Dokument 8:139 S (2025–2026)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingstiden hos NVE for mindre nettetableringer reduseres kraftig med et mål om at saksbehandlingstiden for større utbygginger på transmisjonsnettet vesentlig reduseres, og at prosesser og rutiner endres deretter for å sikre mer nett raskere.

2. Stortinget ber regjeringen pålegge nettselskapene å undersøke fjernvarmekapasiteten i de områdene hvor man vet at det er fjernvarmeinfrastruktur, før man eventuelt gir kunden tilknytning til strømnettet, for å sikre at man utnytter energiressursene best mulig, for å forhindre bygging av dobbel infrastruktur og for å sikre nettkapasitet til dem som trenger det.

3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne CO₂-avgiften for norske avfallsforbrenningsanlegg.

4. Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige endringene i inntektsrammen, slik at nettselskapene får dekning for investering og drift av ny teknologi som kan bidra til å utnytte nettet bedre.

5. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å redusere antall nettselskaper.

6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i energiloven og tilhørende forskrifter som kreves slik at enkle linjesaker i samme trasé og arbeid innenfor samme inngjerdede områder ikke skal være søknadspliktig.

7. Stortinget ber regjeringen forenkle saksbehandlingen av nye konsesjonssøknader i NVE for både nett- og kraftutbygging.

8. Stortinget ber regjeringen sette behandlingen av vilkårsrevisjoner av vannkraftverkene på pause i tre år.

9. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at konsesjonsbehandling av små-, mini- og mikrokraftverk overføres til kommunale og regionale nettselskaper, og sørge for at det legges til rette for rask kapasitetsøkning i områder med dårlig strømforsyning.

10. Stortinget ber regjeringen åpne for at tilkobling til strømnett på vilkår for næringslivet kan brukes i større grad enn i dag, særlig med henblikk på å sikre tilgjengelig kapasitet for forsvar, forsvarsindustri og andre sikkerhetspolitiske formål.

11. Stortinget ber regjeringen legge til rette for fleksible energiløsninger, herunder unntak fra forbudet mot fossil fyring, for å redusere belastningen på strømnettet i perioder med høy etterspørsel.

12. Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med reservasjonsleie i nettkøen, slik at nettkapasitet i større grad tildeles aktører med reelle og modne prosjekter, og for å motvirke køposisjonering og unødig binding av kapasitet.

13. Stortinget ber regjeringen vurdere å benytte reservasjonsretten dersom EU innfører en avgift på flaskehalsinntektene på strømnettet hvor Norge kommer dårlig ut.

14. Stortinget ber regjeringen forenkle regelverket for områdekonsesjon, slik at nettselskapene gis økt handlingsrom til å gjennomføre tiltak innenfor konsesjonen, herunder mindre justeringer, nettforsterkninger og kapasitetsøkende tiltak som i dag krever behandling hos NVE.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Dokument 8:156 S (2025–2026)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å halvere konsesjonsbehandlingen for nett, herunder gi tydeligere styringssignaler, tidligere og bedre forankring og forutsigbare og tidsstyrte prosesser med frister og å ta i bruk digitalisering, forenkle saksbehandlingen og innføre hurtigspor og parallellbehandling i saksbehandlingen, og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjettet for 2027.

2. Stortinget ber regjeringen evaluere dagens modell for tilknytning og modenhetskriterier og utrede et mulig nasjonalt konsesjonssystem for større kraftforbruk, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.

3. Stortinget ber regjeringen forenkle saksbehandlingen og utrede fritak fra konsesjonsplikt der kraftlinjene som oppgraderes eller fornyes, bygges ut i samme trasé eller samme avgrensede område, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.

4. Stortinget ber regjeringen utrede det forventede investeringsbehovet i nettinfrastruktur frem mot 2035 og 2040, hva det betyr for nettleien, og hvordan det skal håndteres, samt utrede justeringer av inntektsrammemodellen slik at den legger til rette for økte investeringer, raskere utbygging og et tydelig incentiv til forskuddsvis utbygging i egnede områder, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.

5. Stortinget ber regjeringen påse at nettselskapene jobber raskere med digitalisering og bruk av sensorikk, og lage retningslinjer for når man i perioder kan drifte nettet med noe mindre marginer, slik at man kan øke kapasiteten og utnytte eksisterende infrastruktur bedre, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.

6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt forbruksfleksibilitet og mer lokal balansering f.eks. gjennom videre utvikling og tilgjengeliggjøring av fleksibilitetsmarkeder samt i større grad ta i bruk tilknytning på vilkår og vurdere tiltak som setter en pris på retten til å ta ut en gitt nettkapasitet, f.eks. en køavgift for ubenyttet reservert kapasitet, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.

7. Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre et bedre organisert strømnett med færre nettselskap, med mål om at nettselskapene skal driftes mer effektivt, herunder øke kompetansen om digitalisering og fleksibel drift, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.

8. Stortinget ber regjeringen legge til rette for frigjøring av nettkapasitet gjennom mer bruk av fjernvarme, herunder foreta en helhetlig gjennomgang av hvordan fjernvarmesektoren kan bidra mer i energisystemet, og hvordan bidraget kan reflekteres i deres finansieringsmodell, samt se dette i sammenheng med fleksibilitetsmarkeder og lokal balansering, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Raskere konsesjonsbehandling

Komiteen peker på at effektiv saksbehandling er avgjørende for å sikre nødvendig nettkapasitet til næringsliv, husholdninger og samfunnskritiske funksjoner. Komiteen er gjort kjent med at NVE i tildelingsbrevet for 2026 er bedt om å gi departementet råd om tiltak som kan gi ytterligere forenklinger av konsesjonsprosessene, med målsetning om videre reduksjon i ledetidene for nett- og produksjonsanlegg. Komiteen påpeker at konsesjonsbehandlingen er forankret i lovverk som Stortinget har vedtatt med intensjon om å sikre og ivareta miljø, samfunnsøkonomi og berørte interesser. Eventuelle forenklinger og effektiviseringstiltak må skje innenfor rammene av dette regelverket, eller gjennom bevisste politiske vedtak om å endre det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre gjør oppmerksom på at det er etablert et hurtigspor som sikrer rask behandling av godt forberedte og lite konfliktfylte søknader om nett, og at over halvparten av de 410 nett-sakene NVE behandlet i 2025 ble behandlet i dette hurtigsporet.

Disse medlemmer viser til at NVE nå har oppdatert veiledere for meldinger, søknader og detaljplaner for nettanlegg, gjort kommunikasjonen med nettselskapene enklere gjennom digitalisering og innført rutiner for tidlig kvalitetssikring av meldinger og søknader. Disse medlemmer viser til at det er lagt til rette for mer parallell behandling av konsesjonssøknad og detaljplan i saker der det er egnet.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen har fjernet kravet om ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling av konseptvalgutredning, i tillegg til å delegere konsesjonsmyndighet for stor vannkraft til NVE, slik at departementet kun er klageorgan, og dermed kan konsentrere seg om det som det blir klaget på.

Disse medlemmer understreker likevel viktigheten av å fortsette arbeidet med forenkling og forbedring, og at Stortinget stiller seg bak en delt ambisjon om at kraft og nett er kritisk nasjonal infrastruktur som må prioriteres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre ytterligere effektivisering av NVEs saksbehandling og sørge for økt bruk av digitale verktøy i sitt arbeid.»

«Stortinget ber regjeringen innføre frister for saksbehandlingen til NVE og føre statistikk over saksbehandlingstiden.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statnett arbeider aktivt for kortere ledetider i sine prosjekter.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig gjennomgang av krav og innhold som legges til grunn for konsesjonsbehandling for nett- og kraftutbygging. Arbeidet skal ha tydeligere, mer effektive og forutsigbare prosesser som mål.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre mener at saksbehandlingstiden hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i dag er for lang og bidrar til betydelige ledetider i nettutbyggingen. Dersom målet er raskere kapasitetsutvikling, må prosesser og rutiner innrettes slik at både mindre nettetableringer og større transmisjonsprosjekter kan behandles vesentlig raskere. En klar målsetting for behandlingstiden må slik disse medlemmer ser det, være at mindre nettetablering gjennomføres raskere, og at større utbygginger i transmisjonsnettet reduseres vesentlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at områdekonsesjonsordningen i utgangspunktet skal gi nettselskapene handlingsrom til å gjennomføre tiltak i distribusjonsnettet uten konsesjonsbehandling i hver enkelt sak. Samtidig innebærer dagens regelverk en rekke avgrensninger og prosesskrav som gjør at også mindre tiltak i praksis ofte må forelegges eller behandles av NVE, blant annet ved søknadspliktige tiltak eller der det oppstår innsigelser. Etter disse medlemmers syn kan dette bidra til økt saksbehandlingstid og redusert gjennomføringstakt i nødvendige nettinvesteringer. Disse medlemmer mener at økt handlingsrom for nettselskapene innenfor områdekonsesjonen vil kunne bidra til mer effektiv kapasitetsutnyttelse, raskere gjennomføring av nødvendige tiltak og et mer fleksibelt strømnett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingstiden hos NVE for mindre nettetableringer reduseres kraftig med et mål om at saksbehandlingstiden for større utbygginger på transmisjonsnettet vesentlig reduseres, og at prosesser og rutiner endres deretter for å sikre mer nett raskere.»

