Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til at det i representantforslaget bes om at regjeringen, i samarbeid med mediebransjen, avklarer provenyet av et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyheter, hvilke juridiske avgrensninger som er mulig, og å legge dette frem for Stortinget.

Komiteen viser til svarbrev fra finansministeren, der det fremgår at problemstillingen er kjent og at departementet har redegjort for dette i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024.

Komiteen viser til at det i forbindelse med gjennomgangen i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024 ble anslått et proveny av å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester på 600 mill. kroner. Departementet anslår at provenytapet er om lag likt som ved et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak utformet i tråd med forslag fra bransjen, blant annet kjent gjennom innspill fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Komiteen viser videre til at departementet i sin redegjørelse i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024 argumenterer for at et fritak utformet i tråd med innspillene kjent fra bransjen, vil ha utilsiktede virkninger tilsvarende det fritaket som ble avviklet i 2023.

Komiteen viser til at det ikke later til å være en omforent forståelse av provenyeffekten av et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift for nyhetstjenester, herunder provenyvirkning og hvordan fritaket kan avgrenses i samsvar med ordningens formål, involvere berørte parter i utredningsarbeidet og legge resultatet frem for Stortinget på egnet måte.»

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, understreker at en fri og uavhengig presse er avgjørende for et velfungerende demokrati.

Dette flertallet viser til at en utredning hvor berørte parter trekkes inn, kan bidra til at man finner gode løsninger og skaper omforent forståelse i en sak som er viktig for norske mediebedrifter.