Komiteens merknader
Komiteen viser til
at Svalbard er et område med stor verdi for Norge, både som plattform
for forskning og internasjonalt samarbeid, og som et viktig bidrag
til norsk tilstedeværelse og ansvarlig forvaltning i Arktis. Komiteen understreker at de overordnede
målene for svalbardpolitikken ligger fast, og at forvaltningen av Svalbard
skal være forutsigbar og preget av kontinuitet. Komiteen understreker
samtidig betydningen av at regjeringen jobber for å sikre at Longyearbyen
forblir et levedyktig norsk lokalsamfunn og administrasjonssenter,
i tråd med målsettingen om å holde oppe norske samfunn på øygruppen.
Komiteen merker
seg at regjeringen har som mål å følge opp målsettingene vedtatt
ved behandlingen av Meld. St. 26 (2023–2024), jf. Innst. 36 S (2024–2025)
om sterkere statlig styring og nasjonal kontroll på Svalbard, og
styrking av Longyearbyen for å holde oppe det norske familiesamfunnet.
Videre merker komiteen seg at regjeringen
legger opp til at staten skal ta et større ansvar for energiforsyningen
i Longyearbyen, for eksempel gjennom Store Norske Spitsbergen Kulkompani
AS (Store Norske), og at arbeidet med å avklare ansvaret for energiforsyningen
er igangsatt.
Komiteenviser til
at aktiviteten på Svalbard er økende, og at interessen for forskningsbasert
bruk av området fortsetter å stige. Et varmere klima gjør kystområdene
mer tilgjengelige for ulike typer fartøy. Komiteen understreker
samtidig at den sikkerhetspolitiske situasjonen, både globalt og
i Norges nærområder, er i rask endring. Komiteen legger
derfor vekt på at beredskap og kontroll med aktivitet på Svalbard
er avgjørende for å ivareta norsk suverenitet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket
og inngått avtale mellom partene 3. desember 2025. Flertallet er
enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten
full tilslutning fra alle forlikspartnerne og viser til Innst. 2
S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det
videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Flertallet viser
til at forliket medfører endringer under Svalbardbudsjettet sammenlignet
med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.
Flertallet viser
til anmodningsvedtakene omtalt i proposisjonen. Flertallet understreker
at det i denne innstillingen ikke tar stilling til regjeringens
rapportering på disse dersom det ikke er nevnt i merknader, men
vil vise til Stortingets behandling av Meld. St. 4 (2025–2026) om
regjeringens oppfølgning av anmodningsvedtak.
Flertallet viser
til budsjettforliket og til Innst. 2 S (2025–2026,) der bevilgningen
på kap. 480 post 50 foreslås økt med 1,5 mill. kroner for å øke
støtten til Den norske kirke på Svalbard. Flertallet viser
til at den økte bevilgningen gjenspeiles av en økt inntekt under svalbardbudsjettets
kap. 3035 på 1,5 mill. kroner og en økt utgift på 1,5 mill. kroner
under (post 1) post 70 Tilskot til Svalbard kyrkje.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til høringsinnspillet fra Longyearbyen lokalstyre,
hvor det heter at:
«Svalbardbudsjettet er et av de viktigste
virkemidlene for å realisere målene i norsk svalbardpolitikk. Stortinget
har slått fast at politikken skal bygge på nasjonal kontroll, sterk
statlig tilstedeværelse, forutsigbar samfunnsutvikling og et robust
norsk familiesamfunn i Longyearbyen.
For å lykkes med dette må staten og Longyearbyen lokalstyre
(LL) fungere i samspill. LL leverer mange av de samme tjenestene
som en kommune på fastlandet – barnehage, skole, tekniske tjenester
og planlegging – men har ikke samme tilgang til virkemidler som
eksempelvis å skrive ut skatt og avgifter, og mange nøkkelfunksjoner
som energi, bolig, beredskap og arealforvaltning ligger helt eller
delvis til staten.
Lokalstyret er derfor både et lokalt folkevalgt
organ og en del av statens forvaltningssystem på Svalbard. Samfunnet
står nå midt i en omstilling: botiden blir kortere, norskandelen
synker og barnetallet går ned. Skal utviklingen snus, må staten
følge opp Svalbardmeldingens mål om insentiver som gjør det attraktivt
for norske familier å bo og bli her.»
Dette medlem understreker
viktigheten av tett og konstruktivt samarbeid mellom statlige organ
og lokalstyret for Longyearbyen, og er av den oppfatning at lokalstyrets
anbefalinger så langt det lar seg gjøre bør tillegges stor vekt
i utviklingen av en politikk som sikrer bosetting og bolyst på Svalbard.