2.1 Sammendrag

Garanterte pensjonsprodukter er kontrakter der den forsikrede har krav på en gitt årlig pensjonsytelse fra uttakstidspunktet, og omfatter blant annet kommunale pensjonsordninger, private ytelsespensjonsordninger og fripoliser. Fripoliser er bevis på opptjent pensjon for personer som fratrer private ytelsesordninger før utbetaling.

Regelverket for slike produkter har vært utredet flere ganger de senere årene. Utredningene har resultert i flere endringer i regelverket:

• Fra 2022 har det vært adgang for pensjonsleverandørene til å tilby kompensasjon i forbindelse med konvertering av ordinære fripoliser til fripoliser med investeringsvalg.

• I februar 2022 fastsatte Finansdepartementet forskriftsregler som gir pensjonsleverandørene mer fleksibilitet i fordelingen av avkastningsoverskudd for garanterte pensjonsprodukter mellom bufferavsetning og oppregulering av ytelsene.

• 1. januar 2024 trådte nye regler i kraft for private garanterte pensjonsprodukter, der et sammenslått kontraktsfordelt bufferfond erstattet tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Tilsvarende regler trådte i kraft for kommunale pensjonsordninger fra 1. januar 2022.

Reglene om sammenslått bufferfond ble vedtatt på bakgrunn av departementets lovforslag i Prop. 83 L (2022–2023). Finanskomiteens flertall diskuterte i Innst. 401 L (2022–2023) hvordan en kan tilrettelegge for at kundens overskuddsmidler i tilstrekkelig grad benyttes til økning av pensjonsytelsene, og uttalte at spørsmålet om tak på bufferfond og eventuelle andre måter å sikre at overskuddet kommer kundene til gode på, burde utredes nærmere. Flertallet i finanskomiteen viste videre til departementets uttalelser i lovproposisjonen om å vurdere andre endringer i regelverket når man har fått noe erfaring med en sammenslått buffer, men uttalte at det er grunnlag for å sette i gang et slikt utredningsarbeid nå, blant annet i lys av innvendinger mot å fjerne dagens adgang til amortisert kost til fordel for markedsverdivurderinger, som kom opp i Stortingets høring om proposisjonen. Stortinget vedtok på denne bakgrunn å be regjeringen nedsette et utvalg for å se på mulige regelendringer for ytterligere å sikre verdiene i og reguleringen av fripoliser.

Finansdepartementet satte deretter ned en arbeidsgruppe med medlemmer fra Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finanstilsynet, LO og NHO for å utrede spørsmålene som framkom av Stortingets anmodningsvedtak, og andre problemstillinger relatert til privat tjenestepensjon.

Arbeidsgruppen leverte sin rapport 13. september 2024. Finansdepartementet sendte rapporten på høring samme dag med høringsfrist 16. desember 2024.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at bakgrunnen for proposisjonen er en vedvarende utfordring knyttet til balansen mellom hensynet til sikkerhet for de garanterte ytelsene og behovet for tilstrekkelig regulering av pensjonene over tid. Komiteen merker seg at pensjonsleverandørene, av hensyn til garantiene, i mange tilfeller har holdt tilbake betydelige deler av overskuddet i bufferfond. Dette har bidratt til å sikre at garantiene kan innfris, men har samtidig ført til svak regulering av pensjonsytelsene for mange kunder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser videre til at formålet med lovforslaget er å legge bedre til rette for at overskudd i større grad kan komme kundene til gode, samtidig som pensjonsleverandørene gis mer hensiktsmessige rammevilkår for risikohåndtering. Flertallet understreker at forenkling av regelverket, særlig for fripoliser med investeringsvalg, også er et sentralt formål med proposisjonen. Forslagene følger opp Stortingets tidligere anmodninger om å vurdere hvordan verdiene i fripoliser kan sikres og utnyttes bedre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så snart som mulig og senest innen utgangen av 2026 med forslag til ytterligere regelendringer som bedre vil sikre verdiene i og reguleringene av fripoliser.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at skiftende regjeringer har hatt som mål at regelverket for garanterte pensjonsprodukter skal være til gunst for kundene, og at eventuelle endringer skal være til kundenes fordel. Disse medlemmer vil understreke at dette hensynet fortsatt er helt grunnleggende i arbeidet med disse spørsmålene.

Disse medlemmer viser til at et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til regler som åpner for valgfrihet for kunden til å frasi seg rentegarantien og selv ta risiko ved å gå over til investeringsvalg, og forsikringsselskapene kan også kombinere dette med at forsikringsselskapene kan tilby betaling til kunder som frivillig velger å frasi seg rentegarantien. Videre har Stortinget gitt sin tilslutning til at mindre fripoliser kan utbetales raskere.