«Stortinget ber regjeringen forenkle saksbehandlingen av nye konsesjonssøknader i NVE for både nett- og kraftutbygging.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i energiloven og tilhørende forskrifter som kreves for at enkle linjesaker i samme trasé og arbeid innenfor samme inngjerdede områder ikke skal være søknadspliktig.»

«Stortinget ber regjeringen forenkle regelverket for områdekonsesjon, slik at nettselskapene gis økt handlingsrom til å gjennomføre tiltak innenfor konsesjonen, herunder mindre justeringer, nettforsterkninger og kapasitetsøkende tiltak som i dag krever behandling hos NVE.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at konsesjonsbehandling av små-, mini- og mikrokraftverk overføres til kommunale og regionale nettselskaper, og sørge for at det legges til rette for rask kapasitetsøkning i områder med dårlig strømforsyning.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, påpeker at en sterkt mulig konsekvens av å legge konsesjonsmyndigheten for små-, mini- og mikrokraftverk til kommunale og regionale nettselskap blir at selskap saksbehandler sine egne anlegg, og at dette ville blitt stridig mot nasjonalt lovverk og EU regelverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre påpeker også at det er betydelige besparelser i å ha en sentral konsesjonsmyndighet i NVE, heller enn at hver enkelt kommune, fylkeskommune og direktorat skal besitte den samme beslutningskompetansen om energianlegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre påpeker også at nettselskap som bygger et nettanlegg i samsvar med områdekonsesjon, ikke trenger individuell konsesjonsbehandling hos NVE for disse tiltakene. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at regjeringen har gitt mer fleksibilitet i anleggskonsesjoner for koblings- og transformatorstasjoner, slik at nettselskapene i større grad kan bygge eller endre anlegg inne på stasjonsområdet uten å søke ny konsesjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det i dag ofte tar 7–14 år å bygge ut en kraftlinje. NOU 2022:6 Nett i tide, foreslo derfor flere grep for å redusere ledetiden til 6–8 år. Noen av tiltakene de fremmet, var større grad av parallellbehandling i konsesjonsprosessene, å ta i bruk hurtigspor, digitalisering, betingede anleggskonsesjoner, innføring av frister og å standardisere tilknytningsprosessen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i starten av 2025 innførte såkalte modenhetskriterier for reservasjon av nettkapasitet. En kritikk av denne ordningen er at den i for stor grad premierer datasentre som enklere kan tilfredsstille disse kriteriene enn f.eks. tradisjonell industri. Samtidig opplever man at etterspørselen etter å få bygge datasenter i Norge er veldig stor. Disse medlemmer viser til at digitalisering er kommet for å bli – og er en motor for verdiskaping og vekst. Disse medlemmer viser videre til at den digitale infrastrukturen også er en del av beredskapen og vår nasjonale suverenitet. Dataindustri og kunstig intelligens kan gi stor verdiskaping over tid – hvis man bygger kompetanse og infrastruktur – og regulerer næringen forutsigbart og klokt.

Disse medlemmer merker seg også at datasentre nå står for store deler av den reserverte nettkapasiteten i Norge. Ifølge blant annet NVE er datasentre en av sektorene som er ventet å bidra mest til vekst i kraftforbruk framover. I NVEs langsiktige kraftanalyse for 2025 anslår de en vekst i kraftforbruk fra datasentre på totalt 3,5 TWh over de neste fem årene til 2030 (NVE Rapport nr. 15/2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Representantforslag 54 S (2024–2025) fra Høyre om raskere konsesjonsbehandling og mer kraft, hvor det ble tatt til orde for en større reform av konsesjonssystemet, der konsesjonsbehandlingen effektiviseres betydelig uten at det går på bekostning av grundighet i konsesjonsbehandlingen, gode miljøundersøkelser og medvirkning. Forslag det ble bedt om at bør vurderes i en slik reform, er blant annet:

• Vurdere tiltak som bør fritas fra konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen, for eksempel utvidelser som skal gjennomføres på eksisterende nettanlegg og som i liten grad berører naboer, m.m.

• Økt brukt av hurtigspor, for eksempel kan mindre kontroversielle linjesaker også omfattes, og ikke bare transformatorstasjoner.

• Økt politisk prioritering av avklaringer av klager og innsigelser i Energidepartementet.

• Innføre tidsfrister for konsesjonsbehandlingen sammen med omforente fremdriftsplaner. Det må være en tydelig prioritering av saker, rask tildeling av saksbehandling og frister for trinnene i konsesjonsprosessen.

• Innføre føringer i tildelingsbrevet til NVE om at saksbehandlingstiden skal bli kortere, og at NVE skal rapportere spesifikt om saksbehandlingstid.

• Raskere digitalisering av konsesjonsprosessene.

• Bedre veiledning fra NVE til utviklere, planmyndigheter, kommuner og andre berørte parter.

• En større samordning av tillatelser etter ulike sektorlovgivninger, blant annet fra etater som Mattilsynet, Luftfartstilsynet, Mineraldirektoratet og Miljødirektoratet.

• Tydelige styringssignaler til etater og direktoratet om at utbygging av kraftnett og fornybar energi er en vesentlig samfunnsinteresse som må vektes tungt i arealpolitikk.

• At det tydeliggjøres i de statlige planretningslinjene at hensynet til fornybar energi og kraftnett er en vesentlig samfunnsinteresse, og at kommunene må legge til rette for mer energi.

• Ta i bruk parallell behandling i større grad og redusere tiden saker ligger i ro mellom ulike saksbehandlere og instanser.

Disse medlemmer mener det også bør vurderes hva som i det hele tatt trenger konsesjonsbehandling, hvem som eventuelt kan behandle mindre konsesjonssaker, og hvilke prosesser som kan forenkles eller fritas ny konsesjonsbehandling, f.eks. i regionalnettet. Et eksempel kan være å utrede fritak fra konsesjonsplikt der linjene som oppgraderes eller fornyes bygges ut i samme trasé eller samme avgrensede område. Disse medlemmer mener det er viktig at man måler tidsbruk i alle ledd i konsesjonsbehandlingen, og innfører frister også til myndighetenes saksbehandlingstid. Disse medlemmer mener at tydeligere styringssignaler fra politisk hold om at tempo må opp i konsesjonsbehandlingen er nødvendig. Herunder bør man vurdere å gi tydeligere føringer om blant annet valg av kablingsstrategi, altså i hvilke tilfeller man i hovedsak bør bygge nett med luftlinjer og i hvilke tilfeller man bør bygge jordkabler.

Disse medlemmer viser til at NOU 2022:6 også omtaler erfaringer med KVU-ordningen, som innebærer at konseptvalgutredninger (KVU) for nye, store kraftledninger må kvalitetssikres eksternt og behandles av myndighetene før den ordinære konsesjonsprosessen kan starte. Disse medlemmer mener at selv om regjeringen har avviklet kravet om ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling av konseptvalgutredninger, er det er fortsatt mulig å vurdere om øvrige deler av konseptvalgutredningsprosessene kan sees i sammenheng med Statnett sitt arbeid med områdeplaner og erfaringene derfra. I en tid hvor det skal investeres mye i nett, er det viktig å samordne reguleringsplaner og utviklingsplaner på tvers av stat, fylker og kommuner. Disse medlemmer mener det også kan tenkes at man i større grad burde samordne seg på tvers av kommuner i ulike regioner – om kritisk infrastruktur og næringsutvikling, kraftutbygging og nytt kraftforbruk, f.eks. slik man har gjort i Haugaland næringspark. Det kan også vurderes om kraftnett til næringsparker bør ha en egen hurtigsporordning som gir dem prioritet i saksbehandlingen.

Disse medlemmer mener man bør unngå å fortrenge eksisterende industri og finne en bærekraftig balanse med kraft, nett og natur. Man må også sikre at verdiskapingen blir betydelig – både nasjonalt og lokalt, med arbeidsplasser og ringvirkninger. Det bør derfor jobbes mer med hvordan den sterke økningen i behovet for kraft til datasentre skal håndteres.

Disse medlemmer mener det i sum er behov for å evaluere modenhetskriteriene Støre-regjeringen har innført. Utgangspunktet i dag er at man har en tilknytningsplikt, der alle som søker og har konkrete planer for hvordan de skal bruke strømmen, har rett på å få koblet seg på nettet – mot eventuelt å betale et anleggsbidrag for utbygging av tilknytningen. Dette er nedfelt i energiloven.

Disse medlemmer viser samtidig til at Strømnettutvalget (NOU 2022:6 Nett i tide), advarer mot å politisere kriterier for prioritering av kraft. Det bryter blant annet med prinsipper om nøytralitet og ikke-diskriminering i energiloven. Disse medlemmer mener samtidig det er behov for å vurdere nærmere hvordan man tildeler kraften til større forbrukere, all den tid det er lite villighet blant mange til å bygge ut mer billig, fornybar kraft. Disse medlemmer mener dermed det bør utredes et generelt og teknologinøytralt, nasjonalt konsesjonssystem for større kraftforbruk, inkludert vurderinger av hvordan et slikt system kan innrettes og fordeler og ulemper med et slikt system.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at instrukser og oppdragsbrev til statsforvalteren uttrykker en klar forventning om å bidra til utvikling av mer kraft, nett og annen strategisk viktig næringsutvikling.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak med mål om å halvere ledetiden før byggestart og betydelig korte ned konsesjonsbehandlingen for nett, herunder gi tydeligere styringssignaler, tidligere og bedre forankring, forutsigbare og tidsstyrte prosesser med frister og ta i bruk digitalisering, forenkle saksbehandlingen, innføre hurtigspor og mer parallellbehandling i saksbehandlingen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om det oftere kan gis fritak fra konsesjonsplikt eller gjennomføres forenklede konsesjonsprosesser der linjene som oppgraderes eller fornyes bygges ut i samme trasé eller samme avgrensede område.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere dagens modell for tilknytning og modenhetskriterier, og utrede et mulig nasjonalt konsesjonssystem for større kraftforbruk.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen teknologinøytral hurtigsporordning for nærings- og industri-prosjekter med stort kraftforbruk dersom de samtidig bidrar til å finansiere utbygging av ny fossilfri erstatningskraft, hvor hurtigsporordningen omfatter både konsesjonsbehandlingen av kraftverket, forespørsel om nettilknytning, eventuell konsesjonsprosess for utbedring av kraftnett og andre aktuelle beslutningsprosesser.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er flere relevante problemstillinger knyttet til utbygging og utnyttelse av kraftnettet som ikke belyses tilstrekkelig i representantforslagene som behandles. At deler av kraftnettet ikke utnyttes optimalt, kan blant annet skyldes hvordan kapasitet vurderes av Statnett, og dette medlem mener kapasitet i større grad må vurderes der den faktisk finnes på områdenivå. Dette medlem mener også det må vurderes om bruken av hurtigspor har et forbedringspotensial, og om det er etter intensjonen at NVE ber om obligatorisk detaljplan i alle saker som behandles i dette sporet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at Energidepartementet evaluerer praksisen med å kreve detaljplan etter at endringene i energiloven ble vedtatt, særlig med sikte på effektive prosesser for nettanlegg slik at vedtaket fungerer etter intensjonene.»

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statnett i sine områdeplaner og konseptvalgutredninger legger til grunn reelle og framoverskuende forbruksprognoser, med klart utgangspunkt i prognosene fra berørte lokale og regionale nettselskaper, og med særlig vekt på beredskap og næringsutvikling.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere Statnett til å håndtere nett-tilknytninger som del av områdeplanene fremfor som del av prisområdet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en løsning der nettkonsesjonær har fullmakter (søknadsfritak) til alle tiltak i nettområdet, med mindre de medfører nye eller vesentlig utvidede nett-traseer eller får omfattende konsekvenser for kraftsystemet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre mener et velfungerende kraftmarked er avgjørende for å lykkes i klimaomstillingen, for norsk økonomi og i beredskapsøyemed. For å nå klimamålene og sikre norsk konkurransedyktighet må man fase ut bruken av fossile brensler. Disse medlemmer mener det er behov for mer kraftproduksjon og nettkapasitet for å lykkes med omstillingen vekk fra olje og gass.

Samtidig medfører nettutbygging nedbygging og forringelse av natur. Disse medlemmer viser til at FNs naturpanel har erklært at verden befinner seg i en global naturkrise, og at arealendringer er den viktigste årsaken til dette (IPBES Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services, 2019). Disse medlemmer mener det er avgjørende å unngå ytterligere nedbygging av verdifulle naturverdier, og særlig inngrepsfri natur. Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet nylig har anslått at energiutbygging, inkludert kraftlinjer, er hovedårsaken til mellom 55 og 60 pst. av tilfeller hvor inngrepsfri natur ble bygget ned de siste årene (Miljødirektoratet.no, inngrepsfrie naturområder). Disse medlemmer mener kombinasjonen av behovet for økt nettkapasitet og for vern av norsk natur tilsier økt bruk av fleksible løsninger i kraftsystemet. Disse medlemmer mener at tiltak som tilknytning på vilkår og digitale styringssystemer er positivt, og noe man burde ta sikte på å benytte seg mer av.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Fornybar Norge, som oppfordrer Stortinget om å finne sammen om tiltak som kan redusere den totale ledetiden for nettutviklingsprosessen. Disse medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev. Her slår statsråden fast at konsesjonsbehandlingen kun utgjør en begrenset del av den samlede tidsbruken fra et behov om nett blir meldt inn til nettselskapet til anlegget er idriftsatt. Konsesjonsbehandling, herunder konsekvensutredning og høringsperioden, er kritisk for å sikre gode og demokratiske beslutninger. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at regjeringen i stedet tar sikte på å redusere den totale ledetiden.

Disse medlemmer viser til forskrift om nettregulering og energimarkedet § 34, og at kriteriene i dag ikke vektlegger hverken klimaeffekt av tiltaket eller samlokalisering og arealeffektivitet av industri. I en situasjon hvor tilgang på kraft ofte ikke strekker til, mener disse medlemmer det er riktig å prioritere tiltakene med høyest samfunnsnytte, herunder arealeffektivitet, kvalifisert klimaeffekt og mulighetene for fleksibelt kraftforbruk.

På denne bakgrunn fremme disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som samlet sett reduserer den totale ledetiden for etablering og idriftsettelse av nettanlegg. Tiltakene skal omfatte hele prosessen fra behovsidentifikasjon og planlegging til bygging og idriftsettelse, men ikke svekke kravene til konsekvensutredning eller høringsperiodene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er glade for at flere partier blir stadig mer kritiske til den enorme veksten i datasentre, og at de ser behovet for å vurdere andre kriterier for tildeling av kraft.

Disse medlemmer viser til at tall fra Elhub for faktisk elektrisitetsforbruk fra datasentre viser en sterk vekst. Mellom 2022 og 2024 har forbruket nær doblet seg. I 2024 lå forbruket på 1,6 TWh årlig. I 2025 var elektrisitetsforbruket det dobbelte av det igjen, på 3,2 TWh ifølge den samme oversikten. Enda flere datasentre står i nettkøen. Disse medlemmer viser videre til at det per april 2026 var 3 500 megawatt reservert kapasitet til datasentre: 5 700 megawatt knyttet til forespørsler i kapasitetskø til datasentre og 13 000 megawatt knyttet til andre aktive saker rundt datasentre, ifølge energiministeren (E24, 14. april 2026).

Disse medlemmer mener at inntil det foreligger nye kriterier for tildeling av kraft eller et konsesjonssystem for datasentre for å bremse denne ekstreme utviklingen, bør datasenterutbyggingen settes på pause.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et moratorium (midlertidig stans i utbygging) for datasentre inntil det foreligger bedre kontrollsystemer for å bremse den store veksten i datasentre.»

Disse medlemmer mener ikke at det finnes et generelt grunnlag for å instruere om å forkorte og forenkle saksbehandlingen av konsesjonssøknader. Det er ikke et mål i seg selv at behandlingen skal ta tid, men slike generelle instrukser kan gå på bekostning av helt nødvendig demokratisk medvirkning i beslutningsprosessene og grundige høringsinnspill og konsekvensutredninger.

