Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Merknad
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami, Ragnhild Bergheim, Mona Nilsen, Truls Vasvik og Kai Steffen Østensen, fra Fremskrittspartiet, Stig Atle Abrahamsen, Kristian August Eilertsen, Anne Grethe Hauan og Julia Brännström Nordtug, fra Høyre, Nina Dons-Hansen og Margret Hagerup, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, fra Senterpartiet, lederen Kjersti Toppe, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Kristelig Folkeparti, Ida Lindtveit Røse, viser til representantforslaget om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstjenesten samt til statsrådens svar. Komiteen understreker at ideelle aktører over lang tid har vært en viktig del av velferdstilbudet i Norge, og at deres bidrag til mangfold, kvalitet og kontinuitet i tjenestene er godt dokumentert. Komiteen viser til at den norske velferdsmodellen bygger på et samspill mellom stat, marked og sivilsamfunn.
Komiteen viser til eksempler fra høringsinnspillet fra Hovedorganisasjonen Virke, der det løftes frem hvordan ideelle aktører historisk har tatt et stort samfunnsansvar:
«Den første barnepleiestasjonen ble åpnet av Tøyen Menighet i 1911, med mål om å få mødre til å amme barna. Frem til det ble en lovpålagt tjeneste i 1972 ble helsestasjonene i all hovedsak bygget ut og drevet av Norske Kvinners Sanitetsforening og Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Ytterligere eksempler er at flere store ideelle aktører tar et stort samfunnsansvar og bidrar med utdanning på både høgskole og fagskolenivå innen spesialisering. Aktører som VID-Vitenskapelig Høgskole, Diakonhjemmet, Blå kors, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass, Stiftelsen Signo og NKS Jæren DPS, er noen slike eksempler.»
Komiteen merker seg at statsråden viser til gjeldende føringer til de regionale helseforetakene om å benytte handlingsrommet for reserverte anskaffelser der vilkårene er oppfylt, og at disse ligger fast. I den forbindelse viser komiteen til Høyesteretts dom HR-2025-2425-A, som slo fast at reservasjonsadgangen i anskaffelsesforskriften § 30-2a er i samsvar med EØS-retten. Dommen slår fast at anskaffelser av universelle og solidariske helse- og sosialtjenester kan reserveres for ideelle organisasjoner når de rettslige vilkårene er oppfylt, og at dette vilkåret omfatter både formål, overskuddsdisponering og gjennomføring av konkurransen.
Komiteen merker seg at regjeringen arbeider videre med oppfølgingen av Støstad-utvalgets anbefalinger (NOU 2024:1) om en lovfestet registerordning og en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører.
Komiteen merker seg at de skriftlige høringsinnspillene viser bred støtte til en juridisk definisjon og registerordning for ideelle aktører, samtidig som flere aktører peker på ulike syn på hvordan regelverket bør utformes og at en løsning må være lite byråkratisk og ikke begrense ideelle aktørers handlingsrom.
Komiteen viser til at hensikten med en definisjon og en registerordning for ideelle velferdsaktører er å gi tydeligere rammer for hvilke aktører som omfattes, og gjøre det enklere for oppdragsgivere å benytte eksisterende handlingsrom i anskaffelsesregelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det trengs mer, ikke mindre, offentlig-privat samarbeid, og disse medlemmer mener forslag om å utelukke private aktører vil svekke muligheten for et tettere offentlig-privat samarbeid innen helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener at den norske velferdsmodellen der private, ideelle og det offentlige samarbeider, bidrar til mangfold, bedre kvalitet, valgfrihet og innovasjon. Det offentlige betaler, uavhengig av hvem som leverer tjenesten. Disse medlemmer mener at ideelle organisasjoner spiller en viktig rolle i utviklingen av helse- og velferdstjenester og utgjør en viktig del av tjenestetilbudet i Norge. Disse medlemmer viser til at den norske velferdsmodellen historisk sett har bestått av et samarbeid mellom det offentlige, private og ideelle – med det offentlige som bærebjelken – til det beste for innbyggerne og for det offentliges regning. Samtidig mener disse medlemmer at det er avgjørende at rammebetingelsene i velferdssektoren er nøytrale og likeverdige, slik at aktører behandles likt uavhengig av organisasjonsform.