Disse medlemmer viser til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt i Innst. 401 L (2022–2023) støttet å innføre sammenslåing av fond til et bufferfond med adgang til å dekke negativ avkastning i forvaltningen, i forventning om at dette ville gi endringer i kapitalforvaltningen som skulle øke avkastningen for fripolisekundene på en måte som skulle overgå ulempene for kundene.

Disse medlemmer viser til at Finanstilsynet i sin høringsuttalelse til arbeidsgruppens rapport som det refereres til i Prop. 31 L (2025–2026), uttaler at:

«[…] de gjennomførte endringene i regelverket så langt har kun i begrenset grad ført til endringer i kapitalforvaltningen som øker den forventede avkastningen for fripolisekundene. Videre har foretakene utbetalt høye utbytter, og planlegger for dette også framover. Disse erfaringer tilsier etter Finanstilsynets vurdering at en nå bør være forsiktige med ytterligere lettelser i regelverket.»

Disse medlemmer slutter seg til Finanstilsynets vurdering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at pensjonsmidler er privat oppsparte midler som tilhører den enkelte, og at regelverket i størst mulig grad må sikre individuell råderett, forutsigbarhet og reell valgfrihet.

Disse medlemmer mener samlet sett at proposisjonen i for liten grad tar utgangspunkt i prinsippet om individuell eiendomsrett og selvbestemmelse, og at dette bør vektlegges sterkere i det videre lovarbeidet.

Disse medlemmer er kritiske til at proposisjonen på flere områder erstatter klare, rettighetsfestede regler med skjønnsbaserte retningslinjer hos pensjonsleverandørene, kombinert med at Finanstilsynet skal kunne vurdere. Dette svekker etter disse medlemmers syn kundenes stilling og gir økt makt til institusjoner fremfor individet.

Disse medlemmer mener offentlige og private pensjonskasser fortsatt må ha en innretning og forvaltning som innebærer at disse kan opprettholde god håndtering av pensjonsløftet til det beste for pensjonister og fripoliseinnehavere. Disse medlemmer mener pensjonskasser fortsatt må kunne håndtere pensjonsmidlene kollektivt, inkludert bufferfond for fripoliser, da dette er til rettighetshavernes gunst. Avkastning på pensjonsmidlene skal settes av til bufferfond eller brukes til oppregulering av ytelsene. Disse medlemmer viser til at fripolisene i pensjonskassene ikke er skilt ut i særlige porteføljer, men forvaltes med øvrig pensjonskapital, og følgelig med høy aksjeandel. Disse medlemmer mener denne opsjonen ikke må bortfalle som konsekvens av lovgivers regulering, men videreføres som i dag.

Disse medlemmer mener det er behov for en egen sak som vurderer alternative måter for organisering og forvaltning av fripoliser i livselskap da forslagene i Prop. 31 L (2025–2026) ikke løser de grunnleggende problemene knyttet til lav avkastning og manglende oppregulering av fripoliser. Dette har etter endringene innført i 2008 gjort at verdireguleringen av pensjonsytelsene har bortfalt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at gjennomføring av kollektiv håndtering i offentlige og private pensjonskasser videreføres slik at avkastningen på pensjonsmidlene i pensjonskassene avsettes til jevn, årlig oppregulering av pensjonsytelsene for rettighetshavere i pensjonskassene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til utviklingen i fripoliseordningen og spesielt svakhetene ved dagens regelverk, der mange pensjonister over lang tid har opplevd liten eller ingen regulering av sine pensjonsytelser, noe som har svekket deres kjøpekraft og levekår. Som Pensjonistforbundet bl.a. har vist, har overskudd i livselskapene blitt holdt tilbake i bufferfond i stedet for å komme kundene til gode i form av økte utbetalinger. Disse medlemmer mener, i likhet med bl.a. høringsuttalelsene til LO og Pensjonistforbundet, at forslagene i proposisjonen ikke løser de grunnleggende problemene knyttet til lav avkastning og manglende oppregulering av fripoliser, og at det er behov for videre arbeid for å bedre organisering og forvaltning av fripoliser i livselskap. Disse medlemmer viser til FAFOs rapport 2018:13 «Ikke som forventet» som påpeker at det kun er mulig å oppnå små endringer innenfor dagens reguleringer, og at det kreves mer dyptgripende tiltak for å bedre forvaltningen av fripoliser i livselskap.

Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en ny gjennomgang av fripoliseordningene med et bredere mandat enn det som lå til grunn for denne proposisjonen. Disse medlemmer mener, i likhet med LO sin høringsuttalelse, at det bør ses videre på forslagene som ligger i FAFO-rapporten, slik som et statlig selskap som driver kapitalforvaltning og administrasjon av overførte fripoliser fra leverandører.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2026 nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede systemiske endringer i hvordan fripoliser forvaltes og organiseres, som kan bidra til økt avkastning og oppregulering av fripoliser. Arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i, men ikke være begrenset til, forslagene i FAFOs rapport 2018:13.»