Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en utvidelse av konkurranselovgivningen som skal sikre at kjeder med sterk markedsstilling i grossist- og distribusjonsvirksomhet plikter å gi alle aktører i dagligvaremarkedet tilgang til sine grossist- og distribusjonstjenester på ikke-diskriminerende vilkår.

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utvidelse av konkurranselovgivningen for å etablere et rammeverk for utpeking av kjeder med sterk markedsstilling i dagligvaremarkedet.

3. Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om norsk dagligvarebransje, hvor også nye utviklingstrekk som horisontal integrasjon blir redegjort for.

4. Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å begrense utbredelsen av egne merkevarer (EMV) i dagligvarekjedene.

5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ilegge forbud mot skjulte prisøkninger i dagligvarebransjen i form av krympflasjon.

6. Stortinget ber regjeringen utrede tiltak mot villedende tilbud i dagligvarebransjen, herunder å utvide tidsperioden for laveste førpris.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Representantforslag 89 S (2025–2026) ble vedtatt sendt næringskomiteen, unntatt forslag 5, som ble vedtatt behandlet etter forretningsordenen § 39 annet ledd bokstav e (avvises).

Næringsminister Cecilie Myrseth har uttalt seg om forslaget i brev av 13. februar 2026. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Som ledd i komiteens behandling ble det åpnet for skriftlig innspill. Det kom inn åtte innspill. Innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til representantforslaget i Dokument 8:89 S (2025–2026).

Komiteen viser til Dokument 8:89 S (2025–2026) om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje. Forslaget gjelder konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet, herunder spørsmål om høy markedskonsentrasjon, tilgang til grossist- og distribusjonstjenester, utviklingen i egne merkevarer (EMV) samt prisinformasjon og prismarkedsføring overfor forbruker.

Komiteen viser til at matprisene har økt mye de siste årene. Per januar 2026 var tolvmånedersendringen i priser for matvarer og alkoholfrie drikkevarer 4,2 pst., ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette var over KPI totalindeks som betyr at matpriser er med på å drive inflasjonen høyere.

Komiteen merker seg statsrådens vurdering av at konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen er utfordrende, med få, dominerende aktører og etableringshindringer for små og nye aktører, og at prisene på mat og drikke over tid har økt mer enn den generelle prisveksten. Komiteen viser til statsrådens understrekning av at konkurranseutfordringene er sammensatte, og at det ikke finnes ett enkelt tiltak som alene løser utfordringene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti deler i stor grad forslagsstillerne sin problembeskrivelse. Norsk dagligvarebransje står i en krevende konkurransesituasjon hvor aktørene er få og markedsmakten konsentrert. Prisveksten i dagligvarebransjen har over tid vært vesentlig høyere enn prisveksten på varer og tjenester i samfunnet for øvrig. Disse medlemmer mener konkurransesituasjonen må bedres slik at norske forbrukere får et best mulig utvalg til riktigst mulig pris.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at situasjonen i dagligvarebransjen er høyt på dagsordenen til regjeringen. Regjeringen lanserte sin tipunktsplan for dagligvarebransjen i 2023 og fulgte i 2025 med fornyede og forsterkede tiltak overfor bransjen. Selv om disse medlemmer er utålmodige på vegne av norske forbrukere, er de også opptatt av at tiltakene som gjennomføres, skal ha effekt. Disse medlemmer vil også påpeke at et tiltak alene ikke kan løse utfordringene i bransjen, flere tiltak må virke samtidig og de må virke over tid for å ha effekt.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra LO som blant annet påpeker viktigheten av at tiltakene inngår i en helhet, og er samordnet og koordinert. Dette er et syn disse medlemmer i stor grad støtter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser blant annet til arbeidet med revidering av lov om god handelsskikk. Endringene skal tydeliggjøre loven slik at det blir vanskeligere for aktørene å utnytte dominerende markedsposisjon. Endringene har vært ute på høring, og det forventes at lovendringene vil fremmes for Stortinget før sommeren. I tillegg er det både nylig gjennomførte og pågående utredninger om blant annet kjedenes fordelsprogrammer, og funksjonsmessig og regnskapsmessig skille. Disse medlemmer viser også til at regjeringen utreder åpning av grossistleddet for å sikre alle aktører tilgang til grossisttjenester på rimelige vilkår, og om lov om god handelsskikk også bør regulere tilgang til grossisttjenester. Regjeringen vil komme tilbake til dette arbeidet i løpet av sesjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om å legge frem en stortingsmelding om dagligvarebransjen. Disse medlemmer støtter intensjonen bak forslaget, men frykter imidlertid at dette vil kortslutte alle de pågående prosessene i regjeringen for å bedre konkurransesituasjonen. Disse medlemmer mener derfor det er hensiktsmessig at regjeringen sluttfører det pågående arbeidet før en eventuell melding vurderes.