Disse medlemmer mener at forslagene i representantforslaget samlet sett går for langt i å favorisere ideelle tilbydere på bekostning av private aktører. Disse medlemmer mener tiltakene vil svekke konkurransen og skape en todeling av tjenestemarkedet, og anser dette som uheldig.
Disse medlemmer viser til at det offentlige allerede har stor innflytelse over rammevilkårene for leverandører av velferdstjenester, og mener at både ideelle og kommersielle aktører bør kunne bidra til utvikling og innovasjon i sektoren på like vilkår. Ideelle aktørers eventuelle merverdi må vurderes konkret i hver enkelt anskaffelse, men bør ikke gis systematisk forrang fremfor andre tilbydere som også kan levere tjenester av høy kvalitet.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre tidligere har foreslått tiltak for å styrke likebehandling av ideelle, private og offentlige aktører i velferdssektoren, og mener at en aktiv politikk for mangfold i tjenestetilbudet må bygge på nøytrale spilleregler og respekt for brukerens valgfrihet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener venstresidens løsning, der det offentlig-private samarbeidet svekkes, fører til en todeling av helsetjenesten der pasientens kjøpekraft eller evne til å betale gir noen få utvalgte raskere tilgang til helsehjelp. Disse medlemmer mener at man fremfor å stenge private aktører ute fra konkurranser om å drive tjenester heller bør sikre likebehandling slik at det er den aktøren som kan levere best kvalitet til lavest mulig kostnad for skattebetaleren som får levere tjenesten. På denne bakgrunn vil ikke disse medlemmer støtte forslagene som avskjærer private aktører fra å levere anbud.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt registrerer at Fremskrittspartiet og Høyre argumenterer mot å bedre betingelsene for ideelle aktører, i sitt forsvar av kommersielle aktørers økonomiske interesser i helsetjenestene. Det er en ønsket politisk tolkning, ikke en reell historisk beskrivelse å framstille kommersielle aktører som en del av velferdsmodellen i Norge. Den store veksten i kommersielle aktører er et relativt nytt fenomen som har vokst fram de siste tretti årene. Historisk sett var de private aktørene som fantes, i hovedsak ideelle organisasjoner, ikke profittdrevne selskaper. Kommersialisering er derfor et brudd med velferdsmodellen, ikke en videreføring av den.
Disse medlemmer avviser påstanden om at det å stenge kommersielle aktører ute fra konkurranse om å drive helsetjenestene vil føre til at likeverdige velferdstjenester svekkes. Påstanden er uten belegg og samsvarer ikke med realitetene. Snarere tvert imot peker disse medlemmer på de kommersielle selskapenes hovedformål, som er å skape overskudd til eierne i egen virksomhet. De økonomiske midlene som bevilges til helsetjenester fra det offentlige, kommer derfor ikke i sin helhet pasientene eller de ansatte til gode.
Disse medlemmerpeker på at det er kommersielle aktører og høyresidas markedsrettede innretning av velferden som bidrar til en todeling av helsetjenestene. Disse medlemmer mener at alle fellesskapets midler som er bevilget til velferd, skal gå til velferd, ikke til privat profitt.
Disse medlemmer peker på at rammebetingelsene for ideelle og kommersielle aktører verken er nøytrale eller likeverdige i praksis, da anbud på velferdstjenester nesten alltid vektlegger pris. Kommersielle aktører har ofte store økonomiske muskler, og når de i dag får konkurrere mot ideelle tilbud gjennom anbudsprosesser, har de et fortrinn som verken dreier seg om kvalitet eller mangfoldighet i tjenestene de tilbyr. Disse medlemmer konstaterer at anbudssystemet ikke bygger på såkalte nøytrale spilleregler.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det historisk har vore slik at ideelle organisasjonar har vore viktige for å dekkje behov i samfunnet, og at dei har bidrege til innovasjon i helse- og velferdstenestene. Desse medlemene viser til at rapporten frå Helsepersonellkommisjonen understrekar at det offentlege ikkje kan løyse alle oppgåver aleine. Ideelle organisasjonar er sentrale for å løyse framtidas velferdsutfordringar, men for fleire av dei ideelle organisasjonane er rammevilkåra utfordrande og går utover moglegheita til å ekspandere slik det er ønskjeleg, også frå politisk hald.
Desse medlemene viser til at i Noreg utgjer den offentlege sektoren 85 pst. av tenestetilbodet. Omfattande offentleg eigenregi i Skandinavia gjer at «not for profit», ideell og frivillig sektor er liten, og delen ideelle velferdstenester er lågare enn i andre vesteuropeiske land. Ideell sektor i Noreg står for om lag 8 pst. av velferdstenestene, medan delen i Danmark er 13,8 pst. (Støstad-utvalet si utgreiing NOU 2024:17). Desse medlemene meiner at det er mogleg å føre ein meir aktiv politikk i Noreg for å auke ideell sektor si rolle. Politikken må byggje på ei forståing av ideelle aktørar si grunnleggjande utfordring: mangel på tilgang til risikokapital. For å oppretthalde tenestene på dagens nivå og for å kunne utvikle seg og vekse i tråd med politiske mål er det nødvendig med føreseielege og rettferdige rammer.
Dokument 8:118 S
Forslag 1: Registreringsordning og juridisk definisjon
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at Støstad-utvalget bare er en av mange utredninger som legger et viktig grunnlag for både registerordning og lovforslag. Det er i tillegg gjort en rekke domsavsigelser de siste årene som går opp viktige grenseoppganger, inkludert avgjørelser i Høyesterett. Dersom det er ytterligere juridiske grenseoppganger som må gjøres, er dette fullt mulig å gjøre gjennom den normale høringsrunden som enhver lovproposisjon må ha.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge opp stortingsvedtak nr. 87 (2024–2025) og innen utløpet av 2026 sende på høring forslag om lov om registrering, inkludert en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen følger opp Støstad-utvalgets anbefaling i NOU 2024:1 om å etablere en egen lov om registrering av ideelle velferdsaktører, inkludert en rettslig definisjon av begrepet. Disse medlemmer forstår at dette er et krevende regelverksarbeid, der forholdet til eksisterende lovgivning og relevante EØS-rettslige spørsmål må avklares. Disse medlemmer mener det er avgjørende at det gjøres et godt og grundig forarbeid dersom en skal lykkes med å oppnå formålet med et slikt regelverk, herunder gi nytte for både ideelle aktører og det offentlige og at regelverket kan praktiseres på en enkel og forutsigbar måte. Samtidig forutsetter disse medlemmer at dette er et arbeid som prioriteres, og at det bør tas sikte på å gjennomføre offentlig høring av lovforslaget i 2026.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt viser til at det no er gått over to år sidan Støstad-utvalet la fram sin første delrapport (NOU 2024:1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører), der utvalet presenterte forslag til definisjonar av ideelle driftsformer og korleis ideelle aktørar kan registrerast, for å forenkle oppgåvene til offentlege styresmakter som ønskjer å prioritere ideelle velferdsaktørar, forenkle rapporteringa for ideelle velferdsaktørar og samle opplysningar om ideelle velferdsaktørar på éin stad. Rapporten har vore på høyring, og høyringsfristen var 27. mai 2024. Regjeringa har enno ikkje lagt fram forslag til korleis ein rettsleg definisjon av kva som utgjer ein ideell aktør i den felles, skattefinansierte velferdstenesta, skal vere, og heller ikkje ei registerløysing.
Desse medlemene viser òg til skriftleg spørsmål til digitaliserings- og forvaltningsministeren om når ein kan forvente eit lovforslag om registerløysing og juridisk definisjon av ideelle tilbydarar, med svar 28. november 2025 (Dokument nr. 15:557 (2025–2026)). I svaret kjem det ingen klare svar på når ein kan forvente at dette kjem på plass, og det er framleis ikkje sendt forslag på høyring.