Nettleie, inntektsrammemodellen og forskuddsvis utbygging

Komiteen viser til at strømnettet finansieres i sin helhet av kundene gjennom nettleien, og at reguleringen skal balansere behovet for kostnadseffektive løsninger med behovet for et nett som møter samfunnets behov for nettjeneste. Komiteen er kjent med at inntektsrammen til nettselskapene til dels er avhengig av egne kostnader og dels er avhengig av hvor effektiv man er sammenlignet med andre nettselskap.

Komiteen har registrert at tallet på nettselskap har gått ned fra 144 i 2014 til 74 i 2024, og at nedgangen skyldes fusjoner mellom nettselskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at dagens inntektsregulering av nettselskapene i utgangspunktet er utformet for å sikre kostnadseffektiv drift og samtidig legge til rette for nødvendige investeringer og forsyningssikkerhet. Etter disse medlemmers syn har reguleringsmodellen imidlertid hatt utilsiktede virkninger som svekker insentivene til nødvendige investeringer i strømnettet. Disse medlemmer mener at reguleringen i praksis i større grad har vært innrettet mot å begrense overinvesteringer og sikre kostnadseffektivitet, enn å tilrettelegge for et tilstrekkelig investeringsnivå og nødvendig kapasitetsutvikling i nettet.

Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at inntektsrammene i stor grad fastsettes med utgangspunkt i historiske kostnader og effektivitetsmålinger. Dette innebærer at selskaper som gjennomfører investeringer, risikerer å bli målt som mindre effektive, noe som kan gi lavere fremtidige inntektsrammer. Disse medlemmer mener reguleringen i for stor grad fremstår bakoverskuende, uten tilstrekkelig uttelling for investeringer som er nødvendige for å møte fremtidig etterspørsel etter nettkapasitet.

Disse medlemmer mener dette bidrar til en skjev insentivstruktur, hvor det i mange tilfeller er økonomisk tryggere å utsette investeringer enn å gjennomføre dem. Dette er særlig uheldig i en situasjon hvor ny industri og generell etterspørselsvekst stiller betydelige krav til rask utbygging av nettet.

Disse medlemmer vil understreke at en reguleringsmodell som ikke i tilstrekkelig grad legger til rette for investeringer, kan bidra til økte flaskehalser, lengre tilknytningskøer og svekket grunnlag for verdiskaping. Etter disse medlemmers syn er det derfor behov for å gjennomgå inntektsreguleringen med sikte på å styrke investeringsinsentivene og sikre at reguleringen i større grad understøtter nødvendige nettinvesteringer fremover.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige endringene i inntektsrammen, slik at nettselskapene får dekning for investering og drift av ny teknologi som kan bidra til å utnytte nettet bedre.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre minner om at konsolidering av nettselskap skjer som følge av selskapenes egne vurderinger av hva som er rasjonelt, og mener det vil være uheldig om staten går inn og forsøker å styre eller påvirke disse vurderingene.

Disse medlemmer vil understreke at regjeringen ikke har adgang til å instruere RME i utformingen av inntektsreguleringen ettersom RME er en uavhengig reguleringsmyndighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det norske kraftnettet er bygget ut med tre spenningsnivåer og er organisert slik at ulike aktører eier og har ansvar for de ulike nivåene. Transmisjonsnettet har det høyeste spenningsnivået på enten 300 eller 420 kV, og det er Statnett som eier og drifter dette, og kalles da på engelsk «Transmission system operator» eller TSO. Nivåene under er regionalnettet på 33–132 kV og distribusjonsnettet på 22 kV eller lavere. På disse nivåene er det de regionale og lokale nettselskapene som eier og drifter nettene, og da har det som på engelsk kalles DSO-rollen, eller «Distribution grid operator». Vanlig strømforbruk for husholdninger, bedrifter og småindustri er vanligvis tilknyttet distribusjonsnettet, mens større produksjonsanlegg, kraftintensiv industri eller petroleumsvirksomhet gjerne er tilknyttet regional- eller transmisjonsnettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at det fremover av flere grunner vil være et økt investeringsbehov i kraftnettet. Dersom det skal dekkes inn gjennom eksisterende modell, betyr det at nettleien vil gå opp betydelig. Det skyldes blant annet økt innfasing av ny og uregulerbar kraftproduksjon og oppgradering av gammelt nett. Disse medlemmer mener det bør kartlegges hvor store investeringer som trengs i kraftnettet fremover, utslagene i nettleien og hvordan dette best kan håndteres. Herunder bør man også vurdere om noen av investeringene kan telles inn mot NATO-målsetningene om investeringer i militærrelevant infrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det å eie og drifte kraftnett er det man kaller et naturlig monopol, og derfor eies disse av det offentlige og inntektene deres. Hvor mye nettleie de kan ta, reguleres gjennom den såkalte inntektsrammemodellen.

Disse medlemmer mener at inntektsrammemodellen overordnet har fungert godt for å legge til rette for effektiv drift av nettet, men den er ikke laget for å effektivt fasilitere en periode med store investeringer og endringer som man nå har foran seg. Justeringer bør derfor vurderes. I stort bør man tilstrebe å bevare hovedprinsippene i inntektsrammen og det som har fungert godt, men også vurdere tiltak som gir nettselskapene større incentiv til å bygge ut forskuddsvis, slik blant annet Energikommisjonen har tatt til orde for. Disse medlemmer mener dette kan være spesielt aktuelt i områder med eksisterende infrastruktur, eller f.eks. til næringsparker.

Disse medlemmer viser også til at både Energikommisjonen og Statnett selv har tatt til orde for at Statnett sitt mandat bør tydeliggjøres, slik at de kan ligge i forkant av nettinvesteringer. For å tydeliggjøre rammene Statnett skal jobbe mot, bør ikke bare politikerne gi sin tilslutning til deres nettverksplan, men også vurdere å sette konkrete måltall på hvor mye kraft som forventes produsert og forbrukt frem i tid.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede det forventede investeringsbehovet i nettinfrastruktur frem mot 2035 og 2040, hva det betyr for nettleien og hvordan det skal håndteres.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som sikrer at nettselskapene øker investeringene og raskere bygger ut nettet fremover, herunder gjennomføre endringene som kreves for å gi nettselskapene et tydelig incentiv til forskuddsvis utbygging i egnede områder basert på forventet etterspørsel.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ordninger som sikrer at nettinvesteringer ikke blir underdimensjonert som følge av inntekstrammemodellen, når det er høy sannsynlighet for at fremtidig kraftuttak fra nettet blir høyere.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere normandelen i inntektsrammemodellen til nettselskapene fra 70 pst., som det er i dag, for å sikre at nettselskapene får redusert sin risiko ved investeringer og får dekket mer av sine reelle kostnader.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt merker seg at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vedtok økt kompensasjon for Statnett, angivelig knyttet til økte kostnader for systemtjenester (NVE, 6. januar 2026). I praksis innebærer kompensasjonen at Statnett kan øke nettleien for vanlige kunder med til sammen 5,2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at sentralt for begrunnelsen for de økte kostnadene er prissmitte som følge av «betydelig økning i utvekslingskapasitet» (RME). Disse medlemmer er dypt uenige i at dette kan betegnes som «forhold Statnett i liten grad kan påvirke», ettersom Statnett har vært pådriver for flere utenlandskabler. Disse medlemmer mener det er urimelig og urettferdig å sende en tilleggsregning i form av økt nettleie til nettkundene som følge av dette.

Komiteens medlem fra Rødt merker seg Statnetts nye forslag til ny tariffmodell. Den nye modellen vil gjøre noe med industritariffen som i dag gir 50 pst. reduksjon til store forbrukere, samt innføre et kapasitetsledd knyttet til kundens maksimale forbruk.

Statnetts forslag til ny tariffmodell har møtt betydelig motstand i høringsrunder fra blant andre LO-forbundet Styrke, Norsk Industri, Hydro, Mo Industripark, Alcoa og Elkem. De peker på at det er urimelig å hevde at den kraftforedlende industrien er årsaken til de økte systemkostnadene knyttet til nettet de siste årene. Dette skyldes i langt større grad «uregulerbar kraftproduksjon i form av sol og vind», slik forbundet Styrke påpeker i sin høringsuttalelse. Mo Industripark går i sitt høringsinnspill i rette med premisset «om at kraftforedlende industri nå har lavere nytte for kraftnettet». De mener at forutsetningene for den opprinnelige tariffreduksjonen for industrien, altså det som har vært gjeldende politikk, ikke har endret seg vesentlig.

Dette medlem er bekymret for at den nye modellen til Statnett vil innebære å bytte ut eksisterende industri med andre mer «fleksible» aktører med høy betalingsvilje, som for eksempel datasentre. Norsk Industri er inne på denne problemstillingen når de når de uttaler følgende i den siste høringsrunden:

«Snarere argumenterer Statnett for at tariffen skal baseres på at industriforbruk raskt kan erstattes med nytt industriforbruk, og at grensenytten av industriforbruk dermed er fallende. Implisitt argumenterer altså Statnett for at prisingen av nettjenester har mindre betydning så lenge det er knapp nettkapasitet og at eksisterende forbruk kan erstattes av nytt. En annen måte å si dette på er at Statnett mener kunder med høyest betalingsvilje bør få nettilgang uavhengig av hvilken nytte de tilfører nettet.»

Dette medlem mener dette er bekymringsfullt og dessuten et uttrykk for store politiske spørsmål og uenigheter. Dette medlem er overrasket og foruroliget over at så store spørsmål ikke er til politisk behandling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om Statnetts forslag til ny tariffmodell.»

Organisering og utnyttelse av eksisterende kraftnett

Komiteen er opptatt av at det er høyt press på dagens nettinfrastruktur og at eksisterende nett må benyttes så effektivt som mulig. Det er derfor viktig at rammebetingelser og konsesjonsbehandling for å ta belastning av nettet må holde tritt med teknologiutvikling og behov.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, minner om at regjeringen ikke har adgang til å instruere RME i utformingen av inntektsreguleringen, ettersom RME er en uavhengig reguleringsmyndighet. En slik instruks av reguleringen ville vært i strid med Norges EØS-forpliktelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre gjør oppmerksom på at RME har etablert en egen finansieringsordning for forskning og utvikling for å redusere den økonomiske risikoen ved uttesting av helt nye løsninger, og at denne ordningen gir full kostnadsdekning for godkjente pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Disse medlemmer påpeker derfor at denne ordningen er et relevant virkemiddel for å stimulere til bedre utnyttelse av eksisterende nett.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at batteriteknologi kan bidra til bedre utnyttelse av kraftproduksjonen og økt fleksibilitet i kraftsystemet. Samtidig har det, særlig i NO4, utviklet seg forretningsmodeller der private aktører etablerer batteriparker ved å lagre strøm når prisene er lave og selge den tilbake når prisene er høye. Denne bruken av batterilagring er ikke nødvendigvis samfunnsnyttig, samtidig som den legger beslag på nettkapasitet i allerede pressede områder. Dette medlem mener batterier primært bør brukes som et systemverktøy for nettstabilitet, beredskap og utsettelse av nettinvesteringer i offentlig regi gjennom nettselskapene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at det er gode rammebetingelser for samarbeid mellom bedrifter om permanent effektreduksjon som kan omdisponeres til nytt forbruk.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for et hensiktsmessig rammeverk for konsesjonsbehandling og håndtering av økt innslag av batterianlegg i kraftsystemet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at strømforsyningen er en kritisk del av Norges beredskap. Man har over flere år sett eksempler på strømbrudd som følge av trefall og ekstremvær noe som kan antyde at dagens praksis for vegetasjonshåndtering langs kraftlinjer ikke er tilstrekkelig robust. Dersom nettet skal utnyttes bedre, mener disse medlemmer det også må stilles strengere krav til driftssikkerhet og forebyggende tiltak som reduserer risikoen for avbrudd. Disse medlemmer mener at en tydeligere fastsettelse av retningslinjer til ryddebredde og sikkerhetssoner langs nett-traseer kan bidra til færre strømbrudd forårsaket av uvær. Disse medlemmer mener derfor at regelverket i større grad må stille konkrete og etterprøvbare krav til forebyggende tiltak som eksempelvis bredere traseer for å hindre strømbrudd ved uvær.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for vegetasjonshåndtering og sikkerhetssoner langs elektriske forsyningsanlegg og nett-traseer, og fremme forslag om å innføre tydeligere, risikobaserte minimumskrav til ryddebredde og vegetasjonskontroll, med sikte på å styrke forsyningssikkerheten og redusere risikoen for strømbrudd som følge av trefall og ekstremvær.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet mener at det i en situasjon med økende press på nettkapasiteten vil være behov for virkemidler som bidrar til mer effektiv utnyttelse av eksisterende nett. I denne sammenheng vil disse medlemmer fremheve økt bruk av vilkårsstyrt tilknytning som et virkemiddel for å utnytte fleksibilitet på forbrukssiden og dermed øke utnyttelsen av eksisterende nettkapasitet. En slik modell innebærer at aktører aksepterer midlertidige begrensninger i strømtilgangen i perioder med høy nettbelastning.

Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet sitt syn bør dette kombineres med markedsbaserte insentiver, eksempelvis i form av redusert nettleie i perioder hvor tilgangen begrenses.

Samtidig vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre understreke at grunnleggende strømforsyning til husholdninger og kritiske samfunnsfunksjoner må skjermes.

Disse medlemmer vil videre fremheve at økt fleksibilitet i forbruket ikke bare er et virkemiddel for bedre kapasitetsutnyttelse, men også et middel for å håndtere knapphet gjennom tydeligere prioriteringer i nettet. I en situasjon med økende press på nettkapasiteten blir spørsmålet om hvem som får tilgang, og til hvilke betingelser, stadig mer sentralt.

I denne sammenheng får problemstillingen også en sikkerhetspolitisk dimensjon. Dersom manglende netttilgang hindrer etablering eller drift av virksomhet av betydning for nasjonal beredskap, får kapasitetsbegrensninger i strømnettet direkte konsekvenser for nasjonal sikkerhet. Disse medlemmer viser blant annet til saken knyttet til Ramsund orlogsstasjon samt tidligere tilfeller hvor forsvarsindustri ikke har fått nødvendig nettilgang (E24, 20. februar 2026).

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at tilkobling til strømnett på vilkår for næringslivet kan brukes i større grad enn i dag, særlig med henblikk på å sikre tilgjengelig kapasitet for forsvar, forsvarsindustri og andre sikkerhetspolitiske formål.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil videre peke på at nettselskapsstrukturen i Norge i dag er fragmentert, med om lag 80 selskaper av varierende størrelse, organisering og ressursgrunnlag. Etter disse medlemmers syn gir dette opphav til strukturelle forskjeller i selskapenes forutsetninger for å håndtere det betydelige investeringsbehovet som følger av økt elektrifisering, høyere effektuttak og fremveksten av ny kraftkrevende industri.

Disse medlemmer mener at mindre nettselskaper gjennomgående vil ha svakere forutsetninger når det gjelder tilgang på kapital, risikobærende evne og spesialisert kompetanse. Dette kan blant annet gi høyere kapitalkostnader, begrenset gjennomføringsevne i større og mer komplekse prosjekter samt redusert evne til å ta i bruk ny teknologi og mer avanserte drifts- og planleggingsverktøy. Disse medlemmer påpeker at dette i sum kan bidra til både høyere enhetskostnader og lavere investeringshastighet enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt.

Disse medlemmer viser videre til at nettvirksomhet i stor grad kjennetegnes av naturlige monopolegenskaper og betydelige skalafordeler, særlig innenfor administrative funksjoner, beredskap, systemdrift og prosjektgjennomføring. En mer konsolidert struktur vil etter disse medlemmers vurdering kunne gi mer effektiv ressursutnyttelse gjennom realisering av stordriftsfordeler og operasjonelle synergier. Dette vil kunne redusere både investerings- og driftskostnader per enhet samt styrke kvaliteten og robustheten i leveransene.

Disse medlemmer vil understreke at en slik effektivisering over tid vil kunne komme nettkundene til gode, gjennom lavere kostnadsnivå i sektoren og dermed også lavere nettleie.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å redusere antall nettselskaper.»

Komiteens medlem fra Rødt understreker at store nettselskaper ikke er noen garanti for lavere nettleie. Videre viser dette medlem til at energiselskaper med over 100 000 nettkunder må oppfylle kravet om funksjonelt skille. Dette kravet er kostnadsdrivende og kan i verste fall også bidra til en form for privatisering av kraftpolitikken, der kraftproduksjonen blir skilt fra strømleveransen. Dette medlem mener ikke at det er et mål i seg selv med mange nettselskaper, men er samtidig bekymret for at kravet om funksjonelt skille vil slå inn ved for mange og store sammenslåinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil trekke frem at vannkraften utgjør ryggraden i det norske kraftsystemet, særlig gjennom sin regulerbarhet og evne til å levere effekt når behovet er størst. Disse medlemmer viser til at vilkårsrevisjoner av vannkraftkonsesjoner er en ordning hvor myndighetene kan oppdatere eldre konsesjonsvilkår, særlig med sikte på å ivareta miljøhensyn. Dette kan blant annet innebære krav om økt minstevannføring, endrede manøvreringsregimer eller andre tiltak som begrenser reguleringen av vannføringen. Selv om slike tiltak kan gi miljøforbedringer lokalt, vil de i mange tilfeller også medføre redusert kraftproduksjon og, ikke minst, redusert regulerbarhet i kraftsystemet.