Disse medlemmer mener at det er viktig å opprettholde sterkt fokus og stort trykk mot dagligvarebransjen. I en tid hvor folk har opplevd at handlingsrommet i privatøkonomien har vært under press, er det umusikalsk av kjedene gjennomføre store prisøkninger og ta ut store utbytter. Disse medlemmer viser til at prisveksten på mat og drikke i februar 2026 var den laveste på fire år. Årsakene er antagelig sammensatte, men disse medlemmer mener det er grunn til å anta at summen av alle tiltakene som så langt er gjennomført, og det sterke fokuset som har vært de siste årene, har bidratt til at prisveksten nå demper seg. Samtidig er det viktig å erkjenne at den urolige verdenssituasjonen og påvirkning av globale forsyningskjeder kan ha negativ påvirkning på prisutviklingen i Norge både i dagligvarebransjen og i andre bransjer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at flere av utfordringene i dagligvaremarkedet har vært utredet i flere omganger, uten at konkurransesituasjonen er blitt vesentlig forbedret. Nettopp derfor mener disse medlemmer at det er behov for en helhetlig gjennomgang som samler kunnskapen og vurderer virkemidlene. Etter disse medlemmers syn vil en stortingsmelding ikke kortslutte pågående prosesser, men tvert imot styrke arbeidet ved å gi Stortinget et helhetlig beslutningsgrunnlag for det videre arbeidet med problematikken.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om norsk dagligvarebransje som helhetlig vurderer konkurransesituasjonen, markedskonsentrasjonen og virkemiddelbehovet for å bedre konkurransen i markedet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti understreker betydningen et velfungerende dagligvaremarked har for forbrukere, arbeidsplasser, næringsliv og matvareprodusenter. Disse medlemmer mener sunn konkurranse er en forutsetning for et sterkt dagligvaremarked. Det bør være en ambisjon om tilgang til grossist- og distribusjonstjenester på ikke-diskriminerende vilkår, men strukturelle inngrep i markedsmekanismene må være kunnskapsbaserte, veloverveid og proporsjonale.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at Samfunnsøkonomisk Analyse i 2023 slo fast at egne merkevarer (EMV) har sørget for å øke produktmangfoldet i dagligvarekjedene og bidrar til økt priskonkurranse. Disse medlemmer mener derfor at det å innføre tiltak for å begrense utbredelsen av EMV vil virke mot sin hensikt, og sørge for økte priser og begrenset vareutvalg. Disse medlemmer påpeker at det ikke er et problem i seg selv at kjedene har egne produkter, så lenge konkurranselovgivningen og likebehandling ivaretas. Disse medlemmer viser videre til EMV i Norge har en svært høy andel norskproduserte varer, og Rema 1000 oppgir at de har rundt 75 pst. norskandel, og at dette videre er med på å skape verdier og arbeidsplasser i hele verdikjeden.

Disse medlemmer mener flere av forslagene som skisseres i representantforslaget, som konsekvens vil svekke investeringsvilje, bidra til økte priser og byråkrati. Disse medlemmer mener utfordringene knyttet til konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet er komplekst. Disse medlemmer vil advare mot å innføre tiltak og reguleringer som både er uprøvde og inngripende, der konsekvensene er ukjente. Disse medlemmer mener det må prioriteres tiltak som sørger for innovasjon, effektivisering og nyetableringer i alle deler av verdikjeden.