Desse medlemene meiner det hastar med å få på plass ein rettsleg definisjon av ideelle velferdsaktørar og eit register for desse.
Desse medlemene viser til at Stortinget allereie har vedtatt at det skal komme ein registerordning for ideelle velferdsaktørar og ein juridisk definisjon. Vedtak nr. 87, 5. desember 2024:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til ny lov om registrering av ideelle velferdsaktører, som også inkluderer en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører. Lovproposisjonen fremmes for Stortinget i løpet av inneværende stortingssesjon.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det er langt på overtid at regjeringen nå leverer på dette klare vedtaket som er viktig for å styrke ideell sektor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vedtaket kom som et resultat av at Sosialistisk Venstreparti forhandlet det fram med regjeringspartiene. Dette medlem har liten forståelse for de gjentatte utsettelsene fra regjeringen.
Forslag 2: Skjerma anbudskonkurranser for ideelle tilbydere
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er et mål for regjeringen å støtte opp om og styrke ideell og frivillig sektor. De ideelle organisasjonene har lange tradisjoner som leverandører av velferdstjenester i Norge, og de utgjør et viktig supplement til offentlig drift i velferdstjenestene. Disse medlemmer viser til at den nylig avsagte avgjørelsen fra Høyesterett, HR-2025-2425-A, klargjør at det er et betydelig handlingsrom for å benytte reservasjonsadgangen i anskaffelsesregelverket når det er ønskelig å bruke ideelle aktører som leverandører til å yte helse- og sosialtjenester.
Disse medlemmer viser til at Høyesterett i HR-2025-2425-A har uttalt at anskaffelsesforskriften § 30-2a som gir konkrete føringer for benyttelse av den EØS-rettslige reservasjonsadgangen der det er rettslig adgang for dette, er i samsvar med de EØS-rettslige vilkårene for bruk av reservasjonsadgangen. I dommen uttaler Høyesterett at vilkårene skal forstås som følger:
Anskaffelsen må gjelde universelle og solidariske helse- og sosialtjenester,
den ideelle aktøren må ha til formål å tjene allmenne sosiale interesser, og ikke ha til formål å få økonomisk overskudd, samt at eventuelt overskudd må reinvesteres i samsvar med det ideelle formålet,
det må offentliggjøres og gjennomføres en anbudskonkurranse, og konkurransegrunnlaget må sikre at vilkårene for å reservere konkurransen oppfylt både ved tildeling og ved gjennomføring av kontrakten.
Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak 26. mars 2026, vedtak nr. 584 (2025–2026), der følgende ble vedtatt:
«Stortinget ber regjeringen følge opp Høyesteretts dom (HR-2025-2425-A) og sikre at helseforetakene ved kjøp av private tjenester reserverer disse til ideelle aktører der det er hensiktsmessig.»
Disse medlemmer mener at det er viktig at regjeringen benytter det handlingsrommet som finnes i regelverket for å styrke bruk av ideelle aktører, gjennom å forbeholde anbud for ideelle der det er egnet, gi konkrete føringer om reservasjon der vilkårene er oppfylt, og gjennom krav om langsiktige avtaler med ideelle aktører. Disse medlemmer imøteser derfor regjeringens oppfølging av det nevnte vedtaket.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt meiner at svaret frå statsråden er defensivt. I svarbrevet står det at dei regionale helseføretaka har eit sjølvstendig ansvar for å sørgje for nødvendige spesialisthelsetenester til befolkninga, og må sjølve gjere konkrete og faglege vurderingar av anskaffingsform, konkurransestruktur og kontraktslengde, og at spørsmålet om reservasjon må vurderast lokalt og konkret. Desse medlemene viser til at det både i 2018, 2019 og 2020 blei stilt klare krav til helseføretaka om å auke ideelle sin del av spesialisthelsetenesta, og reservere nye konkurransar for ideelle aktørar i den grad dei rettslege vilkåra var oppfylte. Desse medlemene meiner at å reservere anbod for ideelle tilbydarar ikkje kan vere opp til helseføretaka å avgjere, men at det her må på plass ei klar politisk føring i oppdragsdokumenta frå regjeringa til dei regionale helseføretaka for å sikre dette. Desse medlemene meiner også at kontraktar som blir inngått, må vere langsiktige.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til høyringsinnspel frå Abelia om at deira medlemer som driv barneverninstitusjonar, opplever dagens ordning med løpande kontraktar og høg grad av kjøpsgaranti fungerer godt. Dei etterlyser også ei gjeninnføring av ordninga med etableringsstøtte for ideelle barneverninstitusjonar, for å sikre ideell vekst. Desse medlemene meiner at ein også på helsefeltet må ha reserverte anbod for ideelle, som gir ideelle tilbydarar løpande kontraktar med høg grad av kjøpsgaranti.
