Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen, Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av i hvilken grad myndighetenes innsats for å forebygge og håndtere barne- og ungdomskriminaliteten er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har latt følgende problemstillinger inngå i undersøkelsen:

• I hvilken grad bruker myndighetene tilgjengelige virkemidler for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet?

• I hvilken grad håndterer myndighetene barne- og ungdomskriminalitet i tråd med fastsatte mål?

• I hvilken grad bidrar Justis- og beredskapsdepartementets og Barne- og familiedepartementets styring til å sikre en god oppfølging av innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet?

Undersøkelsen omfatter barn og unge i aldersgruppen 12–17 år i perioden 2019–2024, mens styringsdokumenter er begrenset til perioden 2021–2024.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

• Det mangler kontinuitet og fleksibilitet i de kriminalforebyggende virkemidlene.

• Det kriminalforebyggende arbeidet er preget av utydelige roller og uklare ansvarsforhold.

• Det tar for lang tid fra lovbrudd til straffegjennomføring starter.

• Det kan være vanskelig å finne egnede straffereaksjoner, og det mangler egnede tiltak i straffegjennomføringen.

• Det får sjelden konsekvenser når ungdommen bryter vilkår eller begår nye lovbrudd under straffegjennomføringen.

• Det er mangelfull etterforskning og oppfølging av barn under 15 år som begår lovbrudd.

• Plassering av mindreårige i fengsel for voksne er ikke i tråd med FNs barnekonvensjon.

• Oppfølgingen av barn og unge er ikke tilstrekkelig helhetlig og koordinert.

Komiteen mener barne- og ungdomskriminaliteten utgjør et stort og komplekst samfunnsproblem som må bekjempes både gjennom straff og forebygging slik også Riksrevisjonen har lagt til grunn i sin rapport.

Komiteen mener videre at Riksrevisjonens konklusjoner i undersøkelsen er alvorlige, og at ytterligere innsats må til, slik også statsrådene i sine svar viser til. Riksrevisjonen viser også til arbeid som er igangsatt, men som man ennå ikke kan måle resultatene av.

I statsrådenes svar til Riksrevisjonen kommer det fram at flere av tiltakene som er iverksatt, har virket i for kort tid til at man ser effekten av disse. Andre tiltak er i ferd med å bli iverksatt.

Komiteen er enig i Riksrevisjonens konklusjoner.

Komiteen viser til Riksrevisjonens vurdering og anbefalinger. Riksrevisjonen anbefaler Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet å:

• videreutvikle samordningen mellom relevante tjenester på tvers av sektorer og ulike forvaltningsnivåer, for eksempel gjennom departementenes Kjernegruppe for utsatte barn og unge (KUBU) eller på annen måte

• legger til rette for at ungdom som gjennomfører straff i konfliktrådet og/eller i kriminalomsorgen, får tilstrekkelig tilgang på tiltak som treffer behovene deres

• bidrar til bedre tverrsektoriell samhandling mellom statlige og kommunale aktører for å sikre gode overganger når barn og unge flytter ut av barnevernsinstitusjoner eller løslates fra fengsel

• legger til rette for bedre samhandling og informasjonsutveksling mellom politiet og de kommunale barnevernstjenestene.

Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet:

• påser at politiet prioriterer sitt kriminalitetsforebyggende arbeid og i større grad bruker sine forebyggende virkemidler overfor barn og unge

• sørger for en mer effektiv straffesakskjede for barn og unge, slik at tiden fra lovbrudd til oppstart av straff blir så kort som mulig

• legger til rette for at flere barn og unge får tilbud om mekling i konfliktråd

• iverksetter tiltak for å unngå at mindreårige plasseres i fengsel for voksne, med mindre det er til barnets beste

• evaluerer resultatene av endringene i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven, som trådte i kraft andre halvår 2024.