Disse medlemmer mener at eksisterende virkemidler i konkurranseloven og lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden gir et godt rammeverk for bransjen. Ytterligere reguleringer, som forbud mot «krympflasjon», begrensning av kjedenes tilbudsmuligheter eller tiltak for å begrense EMV, må veies opp mot administrativ byrde og effektivitet. Disse medlemmer påpeker at omfattende reguleringer og begrensninger i dagligvaremarkedets markedsfrihet som konsekvens kan føre til økte matpriser. Disse medlemmer viser videre til at Konkurransetilsynet i Dagens Næringsliv 9. mars 2026 påpeker at en rekke reguleringer i grossistleddet og dagligvaremarkedet er blitt vurdert av fagfolk, uten å ha blitt anbefalt innført, og at konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet sannsynligvis er bedre enn tidligere.

Disse medlemmer påpeker at det i Norge er en relativt lik konkurransesituasjon på dagligvaremarkedet sammenliknet med nordiske land, men at konsentrasjonen i det norske leverandørleddet er meget konsentrert. Disse medlemmer mener konkurransesituasjonen i dagligvaresektoren må sees i sammenheng med hele verdikjeden.

Disse medlemmer viser til at konkurransen i det norske dagligvaremarkedet over tid har vært gjenstand for omfattende politisk oppmerksomhet. Flere utredninger, herunder rapporter fra Konkurransetilsynet, NOU-er og analyser fra eksterne miljøer, har pekt på at markedet er preget av høy konsentrasjon og betydelige etableringsbarrierer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser videre til at Stortinget ved flere anledninger har behandlet forslag med sikte på å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet. Et gjennomgående tema i disse behandlingene har vært betydningen av tilgang til effektive grossist- og distribusjonsløsninger for nye og mindre aktører.

Disse medlemmer mener forbrukerne fortjener et bredt utvalg av varer til riktig pris. Det forutsetter en sunn konkurranse bygget på rettferdige og like konkurransevilkår mellom konkurrentene. Disse medlemmer mener at tiltak som kan bidra til bedre tilgang til distribusjon og logistikk, kan være viktige for å legge til rette for økt konkurranse, større vareutvalg og bedre valgmuligheter for forbrukerne.

Disse medlemmer viser til at dagligvaremarkedet er preget av vertikal integrasjon og en maktkonsentrasjon på kjedeleddet. De tre dominerende dagligvarekjedene kontrollerer rundt 95 pst. av butikkene, har fullintegrerte grossist- og distribusjonstjenester, og tar i stadig økende grad kontroll over leverandørleddet. Integrasjonen gir mindre åpenhet, dårligere konkurranse og gjør det vanskeligere for nye aktører å komme inn på markedet.

Disse medlemmer merker seg at manglende tilgang til grossisttjenester på like konkurransevilkår flere ganger har blitt pekt på som en av de viktigste etableringsbarrierene i dagligvaremarkedet. Dette gjelder særlig for aktører som ikke har tilstrekkelig volum til å etablere egne distribusjonsløsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Menon Economics på oppdrag fra regjeringen kartla tilgang til grossisttjenester (Menon-publikasjon nr. 177/2024). Rapporten viser at manglende tilgang til grossisttjenester på like konkurransevilkår utgjør et potensielt etableringshinder på detaljistleddet.

Disse medlemmer viser til Oda sitt høringssvar i forbindelse med høringen om lov om god handelsskikk:

«Oda mener [...] at den eneste måten å få bedre konkurranse i den norske dagligvarebransjen er lovgivning som sikrer både produsenter og detaljister rettferdig tilgang til og vilkår i grossistleddet. [...] [Dette] er det eneste [tiltaket] som er i stand til å true markedsmakten de tre store aktørene i det norske markedet og gi forbrukerne lavere priser.»

Disse medlemmer mener derfor at det må sikres tilgang til grossist- og distribusjonstjenester på like, transparente og ikke-diskriminerende vilkår.