Desse medlemene fremjar på denne bakgrunnen følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa vurdere oppretting av ei innovasjons- og etableringsstøtte for ideelle tilbydarar på helse- og omsorgsfeltet. Utgreiinga må gjerast i samarbeid med ideell sektor.»
Desse medlemene viser til innspel frå blant anna Ideelt nettverk om ein at det trengst systematisk oppfølging og rapportering om ideell vekst.
Desse medlemene fremjar på denne bakgrunnen følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa i kvart statsbudsjett rapportere om ideell vekst i spesialisthelsetenesta og om korleis handlingsrommet for å reservere anbod for ideelle blir tatt i bruk i helseføretaka.»
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti viser til erfaringa med at det offentlege opprettar konkurrerande tilbod til ideelle tilbydarar. Det blir vist til høyringsinnspel frå Actis, som peikar på at i TSB (Tverrfagleg spesialisert rusbehandling) har det offentlege overtatt poliklinisk behandling frå ideelle verksemder.
Desse medlemene fremjar på denne bakgrunnen følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa gi helseføretaka i oppdrag å ta i bruk ledig kapasitet i ideell sektor og ikkje etablere tilbod som er i direkte i konkurranse med eksisterande tilbod som blir drifta av ideelle verksemder.»
Disse medlemmer mener det er avgjørende å styrke ideell sektor som en langsiktig og stabil del av helse- og omsorgstjenestene. Disse medlemmer ser behovet for tydelige og forutsigbare rammer som både anerkjenner sektorens egenart og legger til rette for videre utvikling. Disse medlemmer viser til at en samlet næringskomite i Innst. 358 L (2015–2016) om anskaffelsesloven sa at:
«Komiteen viser [...] til at ideelle aktører både har særlige fortrinn og spesielle egenskaper som er verdifulle for samfunnet, og annerledes vilkår enn store kommersielle og offentlige aktører.»
Disse medlemmer viser til at flere av høringsinnspillene understreker at en juridisk definisjon av ideelle aktører må utformes med omtanke, slik at den ikke blir så snever at den hindrer samarbeid, innovasjon eller nødvendige partnerskap med private aktører i utviklingsprosjekter. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen må sikre at definisjonsarbeidet ivaretar sektorens handlingsrom og praktiske behov, samtidig som det gir klarhet og trygghet for både oppdragsgivere og aktører.
Disse medlemmer vil også fremheve betydningen av langsiktige og stabile avtaler. Ideelle aktører står ofte i situasjoner med økte kostnader knyttet til pensjon, investeringer og kompetanseutvikling, og er derfor avhengige av forutsigbare rammer for å kunne levere helhetlige og bærekraftige tjenester. Disse medlemmer mener regjeringen i oppfølgingen må sørge for at styringen av helseforetakene gir tydelige forventninger om å bruke det handlingsrommet regelverket allerede åpner for, og at avtaler med ideelle aktører utformes med nødvendig lengde og stabilitet.
