Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen, Bengt Halvard Odden og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslag fra representanter fra Fremskrittspartiet om stans i bruk av dagens synsfelttest som grunnlag for tap av førerkort samt endringer av regelverket for vurdering av kjøreevne.

Komiteen viser til at representantforslaget tar opp bruken av dagens synsfelttest (Esterman-programmet) som grunnlag for å inndra eller avslå søknader om førerkort. Forslaget fremmer fire konkrete krav til regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det er et viktig prinsipp at personer som tidligere har mistet førerkortet på grunn av synsfeltutfall, skal ha mulighet til å få en ny vurdering dersom retningslinjene endres. Disse medlemmer peker på at man også i dag kan søke om gjenerverv dersom helsekravene oppfylles på nytt.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev hvor det går frem at praktisk kjørevurdering bør spille en større rolle. Kjørevurdering gir et mer helhetlig bilde av kandidatens faktiske kjøreevne og evne til å kompensere for synsfeltutfall. Disse medlemmer viser til at det allerede er åpnet for kjørevurdering i tilfeller der det er tvil, eller der unntaksbestemmelsen skal vurderes, men at det er behov for å gjennomgå hvordan denne metoden kan brukes mer systematisk.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev hvor det fremholdes at forskningsgrunnlaget foreløpig ikke er sterkt nok til at simulator kan erstatte praktisk kjøring eller medisinsk testing. Disse medlemmer er imidlertid positive til bruk av ny teknologi og er ikke fremmed for at simulatorer i fremtiden kan brukes til bedømming av kjøreevne og synsfelt, så lenge dette ivaretar både trafikksikkerheten og enkeltmenneskets rett til en individuell og reell vurdering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne mener det er et alvorlig inngrep i enkeltmenneskers liv å frata noen førerkortet. For veldig mange er førerkortet en forutsetning for deltakelse i samfunnet. Det må forventes at både regelverk og forvaltningens praksis i slike saker knyttet til helsekrav bygger på trygghet, pålitelighet og solid dokumentasjon. Ifølge forskning fra Universitet i Oslo svikter dagens ordning med synsfelttest på dette området, utfallet av testene er tilfeldig, og resultatene kan være nærmest ubrukelige. Flere hundre personer kan i årevis siden testen ble tatt i bruk, ha mistet førerkortet urettmessig. Situasjonen er, etter disse medlemmers oppfatning, uholdbar.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse bruken av dagens synsfelttest (Esterman-programmet) som selvstendig og avgjørende grunnlag for inndragning av eller avslag på søknad om førerkort.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt registrerer kritikken av at dagens system ikke alltid gir en rettferdig og treffsikker vurdering av enkeltpersoners faktiske kjøreevne. Disse medlemmer viser til at regjeringen har gitt høy prioritet til arbeidet med å endre dagens praksis for vurdering av synsfelt ved førerkort. Dette skjer i tett samarbeid med Helsedirektoratet og Statens vegvesen med sikte på å modernisere metodene og sikre større grad av individuell vurdering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at opplysningene om at testen er upålitelig, burde ha stanset bruken av denne som selvstendig grunnlag for inndragning av førerkort umiddelbart. Testen er ikke utviklet for å måle kjøreevne, og den er omstridt også i andre land i Europa.

Disse medlemmer mener at det burde innføres vurderingsmetoder for kjøreevne som er mer pålitelige, herunder simulatorbasert test eller en praktisk kjøretest. Disse medlemmer mener videre at personer som tidligere har fått inndratt førerkortet som følge av denne testen, skal gis rett til en ny og individuell vurdering uten ekstra kostnader for den enkelte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre mer funksjonelle og treffsikre vurderingsmetoder for kjøreevne, herunder tilbud om simulatorbasert test eller praktisk kjøretest gjennom godkjent kjøreskole eller med sensor fra Statens vegvesen, som alternativ til ren laboratorietesting av synsfelt.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at personer som tidligere har mistet førerkortet som følge av dagens synsfelttest, gis rett til ny og individuell vurdering, herunder tilbud om simulator eller praktisk kjøretest, uten ekstra kostnader eller byråkratiske hinder.»

«Stortinget ber regjeringen innen seks måneder gjennomføre nødvendige endringer i førerkortforskriften, slik at synsfelttest ikke alene avgjør om en person får eller beholder førerrett.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til representantforslag om stans i bruk av dagens synsfelt-test for tap av førerkort samt endringer av regelverket for vurdering av kjøreevne.

Disse medlemmer viser til både medieoppslag og forskning som viser at bruk av disse testene for vurdering av førerkort er omstridt.

Disse medlemmer mener at det å frata noen førerkortet kan oppleves svært inngripende, og at det begrenser den enkeltes frihet og griper hardt inn i den enkeltes hverdag. Det er derfor svært viktig at avgjørelsen om å frata noen førerretten er basert på pålitelige og vitenskapelig dokumenterte metoder som gir nødvendig trygghet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt anerkjenner at tap av førerrett har store konsekvenser for den enkelte, og at det derfor er svært viktig at rettssikkerheten til de som mister førerretten, er ivaretatt.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet støtter nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken, og viser videre til statsrådens svarbrev med redegjørelse for de pågående arbeidene på feltet. Disse medlemmer viser til at samfunnet trenger objektive og faglig forsvarlige kriterier for å vurdere om fører er skikket til å være sjåfør. Disse medlemmer mener at rettssikkerheten til førerkortinnehavere best ivaretas gjennom et kunnskapsbasert og helhetlig faglig rammeverk, ikke gjennom detaljerte Stortingsvedtak som overstyrer metodespørsmål som er under grundig utredning. Disse medlemmer mener denne faglige prosessen bør få gå sin gang, slik at regelverket blir solid forankret og basert på oppdatert forskning.