I en situasjon med økende kraftetterspørsel, press på nettkapasiteten og behov for mer tilgjengelig effekt, fremstår det etter disse medlemmers syn som lite hensiktsmessig å gjennomføre tiltak som samlet sett kan svekke kraftsystemets ytelse. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en midlertidig pause i behandlingen av vilkårsrevisjoner, for å få en bedre helhetlig vurdering av konsekvensene for kraftbalanse, effektdekning og forsyningssikkerhet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette behandlingen av vilkårsrevisjoner av vannkraftverkene på pause i tre år.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, viser til at vilkårsrevisjoner er en sentral del av samfunnskontrakten for kraftutbygging i Norge. Flertallet mener at vilkårsrevisjonene gir mulighet til å rette opp skader og ulemper for allmenne interesser som har oppstått som følge av reguleringer. Disse spiller også en rolle i miljøforvaltningen, da de kan brukes til å forbedre forholdene også ut ifra miljøhensyn. Å fjerne vilkårsrevisjonene vil være negativt både for lokalsamfunn som har måttet tåle store naturinngrep, og for forvaltningen av naturen som sådan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt viser til at EU vurderer å ta større deler av flaskehalsinntektene som i dag brukes på å redusere nettleien for forbrukere og næringsliv i Norge, for å tildele dette til oppgraderinger og utbygging av strømnettet i EU. I et slikt tilfelle hvor EU beslutter en løsning som ikke ivaretar norske interesser, mener disse medlemmer det er naturlig at regjeringen vurderer å benytte reservasjonsretten etter EØS-avtalen art. 102.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen benytte reservasjonsretten dersom EU innfører en avgift på flaskehalsinntektene på strømnettet hvor Norge kommer dårlig ut.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt vil understreke at forslaget i EUs nettpakke om å kreve inn 25 pst. av flaskehalsinntektene ikke er det eneste problemet med pakken. Det finnes også andre gode grunner til at Norge bør bruke reservasjonsretten mot pakken. Dette knytter seg særlig til at pakken vil flytte makt fra norske beslutningsmyndigheter til europeiske. Helt konkret vil det europeiske energibyrået Acer kunne initiere bygging av utenlandskabler. Disse medlemmer vil peke på at dette er et klart brudd på et av de mange ufravikelige kravene Arbeiderpartiet ga i sin tid for å si ja til EUs tredje energimarkedspakke. Statnett er inne på dette i sitt høringssvar til pakken, når de skriver at:

«[…] vi ser ikke verdien av at kommisjonen får mulighet til å initiere prosess for nye prosjekter»,

og at:

«[…] det europeiske scenariet kan ikke alene være førende i den nasjonale nettutviklingsplanen.»

Videre peker disse medlemmer på at EU også vil innføre enda strengere frister for konsesjonsprosesser og såkalt stilltiende godkjenning eller aksept – noe som strider helt grunnleggende med demokratiske prinsipper for involvering og høring av innbyggere. Naturen kan bli skadelidende når utbyggingsprosjekter skal kjøres gjennom uten videre diskusjon. Kommunenes organisasjon KS skriver i sitt høringssvar til pakken at absolutte frister og automatisk godkjenning ikke gir noe bedre saksbehandling, og videre at:

«[…] de foreslåtte tidsfristene […] ikke [tar] inn over seg alle de ulike nasjonale og lokale forhold som arealpolitikk og planprosesser.»

Også statens eget kraftselskap Statkraft skriver rett ut om såkalt stilltiende aksept:

«Statkraft oppfatter dette som et svært inngripende grep i Norge, hvor forvaltningsrettslige prinsipper for begrunnelse, klagerett og etterprøvbarhet står sterkt.»

Disse medlemmer vil understreke at den kanskje mest kontroversielle delen av pakken, den såkalte energiinfrastrukturforordningen (TEN-E), aldri har blitt innlemmet i EØS-avtalen, og at det derfor er gode argumenter for å argumentere for at pakken ikke er EØS-relevant.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at ut over å bidra til raskere konsesjonsprosesser er digitalisering av selve nettinfrastrukturen en viktig forutsetning for å kunne drifte nettet med mindre marginer og øke fleksibiliteten.

Disse medlemmer mener at det er viktig å kunne vite hva de faktiske forholdene i nettet er, spesielt i en tid hvor kraftsystemet skal integrere mer distribuert og variabel produksjon, og større effektbehov og variasjon i forbruk. For eksempel gjør uregulerbar kraft fra sol på hustak og stadig større andel elbiler som skal lade, at den fysiske kraftflyten i nettet blir mer komplisert. Disse medlemmer viser til at kraft i seg selv er en matematisk kompleks størrelse, og både spenningen i nettet og strømmen i ledningene påvirker hvor mye effekt og energi som blir levert. Sammen gjør dette det veldig aktuelt å ta i bruk sensorer for å innhente data i sanntid om de faktiske fysiske forholdene i nettet. Disse medlemmer fremhever at disse dataene kan brukes sammen med digitale representasjoner og matematiske modeller av det fysiske nettet, for å identifisere hva man kan gjøre for å utnytte eksisterende nett enda bedre. Denne digitale representasjonen bør også kunne beskrive nettet på tvers av de ulike spenningsnivåene.

Disse medlemmer mener at nettselskapene trenger større økonomiske insentiv til å digitalisere og ta i bruk sensorer i større grad, for å optimere driften av nettet. Regjeringen bør påse at nettselskapene fremover samarbeider om digitale løsninger med sluttbrukerne for å løse kapasitetsproblemene. Man kan også vurdere krav om at digitale løsninger må vurderes som alternativ til fysiske investeringer.

Disse medlemmer viser til at det norske kraftnettet driftes med høy sikkerhet, og det er veldig sjelden man får strømbrudd hvor lyset i pæren blir borte. Det er bra. Disse medlemmer mener samtidig at det også er mulig at man i perioder kunne driftet nettet med noe mindre marginer, for å øke kapasiteten og redusere strømprisforskjeller mellom budsoner. Det er mulig å gjøre gjennom økt bruk av sanntidsinformasjon fra sensorer for å ha en mer dynamisk justering av kapasitetsgrensene i nettet (såkalt Dynamic Line Rating). Det er også mulig at montering av kraftsystemsbatterier enkelte utsatte steder i nettet kan bidra til en mer sikker og effektiv drift.

Disse medlemmer mener at andre tiltak som kan gjøre det lettere å drifte nettet med noe lavere marginer, er å fremskynde arbeidet med automatisk systemdrift og vurdere å redusere forventingene til såkalt N-1-drift. I dag bygges og driftes nettet med en slik robusthet at en hvilken som helst komponent skal kunne feile eller falle ut, uten at nettet får et avbrudd. Altså, at nettet (N) er robust nok til å kunne tåle en mindre komponent (-1) i driften, enten det er en linje som får et tre over seg, en transformator som overoppheter, eller noe annet. Disse medlemmer mener en måte å kunne drifte nettet med litt mindre marginer, men antagelig fortsatt like forsvarlig og med samme robusthet som i dag, er å bedre samarbeidet om driftsrutiner mellom Statnett (TSO) og nettselskapene (DSOer), slik at man for eksempel oftere kan benytte N-1 etter omkobling til regionalnett som standard risikonivå, fremfor dagens N-1 før omkobling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at nettselskapene jobber raskere med digitalisering av nettinfrastrukturen og tar i bruk egnet sensorikk, slik at eksisterende nettinfrastruktur kan utnyttes bedre.»

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med nettselskapene om mulige retningslinjer for når man i perioder kan drifte nettet med noe mindre marginer, for å øke kapasiteten og redusere strømprisforskjeller mellom budsoner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det å drifte og eie kraftnett er det man kaller et naturlig monopol. Kostnadene som nettselskapene har, lempes over på husholdningene gjennom nettleien. Disse medlemmer mener man bør lage en plan for hvordan man kan unngå en unødig kraftig økning av nettleien, tross de store investeringene som trengs fremover. En mer effektiv organisering av selskapsstrukturen kunne kuttet kostnader.

