Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Kari Sofie Bjørnsen, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim
og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness
Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, May Helen
Hetland Ervik og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen,
fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:258 S (2024–2025)
om å ivareta natur og lokalsamfunn ved opprustning av forsvar og
forsvarsindustri.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne løfter problemstillinger i skjæringspunktet
mellom nasjonale sikkerhetshensyn, opprustning, og hensynet til
natur og lokalsamfunn.
Videre viser komiteen til
at den planlagte opprustingen av forsvar og forsvarsindustri vil
kunne medføre lokale naturinngrep og omdisponering av arealer, flere
steder i landet.
Komiteen viser til
svarbrev fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, datert
2. mai 2025, som ligger vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, deler forslagsstillernes syn på den
alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen og den brede enigheten
i Stortinget om at Norge og Europa må styrke sitt forsvar som innebærer
økt produksjon av militært utstyr, øvingsaktivitet og nye forsvarsinstallasjoner
som vil kreve areal.
Flertallet mener
at det innen dagens regelverk om arealplanlegging og regulering
finnes offentlige styringsmuligheter for å avveie hensynet til nærnatur
og hensyn til lokalsamfunnet ved utbygging av forsvarsanlegg og
tiltak, og at de konkrete forslagene legger nye føringer på en allerede
gjennomregulert og demokratisk forankret arealdisponering.
Flertallet mener
forslagsstillerne belyser viktige problemstillinger i skjæringspunktet
mellom nasjonale sikkerhetshensyn og andre, konkurrerende hensyn, men
forslagene vil ikke forebygge konflikter på annen måte enn at forsvars-
og sikkerhetshensyn kan bli skadelidende gjennom fordyrende, forsinkende
eller ikke-realiserte tiltak som ville vært nødvendige for å sikre
befolkningen.
Flertallet mener
man ikke kan se bort fra at den planlagte styrkingen av forsvar
og forsvarsindustri vil kunne medføre lokale naturinngrep og omdisponering av
arealer, men at muligheten for kritiske innvendinger, alternative
løsninger og lokal medvirkning er ivaretatt innen dagens plan- og
reguleringslovgivning.
Flertallet vil hevde
at vårt forvaltningssystem er tidkrevende, ikke minst innen arealplanlegging,
og at forslagene kan forsterke tendensen til overregulering og unødvendig
tidstap for viktige forsvarstiltak.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen og den brede enigheten
i Stortinget om at Norge og Europa må styrke sitt forsvar. Dette
innebærer økt produksjon av våpen og forsvarsmateriell, utdanning av
flere vernepliktige, økt øvingsaktivitet og utbygging av ulike typer
forsvarsinstallasjoner. Disse medlemmer viser
til at en slik opprustning vil legge beslag på store arealer. Samtidig
må regjeringen unngå å tvinge gjennom store naturinngrep mot lokalbefolkningens vilje
og uten god kunnskap om naturen som ødelegges.
Disse medlemmer vil
understreke at Norge, i henhold til den globale naturavtalen, skal
bidra til å stanse naturtapet og sikre 30 pst. vern og 30 pst. restaurering
av forringet natur. Å ta vare på natur og intakte økosystemer er
viktig for økosystemtjenester, matsikkerhet, dyreliv, flomvern,
rent vann, rekreasjon, tilhørighet og folkehelse. Alt dette er også
er en del av landets beredskap. Disse medlemmer mener
derfor at valg av nye lokasjoner til forsvarsformål, som ny sprengstoffproduksjon,
bør gjøres på bakgrunn av brede samfunnshensyn, inkludert folkehelse,
natur og lokal aksept, i tillegg til tekniske og sikkerhetsfaglige
vurderinger.
Disse medlemmer mener
at det kan være utfordrende å ivareta slike hensyn og samtidig sikre
effektive prosesser for å ruste opp forsvar og forsvarsindustri uten
klare retningslinjer. Detaljene i prosjekter i forsvarssektoren
er ofte unntatt offentlighet, og kommunen har ofte begrenset ansvar
for detaljplanleggingen. Redusert innsyn innebærer mindre mulighet
for åpen debatt sammenliknet med andre arealsaker. Det er derfor
en risiko for at næringsaktører får legge urimelig tunge premisser
på tvers av befolkningens beste. Det er derfor viktig at statlige
myndigheter har klare retningslinjer, og at de vektlegger verdien
av nærnatur og sikrer tilstrekkelig naturkartlegging og hensyn til
lokalsamfunnet.
Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen i Meld. St. 35 (2023–2024) har innført
et nytt prinsipp, såkalt prinsipp C, for å sikre at enkelte utbyggingsformål
får prioritet, som forsvar og fornybar kraftproduksjon. Det er uklart
om dette prinsippet skal forstås som at terskelen for å ødelegge
naturkvaliteter og naturmangfold i disse sektorene skal være lavere
enn før. Samtidig er det ikke gjort vesentlige tiltak for å unngå nedbygging
av natur til andre, mindre samfunnskritiske formål, som arealkrevende
handel, motorveier eller hyttebygging. Nedbygging og forringelse
av natur til forsvarsformål vil da fort komme i tillegg til annen
planlagt ødeleggelse av natur. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig at Stortinget presiserer et mål om at økt
behov for arealer til forsvarsformål ikke skal bidra til økt nedbygging
av natur i sum.
Disse medlemmer vil
peke på at i en tid der demokrati og tillit til myndigheter er under
press, kan ingen enkeltsektor ha frikort til inngrep som får store
negative konsekvenser for et lokalsamfunn. Det er avgjørende at
ulike alternativer blir vurdert, slik at man unngår naturinngrep
i prosjekter som kunne vært plassert på allerede nedbygde arealer.
Samtidig bør staten vurdere hvordan man raskt kan omdisponere eksisterende næringsareal,
nedlagte militærleire og andre typer grått areal til forsvar og
forsvarsindustriformål.
Disse medlemmer har
merket seg at det foreligger planer om flere forsvarsrelaterte utbygginger
med store konsekvenser for naturen. Et eksempel på dette er planene
til sprengstoffprodusenten Chemring Nobel om å bygge Europas største
sprengstoffabrikk og et lager i Hurummarka, som er et av Asker kommunes
største sammenhengende friluftsområder. I lokalsamfunnet på Hurum
har dette utløst stor motstand og bekymring. Utbyggingen vil innebære
at store naturområder bygges ned og sperres av, og det er risiko
for store utslipp av nitrogen til Oslofjorden. Det finnes andre
mulige lokasjoner for fabrikken, men det er per nå uklart om det
gjennomføres reelle utredninger av disse. Det vil dukke opp flere
slike saker i årene som kommer. Stortinget bør derfor tydeliggjøre
rammer og noen prinsipper for slike prosjekter.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at nye satsinger på forsvar, forsvarsmateriell og annen ny industri
som hovedregel skjer i allerede nedbygde områder, og komme tilbake
til Stortinget snarest mulig med forslag til retningslinjer for
dette.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
et prinsipp om arealnøytralitet for alle sektorer, inkludert forsvar,
som innebærer at ved utbygging i natur som ikke kan unngås, skal
det restaureres arealer med tilsvarende naturverdi et annet sted.»
«Stortinget ber regjeringen raskt
kartlegge grå arealer som egner seg til forsvarsindustri.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at økt behov for arealer til forsvarsformål, fornybar kraftproduksjon, kraftledninger
og samfunnskritisk digital infrastruktur ikke bidrar til økt nedbygging
av natur i sum.»
«Stortinget ber regjeringen om å
ikke tillate nye store utslipp av nitrogen til Oslofjorden.»