Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Prop. 45 L (2025–2026) Endringer i energiloven (utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer).
Komiteen viser til at lovforslaget medfører endringer i energilovens kapittel 7 og 8. Proposisjonen begrunner endringene blant annet med å legge bedre til rette for utnyttelse av overskuddsvarme, samt energieffektivisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at flere høringsinstanser har kritiske merknader til nedjustering av terskelverdiene for anlegg som skal omfattes av krav om kost-nytteanalyser, samtidig som plikten også utvides til å gjelde oppgradering av eksisterende anlegg.
Disse medlemmer vil peke på en risiko for at forslaget pålegger industrielle virksomheter en kostbar og lite målrettet utredningsplikt, også i tilfeller hvor slike vurderinger uansett ville blitt gjennomført der forholdene ligger til rette for det. Etter disse medlemmers syn kan dette føre til økt byråkrati og høyere kostnader, uten tilsvarende nytte. Departementet har etter disse medlemmers vurdering ikke fremlagt en tilstrekkelig faglig begrunnelse for hvorfor datasentre skal underlegges en lavere terskel for kost-nytteanalyser enn annen industri, eller presentert anslag for de samlede konsekvensene for næringslivet.
Disse medlemmer deler departementets vurdering av at datasentre i mange tilfeller kan lokaliseres nærmere bebygde områder enn annen industri, og at nærhet til fjernvarmenett kan legge til rette for effektiv utnyttelse av overskuddsvarme. Samtidig vil disse medlemmer understreke at nettkapasiteten ofte er mer presset i slike områder. Videre kan etablering utenfor større befolkningssentre bidra til verdiskaping og arbeidsplasser, samt muliggjøre utnyttelse av kraftressurser som ellers ikke realiseres på grunn av begrensninger i nettet. Dette taler etter disse medlemmers syn for at eventuelle terskler for analyseplikt bør differensieres, blant annet basert på lokasjon og den reelle muligheten for å utnytte overskuddsvarme.
Disse medlemmer vil videre peke på at flere sentrale begreper i lovforslaget, som «teknisk og økonomisk gjennomførbart» og «bedriftsøkonomisk lønnsomt», er skjønnsmessige. Dette kan etter disse medlemmers vurdering skape rettslig usikkerhet, gi rom for ulik praktisering og øke konfliktnivået mellom myndigheter og næringsliv.
Forslag til endringer i energilovens kapittel 7 – utnyttelse av overskuddsvarme
Komiteen viser til at proposisjonen foreslår endringer i kapittel 7 på fire områder. For det første at terskelverdiene for hvilke anlegg som omfattes av analyseplikten, tas ut av energiloven og innarbeides i forskriften om overskuddsvarme. Komiteen merker seg at formålet er å likestille ulike energikilder i større grad enn i dag. For det andre at plikten til å gjennomføre analyse ved omfattende oppgradering skal utvides til å blant annet inkludere fjernvarme- og fjernkjøleanlegg og datasentre. For det tredje at innholdet i analysene utvides slik at de også skal omfatte en vurdering av å dekke eget varmebehov med overskuddsvarme fra egen virksomhet og fra nærliggende anlegg og datasentre. For det fjerde at tiltakshavere som hovedregel ikke kan bygge eller oppgradere anlegg uten at overskuddsvarmen utnyttes ved positiv kost-nytte, og at departementet etter søknad kan fatte enkeltvedtak om unntak fra kravet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre jobber for lavere strømpriser, mer ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. Da trenger man mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av energien. Den billigste kraften er den man ikke bruker, eller bruker smartere. Mer energieffektivisering og bedre bruk av overskuddsvarme gjør også behovet for utbygging av ny kraft og nett mindre.
Disse medlemmer viser til flere gode høringsinnspill, blant annet fra Zero, NHO Elektro, WWF og Fornybar Norge, som blant annet påpeker at økt utnyttelse av overskuddsvarme vil avlaste kraftnettet og frigjøre kraft til annet forbruk. Disse medlemmer mener det er positivt at flere anlegg, herunder også flere datasentre, må gjennomføre kost-nytteanalyse for bruk av overskuddsvarme. Disse medlemmer er enige i at man som hovedregel klart bør utnytte overskuddsvarmen ved positiv kost-nytte.
Forslag til endringer i energilovens kapittel 8 – krav til automatiske styringssystemer
Komiteen viser til at proposisjonen foreslår å gjøre endringer i de oppstilte kravene, nærmere bestemt at eiere av bygninger med høyt varme- eller kjølebehov skal installere automatisk styringssystem for varme- og klimaanlegg der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart.