Innledning

Tirsdag 21. oktober 2025 redegjorde justis- og beredskapsministeren for Stortinget om endringer i kriminalitetsbildet. I redegjørelsen hadde statsråden et særlig fokus på unge lovbrytere og organisert kriminalitet. Hun beskrev hvordan kyniske kriminelle nettverk rekrutterer og utnytter barn til kriminalitet. Tiltak må settes inn for å komme den alvorlige situasjonen til livs, hindre eskalering og ta vare på barn og unge. Det endrede kriminalitetsbildet fordrer nye virkemidler og spissede tiltak. Statsråden beskrev i redegjørelsen hvilke tiltak regjeringen planlegger fremover.

Stortinget vedtok at justis- og beredskapsministerens redegjørelse om endringene i kriminalitetsbildet skulle sendes justiskomiteen.

For øvrig vises det til redegjørelsen, som foreligger skriftlig på Stortingets nettsider og som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens behandling

Komiteen inviterte til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. Det kom tre skriftlige innspill, og de er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ulvar Akselsen, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mari Holm Lønseth og Helene Røsholt, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til justis- og beredskapsministerens redegjørelse i Stortinget den 21. oktober 2025 om endringer i kriminalitetsbildet.

Komiteen merker seg at statsråden i hovedsak redegjorde for endringer i kriminalitetsbildet blant barn og unge samt knyttet til kriminelle nettverk.

Komiteen har mottatt skriftlige innspill i forbindelse med behandlingen av saken.

Komiteen viser til partienes merknader i behandlingen av Dokument 8:12 S (2025–2026) som behandles parallelt og med felles debatt av de to sakene i stortingssalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens redegjørelse i Stortinget og slutter seg til statsrådens innlegg, vurderinger og skisserte politiske tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener regjeringen ikke har igangsatt nødvendige tiltak i møte med den alvorlige kriminaliteten. Disse medlemmer merker seg at oppklaringsprosenten har vært fallende over år, at antall henleggelser på grunn av mangel på kapasitet øker, og at antall politifolk i politidistriktene går ned. Dette skjer samtidig som kriminaliteten blir mer alvorlig og trusselen fra kriminelle nettverk aldri har vært større.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har advart mot kriminalitetsutviklingen lenge, og at Høyre har fremmet flere konkrete forslag for å bekjempe denne. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjetter (Innst. 2 S (2025–2026) og tidligere år) og representantforslagene Dokument 8:163 S (2023–2024) om landsdekkende institusjonstilbud for barn som har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd, Dokument 8:7 S (2024–2025) om en forsterket kamp mot ungdomskriminalitet, Dokument 8:129 S (2024–2025) om å forsterke arbeidet mot økonomisk kriminalitet, Dokument 8:130 S (2024–2025) om å styrke ofrenes stilling og øke bruken av omvendt voldsalarm, Dokument 8:50 S (2025–2026) om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere, Dokument 8:95 S (2025–2026) i samarbeid med representanter fra andre partier om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram, og Dokument 8:16 L (2025–2026) om økt maksstraff for voldtekt og utvidet unntak fra foreldelsesfrist.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er særlig bekymret for fremveksten av kriminelle miljøer som bevisst rekrutterer, utnytter og begår overgrep mot barn og unge. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti så langt i inneværende stortingssesjon har skrevet en rekke merknader og fremmet forslag for å håndtere økningen i spesielt gjeng- og ungdomskriminalitet, som i seg selv har vokst til et altfor høyt og alvorlig nivå under dagens regjering.

I behandlingen av Prop. 1 S (2025–2026), jf. Innst. 6 S (2025–2026), understreket dette medlem behovet for en tydeligere prioritering av kriminalitetsforebygging, særlig rettet mot barn og unge. Dette medlem pekte på betydningen av trygge oppvekstsvilkår, styrket forebyggende arbeid og målrettede tiltak for å hindre rekruttering til kriminelle miljøer. Samtidig fremhevet dette medlem behovet for å styrke politiets kapasitet og tilstedeværelse, blant annet gjennom økt bemanning og økt opptak ved Politihøgskolen, samt tiltak for å sikre raskere reaksjoner mot unge lovbrytere, i tillegg til flere egne soningsplasser.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis støtte til og merknader i Dokument 8:39 S (2025–2026), jf. Innst. 147 S (2025–2026), om en opptrappingsplan for flere politifolk, samt representantforslagene Dokument 8:12 S (2025–2026) om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet og Dokument 8:28 S (2025–2026) om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle. Etter dette medlems syn er det avgjørende at samfunnet både har tydelige reaksjoner overfor alvorlig kriminalitet og et forebyggende system som raskt kan gripe inn når barn og unge er på vei inn i kriminelle løpebaner.

Dette medlem vil også vise til representantforslaget Dokument 8:95 S (2025–2026) fra representanter fra Kristelig Folkeparti med flere, om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram. Dette medlem mener et slikt program er et viktig virkemiddel for å bryte rekrutteringen til kriminelle nettverk og gi personer som ønsker å forlate slike miljøer, reelle muligheter til å gjøre det på en trygg måte.