Komiteen er kjent med det pågående arbeidet med revideringen av lov om god handelsskikk. Loven er et viktig verktøy for å sikre effektive og rettferdige forhandlinger til det beste for forbrukerne. I høringen til regjeringens forslag til endringer ønsket flere høringsinstanser at loven også skulle regulere tilgang til grossisttjenester.

Komiteen mener regjeringen bør inkludere hvordan tilgang til grossist- og distribusjonstjenester på rimelige, transparente og ikke-diskriminerende vilkår kan reguleres i lov om god handelsskikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at konkurransesituasjonen i verdikjeden for dagligvarer er sammensatt, og det er mye oppmerksomhet om mat og matvarepriser. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget ved flere anledninger har behandlet forslag med sikte på å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet. Disse medlemmer viser også til at det pågår et arbeid med revidering av lov om god handelsskikk.

Et velfungerende dagligvaremarked er viktig for både forbrukere, leverandører og næringslivet. Samtidig mener disse medlemmer at strukturelle inngrep i markedsmekanismene må være kunnskapsbaserte, målrettede og proporsjonale. Forslag som kan svekke investeringsevne, føre til større byråkrati eller redusere effektiviteten i verdikjeden, bør unngås.

Disse medlemmer viser til at det på tross av en bred politisk enighet om bedre konkurranse i dagligvaremarkedet, har skjedd lite som har påvirket det overordnede bildet. Diskusjonen preges av mye oppmerksomhet mot sluttleddet i verdikjeden.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument 8:58 S (2025–2026), jf. Innst. 130 S (2025–2026) og forslaget der om en gjennomgang av hele verdikjeden for mat. En marginstudie av hele verdikjeden ville etter disse medlemmers vurdering kunne utfylt marginstudien for dagligvare til Konkurransetilsynet i 2024 samt de årlige dagligvarerapportene til tilsynet. Dessverre ble dette forslaget om helt nødvendig kunnskapsinnhenting stemt ned.

Disse medlemmer viser til at norske matvarepriser er høye sammenlignet med andre land, og produktutvalget er i tillegg langt mindre. De siste års økte priser er ikke et unikt norsk problem, men det kommer på toppen av allerede høye priser og et begrenset vareutvalg hvor flere varer er beskyttet av importvernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Menon-publikasjon nr. 177/2024 og Menons kartlegging av utfordringer knyttet til tilgang til distribusjon, og vil understreke at det er viktig å skille mellom legitim vertikal integrasjon og konkurransebegrensende adferd. Det er ingen automatikk i at integrasjon er skadelig. Det kan også bidra til effektivitet og lavere kostnader for forbruker, slik Menons rapport beskriver. I rapporten fremgår det også at det ikke er påvist noen markedssvikt.

Disse medlemmer viser til at egne merkevarer (EMV) også kan bidra til konkurranse og forbrukervalg. At kjedene har egne produkter, er ikke i seg selv problematisk, så lenge konkurranselovgivningen og krav om likebehandling ivaretas. I noen tilfeller er disse produktene, som beskrevet i rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse AS, Kartlegging av egne merkevarer og vertikal integrasjon i dagligvaremarkedet, Rapport 15–2023, utarbeidet for Nærings- og fiskeridepartementet, 29. september 2023, også det som sikrer konkurranse i et marked og i varelinjer hvor enkelte leverandører har høy markedsandel. I Konkurransetilsynets Dagligvarerapport for 2023 slås det fast at konsentrasjonen i leverandørleddet er like høy eller høyere enn i detaljistleddet innen flere viktige varekategorier. Disse medlemmer vil også minne om at egne merkevarer brukes i en rekke andre bransjer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det er positivt at egne merkevarer (EMV) i noen tilfeller kan skape prispress og videre bidra til å tilby forbrukerne rimeligere matvarer. Samtidig er disse medlemmer bekymret for at den sterke veksten i EMV også svekker konkurransen betydelig dersom kjedene får for stor kontroll over hylleplass, markedsføring og tilgang til markedet. Derfor mener disse medlemmer at det er grunn til å vurdere om dagens utvikling kan føre til økt avhengighet av kjedenes egne merkevarer på bekostning av uavhengige produsenter, mangfoldet i markedet og langsiktig konkurranse.

