Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Margit Bye, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til at regjeringens forslag til lovendringer behandles i denne innstillingen. EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av verdipapirforetaksdirektivet og -forordningen i EØS-avtalen behandles i Innst. 60 S (2025–2026).

Komiteen viser til at lovforslaget vil innebære at Norge innfører et nytt EU-regelverk (IFD/IFR). De nye reglene bestemmer hvor mye kapital og likvide midler verdipapirforetak må ha, og hvordan de skal vurderes og følges opp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser videre til at foretakene i dag er underlagt mange av de samme kravene som bankene. De nye reglene er ment å gjøre kravene bedre tilpasset foretakenes egenart og å gjøre kravene mer treffsikre og bedre tilpasset risikoen i bransjen.

Flertallet merker seg at forslaget i proposisjonen ikke medfører økte kostnader for staten. Endringene vil kunne medføre noe økt arbeid for Finanstilsynet, men dette skal dekkes innen dagens rammer.

Flertallet ber regjeringen legge til grunn regelverkets intensjon om harmonisering og like konkurransevilkår i hele EØS-området i arbeidet med innføringen av endringene.

Flertallet slutter seg med dette til forslaget om lovendringer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt går imot innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/2034 og forordning (EU) 2019/2033, og viser til egne merknader i Innst. 60 S (2025–2026).

Disse medlemmer er kritiske til at departementet ikke velger å benytte handlingsrommet i verdipapirforetaksdirektivet til å innføre strengere nasjonale regler for bonustak, hvor stor variabel godtgjørelse kan være i forhold til fast godtgjørelse, slik Finanstilsynet opprinnelig anbefalte.

Disse medlemmer viser til at hovedformålet med et slik bonustak ifølge departementet er «å motvirke høy risikotaking hos foretakene, og på den måten ivareta finansiell stabilitet».

Disse medlemmer mener hensynet til finansiell stabilitet bør veie tyngre enn et ønske om å følge EUs anbefaling om «harmonisering og forenkling av regelverk i finanssektoren for å styrke Europas konkurransekraft».