Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø,
fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet,
Eivind Drivenesog Willfred Nordlund, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Naomi Ichihara
Røkkum, viser til at NIM i korte trekk omtaler menneskerettighetsåret
2024 og sentrale utviklingstrekk på menneskerettighetsfeltet. Komiteen noterer seg at NIM løfter frem
en rekke anbefalinger innenfor temaer som å styrke barneperspektiv
i barnevernssaker, avvergingsplikt i saker om vold og overgrep,
beskyttelse mot voldtekt likeverdig omsorg til mindreårige asylsøkere,
rettigheter i varetekt. Rapporten gir også en oversikt over hvordan
tidligere anbefalinger er fulgt opp.
Komiteen viser til
at NIM har følgende anbefalinger i årsmeldingen:
Om styrket barneperspektiv i barnevernssaker:
«Stortinget bør be regjeringen om å iverksette
ytterligere tiltak for å styrke barnets rettigheter og perspektiv
i barnevernssaker. Dette kan inkludere å sikre selvstendig representasjon
for barn både nasjonalt og i saker for Den europeiske menneskerettsdomstolen.»
Om avvergingsplikt og informasjonsflyt i
saker om vold og overgrep:
«Stortinget bør be regjeringen om å utarbeide
en tiltakspakke for å styrke gjennomføringen av avvergings-, taushets-
og opplysningsplikten og adgangen til å dele informasjon i saker
om vold, overgrep og omsorgssvikt. Tiltakspakken bør inkludere utredning
av opprettelsen av en nasjonal rådgivningstjeneste som kan gi ansatte
i førstelinjen bistand i enkeltsaker.»
Om likeverdig omsorg til enslige mindreårige:
«Stortinget bør be regjeringen sørge
for at enslige mindreårige asylsøkere på mottak ikke diskrimineres. De
må få omsorg som både kvalitativt og rettighetsmessig er likeverdig
med omsorgen andre barn under offentlig omsorg får.»
Om beskyttelse mot voldtekt:
«Stortinget bør be regjeringen følge
opp Voldtektsutvalgets utredning ved å iverksette konkrete og forpliktende
tiltak for å bekjempe voldtekt. Tiltakene bør inkludere et omfattende
forebyggingsløft, sikre et tilstrekkelig og tilgjengelig helsetilbud
for ofre og styrke prioriteringen av volds- og voldtektssaker i
politiet og påtalemyndigheten.»
Om rettigheter i varetekt:
«Stortinget bør be regjeringen sikre
bedre behandling av varetektsinnsatte ved å utrede tiltak som færre restriksjoner,
kompenserende tiltak og en adgang for kriminalomsorgen til å begjære
løslatelse.»
I tillegg viser rapporten til utviklingen
i anbefalinger fra årsrapporten 2023:
Tvangsbruk i eldreomsorgen
NIMs rapport for 2023 anbefalte at regjeringen
bør iverksette tiltak for å sikre at all tvungen helsehjelp i eldreomsorgen
utøves i tråd med de rammene menneskerettighetene setter.
Komiteen viser til
at regjeringen la fram en lovproposisjon med forslag til endringer
i tvangslovgivningen og at NIM ikke er kjent med andre tiltak fra
regjeringens side.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at NIM merker seg
at proposisjonen utover innføring av muligheten for tvangsbehandling
for alvorlige psykiske lidelser på sykehjem, inneholder få lovendringer
som adresserer de spesifikke utfordringene ved bruk av tvang i eldreomsorgen.
Krisesentertilbud til
utsatte grupper
Komiteen viser til
at NIM anbefalte regjeringen å sikre ivaretakelse av plikten etter
menneskerettighetene til å beskytte enkeltindivider mot vold og
overgrep, blant annet med tilstrekkelig, tilgjengelig og likeverdig krisesentertilbud.
Regjeringen ved Barne- og familiedepartementet sendte
i 2024 forslag til endringer i krisesenterloven på høring. NIM er
tilfreds med innholdet i denne proposisjonen og siden finansiering
ikke ligger inne i saken, viser NIM til at tilstrekkelig økonomi
vil være en forutsetning for realisering av tiltakene.
Psykisk syke i fengsel
Komiteen viser til
at NIM anbefalte at Stortinget må sikre ivaretakelse av menneskerettighetene
til innsatte med psykiske lidelse i norske fengsler gjennom systematiske
tiltak.
NIM peker på at det er iverksatt flere tiltak.
Det er nedsatt et straffereaksjonsutvalg som skal vurdere fengslenes
ivaretakelse av innsatte under varetekt, gjennomføring av straff
og tilbakeføring til samfunnet, med særlig oppmerksomhet om psykiske
lidelser og utviklingshemming.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser
til at NIM merker seg at regjeringen så langt ikke har lagt opp
til at regelverket skal kreve at selvmordsforsøk og selvmord i fengsel
alltid skal undersøkes av Tilsynsrådet for kriminalomsorgen.
Soningsforhold for innsatte
med utviklingshemming
Komiteen viser til
omtalen av at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal
gjennomføre en bred evaluering av forvaring, overføring til tvungent psykisk
helsevern og tvungen omsorg. Det ble i januar 2025 etablert et nytt
tilsynsråd for kriminalomsorgen som skal sikre en mer uavhengig
kontroll og Kriminalomsorgen har sendt retningslinjer for forebygging
av selvmord og selvskading i fengslene på høring. NIM bemerker at
det ikke innebærer en plikt å melde disse sakene til tilsynsrådet.
Klima og urfolk
NIM anbefalte i 2023 at Stortinget må sikre
at samenes rett til kulturutøvelse blir ivaretatt i gjennomføringen
av det grønne skiftet.
NIM peker på flere av tiltakene foreslått i
2023 i regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi. NIM peker
på at disse ivaretar en del av utfordringene. De viser videre til
at NIM har andre konkrete tiltak som ikke er gjennomført.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at NIM har tatt opp
vesentlige forhold knyttet til våre menneskerettslige forpliktelser
som stat og slutter seg til NIM sine anbefalinger.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at NIM beskriver
tiltakene foreslått i regjeringens tiltakspakke for reindrift og
energi som «skritt i riktig retning», en formulering disse medlemmer ikke leser som at NIM
mener at disse tiltakene «ivaretar en del av utfordringene». Disse medlemmer viser til at NIM peker
på at det verken er blitt gjennomført eller tildelt tilstrekkelige ressurser
til «kapasitetsbyggende initiativer for å sikre effektiv deltakelse
fra samiske samfunn», noe NIM mener er nødvendig som følge av at
«det er en vedvarende utfordring at styrkeforholdet mellom utbygger
og samiske interesser er skjevt». Disse medlemmer vil videre
peke på at NIM, Sannhets- og forsoningskommisjonen, Sametingets
lovutvalg for reindriftsloven og Klimaomstillingsutvalget alle ved
tidligere anledninger har uttrykt bekymring for at praktiseringen
av forhåndstiltredelse hjemlet i oreigningslova ved utbyggingssaker
i samiske områder øker konfliktnivået og medfører en fare for menneskerettighetsbrudd,
noe vi så materialisere seg i Fosen-saken. Disse
medlemmer mener ordningen må avvikles i områder hvor det drives
samisk reindrift.