Disse medlemmer viser til at det er tolv år siden rapporten «Et bedre organisert strømnett» ble presentert av Reiten-utvalget, med mål om å organisere nettbransjen slik at drift og investeringer gir størst mulig samfunnsøkonomisk nytte, og en konsolidering av antall nettselskaper var en klar anbefaling.

Disse medlemmer mener man bør ha som mål å redusere antall nettselskaper, slik at disse driftes mer effektivt og øker sin kompetanse om digitale verktøy og fleksibel drift. Disse medlemmer mener det også bør vurderes om et tydeligere funksjonelt skille mellom nettselskap og kraftselskap kan bidra til å tydeliggjøre driftskostnaden til nettselskap og bidra til konsolidering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at det i tillegg trengs økt kompetanse for å drifte et nettselskap effektivt i en tid med betydelig økning i etterspørsel og forbruk samt økt variabilitet. Behov for økt digitalisering, mer effektive måter å jobbe på, dynamisk drift og bruk av fleksibilitetsmekanismer tilsier at det kan bli viktig for nettselskap å være av en viss størrelse – for å imøtekomme disse utfordringene på en god måte. Disse medlemmer mener derfor det er et mål at nettselskapene skal driftes mer effektivt, med nye måter å jobbe på og økt kompetanse om digitale verktøy og fleksibel drift. I dette arbeidet bør det vurderes om en reduksjon i antall nettselskap i seg selv kan være et virkemiddel for å oppnå dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre et bedre organisert strømnett med færre nettselskap, med mål om at nettselskapene skal driftes mer effektivt, herunder øke kompetansen om digitalisering og fleksibel drift.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om effekt av å kutte/redusere KILE-kostnader de første minuttene av bortfall/utkopling kan påvirke nettkapasiteten og vedlikeholdet i positiv retning.»

Modenhetskriterier og reservasjon av nettkapasitet

Komiteen viser til at det siden 2021 har vært mulig å inngå avtaler om nettilknytning med permanente vilkår om utkobling eller begrensninger i forbruket til uttakskunder, og at vilkårene i en konkret tilknytningssak blir utformet ut ifra forholdene som er relevante i tilknytningspunktet.

Komiteen viser videre til at Energidepartementet har forskriftsfestet krav om at nettselskapene skal vurdere om prosjekter er tilstrekkelig modne, før de får reservere nettkapasitet eller en plass i kapasitetskø, og at prosjekter uten nødvendig fremdrift mister sin reservasjon, slik at kapasiteten kan frigjøres til mer modne prosjekter. Komiteen peker på at det i Prop. 49 L (2025–2026) er lagt frem forslag om endringer i energiloven som gir hjemmel til prioritering av nettilknytning når det er nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, vil påpeke den dramatiske veksten i etterspørsel etter kraft og dernest tilknytningskøen. Flertallet viser til at regjeringen innførte modenhetskriterier 1. januar 2025 som pålegger nettselskapene å vurdere om et prosjekt er tilstrekkelig modent før det får reservere kapasitet i nettet, men registrerer at køen fortsetter å vokse raskt. Flertallet er bekymret over hvilken effekt denne veksten vil ha for mulighetene for ny industri til å etablere seg og om eksisterende selskaper får kraft i tide til å omstille seg vekk fra fossil energi.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om innføring av et nøytralt gebyr for ubenyttet reservert nettkapasitet kan bidra til at køen i større grad reflekterer faktisk etterspørsel.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet viser videre til at dagens køsystem for nettilknytning i begrenset grad skiller mellom prosjekter basert på modenhet og gjennomføringsevne. Aktører kan dermed reservere kapasitet på et tidlig stadium uten tilstrekkelig forpliktelse til realisering. Dette kan gi opphav til strategisk køposisjonering og innebærer i praksis en binding av knapp nettkapasitet til prosjekter med usikker fremdrift.

Disse medlemmer mener at dette svekker den samfunnsøkonomiske effektiviteten i kapasitetsallokeringen, ved at prosjekter med høyere realiseringssannsynlighet og større verdiskaping kan bli forsinket eller fortrengt. I sum bidrar dette til lengre køer, lavere gjennomføringstakt og en mindre effektiv utnyttelse av eksisterende nett.

Etter disse medlemmers syn vil en ordning med reservasjonsleie kunne bidra til å korrigere disse insentivene. Ved å prise reservasjon av kapasitet vil aktørene i større grad internalisere kostnaden ved å holde kapasitet avsatt over tid. Dette vil kunne redusere strategisk køadferd, stimulere til mer realistiske bestillinger og bedre fremdrift i prosjektene.

Samtidig vil disse medlemmer understreke at den konkrete utformingen av en slik ordning, herunder modell for prissetting og nivået på reservasjonsleien, bør utredes nærmere. Det er etter disse medlemmers syn avgjørende at ordningen innrettes slik at den gir riktige insentiver uten å skape unødvendige etableringsbarrierer eller svekke investeringstakten. Særlig er det viktig med en treffsikker ordning slik at også mindre aktører blir ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med reservasjonsleie i nettkøen, slik at nettkapasitet i større grad tildeles aktører med reelle eller modne prosjekter, og for å motvirke køposisjonering og unødig binding av kapasitet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at som følge av økt etterspørsel etter kraft og behov for omstilling skal kraftsystemet over de neste årene integrere mer distribuert og variabel produksjon fra vind og sol, samtidig som man får et større effektbehov og større variasjon i forbruket.

Disse medlemmer mener en mulig løsning for å sikre sammenheng mellom effektbehov og kapasitet er å ta i bruk større andel lokal balansering, gjennom for eksempel batterilagring enten i nettet eller bak målepunktene. Konkrete eksempler på dette er at en elbileier lader bilen sin på natten og ikke med en gang man kommer hjem, eller at en industribedrift kan skru ned en energi-intensiv prosess på julaften når alle skal lage mat samtidig. For at dette skal lønne seg, må man fortsette utviklingen av fleksibilitetsmarkeder, og gjøre de mer tilgjengelig for deltagelse fra flere aktører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at andre tiltak som kan gjøres for å bedre fleksibiliteten i kraftsystemet, er å oftere ta i bruk utkoblbart forbruk eller tilknytning på vilkår for bedrifter og industri. Dette betyr at man i tilkoblingsavtalen med nettselskapet har spesifisert at det er mulig for nettselskapet å koble ut bedriften, mot eventuell godtgjørelse. Disse medlemmer mener dette kan gjøres både med nye avtaler og ved at man tar kontakt med de som allerede har tilknytting, og hører om det er mulig å reforhandle avtalene. Disse medlemmer mener det også er mulig å innføre prissignaler tidligere i tilknytningsprosessen, for eksempel ved å innføre en type kø-avgift for reservert effekt for de som står i tilknytningskø eller som har reservert større effekt enn det de bruker. Videre kan man også tidligere gi kostnadsanslag for anleggsbidrag bedrifter må betale for å tilknytte seg nettet, slik at det blir enklere å vurdere om de vil gå videre med prosjektet. Disse medlemmer mener det også bør evalueres om nivået på anleggsbidragene ligger på riktig nivå, slik at det ikke er til unødig hinder for investeringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt forbruksfleksibilitet og mer lokal balansering, f.eks. gjennom videre utvikling og tilgjengeliggjøring av fleksibilitetsmarkeder.»

«Stortinget ber regjeringen i større grad ta i bruk tilknytning på vilkår og vurdere tiltak som setter en pris på retten til å ta ut en gitt nettkapasitet, f.eks. vurdere å innføre en kø-avgift for ubenyttet reservert kapasitet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Rødt og Venstre viser til at selv om tilknytning på vilkår når det er mulig, kan gi en sluttbruker raskere og rimeligere tilknytning, så kan omfattende bruk av tilknytning på vilkår likevel bidra til å komplisere nett- og systemdrift.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem tiltak for å gjøre nettkøen mer reell, og komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av 2026. Mulige tiltak kan være å innføre forskuddsbetaling av anleggsbidrag og/eller betaling for å reservere nettkapasitet.»

