Komiteen viser til at Svalbard er et område med stor verdi for Norge, både som plattform for forskning og internasjonalt samarbeid, og som et viktig bidrag til norsk tilstedeværelse og ansvarlig forvaltning i Arktis. Komiteen understreker at de overordnede målene for svalbardpolitikken ligger fast, og at forvaltningen av Svalbard skal være forutsigbar og preget av kontinuitet. Komiteen understreker samtidig betydningen av at regjeringen jobber for å sikre at Longyearbyen forblir et levedyktig norsk lokalsamfunn og administrasjonssenter, i tråd med målsettingen om å holde oppe norske samfunn på øygruppen.

Komiteen merker seg at regjeringen har som mål å følge opp målsettingene vedtatt ved behandlingen av Meld. St. 26 (2023–2024), jf. Innst. 36 S (2024–2025) om sterkere statlig styring og nasjonal kontroll på Svalbard, og styrking av Longyearbyen for å holde oppe det norske familiesamfunnet. Videre merker komiteen seg at regjeringen legger opp til at staten skal ta et større ansvar for energiforsyningen i Longyearbyen, for eksempel gjennom Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (Store Norske), og at arbeidet med å avklare ansvaret for energiforsyningen er igangsatt.

Komiteenviser til at aktiviteten på Svalbard er økende, og at interessen for forskningsbasert bruk av området fortsetter å stige. Et varmere klima gjør kystområdene mer tilgjengelige for ulike typer fartøy. Komiteen understreker samtidig at den sikkerhetspolitiske situasjonen, både globalt og i Norges nærområder, er i rask endring. Komiteen legger derfor vekt på at beredskap og kontroll med aktivitet på Svalbard er avgjørende for å ivareta norsk suverenitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og inngått avtale mellom partene 3. desember 2025. Flertallet er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Flertallet viser til at forliket medfører endringer under Svalbardbudsjettet sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Flertallet viser til anmodningsvedtakene omtalt i proposisjonen. Flertallet understreker at det i denne innstillingen ikke tar stilling til regjeringens rapportering på disse dersom det ikke er nevnt i merknader, men vil vise til Stortingets behandling av Meld. St. 4 (2025–2026) om regjeringens oppfølgning av anmodningsvedtak.

Flertallet viser til budsjettforliket og til Innst. 2 S (2025–2026,) der bevilgningen på kap. 480 post 50 foreslås økt med 1,5 mill. kroner for å øke støtten til Den norske kirke på Svalbard. Flertallet viser til at den økte bevilgningen gjenspeiles av en økt inntekt under svalbardbudsjettets kap. 3035 på 1,5 mill. kroner og en økt utgift på 1,5 mill. kroner under (post 1) post 70 Tilskot til Svalbard kyrkje.

Komiteens medlem fra Venstre viser til høringsinnspillet fra Longyearbyen lokalstyre, hvor det heter at:

«Svalbardbudsjettet er et av de viktigste virkemidlene for å realisere målene i norsk svalbardpolitikk. Stortinget har slått fast at politikken skal bygge på nasjonal kontroll, sterk statlig tilstedeværelse, forutsigbar samfunnsutvikling og et robust norsk familiesamfunn i Longyearbyen.

For å lykkes med dette må staten og Longyearbyen lokalstyre (LL) fungere i samspill. LL leverer mange av de samme tjenestene som en kommune på fastlandet – barnehage, skole, tekniske tjenester og planlegging – men har ikke samme tilgang til virkemidler som eksempelvis å skrive ut skatt og avgifter, og mange nøkkelfunksjoner som energi, bolig, beredskap og arealforvaltning ligger helt eller delvis til staten.

Lokalstyret er derfor både et lokalt folkevalgt organ og en del av statens forvaltningssystem på Svalbard. Samfunnet står nå midt i en omstilling: botiden blir kortere, norskandelen synker og barnetallet går ned. Skal utviklingen snus, må staten følge opp Svalbardmeldingens mål om insentiver som gjør det attraktivt for norske familier å bo og bli her.»

Dette medlem understreker viktigheten av tett og konstruktivt samarbeid mellom statlige organ og lokalstyret for Longyearbyen, og er av den oppfatning at lokalstyrets anbefalinger så langt det lar seg gjøre bør tillegges stor vekt i utviklingen av en politikk som sikrer bosetting og bolyst på Svalbard.