Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Merknad
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn Gorseth og Sander Delp Horn, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre, Monica Molvær og Ola Svenneby, fra Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, fungerende leder Guri Melby, viser til representantforslaget.
Komiteen deler forslagsstillernes bekymring om utenforskap. Det er viktig for både elevene og samfunnet at det tilbys ulike former for videregående skoletilbud som kan gi flere elever utdanningsveier som er tilpasset både elevenes evner og samfunnets behov.
Komiteen vil peke på at det er viktig med tilstrekkelig finansiering av utdanningstilbudene, og at riktig dimensjonering av tilbudene må være et sentralt mål når skoletilbudene planlegges.
Komiteen vil videre påpeke at utdanningssektoren står overfor nye utfordringer, der KI og bruken av dette er blant de mest sentrale. Komiteen vil understreke behovet for tydelige og praktiske regler på området.
Komiteen vil videre understreke viktigheten av både gode og forutsigbare rammevilkår og tydelige regelverk for skolen. Norge har høyt kompetente og dyktige lærere, og det er viktig at disse får tillit til å utforme en best mulig skolehverdag for elevene. Gode muligheter for kompetanseutvikling for lærere er en viktig faktor i arbeidet med å styrke skolen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke viktigheten av at flere fullfører videregående opplæring. Utdanning er en nøkkel til arbeid og tilhørighet. Når ungdommer ikke fullfører videregående skole, er det en utfordring for hele samfunnet. Mer fleksibilitet gjennom opplæringsløpet, spesielt for de som har utfordringer og trenger tilpassing i undervisningsopplegget for å fullføre, er nødvendig.
Flertallet vil samtidig understreke at læreren har en helt sentral rolle for elevers læring og gjennomføring. Gode ordninger for etter- og videreutdanning vil bidra til at flere lærere har den rette faglige kompetansen de trenger for å møte en stadig mer sammensatt elevgruppe. Flertallet mener derfor tilgangen til etter- og videreutdanning må styrkes, ikke svekkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til representantforslaget og statsrådens uttalelse. Disse medlemmer deler ambisjonen om at flere skal fullføre videregående opplæring, og understreker at utviklingen de siste årene har vært positiv, med økende fullføringsgrad.
Disse medlemmer vil fremheve at det allerede er iverksatt en rekke tiltak for å styrke fullføring og kvalitet i videregående opplæring, blant annet gjennom fullføringsreformen, nye rettigheter i opplæringsloven og økt fleksibilitet i opplæringsløpene. Disse medlemmer mener det er viktig å gi reformene tid til å virke, samtidig som utviklingen følges tett.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at fullføringsreformen fra 2021 sikret alle rett til å fullføre videregående utdanning med enten studie- eller yrkeskompetanse, og at dette var et viktig grep for å redusere utenforskap. Dette medlem registrerer samtidig at iverksettingen av fullføringsretten ikke har vært knirkefri, og at flere fylkeskommuner har vist til at den nye rettigheten er krevende å gjennomføre innenfor eksisterende økonomiske rammer.
Finansiering av fullføringsreformen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at når det gjelder finansiering av fullføringsreformen, er det bevilget betydelige midler til fylkeskommunene, og at finansieringen nå er innlemmet i rammetilskuddet. Disse medlemmer mener dette gir fylkeskommunene nødvendig handlingsrom til å tilpasse tilbudet til lokale behov, samtidig som det er nødvendig å følge tett med på om fylkeskommunene i årene som kommer har tilstrekkelige økonomiske rammer.
Komiteens medlem fra Venstre mener komiteens skriftlige høring til forslaget bekrefter at finansieringen av reformen ikke er tilstrekkelig avklart. Utdanningsforbundet uttaler at «nasjonale reformer og satsinger må følges opp med tilstrekkelig og langsiktig finansiering, og at dette ikke har blitt godt nok ivaretatt i iverksettingen av fullføringsretten». Skolelederforbundet understreker tilsvarende at finansieringen må være forutsigbar, og at det «uten dette blir det vanskelig å gi et tilbud som faktisk treffer elevenes behov». Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) peker på at «dagens rammer legger til rette for økt fleksibilitet i opplæringsløpene», men at det «i for liten grad har fulgt med nødvendige ressurser og kompetanse til å sikre reell tilpasset opplæring i videregående skole».
Dette medlem merker seg at dette etterlater fylkeskommunene i en situasjon der rettigheten er styrket på papiret, men hvor den økonomiske bæreevnen til faktisk å innfri rettigheten er usikker. Dette medlem mener konsekvensen er at retten til fullføring praktiseres ulikt mellom fylkeskommunene, og at den i enkelte tilfeller risikerer å bli en formell snarere enn en reell rettighet.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en finansieringsplan for sikring av fullføringsreformens intensjon om å få flest mulig elever gjennom et utdanningsløp som kvalifiserer for videre studier eller arbeidsliv.»
