Ny meldeordning – formål og hovedlinjer
Komiteen viser til
at forslagene innebærer at det innføres en ny meldeordning for alvorlige
hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Videre viser komiteen til at formålet med ny meldeordning
er å styrke pasient- og brukersikkerheten og særlig å styrke arbeidet
med læring og forbedring for å kunne unngå lignende alvorlige hendelser
i fremtiden.
Komiteen viser til
at proposisjon følger opp deler av forslagene fra Varselutvalget,
men komiteen merker seg at regjeringen
ikke følger opp Varselutvalget sin anbefaling om å slå sammen Ukom
og Helsetilsynet. I proposisjonen forslår departementet å etablere
en ny, men fortsatt tosporet meldeordning for alvorlige hendelser
i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen merker
seg også at meldinger om alvorlige hendelser skal sendes til statsforvalterne,
og ikke lenger direkte til Helsetilsynet. Komiteen viser
til at dette er i tråd med forslagene i høringsnotatet fra departementet.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
om å sikre en helhetlig evaluering av lovendringene vedtatt ved
behandlingen av Prop. 121 L (2024–2025), med sikte på å vurdere hvordan
endringene påvirker pasient- og brukersikkerheten og arbeidet med
læring og å forebygge lignende hendelser i fremtiden. Evalueringen
skal gjennomføres etter to år og senest foreligge ett år etter påbegynt
evaluering.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at den nye meldeordningen er et viktig bidrag til å styrke pasientsikkerhetsarbeidet
og befolkningens tillit til helse- og omsorgstjenesten, både lokalt
og nasjonalt. Disse medlemmer ser det
som positivt at innretningen på den nye ordningen bygger på kunnskap
om hva som er virkningsfullt pasientsikkerhetsarbeid. Alvorlige
hendelser må først og fremst følges opp der de har skjedd. Virksomheten
må involvere helsepersonell, pasienter og pårørende for å få kunnskap
og forståelse for mulige årsaker og risiko og iverksette nødvendige
tiltak. Disse medlemmer vil understreke
at dette er et sentralt utgangspunkt for den nye meldeordningen. Disse medlemmer viser til at tilsynsmyndighetenes
oppgaver lokalt blir å følge med på og understøtte virksomhetenes
egen oppfølging, primært gjennom råd og veiledning, men også gjennom egne
undersøkelser og bruk av de virkemidler som er påkrevd. Disse medlemmer mener at organisering av
ny meldeordning kan bidra til at tjenestene blir bedre til å lære
av egne og andres feil, og at pasientsikkerheten bedres.
Disse medlemmer viser
til regjeringens fremlagte lovforslag i Prop. 121 L (2024–2025)
om en ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten,
hvor en forslår å gå fra en varselordning til en meldeordning. Disse medlemmer merker seg at målet er
en ordning der man følger opp og lærer av alvorlige hendelser på
en mer systematisk måte. Gjennom læring skal virksomhetene forbedre
sine tjenester og hindre at alvorlige hendelser skjer.
Disse medlemmer vil
vise til at Varselutvalget ønsket å slå sammen Statens undersøkelseskommisjon for
helse- og omsorgstjenesten (Ukom) og Helsetilsynet. Disse medlemmer vil understreke at det
i høringsrunden ikke var bred og tydelig støtte til en slik sammenslåing,
og mener derfor at regjeringens forslag om å evaluere Ukom er et
riktig grep på nåværende tidspunkt. Dette ble også understøttet
under helse- og omsorgskomiteen sin muntlige høring i saken. Disse medlemmer viser til at det blir
statsforvalteren som vil motta og følge opp meldinger om alvorlige
hendelser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen foreslår å evaluere den nye meldeordningen etter
en viss tid, men at det ikke er fastsatt en nærmere dato eller tidsfrist
for når evalueringen av meldeordningen skal være ferdig. Disse medlemmer mener det er uheldig,
og støtter derfor at regjeringen sikrer at endringene som blir vedtatt
ved behandling av Prop. 121 L (2024–2025) evalueres etter to år,
og at evalueringen ferdigstilles senest ett år etter påbegynt evaluering. Disse medlemmer mener det er avgjørende
å evaluere alle endringene samlet, deriblant den nye meldeordningen
og videreføring av Ukom.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus støtter
forslaget om at en skal benytte betegnelsen «melding» framfor «varsling»
i helse-tilsynsloven, og at virksomhetene skal ha en plikt til å
melde fra om alvorlige hendelser. Disse medlemmer støtter
opprettholdelse av tosporet meldingsordning i helsetilsynsloven
med opprettholdelse av Ukom og at melding skal sendes statsforvalter
og ikke Helsetilsynet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at det er en viktig pasientrettighet å kunne henvende seg til uavhengige
myndigheter og instanser når det ikke ytes forsvarlig helsehjelp
i henhold til helselovgivningen. Erfaringer viser at alvorlige hendelser/avvik
kan bli benektet og bagatellisert. Disse medlemmer understreker viktigheten
av at en beholder retten til å melde fra om alvorlige uønskede hendelser
til en uavhengig, selvstendig myndighet med adgang til å søke individuell
hjelp – som i dag ivaretas av pasientombudene.
Disse medlemmer støtter
tilsyn som grunnlag for læring og forbedring og at dette kommer
til uttrykk i lovens formålsbestemmelse. Samtidig er det viktig
at en ikke kan sanksjonere mot ansatte som sender melding i Helsetilsynsordningen.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet støtter at Ukom videreføres som uavhengig
og sanksjonsfritt organ. Det er fornuftig å avvente en evaluering
før man eventuelt gjør strukturelle endringer. Et velfungerende
uavhengig organ kan bidra til læring og kulturendring, men må ha
tydelig rollefordeling mot Helsetilsynet og statsforvalter.
Dette medlem mener
det er hensiktsmessig at Ukom ikke gir sanksjoner, for å legge til
rette for lavere terskel for varsling. Samtidig må det etableres
klare mekanismer for eskalering til Helsetilsynet dersom meldinger
omfatter alvorlige forhold.