Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland,
Vebjørn Gorseth og Øystein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene
Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen
Velle, fra Høyre, Carl-Henrik Myrseth Moltumyr og lederen Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll,
fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra
Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, Guri Melby,
viser til representantforslaget.
Komiteen understreker
at videregående opplæring har et bredt samfunnsoppdrag og skal være
med og gi det beste grunnlaget for starten på resten av livet for elevene.
Skolen skal gi elevene faglig kompetanse og bidra til å utvikle
ansvar, forutsigbarhet og forståelse for kravene som møter dem i
videre utdanning, arbeidsliv og samfunn. Tilstedeværelse i undervisningen
er en viktig forutsetning for dette, ikke bare for læring, men også for
trivsel og inkludering.
Komiteen viser til
at fraværsgrensen ble innført for å redusere høyt fravær og styrke
elevenes deltakelse i opplæringen. Komiteen er
opptatt av at regelverket styrker elevenes læring, er praktisk gjennomførbart uten
unødig byråkrati, og oppleves som forståelig og rettferdig for elever
og ansatte i skolen.
Komiteen peker på
at gjennomføring av videregående opplæring er avgjørende for å forebygge
utenforskap og for å sikre den enkelte en varig tilknytning til arbeidslivet.
Fraværsreglene må derfor bidra til tydelige forventninger og ansvarliggjøring
av elevene, samtidig som de gir rom for nødvendig fleksibilitet
når helse eller andre forhold gjør skolegangen krevende.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at besøk hos skolehelsetjenesten ikke omfattes av fraværsgrensen.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til
at lærernes tid er en av skolens viktigste ressurser. Når regelverk
blir for detaljert og byråkratisk, flyttes tid og oppmerksomhet
bort fra undervisning, oppfølging av elever og arbeid i klasserommet.
Skolen trenger færre tidstyver, ikke flere, og regelverket må støtte
opp under lærernes kjerneoppgave, som er å være til stede for elevene. Flertallet forventer at regjeringen tar
på alvor tilbakemeldinger og bekymringer om at den nye fraværsgrensen
har skapt økt byråkrati, og at det tas konkrete grep for å redusere
administrasjonsbyrden for skoler og lærere, og for å tydeliggjøre
regelverket.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Venstre mener det er behov for et fungerende fraværsreglement
i norsk skole. Både for å sikre oppmøte i skolen og for å sikre
at elever fullfører videregående opplæring.
Disse medlemmer merker
seg at flere organisasjoner i sine skriftlige innspill til komiteen
uttrykker bekymring over at helserelatert fravær teller opp mot
fraværsgrensen. Det rapporteres om at elever avlyser besøk hos skolehelsetjenesten
for å unngå at det rammer egenmeldingskvoten. Det er stor konsensus
blant høringsinstansene om at det er behov for å justere på dette. Disse medlemmer mener også at behandling
etter henvisning til spesialisthelsetjeneste ikke bør telle opp mot
fraværsgrensen. En elev som får behandling i spesialisthelsetjenesten,
kan miste en hel skoledag dersom reiseveien til behandlingen er
lang.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til skriftlig høringsinnspill
fra KS i behandlingen av denne saken, der det står følgende:
«KS mener at ulike regler for fraværsføring
ved besøk hos helsesykepleier og skolerådgiver er et eksempel på
at ulik sektorlovgivning skaper manglende helhet og sammenheng i
tilbudet til og regler for elevene. Skolehelsetjenesten er en integrert
del av skolen, og grensen mellom denne og rådgivningstjenesten er
uklar. Denne organiseringen gjenspeiler at dette skal være lavterskeltjenester.
Erfaring med de nye reglene viser at elever unngår å oppsøke skolehelsetjenesten
av hensyn til fraværsreglene, og at det blir svært høy pågang utenom undervisningstiden.
