Dokument 8:114 S (2025–2026)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering av satsen knyttet til overnatting ved pasientreiser for å sikre at den er mer i tråd med det reelle kostnadsbildet pasientene har, og ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.

2. Stortinget ber regjeringen utarbeide en klarere standard for hvor lang en pasientreise skal være, slik at pasienter med lang reisevei slipper unødvendig reisetid, og ber regjeringen få dette på plass innen utgangen av 2027.

3. Stortinget ber regjeringen sikre at pasientreiser i større grad prioriteres når fly benyttes som reisevei til og fra behandling i helsetjenesten.

4. Stortinget ber regjeringen sikre en mer helhetlig forvaltning av pasientreiser, med mål om å se den administrative og praktiske forvaltningen i sammenheng, og ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Dokument 8:117 S (2025–2026)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringa evaluere pasientreiseordninga, og involvere både pasientar, pårørande, helsepersonell og transportørane i evalueringa, og leggje fram ei eiga sak for Stortinget med forslag til forbetringar.

2. Stortinget ber regjeringa endre pasientreiseforskriften slik at helseføretak som ikkje har inngått kontrakt om pasienttransport, skal tilby ei ordning der pasienten kan ta drosje utan å betale meir enn eigenandelen for transporten.

3. Stortinget ber regjeringa påleggje helseføretaka å gjere reelle kostnadsanalysar for pasienttransport i distrikta, og sikre at lokale transportørar kan delta i pasientreiseordninga på økonomisk forsvarlege vilkår.

4. Stortinget ber regjeringa sikre at anbodsgrunnlag for pasienttransport blir utforma slik at kvalitet, pasientomsyn og beredskap blir vekta høgare enn lågaste pris, og at det blir innført minimumskrav til ventetid og reisetid.

5. Stortinget ber regjeringa sikre at Helse Nord sikrar ny ordning for pasientar som skal ha flytransport, slik at total reisetid blir kortast mogleg.

6. Stortinget ber regjeringa evaluere forsøksordninga med auka sats for overnatting ved pasientreiser, og kome snarleg tilbake til Stortinget med ei vurdering av å utvide denne til heile landet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Om satsen knyttet til overnatting ved pasientreiser

Komiteen er uroa for at dagens pasientreiseordning ikkje er godt nok tilpassa behova til pasientane, og at ordninga framleis blir oppfatta som lite brukarvenleg. Eldre pasientar med svekt helsetilstand kan ofte oppleve ordninga som ei ekstra byrde i møte med helsetenesta. Komiteen viser til klager på kompliserte refusjonsskjema, uklare vurderingar av kva reiser som blir dekte, og lange ventetider.

Komiteen viser til at dersom pasientar ikkje møter til behandling fordi overnattingskostnaden blir for høg, er det alvorleg.

Komiteen viser til høyringssvar frå Kreftforeininga, som viser til at dagens maksimalsats ikkje dekkjer faktiske hotellkostnader, og at dette særleg rammar pasientar med låg inntekt eller som står utanfor arbeidslivet. Pasient- og brukarombodet skriv i sitt høyringsinnspel at kostnader per døgn for hotellovernatting i mange tilfelle kan overstige 5 000 kroner per natt. Pensjonistforbundet skriv i sitt høyringssvar at alvorleg sjuke pasientar bør få tilbod om overnatting ved reiser over tolv timar, og at overnattingsgodtgjersla bør dekkjast fullt ut dersom helsemessige grunnar tilseier det. Komiteen viser også til at Pårørandealliansen i sitt høyringsinnspel peiker på at helsetenesta går meir i retning av poliklinisk behandling og dagbehandling, og at mange pasientar er avhengige av hjelp frå pårørande for å gjennomføre behandling. Samstundes er pasientreiseordninga i hovudsak utforma rundt pasienten åleine. Komiteen deler Pårørandealliansens uro for at meir av kostnadene knytte til pasientreiser og -behandling blir overført til familiane.

Komiteen fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa evaluere pasientreiseordninga, og involvere både pasientar, pårørande, helsepersonell og transportørar i evalueringa, og på eigna måte komme tilbake til Stortinget med forslag til forbetringar som sikrar at ikkje pasientar og pårørande får unødvendig lang, belastande og kostbar reiseveg.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at pasienter skal få dekket overnatting i forbindelse med behandlingen enten av hensyn til lang reisevei eller fordi helsetilstanden til pasienten gjør det nødvendig. Pasientene kan søke om dekning av deler av utgiftene etter en standardsats som nå er på 711 kroner per døgn og kostgodtgjørelse på 275 kroner per døgn. Standardsatsen gjelder uavhengig av hvor dyr overnattingen egentlig er.

Flertallet mener at det må gjøres en mer grundig vurdering av satsen knyttet til overnatting, slik at den treffer bedre og er mer i tråd med det reelle kostnadsbildet mange pasienter opplever. Pasientreiseforskriften har allerede i dag særregler for pasientreiser som overstiger 300 kilometer, og det kunne for eksempel vært vurdert en annen sats for overnatting for pasientreiser som overstiger denne grensen.

Flertallet viser til at Norge er et land med store avstander og ulik tilgang på kollektivtransport. Det gjenspeiles også i hvordan pasientreisene gjennomføres. Det er særlig i Helse Nord og Helse Vest det oftest oppstår behov for overnatting i forbindelse med behandling, på grunn av lange reiseavstander. I 2024 var nær 46 pst. av alle reiser hvor det innvilges overnatting, i Helse Nord, og hele 72 pst. av disse reisene var på over 300 kilometer. For disse pasientene er kostnadene mye større for å motta helsehjelp enn i mer sentrale strøk, og det kan oppstå situasjoner hvor pasienter ikke klarer å betale kostnadene og dermed lar være å motta nødvendig behandling.

Flertallet viser også til forsøksordningen med økt sats for overnatting ved pasientreiser i Helse Nord. Flertallet viser til statsrådens svar, der han skriver at ordningen skal evalueres, og at han vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med resultatet fra evalueringen. Flertallet mener at å øke satsen for overnatting slik at flere pasienter får dekket en større del av kostnaden, er viktig for å sikre lik rett og mulighet til nødvendig behandling når denne innebærer overnatting.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering av satsen knyttet til overnatting ved pasientreiser, herunder evaluere forsøksordningen med økt sats for pasientreiser i Helse Nord og en vurdering av å utvide denne til hele landet, for å sikre at den er mer i tråd med det reelle kostnadsbildet pasientene har, og ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter en evaluering av forsøksordningen i Helse Nord. Disse medlemmer viser til at en slik evaluering vil bli gjennomført av Helse- og omsorgsdepartementet. En eventuell utvidelse til hele landet vil ha budsjettmessige konsekvenser og må dermed vurderes i de ordinære budsjettprosessene.

Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, utarbeider et nytt rundskriv om pasientreiser for å sikre en mer forutsigbar og enhetlig praksis. Rundskrivet skal foreligge innen 1. juli 2026.

Disse medlemmer viser videre til en forsøksordning i Helse Nord, igangsatt i august 2025, hvor pasienter i Nordland, Troms og Finnmark kan få dekket inntil 1 300 kroner i overnattingsgodtgjørelse, sammenlignet med ordinær sats på 734 kroner. Bevilgningen er videreført i statsbudsjettet for 2026, og ordningen vil bli evaluert etter noe tid.

Om en standard for lengde på en pasientreise

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, mener at pasientreiseordningen først og fremst skal ta hensyn til pasientene, ikke helseforetakene. Ordningen er til for pasientene, og er ment for å sikre at pasientene får dekket nødvendige utgifter når man må reise for å få helsetjenester. Dette er viktig for pasienter over hele landet, men særlig i de delene av landet der avstandene er størst og reisetiden lengst

Flertallet mener at utviklingen i ordningen over tid har vært at hensynet til helseforetakenes økonomi har vært førende, ikke at ordningen skal være enklest mulig for pasientene, der kortest mulig reisetid og de mest hensiktsmessige fremkomstmidlene benyttes.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er pasientens totale reisetid som skal vektlegges, slik at det mest hensiktsmessige fremkomstmiddelet benyttes, ikke nødvendigvis det som for helseforetaket er billigste reisealternativ, slik at pasienter med lang reisevei slipper unødvendig reisetid. Regjeringen bes også utarbeide en klarere standard for hvor lang en pasientreise skal være, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i hvert enkelt tilfelle må foretas en helhetsvurdering av pasientens behov. Disse medlemmer mener vurderingen blant annet må bygge på behandlers faglige skjønn, tilgjengelige kommunikasjonstilbud og hensynet til kostnadseffektiv ressursbruk. Disse medlemmer vil videre peke på at forslaget også vil ha økonomiske konsekvenser.

Disse medlemmer viser til at det nå er presisert i pasientreiseforskriften at organiserte reiser skal være forsvarlige, og at dette vil bli nærmere omtalt i et nytt rundskriv. Disse medlemmer mener at behovet for eventuelle justeringer og tilpasninger i praksisen ved helseforetakenes pasientreisekontorer bør vurderes i forbindelse med en bredere gjennomgang av pasientreiseordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener lang reisevei til og fra behandling i helsetjenesten kan være krevende for mange pasienter. Det finnes flere eksempler fra pasienter som må reise på svært ugunstige tidspunkt som gjør at den totale reisetiden blir unødvendig lang. Noe av bakgrunnen for dette er at korteste reisevei ikke vektlegges i stor nok grad ved bestilling av pasientreiser. Det er også ulik praktisering mellom helseforetakene på dette. Disse medlemmer mener at det må utarbeides en klarere standard for hvor lang en pasientreise skal være, slik at pasientene opplever større forutsigbarhet, men også slipper unødvendig lang reisetid. Pasientreiser må også i større grad prioriteres når fly benyttes som reisevei til og fra behandling i helsetjenesten. Dette kan for eksempel gjøres ved å gå i dialog med flyselskapene eller stille krav i anbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de regionale helseforetakene fremhever samkjøring og god planlegging av lange reiser som viktige tiltak for å redusere kostnadene til pasientreiser. Helseforetakenes serviceerklæring tydeliggjør hva pasientene kan forvente ved organiserte reiser. Samtidig vurderer de regionale helseforetakene at en fast standard for reisetid, uavhengig av avstand og transporttilbud, vil kunne få betydelige økonomiske konsekvenser.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Pasientreiser i større grad prioriteres når fly benyttes som reisevei til og fra behandling i helsetjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Pasientreiser sin serviceerklæring. Det er behov for at erklæringen blir spisset og tydeligere på hva de reisende kan forvente av Pasientreiser, og ikke minst: hva de reisende har av rettigheter når avtalt framkomsttid brytes.

Disse medlemmer anser at selskapet Ruters reisegaranti her er forbilledlig: Den gir den reisende rett til å få dekket utgifter til alternativ transport (f.eks. taxi) med inntil 750 kroner hvis du blir over 20 minutter forsinket på grunn av forsinkelser eller innstillinger. Pasientreisers serviceerklæring gir ikke tilsvarende rettigheter til sine reisende. Det er urimelig at to offentlig finansierte fellesskapsordninger ikke gir bedre rettigheter til dem som for eksempel på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse er avhengig av Pasientreisers transport. En reisegaranti vil være forskjellig for f.eks. Oslo og Finnmark, men er en måte å gi rettigheter og mer makt til de reisende. Kostnadene ved ikke å levere til avtalte vilkår må naturligvis Pasientreiser kreve refundert av transportselskapet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en reisegaranti med refusjon for kostnader til alternativ transport, som en del av Pasientreisers serviceerklæring.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg påminnelsen fra Kollektivtrafikkforeningen om at man bør ha en ambisjon om økt samordning av pasientreiser med øvrig offentlig betalt bestillingstransport, med mål om å øke kvaliteten på tjenestene, begrense den forventede kostnadsveksten til aktørene, og få mer igjen for offentlige midler.

Kollektivtrafikkforeningen har i mange år jobbet for en bedre samordning av offentlig betalt bestillingstransport, hvorav Pasientreiser utgjør en betydelig del. I dag brukes det anslagsvis ca. 5 mrd. kroner på offentlig betalt bestillingstransport. Dette omfatter bl.a. skoleskyss, pasienttransport, TT-transport og ordinær bestillingstransport. Disse ordningene er i liten grad koordinert, noe som blant annet gjør at offentlige virksomheter konkurrerer med hverandre i det samme markedet, og aktørene får dårlig flåte og ressursutnyttelse som fører til unødvendig høye kostnader. Andre ulemper inkluderer for eksempel delte skift for sjåfører, utfordring med rekruttering og opprettholdelse av drosjetilbud i distriktene, og ikke gode nok kunde- og brukerrettede tjenester i tråd med dagens digitale muligheter og forventninger.

Disse medlemmer ser det som viktig å gripe fatt i dette. Disse medlemmer er enig i at det er behov for bedre samordning av bestillingstransporten, og disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen jobbe for å samordne offentlig betalt bestillingstransport, i samarbeid med fylkeskommunene, kollektivaktørene og kommunene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det allerede er etablert kontakt mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet og at et prøveprosjekt er igangsatt hvor de regionale helseforetakene deltar. Når det gjelder forslaget om reisegaranti, vil disse medlemmer påpeke at dette forslaget har ukjente økonomiske konsekvenser og at forslaget vil bli fanget opp av en gjennomgang av pasientreiseordningen.

Om en mer helhetlig forvaltning av pasientreiser

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en mer helhetlig forvaltning av pasientreiser, med mål om å se den administrative og praktiske forvaltningen i sammenheng, og ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det i hvert enkelt tilfelle må gjøres en helhetsvurdering av pasientens behov, basert på behandlers vurdering, kommunikasjonstilbudet og kostnadshensyn. Disse medlemmer viser til at det nå er presisert i pasientreiseforskriften at organiserte reiser skal være forsvarlige, og mener forslag som disse bør fanges opp i en gjennomgang av pasientreiseordningen.

Disse medlemmer viser til Helse Nord RHF, som understreker at pasientreiser er en naturlig og kritisk del av pasientforløpet. Helseforetakene arbeider kontinuerlig med å samordne timeinnkalling og reiser, og sikre tilrettelagt transport basert på medisinsk behov.

Om prioritering av pasientreiser ved bruk av fly og kortest mulig reisetid

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt viser til at staten kjøper flytransporttenester i område der dette ikkje er kommersielt lønsamt (FOT-ruter). Desse rutene legg til rette for effektiv og rimeleg transport mellom distrikta og regionsentera, og dekkjer i praksis heile Nord-Noreg. Desse medlemene meiner det er bekymringsfullt at det offentlege ikkje samarbeider for å utnytte kapasiteten i flyrutene som det offentlege sjølv kjøper. Desse medlemene meiner difor at Helse Nord må gå i dialog med Samferdselsdepartementet om løysingar som sikrar at pasientar får reise med dei avgangane som gir kortast mogleg reisetid.

Desse medlemene fremjar på denne bakgrunnen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at Helse Nord sikrar ny ordning for pasientar som skal ha flytransport, slik at total reisetid blir kortast mogleg.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det tidligere har vært dialog mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet om organisering og tilbud, særlig for FOT-ruter, uten at det har lyktes å etablere en slik ordning.

Disse medlemmer viser til at pasientreiser i Helse Nord i stor grad innebærer planlegging av flyreiser, noe som er krevende med varierende priser og rutetilbud samt behov for å tilpasse reiser til behandlingsopplegg. Pasientreisekontorene har høy kompetanse og ivaretar både hensynet til pasienter og pårørende, krav til forsvarlig behandling og de økonomiske rammene. Det er etablert en regional reisepolicy og et tett samarbeid med flyselskaper og sykehus. FOT-ruter bidrar til et mer forutsigbart og tilgjengelig reisetilbud.

Om endring i pasientreiseforskriften for helseforetak uten kontrakt om pasienttransport

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti, viser til at anbodsgrunnlaga til Pasientreiser stiller økonomiske krav som gir uakseptable løns- og arbeidsvilkår for næringa, og at dette medfører at Pasientreiser ikkje lykkast med å inngå avtalar i enkelte regionar. Dette fører til at pasientar med rett til transport må leggje ut for heile kostnaden sjølve, før dei får denne refundert av HELFO. Fleirtalet viser til at pasientar dermed kan få store personlege utlegg, noko som kan vere ei vesentleg belastning, særleg for dei med låge og vanlege inntekter.

Fleirtalet meiner regjeringa bør strekkje seg langt for å finne gode og smidige løysingar for pasientane der helseføretaka ikkje klarer å inngå kontraktar om transport, framfor å skyve anskaffingsregelverk og økonomiske omsyn føre seg.

Fleirtalet fremjar på denne bakgrunnen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa endre pasientreiseforskriften slik at helseføretak som ikkje har inngått kontrakt om pasienttransport, skal tilby ei ordning der pasienten kan reise utan å betale meir enn eigenandelen for transporten og overnattinga.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Helse- og omsorgsdepartementet tidligere har vurdert en slik ordning, men ikke anbefalt en oppfølging av denne da en slik ordning vil være vanskelig å gjennomføre i tråd med anskaffelsesreglementet.

Disse medlemmer viser til at Helse- og omsorgsdepartementet tidligere har vurdert en ordning der pasienter kan benytte drosje mot kun egenandel, jf. Representantforslag 8:149 S (2024–2025). Departementet opprettholder at en slik ordning vil være vanskelig å etablere lovlig av anskaffelsesrettslige årsaker, da det kan innebære ulovlige direkteanskaffelser.

Disse medlemmer vil påpeke at en generell rett til selv å rekvirere transport kan undergrave anbudsordninger og føre til økte kostnader, samt svekke muligheten for samkjøring og effektiv planlegging. Helseforetakene bruker årlig om lag 2 mrd. kroner på transport, og økte utgifter vil kunne gå på bekostning av pasientbehandling.

Disse medlemmer understreker at avtalene med transportleverandører også sikrer nødvendig kvalitet og tilrettelegging, blant annet for pasienter med særskilte behov, i tråd med forsvarlighetskravet.

Om anbudsgrunnlaget for pasienttransport

Komiteen mener det er avgjørende med tydelige kvalitetskrav i anbud for pasienttransport. Kvalitet og pasienthensyn skal vektlegges høyt og sikres gjennom obligatoriske krav som går utover minstekravene for persontransport, og kan ikke forhandles bort. Dette bidrar til en felles forståelse av forventet kvalitet og til å oppfylle kravet om forsvarlig transport. Gjennomgangen skal derfor belyse i hvilken grad hensynet til kvalitet og pasient sikres i forhold til pris i anbud. Det bør også undersøkes om oppfølgingen av miljøkrav står i veien for forsvarlig og gjennomførbar transport i distriktene.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti, meiner pasientar skal ha ei trygg og verdig reise til og frå behandlingsstad. Fleirtalet meiner det er viktig at pasientreisene blir gjennomførte med pasienten i fokus, og at kvart helseføretak tek i vare pasientane sine interesser ved å stille minimumskrav til reise- og ventetid.

Fleirtalet har tillit til at helseføretaka, med dei rette føringane, kan finne dei beste reiserutene for pasientane. Anbodsgrunnlaget må setje pasienten sine interesser i fokus, framfor økonomiske omsyn.

Fleirtalet fremjar på denne bakgrunnen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at anbodsgrunnlag for pasienttransport blir utforma slik at kvalitet, pasientomsyn og beredskap blir vekta høgare enn lågaste pris, og at det blir innført minimumskrav til ventetid og reisetid.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dette forslaget vil kunne fanges opp i en gjennomgang av pasientreiseordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener Norges Taxiforbund beskriver anbudsregimet korrekt når de viser til at drosjenæringen i store deler av landet er en helt sentral del av pasienttransporten. I mange distrikter er drosje i praksis det eneste reelle transporttilbudet for pasienter som skal til behandling, kontroll eller oppfølging i helsetjenesten. Samtidig er drosjene en viktig del av pasienttransporten i byer og større tettsteder. Rammevilkårene for drosjenæringen har derfor direkte betydning for pasientenes tilgang til helsetjenester i hele landet, og for muligheten til å opprettholde et seriøst og bærekraftig transporttilbud.

Disse medlemmer deler deres bekymring for at dagens anbudsregime i altfor stor grad vektlegger lav pris. Ved utlysning av pasienttransport settes det maksimalpriser som tilbydere oppfordres til å gi rabatt på. For mange potensielle tilbydere er maksimalprisene satt så lavt at man som seriøs og etablert transportør avstår fra å inngi tilbud. Mange av deres medlemmer finner det økonomisk uforsvarlig å delta i anbudskonkurranser, også med hensyn til at sjåfører må kunne avlønnes på akseptabelt nivå. Dette gjør seg gjeldende enkelte steder i distriktene, men ikke minst i større byer og tettsteder. Konsekvensen kan bli svekket kapasitet, dårligere beredskap og et mindre stabilt transporttilbud. Disse medlemmer mener Taxiforbundet selvsagt har rett i denne vurderingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Sosialistisk Venstreparti ved behandlingen av Dokument 8:13 (2020–2021) fra Fremskrittspartiet om å styrke rettighetene til pasientene og forenkle regelverket for pasientreiser, fremmet dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ved anbud på pasientreiser skal kvalitet veie tyngre enn pris, og sørge for at helseforetakene utarbeider anbud med fastpris for å sikre at ulike tilbydere konkurrer på kvalitet, som f.eks. ventetid,»

Forslaget fikk kun støtte fra Rødt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har vært tydelig i motstanden mot drosjefrislipp og deregulering der dette går på bekostning av samfunnskritiske transporttjenester og pasientsikkerhet, sist ved behandling av drosjeutvalgets NOU.

Om kostnadsanalyser for pasienttransport i distrikta

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt viser til at det er ulik oppfatning mellom drosjenæringa og helseføretaka om kva som er eit forsvarleg prisnivå for transporttenester i regi av Pasientreiser. Bransjen melder om krevjande økonomiske vilkår i møte med anbod som utfordrar lønsemda og sjåførane sine løns- og arbeidsvilkår.

Desse medlemene viser òg til at Norges Taxiforbund i sitt høyringsinnspel peiker på at når anbodsregimet vektlegg økonomiske omsyn sterkast, kan dette ramme pasientane, og at det er behov for at helseføretaka i større grad baserer anbod på reelle kostnadsanalysar for pasienttransport.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at drosjenæringen er en sentral del av det samlede kollektivtilbudet, og at næringen ivaretar viktige samfunnsoppgaver som pasienttransport, særlig i distriktene. Disse medlemmer mener regjeringen Solbergs frislipp av drosjemarkedet fra 2020 har hatt alvorlige negative konsekvenser for trygghet, kvalitet og beredskap.

Disse medlemmer viser til at frislippet har ført til en mer oppsplittet og uoversiktlig drosjenæring, der grunnlaget for seriøs og stabil drift er svekket. Dette har rammet særlig hardt i distriktene, hvor drosjetilbudet mange steder er en nødvendig del av persontransport.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti har strammet inn regelverket og gitt fylkeskommunene sterkere virkemidler for å sikre et godt drosjetilbud over hele landet. I den forbindelse vil disse medlemmer understreke at det også er et statlig ansvar å sørge for at anbud og rammevilkår er innrettet slik at det er mulig å leve av å drive og kjøre drosje, og slik at offentlige kontrakter ikke bidrar til sosial dumping. Dette er særlig viktig innen pasienttransport, hvor kvalitet, lokal tilstedeværelse og forutsigbarhet må veie tungt.

Etter disse medlemmers syn endrer senere innstramminger ikke det grunnleggende forhold at det var de borgerlige partienes politikk som utløste problemene, skapte økt uforutsigbarhet for både passasjerer og næringen og svekket rammevilkårene for seriøse aktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svarbrev, hvor det fremgår at helseforetakene må balansere hensynet til anbud, priser og leverandørenes lønnsomhet innenfor anskaffelsesregelverket, samtidig som pasienter og pårørende sikres tilgang til behandling. Dette har vært særlig krevende i Helse Nord.

Det vises videre til at det er lagt vekt på god dialog med leverandørmarkedet og tydelige rammer i anbudene. Samtidig har helseforetakene begrensede økonomiske rammer og prioriterer at mest mulig av midlene går til pasientbehandling, blant annet gjennom bruk av maksimalprisforskriften for økt forutsigbarhet.

Statsråden viser også til at de regionale helseforetakene avviser at vilkårene ligger under markedspris, men peker på at enkelte drosjeleverandører i distriktene ikke deltar i anbud, og at det er krevende å tilpasse kapasitet til etterspørsel. Samarbeid med øvrige offentlige aktører trekkes frem som viktig for å opprettholde drosjetilbudet i områder med svakt marked.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt peiker på at frisleppet av drosjenæringa har svekt vilkåra for ei næring som er heilt avgjerande for pasienttransport. Avreguleringa frå 2020 har, slik drosjeutvala sine NOU-ar (2023:22 På vei mot en bedre regulert drosjenæring og 2024:15 En bedre regulert drosjenæring) viser, hatt alvorlege konsekvensar. Desse medlemene meiner at avreguleringa har skapt overetablering i byar, redusert tilbod i distrikta, svekte arbeidsvilkår og ein marknad som i mindre grad kan ivareta samfunnskritiske transportbehov. Når helseføretaka sitt anbodsregime samtidig legg sterkt vekt på låg pris, blir seriøse aktørar ytterlegare pressa ut.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa påleggje helseføretaka å gjere reelle kostnadsanalysar for pasienttransport i distrikta, og sikre at lokale transportørar kan delta i pasientreiseordninga på økonomisk forsvarlege vilkår.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de regionale helseforetakene er forpliktet til å følge anskaffelsesregelverket, og mener problemstillingene som reises i forslaget bør vurderes i en helhetlig gjennomgang av pasientreiseordningen.