Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innlemme prinsippet om barnets beste i sosialtjenesteloven.

2. Stortinget ber regjeringen sørge for at barns behov systematisk kartlegges i Navs saksbehandling.

3. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2026 med en vurdering av om prinsippet om barnets beste bør innlemmes i folketrygdloven og Nav-loven.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 24. april 2025 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 30. april 2025 følger vedlagt. Svarbrevet ligger som vedlegg til innstillingen.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for skriftlige innspill.

Forslag 1 behandles etter forretningsordenen § 39 annet ledd bokstav e (avvises).

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 186 S (2024–2025) fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti om barns rettigheter inn i sosialtjenesteloven – et styrket barne- og familieperspektiv i Nav. Komiteen viser til at Stortinget 24. april 2025 vedtok at forslag 1 «behandles etter forretningsordenen § 39 annet ledd bokstav e (avvises)» og derfor ikke blir behandlet i denne innstillingen.

Komiteen viser til forslaget om å få en kartlegging av barns behov i Navs saksbehandling, og å få en vurdering av om prinsippet om barnets beste bør innlemmes i folketrygdloven og Nav-loven.

Komiteen viser til at barnets beste som grunnleggende hensyn er lovfestet i Grunnloven § 104, og at barnekonvensjonen artikkel 3 er inkorporert i norsk lov.

Komiteen viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet i sitt tildelingsbrev for 2023 fikk i oppdrag å utrede når veiledere i Nav-kontoret skal snakke direkte med barn som berøres av sosiale tjenester. Komiteen viser videre til at Arbeids- og velferdsdirektoratet lanserte en veileder for barnets beste vurderinger i hele arbeids- og velferdsforvaltningen våren 2024, og at dette er videreført og tydeliggjort i tildelingsbrevet for 2025.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter intensjonen om hensynet til barns beste, og viser derfor til at dette hensynet allerede er lovfestet i Grunnloven § 104 og at barnekonvensjonens artikkel 3 er inkorporert i norsk lov. Det er derfor allerede gjeldende rett at hensynet til barnets beste skal vurderes i alle saker hvor barn er berørt.

Disse medlemmer anerkjenner også at dette prinsippet ikke har vært ivaretatt i tilstrekkelig grad i alle saker knyttet til sosialtjenesteloven, og viser til Helsetilsynets tilsyn med Nav-kontorer.

Disse medlemmer er likevel ikke sikre på om en innlemmelse av prinsippet om barnets beste i sosialtjenesteloven, og for den saks skyld Nav-loven og folketrygdloven, vil være en hensiktsmessig måte å sikre at det som allerede er gjeldende rett, etterleves.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev med vurdering av representantforslaget. Statsråden skriver at undersøkelser direktoratet har gjennomført, viser at det er gjennom rundskriv, leders kompetanse og samarbeid med kolleger at saksbehandlere tilegner seg kunnskap om regelverket. Her viser disse medlemmer videre til at Arbeids- og velferdsdirektoratet, allerede våren 2024, lanserte en ny veileder for barnets beste-vurderinger i hele arbeids- og velferdsforvaltningen. En av helsetilsynets anbefalinger i tilsynsrapporten fra 2024, basert på gjennomgangen i 2022–2023, var nettopp at Nav-kontorene bør bruke den nye veilederen i kartlegging, vurdering/beslutning og oppfølging av barnefamilier. Statsråden viser videre i sitt svarbrev til at arbeidet med å sikre at barneperspektivet ivaretas er tydeliggjort og videreført i tildelingsbrevet til Nav, og at det jobbes aktivt for å sikre at barns behov blir systematisk kartlagt i arbeids- og velferdsforvaltningens saksbehandling.

Disse medlemmer støtter derfor ikke representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at barnets beste etter gjeldende rett skal vurderes i alle saker hvor barn er berørt. Disse medlemmer visere videre til at barnets beste som grunnleggende hensyn allerede er lovfestet i Grunnloven § 104, og at barnekonvensjonen artikkel 3 er inkorporert i norsk lov. Disse medlemmer viser videre til at statsråden i svarbrevet til Stortinget skriver at man nå jobber med å styrke barneperspektivet i arbeids- og velferdsforvaltningen. Statsråden ber om at arbeids- og velferdsdirektoratet får tid til å implementere veilederen om barns beste systematisk i hele arbeids- og velferdsforvaltningen. Disse medlemmer støtter dette og kommer derfor ikke til å stemme for forslagene fremmet i dette representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at barns rettigheter er forankret i Grunnloven § 104, som fastslår at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd, rett til å bli hørt i saker som gjelder dem, og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører barn. FNs barnekonvensjon, som er inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven, forplikter Norge til å sikre at barns beste blir et reelt og styrende prinsipp i all forvaltning som angår barn.

Disse medlemmer viser til at praksis likevel tyder på at etterlevelsen av barns rettigheter, slik de er forankret i Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon, ikke fungerer tilfredsstillende. Tilsynsmyndigheter og fagpersoner har vært tydelige på at dagens praksis viser at Navs vurderinger i saker som angår barnefamilier, ofte ikke inkluderer en systematisk vurdering av barnas behov. Disse medlemmer er av den oppfatning at når praksisen ikke fungerer, må lovverket tydeliggjøres, og det er et behov for å skjerpe sektorlovene som regulerer velferdstjenestene. Verken sosialtjenesteloven, folketrygdloven eller Nav-loven inneholder bestemmelser om barnets beste eller barns rett til å bli hørt, noe som svekker barns rettsstilling. For å sikre at Nav-kontorene faktisk ivaretar barns behov på en systematisk og forpliktende måte, er det nødvendig at disse lovene styrkes og at barns rettigheter eksplisitt innlemmes i lovverket.

Disse medlemmer viser til rekken av tilsynsrapporter og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjennomføre en utredning i tett dialog med barn og unge og deres organisasjoner, om å innlemme prinsippet om barnets beste og de grunnleggende prosessrettighetene for barn i sosialtjenesteloven, og komme tilbake til Stortinget.»

Komiteen viser for øvrig til partiers merknader under de enkelte forslagene i representantforslaget under.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anerkjenner viktigheten av å ivareta barns behov i møte med offentlige tjenester. Disse medlemmer mener likevel at dette i hovedsak bør sikres gjennom god praksis og ledelse, ikke gjennom ytterligere lovfesting.

Disse medlemmer er kritiske til en utvikling der generelle prinsipper konkretiseres gjennom detaljerte bestemmelser i velferdslovgivningen. Dette kan føre til mer byråkrati og rettsliggjøring, uten nødvendigvis å hensynta barna bedre.