Det å benytte denne tjenesten kan være viktig også for læring og
gjennomføring av opplæringsløpet. KS støtter derfor intensjonen
med forslaget om at skolehelsetjenesten likebehandles med andre elevtjenester
ved de videregående skolene når det gjelder fraværsføring, slik
at også besøk hos skolehelsetjenesten unntas.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, understreker
at fraværsreglene i videregående skole må være enkle å forstå og
enkle å bruke i skolehverdagen. Regelverket bør gi klare rammer
for elever og lærere, uten å være så komplisert at det skaper unødvendig
administrasjon, dobbeltarbeid eller usikkerhet i praktiseringen.
Den nye ordningen som regjeringen har innført, har skapt ulik praksis,
både mellom fylkeskommuner, skoler og lærere. Dette
flertallet viser til at det er avgjørende for tilliten til
fraværsregelverket at reglene praktiseres likt på tvers av skoler
og fylker. Det må være et tydelig regelverk som fungerer i praksis.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at fraværsreglene ble endret
med virkning fra skoleåret 2025–2026, og at endringene blant annet
skulle redusere unødvendig belastning på fastlegeordningen, samtidig
som elever gis mulighet til egenmelding ved sykdom innenfor fastsatte
rammer.
Disse medlemmer mener
dagens regelverk gir nødvendig fleksibilitet gjennom adgang til
dokumentert fravær og skjønnsmessige vurderinger, samtidig som hovedregelen
om oppmøte og deltakelse opprettholdes. Disse
medlemmer understreker at det ikke er fastsatt noen absolutt
øvre grense for dokumentert fravær, så lenge det foreligger tilstrekkelig
vurderingsgrunnlag for karaktersetting. Det betyr at helserelatert fravær,
for eksempel besøk hos skolehelsetjenesten, ikke innebærer at eleven
mister muligheten til å få karakter. Dette sørger dagens unntaksregler
for.
Disse medlemmer viser
til statsrådens uttalelse og støtter statsrådens vurdering av at
ytterligere utvidelser av unntakene i fraværsreglene, for eksempel
knyttet til flere deler av kjøreopplæringen, vil kunne svekke regelverkets
formål og bidra til økt fravær.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det var Solberg-regjeringen som innførte
den opprinnelige fraværsgrensen i videregående skole. Ordningen ble
etablert som et målrettet grep for å møte et høyt og økende fravær,
styrke elevenes tilstedeværelse i skolen og bidra til bedre gjennomføring
av videregående opplæring. Evalueringer har vist at fraværsgrensen
ga tydelige og positive resultater og var et riktig grep for å møte utfordringene
i skolen.
Disse medlemmer viser
videre til at resultatene i skolen over tid har utviklet seg i feil
retning, og at fraværet har økt siden etter pandemien. Dette gjør
det desto viktigere å ha tydelige rammer rundt skolen som understøtter
læring, struktur og fellesskap. Læring skjer i skolen, i møte mellom
elever og lærere, og fysisk tilstedeværelse er en forutsetning både
for faglig utvikling og for å være en del av skolefellesskapet. Disse medlemmer viser til at Høyre står
bak en streng fraværsgrense, samtidig som disse
medlemmer er opptatt av å bekjempe unødvendig byråkrati, sikre
at elever som sliter, får god oppfølging og frigjøre mer tid til
lærerne i klasserommet sammen med elevene.
Disse medlemmer viser
til at fraværsreglene skal bidra til tydelige prioriteringer og
forberede elever på kravene i arbeidslivet. Regelverket bør ha få
og klare unntak, og nødvendig fleksibilitet ligger allerede innenfor
dagens fraværsgrense.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den opprinnelige
fraværsgrensa innført av regjeringen Solberg var for rigid, og hadde som
konsekvens at elever som egentlig ikke trengte legehjelp, måtte
gå til fastlegen for å få dokumentert fravær. Dette
medlem viser til at fraværsgrensa til regjeringen Solberg
har blitt myknet opp etter at Sosialistisk Venstreparti tok fraværsgrensa
opp som sak på Stortinget. Dette medlem viser
til Dokument 8:81 S (2018–2019), jf. Innst. 272 S (2018–2019).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at skolen nå kan bruke skjønn opp til 15 prosent før eleven nektes
vurdering i faget. De nyeste endringene i fraværsgrensa innebærer
at elever kan levere egenmelding til skolen for sykefravær opp til
fraværsgrensa på ti prosent, mens fravær utover denne grensa må
dokumenteres av helsepersonell. Fravær til førerprøve blir nå regnet
som unntak fra fraværsgrensa, og fraværet skal bare avregnes på
slutten av skoleåret. Unntak for politisk og religiøst fravær videreføres.