Riksrevisjonen anbefaler at Barne- og familiedepartementet (disse er i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger gitt i rapporten om årsaker til utfordringer i barnevernet):

• følger opp at kommunene ivaretar sitt ansvar for det forebyggende arbeidet overfor utsatte barn og unge, på tvers av sektorer, for eksempel gjennom faglig veiledning og formidling av god praksis

• følger opp at kommunene tydeliggjør hva forebyggende arbeid og tidlig innsats innebærer for barnevernstjenesten og de andre velferdstjenestene

• sørger for at Bufetat, innenfor barnevernets rammer og virkemidler, har et tilgjengelig og egnet institusjonstilbud til barn og unge som begår eller er i risiko for å begå lovbrudd.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at mindreårige blir plassert i fengsel for voksne, med mindre det er til barnets beste. Komiteen viser videre til at Justis- og beredskapsdepartementet har satt i gang et arbeid for å møte denne utfordringen. Det er blant annet etablert en ny ungdomsenhet på Evje, og dette tilbudet vil utvides ytterligere slik at kapasiteten siden 2024 vil øke fra 10 til 21 plasser. I tillegg skal det etableres seks plasser på Eidsvoll i 2026 slik at kapasiteten blir 27 plasser. Kriminalomsorgsdirektoratet er i tillegg i gang med et arbeid med en utredning av behovet for ytterligere plasser, som skal være ferdig før sommeren 2026. Komiteen mener tiltak for å hindre at barn soner i fengsel sammen med voksne må ha høy prioritet.

Komiteen er enig i Riksrevisjonens vurderinger og anbefalinger. Komiteen vil understreke at både Barne- og familiedepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har et stort og viktig arbeid foran seg for å bekjempe barne- og ungdomskriminalitet, og konstaterer at begge statsrådene mener at Riksrevisjonens anbefalinger er viktige og vil bli fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg Riksrevisjonens beskrivelser av gruppen med barn og unge som begår gjentatte kriminelle handlinger. Mange har selv vært ofre for kriminalitet eller har andre opplevelser eller forhold i oppveksten som kan skape sårbarhet for utenforskap og utnytting. Riksrevisjonen viser til rapport fra Oslo Economics fra 2022, som forteller at

«unge som bryter loven har oftere vært i kontakt med barnevernet i løpet av oppveksten, og deres foreldre har i gjennomsnitt lavere utdanningsnivå, lavere inntekt, mottar oftere trygdeytelser og har oftere vært straffet for kriminelle handlinger.»

Videre viser Riksrevisjonens undersøkelse at mange er kjent av hjelpeapparatet, men ikke har fått god nok hjelp.

Disse medlemmer vektlegger at denne kunnskapen må få betydning for kriminalitetsforebyggingen. Den viktigste innsatsen mot at barn og unge utsettes for eller begår kriminalitet, handler om å sikre alle barn en trygg oppvekst med like muligheter for deltagelse, og at unge som strever med psykiske problemer, skolefravær eller annet utenforskap, får god oppfølging.

Disse medlemmer merker seg at Riksrevisjonen peker på manglende kapasitet i kommunens tjenester til å forebygge kriminalitet, og mener regjeringen må sikre kommunene tilstrekkelige rammer for å hindre at kutt i barnehage, skole og barnevern og tilskudd til frivillig sektor forsterker ungt utenforskap og sårbarhet hos ungdom.

Disse medlemmer merker seg at Riksrevisjonen peker på at antallet henlagte U15-saker henvist til mekling som et frivillig tiltak gikk ned i 2024, etter at det i perioden 2021–2023 var et økende antall slike henvisninger. Disse medlemmer påpeker at det er potensial for å bruke mekling i større grad, også overfor unge mellom 15 og 18 år, og at konfliktrådet mener dette kan være en nyttig tilnærming i flere typer konflikter. Disse medlemmer mener at de positive effektene av gjenopprettende prosess, både for offer og gjerningsperson, gjør dette til et viktig tiltak som bør benyttes langt mer enn i dag.