Disse medlemmer viser til at det i NOU 2024:1 ble foreslått at den øverste aktøren eller stiftelsen i et selskap må ha et ideelt formål. Disse medlemmer mener det er viktig at en juridisk definisjon beholder denne delen av forslaget fra Støstad-utvalget, da dette forhindrer at et kommersielt konsern kan definere én del av organisasjonen som en ideell organisasjon og delta i anbud på bakgrunn av dette.
På denne bakgrunn legger disse medlemmer til grunn at regjeringen i det videre arbeidet sikrer tydelige rammer for ideell sektor, ivaretar sektorens handlingsrom, og bidrar til forutsigbarhet, mangfold og stabile partnerskap i helse- og omsorgstjenestene.
Disse medlemmer støtter det Hovedorganisasjonen Virke skriver i sitt høringssvar til NOU 2024:1 om at deler av definisjonen under bokstav a blir for snever når det står at økonomisk fortjeneste ikke er en del av formålet til en ideell virksomhet. Disse medlemmer mener man heller burde fokusere på avkastning på egenkapital. Man burde også se til anskaffelsesforskriften § 30-2a og bestemmelsen som sier at man kan drive kommersiell aktivitet som støtter opp om det sosiale formålet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kvalitet, kontinuitet og verdigrunnlag veies tyngre enn pris i anskaffelser av helse- og omsorgstjenester.»
Dokument 8:145 S
Forslag 1: Reservering av anbud for ideelle aktører
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt poengterer at samfunnets velferd har oppstått gjennom offentlige og ideelle aktørers felles løsninger og arbeid for å dekke befolkningens grunnleggende behov. De som trenger landets velferdstjenester, er ofte i en sårbar situasjon, og de er gjennom tjenestene avhengige av andre menneskers beslutninger og prioriteringer. Disse medlemmer understreker at velferdstjenester ikke er like andre tjenester, og kommersielle aktører sitt profittmotiv kan ikke stå i veien for de tillitsbaserte møtene som foregår i velferdstjenestene.
Disse medlemmer viser til det viktige skillet mellom private ideelle aktører og kommersielle aktører. For kommersielle aktører er den økonomiske gevinsten hovedmotivet for å tilby tjenester i velferden. Det skiller seg grunnleggende fra ideelle aktører, som driver sine virksomheter uten fortjeneste. Disse medlemmer peker på at kommersielle aktører kan være store konsern som trekker milliarder av kroner ut av velferden og over til privat berikelse og internasjonale finansfond. De etablerer seg ofte i geografiske og faglige områder der den offentlige tjenesten har utfordringer med både kapasitet og underfinansiering. Praksisen har ført til et system der private aktører, kommersielle og ideelle, konkurrerer om å vinne anbud på velferdstjenester. Disse medlemmer påpeker at slike anbud til stadighet legger vekt på pris, slik man har sett flere eksempler på innen både rusomsorg og rehabilitering.
Disse medlemmer merker seg at de kommersielle aktørene ofte har store økonomiske muskler, og at de i dag konkurrerer mot ideelle tilbud som på flere felt har vært et mangfoldig supplement til den offentlige tjenesten. En slik praksis gjør det spesielt krevende for små ideelle virksomheter å konkurrere mot kommersielle aktører. Disse medlemmer peker på at konsekvensene for ideelle aktører som har bygd opp fagmiljø over lang tid, kan bli store. Når ideelle og kommersielle aktører skal konkurrere om de samme anbudene, har de veldig ulike forutsetninger, siden kommersielle aktører er motivert av profitt og ideelle aktører ikke er det. Disse medlemmer viser til at de ideelle aktørene tvinges inn i rammer satt på de kommersielle aktørenes premisser, og de ideelle må konkurrere på kommersielle vilkår.
Disse medlemmer viser til at ideelle virksomheter har best forutsetning for samarbeid med det offentlige gjennom langsiktige avtaler. Når ideelle aktører skvises ut eller tvinges til å operere på kommersielle premisser, truer det også ideelle aktørers særtrekk og påvirker tilbudet til pasientene.