Disse medlemmer mener
at justeringene av fraværsgrensa er gode og nødvendige justeringer,
men at fraværsgrensa fremdeles er for rigid, og at det er en rekke
utfordringer knyttet til tolkning og implementering.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre understreker
betydningen av tidlig innsats for å fange opp elever som er i ferd
med å utvikle høyt fravær, samt sikre at elever som sliter med psykiske
helseplager, får nødvendig hjelp. Tydelige rammer gjør det mulig
å reagere tidlig, før fravær får konsekvenser for læring, gjennomføring
og tilknytning til fellesskapet.
Disse medlemmer legger
til grunn at tydelige krav må kombineres med god oppfølging og tilgjengelig støtte
for elever som trenger det, slik at flere fullfører videregående
opplæring.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil
påpeke behovet for ubyråkratiske løsninger, og at mange ungdommer
og unge voksne har behov for førerkort av hensyn til mobilitet,
utdanning og fremtidig yrkesliv.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser
til representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at førerprøve og obligatorisk føreropplæring regnes som gyldig fraværsgrunn
i videregående skole.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet merker seg høringsinnspill om å tillate
teoriprøve og førerprøve i flere kjøretøyklasser som grunnlag for
dokumentert fravær, på lik linje med klasse B. Forslagsstillerne vil
åpne opp for klasse A1 som blant annet omfatter lett motorsykkel.
Samtidig er det flere førerkortklasser som er relevante for videregående
elever, og Norges Trafikkskoleforbund mener for eksempel det bør
åpnes for alle kjøretøyklasser. I sitt høringsinnspill løfter de
frem traktor og moped som eksempler på førerkortklasser som er viktig
særlig i distriktene.
Dette medlem deler
dette synet og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen likestille
førerprøve og obligatorisk føreropplæring for klasse B, klasse S,
klasse T, klasse AM og klasse A1 i fraværsreglene i opplæringsforskrifta.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener
fraværsreglene i videregående skole bidrar til økt press og utenforskap
blant elever. Dette gjelder særlig for elever med helseutfordringer,
omsorgsoppgaver, psykososiale belastninger eller sosiale og økonomiske utfordringer. Disse medlemmer viser til at fravær ofte
er et symptom på manglende tilrettelegging eller behov for bedre
oppfølging, og ikke et uttrykk for manglende motivasjon eller vilje
til å delta i opplæringen.
Disse medlemmer viser
til at innføringen av dagens regelverk har ført til ekstra oppgaver
for lærerne. Dagens system viser mistro til at den som er nærmest eleven,
kan utøve det skjønn som er nødvendig i møte med mennesker, og disse medlemmer vil fremheve behovet
for mindre tellekant i skoleverket og mer tillit til lærernes yrkesutøvelse.
Disse medlemmer viser
til at dagens regelverk legger stor vekt på kontroll og dokumentasjon,
snarere enn tillit, pedagogisk oppfølging og tilrettelegging.
På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne
fraværsgrensa i videregående skole.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener også
at det er klokt å gjøre en ny vurdering av fraværsgrensas utslag
for elever med kronisk eller alvorlig sykdom, slik at den ikke hindrer
elever i å fullføre opplæringen.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
fraværsgrensen for elever med kronisk eller alvorlig sykdom, og gjøre
nødvendige endringer for å sikre at hensynet til disse elevene er
ivaretatt med sikte på å tilrettelegge for gjennomføring av opplæringen.»