Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Kari Sofie Bjørnsen, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim
og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness
Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, May Helen
Hetland Ervik og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen,
fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 249 S
(2024–2025) fra representantene Heidi Greni, Sandra Borch, Marit
Arnstad, Per Olav Tyldum og Siv Mossleth om mer effektiv skadefelling
av rovvilt.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne mener dagens regelverk ikke gir tilstrekkelig
handlingsrom for raskt uttak av rovvilt, og foreslår derfor betydelige
endringer, herunder bruk av stående fellingstillatelser og tekniske
hjelpemidler som helikopter og droner. Komiteen merker
seg at forslagene vil innebære en betydelig utvidelse av adgangen
til å felle rovvilt, også i situasjoner hvor det ikke foreligger
akutt skade, og vil i praksis kunne endre dagens balanse mellom
rovviltforvaltning og beiteinteresser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til statsrådens svarbrev av 2. mai 2025, hvor han understreker
at det i dag er et betydelig apparat for effektiv skadefelling av
rovvilt. Flertallet viser til at statsråden
fraråder å åpne for såkalte stående fellingstillatelser, samt at
det ikke anses forsvarlig å gi kommunale fellingslag fri adgang
til bruk av metoder forbeholdt spesialtrente enheter som Statens
naturoppsyn, eksempelvis bruk av helikopter og bedøvelsesmidler.
Statsråden mener slike forslag kan medføre betydelige utfordringer
knyttet til dyrevelferd, sikkerhet og naturhensyn, og at vurdering av
metoder og virkemidler fortsatt må gjøres konkret i hver enkelt
sak.
Flertallet merker
seg videre at statsråden peker på at flere av forslagene vil kunne
utfordre sentrale rettsprinsipper og verneforpliktelser etter Bernkonvensjonen
og føre til svekket faglig og rettslig kontroll med fellingstillatelser.
Flertallet merker
seg også at statsråden viser til en positiv utvikling når det gjelder
reduksjon i tap av sau og lam til rovvilt, og at det særlig i reindriften
er iverksatt en rekke tiltak gjennom tiltakspakken for reindrift
og energi. Når det gjelder kongeørn, peker statsråden på at tilfeldig
uttak ikke har dokumentert tapsreduserende effekt, og at det er
nødvendig med mer kunnskap før eventuelle regelendringer kan vurderes.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det
har kommet inn høringsinnspill fra Aktivt Rovdyrvern, som mener
forslaget innebærer alvorlige svekkelser av rovviltvernet i Norge.
Organisasjonen viser til at forslaget bryter med tidligere tverrpolitiske
rovviltforlik (2004, 2011 og 2016), naturmangfoldloven (særlig føre-var-prinsippet
og krav til kunnskapsgrunnlag) og Norges internasjonale forpliktelser
gjennom Bernkonvensjonen. Aktivt Rovdyrvern advarer mot konsekvensene for
truede arter som ulv og jerv og forventer at Stortinget opprettholder
forliksbasert, lovforankret og vitenskapsbasert rovviltpolitikk
som ivaretar våre felles forpliktelser til å bevare naturmangfoldet,
og ikke uthuler dem.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, viser til viktigheten av å ha et godt system
med høy beredskap og rask responstid når akutte skadesituasjoner
oppstår. I tillegg må vi ha operative fellingslag som er godt kurset
og har fortløpende tilgang på profesjonell veiledning om tilnærming
og metodebruk ved krevende fellingsoppdrag.
Dette flertallet viser
til at kommunale fellingslag kan søke om dispensasjon for bruk av
metoder og virkemidler som i utgangspunktet ikke er tillatt, dersom de
mener det kan effektivisere gjennomføringen av et konkret fellingsoppdrag.
Dette flertallet viser
videre til at dersom det oppstår akutte skadesituasjoner på beitedyr
grunnet rovvilt, skal forvaltningen reagere raskt. Derfor har Klima-
og miljødepartementet pålagt underliggende rovviltmyndigheter en
maksimal saksbehandlingstid på tre dager ved slike hendelser.
Dette flertallet registrerer
at myndighetene i flere år i tillegg har arbeidet for å gjennomføre
et prosjekt med mål om mer kunnskap særlig om forholdet mellom kongeørn
og tamrein.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at rovvilt årlig skaper store utfordringer for mange næringsaktører
innen beitenæringen og reindriftsnæringen. Flere har de siste årene
opplevd store tap til rovvilt og opplever at systemet rundt skadefelling
går tregt, at det er lite effektivt, og at rovviltforliket ikke
i tilstrekkelig grad følges opp. Når en ser på tap til fredet rovvilt,
ser en at størstedelen av det dokumenterte tapet skjer i beiteprioriterte
områder, på tross av at rovviltforliket sier det ikke skal være
rovdyr som representerer et skadepotensial i disse områdene.
Disse medlemmer understreker
at Stortingets rovviltforlik fra 2004 og 2011 bygget på en todelt
målsetting. Det skal sikres bærekraftige bestander av de store rovviltartene,
samtidig som det skal legges til rette for en fortsatt aktiv og
allsidig bruk av utmarksressursene og for levende lokalsamfunn.
Det innebærer at det må føres en rovviltpolitikk som reduserer rovviltskadene, demper
konflikter og motvirker utrygghet for dem som er mest berørt.
Forliket legger til rette for en tydelig soneinndeling
og at uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder skal skje raskt og
effektivt. Størstedelen av tapet skjer i dag likevel i beiteprioriterte
områder. Disse medlemmer mener viltforvaltningsmyndighetene
ikke i tilstrekkelig grad følger opp enigheten i rovviltforliket,
og gjentatte ganger har måttet overprøves fra politisk hold. Disse medlemmer mener det derfor er behov
for regelendringer med sikte på å tydeliggjøre prinsippene i forliket.
Disse medlemmer viser
til at skadefelling skal sørge for at rovvilt som gjør skade i beiteområder,
tas ut raskt slik at dyrelidelser og store psykiske påkjenninger for
beitebrukerne og reindriftsutøvere unngås. Effektiv skadefelling
er også et sentralt virkemiddel for å sikre reindriften og beitenæringen
forutsigbare vilkår. Det har lenge vært vanskelig å lykkes med skadefelling
i beitesesongen, noe som blant annet skyldes at vegetasjonen gir
bedre skjul for rovdyr om sommeren, og at det er vanskelig å finne
spor på barmark.
Disse medlemmer påpeker
at det finnes mer effektive fellingsmetoder enn de som er lov å
bruke i konvensjonell jakt. Dersom andre metoder skal anvendes, eksempelvis
bruk av helikopter, snøskuter, ATV osv., må dette være særskilt
bestemt av den myndighet som har fattet vedtak om skadefelling. Disse medlemmer mener at slike metoder
bør tillates for å gjøre skadefelling mer effektiv.
For å klare å følge opp intensjonene i rovviltforliket om
en todelt målsetting og uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder,
er det nødvendig med tiltak for å kunne ta ut rovvilt som gjør skade,
så raskt og effektivt som mulig.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik
at fellingslagene kan ta i bruk de samme metodene som brukes av Statens
naturoppsyn, for eksempel løs på drevet halsende hund.»
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik
at fellingstillatelser gis raskere, med lengre varighet og for et utvidet
geografisk område.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om egnede virkemidler som gjør skadefelling av rovvilt mer effektivt.»
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik
at nye tekniske hjelpemidler kan effektivisere skadefelling. Tekniske
hjelpemidler som drone, ATV, helikopter, lys, termiske apparater
osv. skal vurderes i den forbindelse.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
stående fellingstillatelse for bjørn og ulv som går inn i beiteprioriterte områder,
og i områder med samisk tamreindrift.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det gjennomføres årlige nasjonale bestandsestimeringer av kongeørnbestanden.»
«Stortinget ber regjeringen endre
rovviltforskriften slik at den i situasjoner der det er dokumentert
større skadeomfang over flere år i samme område, gir en generell
åpning i hele landet for at det tillates felling av kongeørn forut
for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så
fremt det foreligger fare for større skade. Slike tillatelser skal
kunne knyttes til et bestemt område og tidspunkt uten krav til identifisering
av skadegjørende individ.»