Fjernvarme, avfallsforbrenning og fossil fyring

Komiteen fremhever at fjernvarme er et viktig tilskudd i energimiksen og at fjernvarme og energieffektivisering i befolkningstette områder har bidratt til å begrense veksten i effektuttaket de siste tiårene. Komiteen viser til statsrådens brev, hvor det beskrives at formålet med avgiften på avfallsforbrenning er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klimagasser i tillegg til å sikre en forsvarlig håndtering av farlig avfall.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet påpeker at det i byggeteknisk forskrift stilles krav om at større bygninger (over 1 000 m² BRA) skal ha et energifleksibelt varmesystem, som i praksis betyr tilrettelegging for vannbåren varme. Disse medlemmer er oppmerksom på at formålet med avgiften på avfallsforbrenning er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klimagasser i tillegg til å sikre en forsvarlig håndtering av farlig avfall.

Disse medlemmer understreker at avgiftssatsen for ikke-kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg ble redusert i revidert nasjonalbudsjett for 2025, i tillegg til at det den 1. januar 2026 ble innført fritak for kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at energisystemet må vurderes i et helhetlig perspektiv, hvor samspillet mellom ulike energibærere og infrastruktur vektlegges. I denne sammenheng viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets gjennomslag i Stortingets vedtak nr. 855 og 856 av 3. juni 2025, hvor det ble bedt om henholdsvis en analyse av fjernvarmepotensialet og en utredning av hvordan fjernvarme kan bidra til å avlaste kraftnettet. Økt bruk av fjernvarme vil kunne redusere etterspørselen etter elektrisk kraft til oppvarmingsformål, og dermed også behovet for både kraftproduksjon og nettinvesteringer. Etter disse medlemmers syn er dette et sentralt, men underutnyttet virkemiddel for å avlaste et stadig mer presset kraftsystem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Senterpartiet mener at nettselskapenes leveringsplikt i praksis innebærer at elektrisk oppvarming ofte velges fremfor alternative energibærere, selv i områder hvor fjernvarme er tilgjengelig. I en situasjon med økende kraftbehov og begrenset nettkapasitet mener disse medlemmer at dette gir en lite effektiv utnyttelse av energisystemet samlet sett.

Disse medlemmer mener derfor at det bør vurderes tiltak som i større grad synliggjør og utnytter tilgjengelig fjernvarmekapasitet. Dette kan eksempelvis innebære at nettselskapene, før det gis tilknytning, pålegges å vurdere tilgangen til og hensiktsmessigheten av fjernvarme som alternativ. Formålet er å sikre at elektrisitet i større grad benyttes der den har høyest systemverdi, samtidig som effektive oppvarmingsløsninger tas i bruk der dette er tilgjengelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser videre til analyser fra THEMA Consulting som indikerer at økt bruk av fjernvarme kan redusere behovet for nettinvesteringer med opptil 12 mill. kroner per MW fjernvarmekapasitet. Dette tilsvarer en systemverdi på om lag 25–40 øre per kWh levert fjernvarme, som følge av unngåtte eller utsatte nettinvesteringer (Lyse, 4. mars 2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil samtidig peke på at dagens rammebetingelser svekker lønnsomheten i fjernvarmesektoren. Særlig bidrar CO₂-avgiften på avfallsforbrenning til at det i mange tilfeller er mer lønnsomt å eksportere norsk avfall til Sverige enn å utnytte det i norske anlegg. Dette innebærer en lite hensiktsmessig ressursutnyttelse, hvor energiinnholdet i avfallet i mindre grad kommer det norske energisystemet til gode, slik disse medlemmer ser det.

Disse medlemmer mener det er behov for å gjennomgå rammebetingelsene for avfallsforbrenning, herunder CO₂-avgiften, med sikte på å sikre at norsk avfall i større grad behandles i Norge. Norske avfallsforbrenningsanlegg er blant de mest effektive og miljømessig avanserte, og en styrket utnyttelse av disse vil kunne bidra både til økt energigjenvinning og redusert press på kraft- og nettsystemet.

Komiteen fremmer følgende forlag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge nettselskapene å undersøke fjernvarmekapasiteten i de områdene hvor man vet at det er fjernvarmeinfrastruktur, før man eventuelt gir kunden tilknytning til strømnettet, for å sikre at man utnytter energiressursene best mulig, for å forhindre bygging av dobbel infrastruktur og for å sikre nettkapasitet til dem som trenger det.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forlag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne CO₂-avgiften for norske avfallsforbrenningsanlegg.»

Disse medlemmer mener at dagens kraftsituasjon krever bedre utnyttelse av strømnettet og større grad av fleksibilitet. Etter disse medlemmers syn vil det å legge til rette for fleksible energiløsninger, herunder midlertidige unntak fra forbudet mot fossil fyring, kunne bidra til å avlaste strømnettet i perioder med høy etterspørsel, dempe effekttopper og styrke forsyningssikkerheten. Formålet er ikke økt varig bruk av fossile energikilder, men å etablere beredskapsmessig fleksibilitet som gir et mer robust og kostnadseffektivt energisystem.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forlag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for fleksible energiløsninger, herunder sørge for unntak fra forbudet mot fossil fyring, for å redusere belastningen på strømnettet i perioder med høy etterspørsel.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at fjernvarme er noe av det som raskest kan frigjøre plass i strømnettet for etablering av ny industri og elektrifisering av eksisterende industri. Kraftnettet er dimensjonert for å levere strøm trygt selv på den den kaldeste dagen i året hvor hus og hjem krever mest oppvarming, samtidig som folk skal lage mat, lade elbilen og industrien i nærheten har full produksjon. Siden man i Norge bruker om lag 40 pst. av elektrisitet til oppvarming, må man da dimensjonere nettet til å være mye sterkere enn det til daglig opererer på.

Disse medlemmer mener at man trenger en helhetlig gjennomgang av hvordan fjernvarmesektoren bedre kan bidra inn i energisystemet, inkludert gjennomgang av hele finansieringsmodellen og se denne i sammenheng med bidrag til redusert nettutbygging og fleksibilitetsmarkeder. Det er mulig at det kommersielle rammeverket for fjernvarmebransjen i større grad bør likestilles med kraftbransjen, for å sikre en effektiv utvikling av hele energisystemet og unngå skjevheter mellom ulike energikilder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for frigjøring av nettkapasitet gjennom mer bruk av fjernvarme, herunder foreta en helhetlig gjennomgang av hvordan fjernvarmesektoren kan bidra mer i energisystemet og hvordan bidraget kan reflekteres i deres finansieringsmodell, samt se dette i sammenheng med fleksibilitetsmarkeder og lokal balansering.»

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som kan sikre en bedre koordinering mellom nettselskaper og fjernvarmeselskaper for å sikre en mer effektiv utnyttelse av energisystemet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen utrede et system for effektivitetsmåling av fjernvarmesektoren.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at avgiftssystemet justeres slik at det ikke lenger er lønnsomt å sende avfall til forbrenning i utlandet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til forslaget om å tillate fossil fyring for å redusere belastningen på strømnettet i perioder med høy etterspørsel. Disse medlemmer støtter intensjonen om økt bruk av fleksible mekanismer i kraftsystemet, men frykter samtidig at forslaget vil øke norske klimagassutslipp og svekke norsk konkurransedyktighet ved å gjøre næringslivet mer avhengige av en volatil gasspris.

Disse medlemmer foreslår i stedet at Stortinget endrer energiloven for å tillate nettselskaper å eie og drifte batterier til å håndtere overlast og kapasitetsutfordringer i distribusjonsnettet. Disse vil kunne benyttes av nettselskapet i perioder med svært høy pris, og i praksis oppnå det samme som et fossilt kraftverk uten de samme ulempene. Det vises her til at nettselskaper i dag kun kan bruke batterier til rene nettformål, herunder spenningsregulering.

Disse medlemmer viser til rapporten Solkraft i bygningsmassen og samfunnet – 8 TWh i 2030, som konkluderer med at økt tilskudd av solkraft på hustak ville redusert belastningen på strømnettet, siden mye av kraften som produseres, brukes lokalt hos produsenten (Multiconsult, 26. september 2023). Disse medlemmer viser til at utbyggingen av solkraft i Norge har nærmest stoppet opp de siste årene. Disse medlemmer mener kollapsen i det norske solkraftmarkedet blant annet skyldes at regjeringen har innført skatt på husholdningers salg av solkraft og at strømprisen er subsidiert gjennom Norgespris og strømstøtteordningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forlag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til endringer i regelverket som åpner for at nettselskaper kan eie og bruke batterier til å håndtere overlast og kapasitetsutfordringer i distribusjonsnettet.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne har foreslått en rekke tiltak gjennom Representantforslag 260 S (2025–2026), og at disse tiltakene ville revitalisert den norske solkraftnæringen, og dermed også bidratt til å avlaste strømnettet.