Disse medlemmer vil derfor fremholde behovet for å utrede mulige tiltak som kan sikre en bedre balanse mellom kjedenes EMV-produkter og uavhengige leverandører, slik at konkurransen styrkes og forbrukerne får et bredere og mer mangfoldig tilbud.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å begrense utbredelsen av egne merkevarer (EMV) i dagligvarekjedene, med mål om en balansert og sunn konkurranse.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det norske dagligvaremarkedet i dag preges av ekstrem konsentrasjon av eierskap og makt, der tre paraplykjeder kontrollerer det aller meste av markedet, samtidig som de i økende grad opererer med egne merkevarer og har bygget opp kontroll over sentrale deler av verdikjeden. Når de samme aktørene er både kunde, konkurrent og portvokter, svekkes konkurransen, prisene holdes kunstig høye, utvalget i butikkene reduseres og en stadig mindre del av verdiskapingen tilfaller bønder og uavhengige matprodusenter.

Disse medlemmer viser til at strukturen i dagligvarebransjen bidrar til et system der åpenhet om prisfastsettelse ikke er i kjedenes interesse. Resultatet er høye og lite oversiktlige priser, begrenset vareutvalg og svake vilkår for mange produsenter. Det er først og fremst denne markedsmakten det er nødvendig å gjøre noe med.

Disse medlemmer vil særlig framheve kontrollen de store kjedene har over grossistleddet, som problematisk. Når de samme aktørene eier både butikkene og infrastrukturen som frakter maten fram til butikkhyllene, gis de en strukturell makt som gjør det mulig å stenge konkurrenter ute, presse leverandører på vilkår og holde prisene kunstig høye. Grossistleddet fungerer i praksis som en lukket infrastruktur, der adgangen styres av kjedene selv. Når markedsmakten blir for stor, er det et legitimt og nødvendig ansvar for myndighetene å sette tydelige rammer for å sikre reell konkurranse.

Disse medlemmer vil understreke at dagens konkurranselovgivning i liten grad er tilpasset markedstyper der vertikal integrasjon og sterk kjøpermakt spiller en avgjørende rolle for konkurransedynamikken. Det er derfor nødvendig å gjennomgå lovverket med sikte på å redusere maktkonsentrasjon og sikre reell konkurranse. Disse medlemmer mener regjeringen bør sette ned et lovutvalg som kan vurdere systematisk hvordan konkurranseloven bør moderniseres, hvilke reguleringer som mangler, og hvordan myndighetene i praksis kan få til oppsplitting eller eierskapsbegrensninger.

Inntil mer omfattende strukturelle tiltak eventuelt blir gjennomført, mener disse medlemmer at økt åpenhet om priser kan være et viktig virkemiddel, og at det derfor bør stilles krav til prisrapportering og etableres en offentlig prisportal for matvarer i Norge. Erfaringer fra andre land viser at når priser blir enklere å sammenligne, øker konkurransepresset også i dagligvarebransjen. Både Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet har pekt på at en prisportal kan fungere, gitt riktige rammer.

Disse medlemmer finner det vanskelig å se hvorfor forbrukerne skal skjermes fra prisinformasjon, når aktørene i markedet allerede i stor grad har oversikt over hverandres priser. Etter Konkurransetilsynets sak om prissammenligningstjenester er det lite som tyder på at kjedenes overvåking av hverandre har opphørt, den har snarere endret form. Opplysninger om at kjeder kjøper varer hos hverandre for å følge prisutviklingen, illustrerer etter disse medlemmers syn behovet for større åpenhet. Eventuell risiko for prissamarbeid kan reduseres ved at priser publiseres med en viss tidsforsinkelse.