Helhetlig opplæringsløp for alle
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er opptatt av at alle elever skal møte et opplæringstilbud som er tilpasset deres forutsetninger og behov, og at gruppen elever med store tilretteleggingsbehov særlig må ivaretas. Disse medlemmer vil særlig understreke betydningen av et godt samarbeid mellom forvaltningsnivåene og vil særlig trekke frem arbeidsgruppen bestående av departementet, KS og fylkeskommunene om nettopp dette temaet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at fullføringsreformen skal bidra til at flere unge fullfører videregående opplæring, men vil peke på at det fortsatt er en gruppe elever som verken er aktuelle for generell studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordningen.
Flertallet mener det er avgjørende at disse elevene får et alternativt tilbud basert på egne forutsetninger og muligheter for å fullføre opplæringen. Dialog med kommuner og fylkeskommuner er nødvendig for å utvikle løsninger som sikrer oppfølging, mestring og videre kvalifisering, framfor passivitet og utenforskap.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommuner og fylkeskommuner for å vurdere løsninger for hvordan man best kan følge opp de elevene som ikke er aktuelle for generell studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordningen. I den forbindelse må Stortinget få forelagt en helhetlig kostnadsberegning av tiltakene innenfor fullføringsreformen.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt merker seg tilbakemeldinger om at det har vært merutgifter knyttet til fullføringsreformen som ikke har blitt finansiert fullt ut av staten. Det er ikke akseptabelt at slike merutgifter går utover økonomien til landets fylkeskommuner. Stortinget må derfor få forelagt en helhetlig kostnadsberegning av de nye rettighetene som utløses, og reformen må fullfinansieres.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at innføringen av fullføringsretten har skapt uklarhet for elever som ikke er aktuelle for studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordning. Dette gjelder en mindre, men sårbar gruppe elever, hvor mange har omfattende tilretteleggingsbehov, og hvor ansvaret for et helhetlig opplæringsløp i praksis kan falle mellom kommune og fylkeskommune.
Dette medlem registrerer at høringen tegner et alvorlig bilde av dagens praksis. Norges Handikapforbund viser til at elever i tilrettelagte løp får avslag på søknad om fjerde eller femte opplæringsår, «til tross for at fullføringsretten etter opplæringsloven ikke er tidsbegrenset», og at avslag også «begrunnes med administrative eller økonomiske hensyn hos fylkeskommunen». Dette medlem mener innspill som dette viser at problemstillingen ikke kan reduseres til et spørsmål om bedre samarbeid alene. Det er behov for en aktiv nasjonal avklaring som forplikter, og som sikrer at ansvar ikke kan skyves mellom forvaltningsnivåer i en presset økonomisk situasjon.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avklare hvordan gruppen som ikke er aktuelle for generell studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordning, kan sikres et helhetlig opplæringsløp, der det legges til rette for et samarbeid mellom kommune og fylkeskommune som er formålstjenlig utfra elevens beste.»
Fag- og timefordeling
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Lied-utvalget i NOU 2019:25 hadde en tydelig anbefaling om å gjennomgå fordelingen mellom fellesfag og programfag i fag- og timefordelingen. Dette medlem mener regjeringen har vært sen med å sette dette arbeidet i gang, og at det nå er behov for tydelig framdrift dersom videregående opplæring skal forberede elevene på framtidens behov.
Dette medlem merker seg at Utdanningsforbundet i sitt høringsinnspill skriver at de «støtter Venstre i at regjeringen bør ha sterkere prioritering og fremdrift i arbeidet med fremtidens videregående skole», og etterlyser at «utdanningsmyndighetene tar et tydeligere ansvar i dette viktige arbeidet». Norsk Lektorlag etterlyser tilsvarende «større transparens og en bedre partsinvolvering i arbeidet», og ønsker en partssammensatt arbeidsgruppe etter modell fra fagfornyelsen. Skolelederforbundet understreker at «strukturgjennomgangen handler ikke bare om tekniske justeringer i fag- og timefordelingen, men om grunnleggende veivalg for hva videregående skal være i fremtiden».
Dette medlem mener arbeidet må prioriteres, og at det må gjennomføres i tett samarbeid med profesjonen og partene i utdanningssektoren.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre framgang og prioritering av arbeidet med fag- og timefordelingen mellom fellesfag og programfag, med den hensikt å gi elevene økt mulighet for fordypning, sterkere motivasjon for læring og bedre forutsetninger som student eller lærling.»
Modulbasert opplæring
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet viser til forslaget om modulbasert opplæring, pkt. 3 i representantforslaget. Desse medlemene støttar forslaget, og meiner at auka bruk av modulbaserte løp vil kunne gje større valfridom og fleksibilitet for elevane. Desse medlemene meiner vidare at ei slik organisering kan bidra til å redusere fråfall ved at opplæringa i større grad er tilpassa den enkelte elev.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre viser til at voksne i dag har rett til modulstrukturert opplæring, og at en slik modell kan bidra til økt fleksibilitet og kortere vei til vitnemål. Disse medlemmer mener det er grunn til å vurdere om elementer fra denne modellen kan nyttiggjøres bredere i den videregående opplæringen, særlig for elever med behov for fleksibilitet knyttet til helse, livssituasjon eller tilrettelegging. Disse medlemmer merker seg at Løvemammaene uttaler at modulbasert opplæring «kan være avgjørende for å muliggjøre reell gjennomføring» for elever med alvorlig sykdom eller funksjonsvariasjon.
