Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
om endringer i bokføringsloven og enkelte andre lover på finansmarkedsområdet (pliktig digital bokføring og e-fakturering mv.)
I
I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring gjøres følgende endringer:
I denne lov menes med
1. pliktig regnskapsrapportering: årsregnskap og annen rapportering av historiske regnskapsopplysninger til eksterne parter, gitt i skriftlig form til fastsatt tidspunkt og med et forhåndsdefinert innhold, og som er fastsatt i eller med hjemmel i lov. Departementet fastsetter i forskrift hva som er pliktig regnskapsrapportering etter denne loven.
2. elektronisk regnskapssystem: programvare eller digitale tjenester som muliggjør produksjon av pliktig regnskapsrapportering, spesifikasjoner og automatisert behandling av elektronisk faktura, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas.
3. elektronisk faktura: et salgsdokument som kan utstedes, sendes og mottas i et strukturert, elektronisk format, som er egnet for automatisert behandling i regnskapssystemet.
Bokføring skal skje i et elektronisk regnskapssystem, med mindre departementet i forskrift eller enkeltvedtak har bestemt noe annet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til elektroniske regnskapssystemer.
Dokumentasjon for salg av varer og tjenester til andre bokføringspliktige skal utstedes i elektronisk fakturaformat, jf. § 3 nr. 3. Dokumentasjon for kjøp av varer og tjenester fra andre bokføringspliktige skal tilsvarende mottas i elektronisk fakturaformat.
Departementet kan i forskrift fastsette ytterligere krav til dokumentasjonens format og kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra kravene i annet ledd om elektronisk fakturaformat.
Ved utarbeidelse av årsregnskap og næringsspesifikasjon skal det foreligge dokumentasjon for alle balanseposter med mindre de er ubetydelige.
Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 1 til 4 skal oppbevares i Norge i fem år etter regnskapsårets slutt. Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 5 til 8 skal oppbevares i Norge i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt. Originalt regnskapsmateriale kan erstattes ved overføring av regnskapsinformasjon til andre media hvis muligheten til å etterprøve pliktig regnskapsrapportering i regnskapsmaterialets oppbevaringstid ikke svekkes.Elektronisk faktura, jf. § 3 nr. 3, skal likevel oppbevares i sitt opprinnelige format. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til oppbevaringsmedier.
II
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel skal § 5-9 sjette ledd lyde:
(6) Dersom det er truffet beslutning om det på en generalforsamling, kan aksjeutsteder bruke elektronisk kommunikasjon når meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og lignende skal gis til en aksjeeier, med mindre aksjeeieren har reservert seg mot dette. Aksjeutsteder skal klart informere om retten til å reservere seg mot elektronisk kommunikasjon og angi en enkel fremgangsmåte for å reservere seg.
III
I lov 16. desember 2022 nr. 90 om regnskapsførere gjøres følgende endringer:
Departementet kan i forskrift fastsette at personer fra andre land enn nevnt i dette leddet kan gis godkjenning etter annet eller tredje punktum.
Yrkeskvalifikasjonsloven § 2 tredje ledd om yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland gjelder ikke for personer fra andre land enn de som er omfattet av regnskapsførerloven § 2-3 første ledd annet og tredje punktum.
§ 2-3 gjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd.
For revisorer som er godkjent etter revisorloven, likestilles praksis fra revisjonsforetak med praksis fra et regnskapsforetak etter første ledd.
IV
I lov 21. juni 2024 nr. 41 om Finanstilsynet gjøres følgende endringer:
(3) Begrensninger i instruksjons- og omgjøringsmyndighet etter første og annet ledd gjelder ikke for Finanstilsynets oppgaver og kompetanse
a. som krisehåndteringsmyndighet som nevnt i finansforetaksloven § 20-3
b. etter sikkerhetsloven.
(1) Klage over vedtak truffet av Finanstilsynet skal behandles av Finanstilsynsklagenemnda. Dette gjelder likevel ikke klage over vedtak
a. som nevnt i finansforetaksloven § 20-3 om krisehåndteringsmyndighet
b. etter gjeldsinformasjonsloven
c. etter sikkerhetsloven.
(6) For saker der det er tvil om hvilket forvaltningsorgan som er rett klageinstans, kan departementet i forskrift fastsette hvilket forvaltningsorgan som skal behandle klagen.
V
I lov 27. mai 2025 nr. 18 om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren gjøres følgende endringer:
f. morselskap i finanskonsern,
g. Norsk naturskadepool.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om trusselbasert penetrasjonstesting (TLPT), herunder om fordeling av oppgaver og ansvar mellom norske myndighetsorganer i henhold til DORA-forordningen artikkel 26. Departementet kan i forskrift også fastsette bestemmelser om fordeling av myndighetsorganers utgifter knyttet til TLPT mellom foretak som pålegges å gjennomføre slik testing, herunder bestemmelser om innkreving og betaling av slike bidrag til kostnadsdekning. Ilagte bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.
VI
I lov 6. februar 2026 nr. 2 om folkefinansiering av næringsvirksomhet skal § 1-1 første ledd første punktum lyde:
Forordning (EU) 2020/1503 om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet og om endring av forordning (EU) 2017/1129 og direktiv (EU) 2019/1937 (folkefinansieringsforordningen), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31bl, gjelder som lov.
VII
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.
Departementet kan gi overgangsregler.