Disse medlemmer merker seg innvendinger om at prissammenligning tidligere ikke har fungert tilfredsstillende. Etter disse medlemmers syn skyldtes dette i stor grad svakt datagrunnlag og begrenset teknologi. I dag håndteres sanntidsdata og komplekse prismodeller i en rekke bransjer, og det er derfor lite troverdig at dagligvarebransjen ikke skulle kunne gjøre det samme.

Disse medlemmer mener at en prisportal bør være uavhengig og offentlig driftet, med standardiserte varekategorier og tydelige krav til rapportering. I motsetning til eksisterende prissammenligninger, som ofte bygger på et begrenset vareutvalg og avgrensede områder, bør en slik løsning omfatte alle kjeder, alle butikker og alle varer. Krav til systematisk prisrapportering kan også legge til rette for at uavhengige aktører utvikler egne prisportaler basert på et solid datagrunnlag. Etter disse medlemmers syn er ikke løsningen mindre åpenhet, men bedre regulering av et marked der enkelte aktører har fått for stor makt.

Disse medlemmer understreker at dagens høye matpriser ikke skyldes importvernet eller norsk landbrukspolitikk, men et dagligvaremarked som fungerer til fordel for noen få eiere og investorer. Et sterkt importvern er en forutsetning for norsk matproduksjon, økt selvforsyning og beredskap, og må ligge fast. Etter disse medlemmers syn er det nødvendig å kombinere et tydelig forsvar av importvernet med kraftfulle tiltak for å sikre bedre konkurranse, lavere priser og større mangfold i dagligvaremarkedet.

Disse medlemmer mener derfor at Stortinget må ta et langt mer aktivt ansvar for å regulere maktkonsentrasjonen i dagligvaresektoren, slik at markedet igjen kan fungere til beste for forbrukerne, produsentene og samfunnet som helhet, ikke bare for dagligvarebaronene.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig og uavhengig prisportal for matvarer i Norge med standardiserte varekategorier og tydelige krav til rapportering fra dagligvarekjedene.»

«Stortinget ber regjeringen gi Konkurransetilsynet tilstrekkelige ressurser til å overvåke, kontrollere og håndheve etterlevelsen av krav til prisrapportering og annet relevant regelverk på en effektiv måte.»

«Stortinget ber regjeringen sette ned et norsk offentlig utvalg som skal utrede ulike modeller for å redusere markedsmakten til dagligvarekjedene, inkludert eierskapsbegrensninger i grossistleddet i verdikjeden. Utvalget bør vurdere hvordan Konkurranseloven bør endres for å redusere maktkonsentrasjonen i norsk dagligvarebransje.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav til at leverandører med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister lik tilgang til ytelser og motytelser som bonuser, rabatter og rabattordninger, markedsføring- og kampanjestøtte eller økonomiske ytelser for kjøp av tjenester.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav til at leverandører med vesentlig markedsmakt skal operere med transparente vilkår overfor dagligvarekjeder og grossister, slik at det kan tas informerte beslutninger om innkjøp.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om det er hensiktsmessig å opprette et offentlig alternativ til dagligvarekjedene for å gi forbrukerne lavere priser på basisvarer, sikre at bønder og produsenter får bedre betalt, gi småskalaprodusenter en ny vei inn i butikkhyllene, og styrke norsk matberedskap ved å prioritere norske råvarer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en utfyllende forskrift for dagligvarebransjen til konkurranseloven § 11 hvor dominerende stilling defineres som dagligvarekjeder med 30 pst. markedsandel eller mer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det norske dagligvaremarkedet preges av en ekstrem konsentrasjon. Tre store kjeder – Norgesgruppen ASA, Coop Norge SA og Reitan AS – kontrollerer så godt som hele markedet. Stordriftsfordeler og de enorme mengdene kapital som er investert i kjedenes egne leverandør-, grossist- og distribusjonsledd, gir disse aktørene mulighet til å dominere verdikjeden fra jord til bord.