Disse medlemmer registrerer samtidig at både Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag advarer mot bred modulisering for unge elever i ordinær videregående opplæring. Disse medlemmer tar disse innvendingene på alvor, og mener det er naturlig at modulbasert opplæring først prøves ut i mindre skala før det eventuelt fattes vedtak om endret struktur for hele den videregående opplæringen.
Disse medlemmer mener et godt faglig grunnlag må ligge til grunn, og at en utredning må vurdere hvordan piloter med modulbasert organisering kan innrettes og evalueres, herunder konsekvenser for fagprogresjon, læringsmiljø og særlig for elever med behov for tilrettelegging. Disse medlemmer understreker at en utredning av piloter må gjennomføres i tett dialog med profesjonen og partene i utdanningssektoren.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan gjennomføres piloter med modulbasert organisering i videregående opplæring, og legge frem en vurdering for Stortinget på egnet måte.»
Obligatoriske innføringsfag
Komiteens medlemmer fra Høyre mener utviklingen i skolen gir grunn til bekymring. Mange elever mangler grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning når de starter på videregående skole. Det gjør det vanskelig å følge faglig progresjon og øker risikoen for at elever ikke fullfører. Dersom flere skal fullføre, må innsatsen settes inn tidligere og mer målrettet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre obligatoriske innføringsfag i norsk og matematikk for elever som starter i VG1 med svake karakterer i disse fagene. Elever må bestå et tilstrekkelig faglig nivå før de går videre til ordinær opplæring i disse fagene.»
Låste nettlesere
Komiteen viser til at komiteen har behandlet representantforslag Dokument 8:241 S (2025–2026) om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen, i Innst. 268 S (2025–2026). Komiteen viser til merknader om kunstig intelligens i skolen, og sikre nettlesere der.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at kunstig intelligens i løpet av kort tid har endret rammene for vurderingsarbeid og undervisning i videregående opplæring. Disse medlemmer mener kontrollen over når og hvordan generativ kunstig intelligens brukes i klasserommet, må ligge hos lærerne, og at sikre nettlesere er et nødvendig verktøy for å gjøre dette mulig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Norsk Lektorlag uttaler at «i dag er mange lærere usikre på om de faktisk vurderer elevenes eget arbeid eller et produkt generert av kunstig intelligens», og at dette «undergraver rettferdighet, læring og tillit i klasserommet». Lektorlaget peker også på at «mangelen på nasjonale rammer har ført til store forskjeller i bruk av KI i undervisningen i ulike klasserom på samme trinn», og at dette er «uforenlig med ambisjonen om en likeverdig fellesskole». Utdanningsforbundet støtter intensjonen og bekrefter at «det er store forskjeller fra skole til skole i hvilke verktøy lærerne har tilgang til».
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er en nasjonal oppgave å sikre at lærere over hele landet har tilgang til de verktøyene som er nødvendige for forsvarlig vurderings- og undervisningspraksis i en tid der teknologien er i rask endring.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at alle skoler har tilgang på låste nettlesere i undervisning så vel som i vurderingssituasjoner.»
Etter- og videreutdanning for lærere
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at norske lærere er en høyt kompetent yrkesgruppe, og at kontinuerlig faglig oppdatering er en forutsetning for kvalitet i undervisningen. Flertallet er bekymret for at det nye systemet for kompetanse- og karriereutvikling, sammen med regjeringens reduksjon i bevilgninger, kan svekke lærernes tilgang til etter- og videreutdanning, særlig i videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Utdanningsforbundet i sitt høringsinnspill skriver at de «deler Venstres bekymring for at lærere i videregående opplæring får et dårligere tilbud som følge av det nye systemet for etter- og videreutdanning», og uttaler at «systemet gir altfor stort handlingsrom for kommuner, fylkeskommuner og private eiere til å nedprioritere etter- og videreutdanning for lærere». Norsk Lektorlag støtter innføring av «en forskriftsfestet rett til årlig etterutdanning for lærere og lektorer som er relevant for deres faglige videreutvikling», og en forskriftsfestet rett til relevant videreutdanning hvert femte år.
Disse medlemmer mener etter- og videreutdanning er et nasjonalt ansvar, og at lærernes rett til faglig påfyll må sikres på et nivå som ikke gjøres avhengig av den enkelte arbeidsgivers prioriteringer alene.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi lærere rett til og reell tilgang på etter- og videreutdanning, gitt oppfylling av aktuelle kriterier.»