Formålet med meldingen er å belyse hvordan diplomati for fred
og konfliktløsning er en av Norges viktigste innsatslinjer for en
tryggere og mer stabil verden, som er i Norges klare interesse.
Arbeidet for å bilegge kriger og konflikter en integrert del av
norsk utenrikspolitikk og sammenvevd med resten av Norges utenrikspolitiske innsats.
Norges nasjonale sikkerhetsstrategi (2025) vektlegger betydningen
av vårt prinsipielle forsvar for folkeretten og viktigheten av arbeid
for å redusere krig og konflikt. Innsatsen for fred og konfliktløsning
er en vesentlig del av dette. Norges internasjonale arbeid for fred
har lang tradisjon i norsk utenrikspolitikk. Det inkluderer et bredt
sett med tiltak og virkemidler, deriblant humanitær innsats, konfliktforebygging,
fredsbygging, langsiktig utviklingsinnsats og styrking av multilaterale
forpliktelser, med mål om blant annet nedrustning og ikke-spredning
av atomvåpen. En lang rekke statlige og ikke-statlige aktører er
involvert i dette arbeidet.
Meldingen viser ifølge regjeringen at det norske arbeidet for
fred og konfliktløsning er viktigere enn noensinne med mer krig
og konflikt og med FN-pakten under press. Norges sikkerhet hviler
på en rettsbasert verdensorden, og det samme gjelder vår velferd.
Russlands krig mot Ukraina representerer en direkte trussel mot Ukrainas
suverenitet og europeisk sikkerhet. I Europa må vi gjøre vårt ytterste
for å møte denne trusselen. USAs orientering mot Asia som følge
av rivaliseringen med Kina innebærer at Europa må ta et større ansvar. Konfliktene
kommer også tettere på oss.
Diplomatiet for fred og konfliktløsning bygger verdifull politisk
kapital og ekspertise. Arbeidet gir koblinger til sentrale land
og aktører, og dette er viktig i utmeislingen av norsk utenrikspolitikk
og fremme av nasjonale interesser. Norge anses internasjonalt som
en ledende aktør innen konfliktløsning, grunnet lang erfaring og
opparbeidet troverdighet på feltet. Denne kapitalen er det viktig
å ta vare på.
Stortingsmeldingen gjør rede for innsatsen, både historisk og
i dag. Den omtaler ulike eksempler på norsk involvering i konfliktløsning,
dilemmaer vi står ovenfor, og lærdommer vi må trekke på. Den beskriver
hvorfor Norge arbeider for fred og konfliktløsning, hva som er målene
for innsatsen, og hvilke forutsetninger Norge jobber ut fra for
å oppnå resultater. Meldingen viser at arbeidet har betydning, både
der løsninger oppnås, og der man ikke lykkes med å finne varige
løsninger. Den understreker viktigheten av at arbeidet videreutvikles og
prioriteres som en sentral del av norsk utenrikspolitikk, med kompetansen
og ressursene som kreves.
Tidsmessig avgrenser stortingsmeldingen seg til perioden fra
tidlig 1990-tall og frem til i dag, samtidig som den peker ut en
vei fremover.
Stortingsmeldingen identifiserer tre mål for det videre arbeidet.
Overordnet er målet å dempe og løse konflikter. Et annet mål er
å fremme tiltak og løsninger basert på folkeretten og partenes eierskap.
Et tredje mål er å skape politisk kapital og innsikt.
Meldingen understreker også at viktige tverrgående prioriteringer
er kvinner, fred og sikkerhet, ofres rettigheter og overgansrettferdighet,
humanitært diplomati og klima og miljø.
Meldingen beskriver hvilke kjennetegn ved Norges innsats for
fred og konfliktløsning som man opplever gir fortrinn og resultater,
deriblant diskresjon og en vilje til å snakke med alle konfliktparter.
Norges innsats kjennetegnes også av langsiktighet, fleksibilitet
og risikovilje, forankret i politisk konsensus og politisk engasjement
på norsk side. Samtidig minner meldingen om at denne type arbeid
innebærer ulike dilemmaer som krever god konflikt- og aktørforståelse
og solide risikoanalyser.
Norges arbeid for fred og konfliktløsning trekker på samarbeid
med en rekke aktører, inkludert nære allierte deriblant EU og USA.
Norge samarbeider også tett med FN og mange internasjonale ikke-statlige
aktører, i tillegg til en rekke andre land. På norsk side bidrar
andre departementer og etater med viktig støtte, NOREF Senter for
internasjonal konfliktløsning og flere norske sivilsamfunnsorganisasjoner.
Selv om fred og konfliktløsningsarbeidet noen få ganger oppnår
fullverdige fredsavtaler, er det ikke ofte, påpeker meldingen. Likevel
mener regjeringen at Norges innsats kan bidra til å legge grunnlaget
for deeskalering eller konfliktløsning og dempe lidelser for sivilbefolkningen
i konfliktområder. Videre bidrar freds- og konfliktdiplomatiet til
å forsterke Norges bilaterale forhold til enkeltland og organisasjoner
både i og utenfor vår nærmeste krets av allierte.
Regjeringen skriver i meldingen at den forventer at etterspørselen
etter Norges involvering i konfliktløsning vil fortsette. For å
være effektive må Norge bygge på lærdommene om det som fungerer,
og samtidig videreutvikle politikken og verktøyene. Ved å utnytte
eksisterende norske fortrinn innen freds- og konfliktdiplomati kan
dette fortsette å være en kostnadseffektiv investering. Derfor mener
regjeringen at Norge bør fortsatt prioritere feltet politisk og
med tilstrekkelige ressurser, og i siste kapitlet i stortingsmeldingen
beskriver regjeringen tiltakene den vil prioritere.
Det er lagt til grunn at de tiltak og den politikk som er gjort
rede for i denne meldingen, dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Sakens dokumenter er tilgjengelig
på sakssiden på stortinget.no.