Disse medlemmer mener at ulempene ved denne konsentrasjonen har blitt stadig tydeligere de siste årene. Siden 2020 har matvareprisene økt med om lag 30 pst., noe som er 7 prosentpoeng over den generelle konsumprisindeksen. Fordi det er de med lave inntekter som bruker den største andelen av inntektene sine på mat, har prisveksten bidratt til å øke de økonomiske forskjellene. På toppen av prisøkningen blir kundene møtt av lite mangfold i butikkhyllene, og forvirrende tilbudskampanjer som gjør det vanskelig å holde oversikt over det egentlige prisnivået.

Disse medlemmer mener at man samtidig har sett at leverandører og matvareprodusenter utsettes for et stadig sterkere press. Kjedenes egne merkevarer (EMV) utgjør en økende andel av sortimentet, noe som skaper en interessemotsetning hvor kjedene både er kunder av og konkurrenter til leverandørene. Som resultat blir den norske jordbruksnæringen stadig mer avhengig av subsidier fra det offentlige.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2023 lanserte en tipunktsplan for bedre utvalg og lavere priser i matbutikken. Selv om regjeringen bør belønnes for å ta situasjonen i dagligvarebransjen på alvor, har markedskonsentrasjonen og den vertikale integrasjonen fortsatt å vokse.

Disse medlemmer mener at det haster med å ta grep som kan sikre en dagligvaresektor som i større grad kommer kundene, matprodusentene og de uavhengige leverandørene til gode. Disse medlemmer foreslår derfor en rekke grep for å sikre en mer bærekraftig og rettferdig verdikjede for mat.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en utvidelse av konkurranselovgivningen som skal sikre at kjeder med sterk markedsstilling i grossist- og distribusjonsvirksomhet plikter å gi alle aktører i dagligvaremarkedet tilgang til sine grossist- og distribusjonstjenester på ikke-diskriminerende vilkår.»

Komiteens medlem fra Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utvidelse av konkurranselovgivningen for å etablere et rammeverk for utpeking av kjeder med sterk markedsstilling i dagligvaremarkedet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ilegge forbud mot skjulte prisøkninger i dagligvarebransjen i form av krympflasjon.»

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak mot villedende tilbud i dagligvarebransjen, herunder å utvide tidsperioden for laveste førpris.»

Disse medlemmer viser til en rapport skrevet av forskningsinstituttet SIFO som på oppdrag fra regjeringen har undersøkt dagligvarekjedenes fordelsprogrammer. Rapporten finner at kunder må være aktive og oppmerksomme for å få fullt utbytte av programmene. Dette kan føre til at sårbare grupper, som er de som trenger å spare inn på dagligvare, betaler mer for maten enn andre.

Disse medlemmer mener dette kan føre til et klasseskille mellom kundene. Disse medlemmer viser også til at dagligvarekjedene i dag selger kundeinformasjon samlet inn gjennom digitale fordelsprogrammer til tredjeparter. Disse medlemmer mener dette kan insentivere dagligvarekjedene til å investere i fordelsprogrammer i stedet for å redusere prisene, og at dette kan øke prisene og forsterke klasseskillet som nevnt over.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å gjøre fordelsprogrammene mer oversiktlige og sosialt rettferdige.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres et forbud mot at dagligvarekjeder videreselger informasjon om kundene sine til tredjeparter.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at maktkonsentrasjonen i dagligvaremarkedet kan svekke konkurransen, forbrukernes valgmuligheter og mulighetene for et mangfold av små og bærekraftige aktører til å nå markedet. Disse medlemmer vil fremheve betydningen av god forbrukerinformasjon og et sterkt forbrukervern.

Disse medlemmer mener at bedre tilgang til grossist- og distribusjonstjenester er avgjørende for å sikre reell markedsadgang og for å utvikle mer lokalt baserte og sirkulære matsystemer, noe som også er viktig for vår matberedskap. Disse medlemmer viser til at markedsadgang blant annet er en betydelig barriere for rekruttering av flere norske økologiske matprodusenter, som er avgjørende for å oppnå Stortingets vedtatte mål om 10 pst. økologisk produksjon.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å styrke markedsadgangen for små produsenter og lokalt foredlede produkter, herunder vurdere regulatoriske grep som fremmer korte verdikjeder mellom produsent og forbruker.»