Disse medlemmer merker seg at Høyesterett har slått fast at konkurranser om drift av helse- og velferdstjenester kan reserveres for ideelle aktører. Den konkrete saken gjelder et anbud på sykehjem som Oslo kommune valgte å reservere for ideelle aktører i 2020, noe som førte til at de kommersielle aktørene, Norlandia og Stendi, gikk til sak mot kommunen. Dette ble senere brukt som argument av helseforetakene for å ikke reservere anbudene for ideelle aktører. I desember 2025 fikk Oslo kommune medhold i Høyesterett. Disse medlemmer understreker at den enstemmige dommen bekrefter at skattefinansierte velferdstjenester ikke er som andre tjenester, og at det er forskjell på ideelle og kommersielle aktører. Disse medlemmer peker på at høyesterettsdommen er en viktig seier for landets velferd, og disse medlemmer understreker at alle økonomiske midler som bevilges til helsetjenester, må brukes på dette og ikke gå til privat profitt.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene reserverer anbud for ideelle aktører i de velferdssektorene der anbud er den anskaffelsesformen som brukes per i dag. Avtalene skal være langsiktige.»
Forslag 2: utfasing av anbud samt styrke tilbud i egenregi og i samarbeid med ideelle aktører
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at en generell utfasing av anbud som anskaffelsesform vil innebære et betydelig avvik fra gjeldende regelverk og praksis, og reiser spørsmål om forholdet til EØS-retten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av at regjeringen benytter det handlingsrommet som finnes i anbudsregelverket, til å inngå langsiktige avtaler med ideelle aktører der det er hensiktsmessig. Både private og ideelle aktører kan bidra til å løse kapasitetsutfordringer i den offentlige helsetjenesten, men disse medlemmer vil understreke at det er et grunnleggende premiss at tjenestene skal være offentlig finansiert og underlagt offentlig styring, slik at fellesskapet kan fastsette prioriteringer og sikre likeverdig tilgang til helsetjenester.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte arbeid med å fase ut anbud som anskaffelsesform i helse- og omsorgssektoren og erstatte det med et styrket tilbud i egenregi og langsiktig samarbeid med ideelle aktører.»
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til representantforslaget frå Raudt om å reservere anbod for ideelle og å fase ut anbod som anskaffingsform. Denne medlemen viser til at Senterpartiet ønskjer å sikre frivillige og ideelle tilbydarar innan helse- og omsorgsfeltet gode rammevilkår og føreseieleg drift. Senterpartiet vil auke innslaget av frivillige og ideelle aktørar og meiner at dagens anbodssystem bør erstattast med langsiktige avtalar basert på kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at velferdstjenester skiller seg fra ordinære markeder, og at kvaliteten på tjenestene som gis til mennesker i sårbare situasjoner, må veie tyngst. Disse medlemmer mener at ideell sektor har en særskilt rolle i det norske velferdssamfunnet, nettopp fordi virksomhetene drives ut fra formål og verdier og ikke med sikte på økonomisk gevinst. Denne forankringen gir gode forutsetninger for stabile fagmiljøer, langsiktige prioriteringer og tjenester preget av tillit.
Disse medlemmer ser at dagens anskaffelsespraksis kan være krevende for ideelle aktører, særlig når konkurranser i stor grad vektlegger pris og dermed favoriserer aktører med større økonomiske muskler. Ideelle virksomheter har andre forutsetninger og bærer ofte høyere kostnader knyttet til pensjon, kompetanse og infrastruktur. Det er derfor viktig at anskaffelser i velferdstjenestene vurderer kvalitet, kontinuitet og verdigrunnlag bredere, og ikke reduseres til rene priskonkurranser.
Disse medlemmer mener at ideelle aktører har best vilkår for å bidra i velferden gjennom langsiktige og forutsigbare avtaler som gjør det mulig å opprettholde og videreutvikle kompetanse og kapasitet. Kortvarige anbud og hyppige konkurranser kan svekke tjenestene og gjøre det vanskelig å bygge robuste fagmiljøer.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt anbudsprosesser egner seg for å sikre et godt Tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud (TSB).»