avsluttet 35 klagesaker.
Komiteen merker seg at utvalget i november 2025 avga en særskilt melding om E-tjenestens ulovlige lagring av innholdsdata, der det kom fram at det var kontrollmessige utfordringer ved lovens skille mellom metadata og innholdsdata. Komiteen viser også til at deler av prosesseringssystemet for metadata baserer seg på anskaffet programvare som i utgangspunktet ikke er skreddersydd til E-tjenesten som organisasjon.
Komiteen viser til at EOS-utvalget peker på at det er viktig at disse utfordringene får en rask avklaring.
Komiteen anerkjenner at den krevende internasjonale sikkerhetssituasjonen stiller store krav til de hemmelige tjenestene. I en slik tid er EOS-utvalgets kontroll avgjørende for å opprettholde tilliten til tjenestenes arbeid. Komiteen understreker viktigheten av at kontrollen utøves på en måte som ivaretar både behovet for innsyn og hensynet til tjenestenes operative evne. Balansen og samspillet mellom tjenestenes virksomhet og utvalgets kontroll er viktig for et velfungerende demokrati.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at kritikk og forslag til tiltak ikke alltid følges opp. I noen tilfeller synes det som om den kritiserte virksomheten eller overordnet myndighet (departement) ikke nødvendigvis er enig i kritikken eller de foreslåtte tiltakene og derfor ikke følger opp. Disse medlemmer mener det er uheldig hvis forslag til tiltak blir hengende i løse luften. Det kan være grunn til å vurdere en lignende ordning som for eksempel Riksrevisjonen har, hvor det gjennomføres etterkontroll noen år etter første rapport.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning hvor det fremgår hvilke av EOS-utvalgets forslag til tiltak i rapporter som er gjennomført, hvilke som skal gjennomføres, og hvilke det er uenighet om hvorvidt er hensiktsmessige tiltak.»
Etterretningstjenesten
Komiteen viser til at det er gjennomført fire inspeksjoner av E-tjenesten sentralt, og at det har vært en spesiell oppmerksomhet på E-tjenestens bruk av kunstig intelligens. Utvalget har i tillegg inspisert E-tjenestens stasjon på Ringerike.
Komiteen merker seg at E-tjenesten i en sak fikk kritikk for å ha behandlet fortrolig kommunikasjon mellom advokat og klient i strid med loven. Komiteen viser videre til utvalgets særskilte melding fra november 2025.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Komiteen viser til at utvalget har gjennomført fire inspeksjoner i den sentrale enheten, og i tillegg er PST-enhetene i Møre- og Romsdal og Øst politidistrikt kontrollert. Komiteen viser videre til at undersøkelsene har fokusert på internkontrollen i PST med utgangspunkt i kravene som politiregisterloven og politiregisterforskriften stiller til tjenestens behandling av personopplysninger.
Komiteen viser videre til at inspeksjonene har vist at i forbindelse med en begjæring fra PST til retten i en sak om skjult kameraovervåking fikk ikke retten den informasjonen den burde for å kunne vurdere om overvåkingen av et sosialt møtepunkt var nødvendig og forholdsmessig. Komiteen påpeker også at PST brøt sletteplikten for opplysninger om samtaler mellom advokat og klient innhentet ved kommunikasjonskontroll. Utvalget fant metadata knyttet til flere hundre advokat-/klientsamtaler, metadata knyttet til lege-pasient-kommunikasjon og ved ett tilfelle knyttet til samtaler med offentlig ansatte.
Komiteen viser til at kontrollen av PST i 2025 viser at det er eksempler på problemstiller og avvik som kan skyldes mangel på tilstrekkelige digitale verktøy som kan tilrettelegge for etterlevelse av regelverk. Et eksempel på dette er manglende revurdering av cirka 6 500 registreringer innen femårsfristen.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Sivil klareringsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling
Komiteen viser til at EOS-utvalget har gjennomført to inspeksjoner av NSM i 2025 – den ene rettet mot klareringsmyndigheten i NSM og den andre mot Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC). I disse kontrollene kontrollerer utvalget særlig NSMs behandling der klarering er nektet, nedsatt eller suspendert av sikkerhetsmyndighetene, saksbehandlingstid i klareringssaker, samarbeid med andre EOS-tjenester, behandling av personalopplysninger og bruk av tekniske kapasiteter.
Komiteen viser til at utvalget kritiserte Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) i 2024 for ikke å sikre forsvarlig fremdrift i klareringssaker for personer med tilknytning til andre stater, som var innkalt til førstegangstjeneste. To år senere er det fortsatt få tegn til bedring.
Komiteen viser til at utvalget ser en bekymringsfull økning i saksbehandlingstid og restanser hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet på klareringer som gis leverandører som brukes i sikkerhetsgraderte anskaffelser.
Komiteen ser med bekymring på at EOS-utvalget fortsatt rapporterer om lang saksbehandlingstid i klareringssaker.
Kontroll av annen sikkerhetstjeneste
Komiteen viser til at utvalgets kontrollområde omfatter alle offentlige organer som utfører etterretnings-, overvåkings- eller sikkerhetstjeneste. Kontrollen er ikke begrenset til bestemte organisatoriske enheter. Kontrollen omfatter også de som utfører slik tjeneste under styring av eller på oppdrag fra offentlig forvaltning, for eksempel tilbydere av elektronisk kommunikasjon.
Komiteen deler utvalgets bekymring for de vedvarende utfordringene på klareringsfeltet som gjelder lang saksbehandlingstid og utilstrekkelig samordning, rutiner og digitalisering. Dette går utover den enkeltes rettssikkerhet, medfører at personer får satt yrkesliv på vent, og kan gå utover rikets sikkerhet og beredskap.
Komiteen viser til Stortingets behandling av EOS-utvalgets årsmelding for 2024, jf. Innst. 393 S (2024–2025) til Dokument 7 (2024–2025), hvor et samlet storting stilte seg bak følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker.»
Komiteen viser til at til at det til tross for dette vedtaket framkommer i EOS-utvalgets årsmelding for 2025 at saksbehandlingstiden i FSAs klareringssaker har gått opp sammenlignet med året før, noe som etter utvalgets vurdering er «uakseptabelt». Komiteen stiller seg bak denne vurderingen.
Komiteen viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) og Meld. St. 4 (2025–2026) viser til Stortingets vedtak og informerer om at vedtaket er under oppfølging, samt at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet er i gang med
«eit arbeid med å modernisere klareringsinstituttet til eit system rusta for fremtida».
Komiteen merker seg videre at regjeringen i Prop. 76 L (2025–2026) foreslår en omfattende omorganisering av klareringsmyndigheten, men at proposisjonen ikke omtaler saksbehandlingstidene i klareringssaker eller hvilken effekt den foreslåtte omorganiseringa vil kunne ha for disse. Komiteen er derfor, i likhet med blant andre Norsk Tjenestemannslag (NTL) og YS Stat i høringssvar til regjeringen, bekymret for at omorganiseringen tvert imot vil kunne føre til en forlengelse av allerede uakseptabelt lange saksbehandlingstider, all den tid regjeringen ikke foreslår å bevilge økte ressurser til saksbehandling i klareringssaker.
Komiteen vil understreke viktigheten av at Forsvarsdepartementet tar kritikken EOS-utvalget gjennom en årrekke har gjentatt mot sendrektigheten i saksbehandlingen av klareringssaker på alvor, og følgelig snarest følger opp Stortingets vedtak om å innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker.