Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen,
Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland
og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjersti Bjørnstad og Kjerstin Wøyen
Funderud, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk
Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og
fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg
om forslaget i brev av 5. mai 2025. Brevet følger som vedlegg til
innstillingen.
Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill
i saken. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter
tilgjengelige på stortinget.no.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ønsker å fremheve
at skolegudstjenester er et eksempel på en norsk tradisjon det er
viktig å videreføre. Den norske kirke spiller en sentral rolle som
bærer av kultur og tradisjon i hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er opptatt av at skolen skal gi elevene
kulturell innsikt og forankring. Dette er viktig for å samle oss
og forstå samfunnet vi lever i.
Disse medlemmer viser
til opplæringslovens formålsparagraf § 1-3 at
«opplæringen skal byggje på grunnleggjande
verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt
for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving,
likeverd og solidaritet, verdiar som også kjem til uttrykk i ulike
religionar og livssyn, og som er forankra i menneskerettane».
Disse medlemmer understreker
at dette er verdigrunnlaget for opplæringen i norsk skole, og at
alle fag skal bidra til å realisere dette. Disse
medlemmer viser ellers til at i faget KRLE skal kristendomskunnskap utgjøre
om lag halvparten av undervisningstiden, og kristendom er nevnt
helt eksplisitt i kompetansemålene i læreplanen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre er enige med forslagsstillerne i at det er viktig
med undervisning om vår humanistiske og kristne kulturarv, og at
dette skal ha en sentral plass i KRLE-faget og skolen. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Solberg styrket kristendommens plass i undervisningen og fastslo
at over halvparten av faget skulle være om kristendom.
Disse medlemmer viser
til at kristendommen er sentral for å forstå norsk og europeisk
historie samt for fremveksten av rettsstaten, demokratiet, likestilling og
menneskerettigheter. Disse medlemmer mener det
er naturlig at dette gjenspeiles i undervisningen, men vil understreke
at det ikke skal skje på bekostning av pluralisme eller barns rett
til en åpen og kritisk religionsundervisning. Det er viktig at barn
får lære om andre religioner og de tradisjoner og verdier disse
står for.
Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at det ikke er riktig å fastsette eksakte prosentandeler
i lov eller læreplan, og støtter ikke forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener at kunnskap
om verdens religioner og livssyn er avgjørende for at befolkningens
innbyggere skal forstå og respektere hverandre uansett hvilken bakgrunn
man har.
Disse medlemmer er
grunnleggende uenige med forslagsstillerne i at én religion skal
løftes høyere i den norske skolen fremfor andre. Disse
medlemmer mener at skolen bør ha et filosofi-, livssyns- og
religionsfag som ikke favoriserer noen trosretninger. Å løfte én
religion framfor andre bidrar til å svekke kvaliteten i undervisningen
av de andre religionene og av faget som helhet.
Disse medlemmer peker
på Den europeiske menneskerettighetsdomstolens dom fra 29. juni
2007, om det norske KRL-faget i grunnskolen, der domstolen kom til
at KRL-faget ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til foreldrenes
religiøse og filosofiske overbevisning. Domstolen la vekt på kristendommens
den gang svært dominerende stilling i faget. Med kristendommens
forrang foran andre religioner i undervisningen ble ikke de andre
livssynsminoritetenes rettigheter ivaretatt i faget.
Disse medlemmer vil
understreke at kunnskap om norsk kultur og historie er grunnleggende
for å anerkjenne og sikre befolkningens vilje og evne til å verne om
og styrke kulturelle uttrykk, tradisjoner og håndverk som hører
til den norske kulturarven. Vern av kultur og kunnskap om landets
historie kan bidra til å skape en følelse av fellesskap og samhold
i samfunnet. Disse medlemmer mener at
dette ikke bør forveksles med religionsundervisning eller å fremme
kristendom framfor andre religioner og livssyn. Disse
medlemmer mener at undervisning om kultur hører naturlig hjemme
i alle fag, og at undervisningen skal løfte fram og formidle kultur
fra flere av verdens land, fra ulike folkegrupper og minoriteter.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener det er viktig at elever får kunnskap
om kristendommen og den kristne kulturarven gjennom opplæringen
i skolen. Kristendommen har hatt, og har fortsatt, en sentral plass
i den norske kulturarven og i mange av våre tradisjoner. På denne
bakgrunn deler disse medlemmer engasjementet
som ligger til grunn for representantforslaget.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at KRLE-faget gir en bred og balansert undervisning
i religion, livssyn og etikk. Samtidig mener disse
medlemmer at kristendommen og den kristne kulturarven fortsatt
må utgjøre en vesentlig del av undervisningen. På denne bakgrunn
støtter disse medlemmer ikke forslaget
om en ny fordeling av innholdet i faget.
Avslutningsvis mener disse
medlemmer at læreplanene i større grad bør løfte frem norske
tradisjoner, den kristne kulturarven og norske kulturuttrykk. Økt
kunnskap om norsk historie i denne sammenhengen er også viktig.
Det bør være et sentralt mål å styrke fellesskap og samhold i skolen
gjennom en tydeligere forankring i norsk kultur og tradisjon.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om endringer i de norske læreplanene slik at elever på skolen lærer
mer om norske tradisjoner og kulturuttrykk, den kristne kulturarven
og norsk historie.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at innsikt i kristendommen
er helt nødvendig for å forstå norsk og vestlig kunst, kultur og
tradisjoner. Kristendommens rolle som kulturbærer er unik og har
formet hverdagen i Norge gjennom markeringer som dåp, konfirmasjon,
bryllup og begravelser, som fortsatt har stor symbolsk og sosial verdi.
Disse ritualene forener mennesker og skaper en følelse av tilhørighet
og kontinuitet, uavhengig av ens personlige grad av tro. Den kristne
kulturarven og dens høytider, slik som feiring av jul, er en sentral
del av norsk identitet, kultur og historie. Kulturarven binder oss
sammen som samfunn, uavhengig av hva den enkelte av oss eventuelt
velger å tro på. Nettopp derfor er det sentralt at innbyggerne i
Norge får kunnskap om den viktige rollen kristendommen har. Selv
om det norske samfunnet i dag er mer sekularisert, er kristendommens innflytelse
fortsatt merkbar.
Disse medlemmer vil
her understreke at de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet,
som menneskerettigheter, likestilling og rettferdighet, har røtter
i kristendommens etikk. I tillegg fungerer kirken fortsatt som en
viktig arena for fellesskap og refleksjon, spesielt i krisetider.
Forståelse for kristendommens kulturarv og historiske rolle er avgjørende
for å kunne få en helhetlig forståelse av norsk identitet. Kristendommen står
derfor i en særstilling i Norge og skal også ha en dominerende plass
i KRLE-faget.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet har sympati med forslaget og vil understreke
at vår humanistiske og kristne kulturarv skal ha en sentral plass
i KRLE-faget og skolen. Den kristne kulturarven står i en særstilling
i Norge og Europa, og dette bør gjenspeiles i undervisningen.
Dette medlem vil
vise til at Fremskrittspartiet i regjeringen Solberg fikk gjennomslag
for at «om lag halvparten» av KRLE-faget skal dreie seg om kristendommen. Dette medlem vil påpeke at det i dagens samfunn
er viktig at barn og ungdom får innsikt i kristendom, men vil også
understreke viktigheten av at elevene får lære om andre religioner
og de tradisjoner og verdier andre religioner står for. Dette medlem vil videre påpeke at det
kristne kultur- og verdigrunnlag spiller en sentral rolle i andre
fag enn KRLE, som for eksempel historie og samfunnsfag. Dette medlem støtter intensjonen til
forslagsstillerne om at kristendommen skal ha en særstilling i norsk
skole, men mener at det er uhensiktsmessig å foreslå en slik konkret
andelsfastsetting i et konkret fag. Dette
medlem mener at den kristne historiske og religiøse kulturarven
i Norge har en viktig plass i flere fag, deriblant også historie
og samfunnsfag. Dette medlem vil for
øvrig vise til Fremskrittspartiets representantforslag Dokument
8:33 S (2024–2025), jf. Innst. 141 S (2024–2025), om at julegudstjenester
må forankres i opplæringsloven.
Dette medlem vil
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke mengden
undervisning om kristendom og kristen kulturarv i de relevante fagene
i skolen.»