Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 233 L (2024–2025) fra representanter fra Fremskrittspartiet om å avvikle samordningsfellen.

Komiteen viser til at forslaget innebærer endringer av reglene for samordning mellom offentlig tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden for personer født mellom 1944 og 1962. Det aktuelle regelverket ble innført av Stortinget i 2010, etter at regjeringen Stoltenberg II i 2009 ikke ble enige med partene i offentlig sektor om en ny offentlig tjenestepensjon og en ny AFP i offentlig sektor, i tråd med pensjonsreformens prinsipper om at det skal lønne seg pensjonsmessig å stå lenger i arbeid. Man avtalte isteden en videreføring av en sluttlønnsbasert bruttomodell.

Komiteen viser til at siden Stortingets lovvedtak i 2010 har Stortinget behandlet forslag til endringer i regelverket en rekke ganger, senest i sammenheng med behandlingen av Innst. 233 S (2023–2024), jf. Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil og Innst. 232 L (2023–2024), jf. Prop. 37 L (2023–2024) Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (styrket insentiv til å jobbe lenger).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dette forslaget, og lignende forslag om regelverk for samordning mellom alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon, har vært behandlet i Stortinget flere ganger tidligere. Disse medlemmer viser til komiteens enstemmige merknader i Innst. 232 L (2023–2024), jf. Prop. 37 L (2023–2024), som blant annet gir en kortfattet beskrivelse av bakgrunnen for regelverket for samordning for personer født fra 1944 til 1952 og fra 1953 til 1962.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dette temaet, som er kalt «samordningsfellen», er behandlet av Stortinget flere ganger tidligere, blant annet i Innst. 232 L (2023–2024), jf. Prop. 37 L (2023–2024) Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (styrket insentiv til å jobbe lenger), i Innst. 175 L (2022–2023), jf. Representantforslag 53 L (2022–2023) om å avvikle samordningsfellen, i Innst. 71 L (2020–2021), jf. Representantforslag 141 L (2019–2020) om endringer i samordningsloven slik at samordningsfellen oppheves, og i Innst. 187 L (2018–2019), jf. Representantforslag 46 L (2018–2019) om endring av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser.

Disse medlemmer henviser til merknader i de nevnte innstillingene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget er ment å rette opp og hindre at offentlig ansatte født fra 1944 til 1962 får lavere og lavere offentlig tjenestepensjon dess lenger de arbeider etter 67 år pluss levealdersjustering (67 år+).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser for øvrig til bakgrunnen i representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«I

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 24 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes forholdstallet på uttakstidspunktet. Dette gjelder også dersom det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden på et tidligere tidspunkt. Det skal likevel ikke benyttes et lavere forholdstall enn 1 000 ved beregning av samordningsfradragene.

§ 24 a. nr. 3 skal lyde:

  • 3. Samordningsfradraget fastsettes ved å dividere samordningsbeholdningen med et delingstall fastsatt etter folketrygdloven § 20-13. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved fylte 67 år, legges delingstallet ved fylte 67 år til grunn. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes delingstallet på uttakstidspunktet. Det skal likevel ikke benyttes et delingstall lavere enn 13,42 ved beregning av samordningsfradraget.

II

Loven trer i kraft straks.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har fremmet forslag om å løse samordningsfellen. Disse medlemmer mener det fremdeles ikke er rimelig at denne gruppen mister pensjon fordi de følger signalet om å arbeide lenger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lukke den såkalte samordningsfellen for fremtiden ved å sikre pensjon tilsvarende 66 pst. av inntekt i gammel ordning og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endring av samordningsloven (opphevelse av den såkalte samordningsfellen)

I

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 24 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Dersom tjenestepensjonen tas ut etter alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, benyttes samme forholdstall som i alderspensjonen fra folketrygden. Det skal likevel ikke benyttes høyere forholdstall enn 1000.

§ 24 a. nr. 3 skal lyde:

  • 3. Samordningsfradraget fastsettes ved å dividere samordningsbeholdningen med et delingstall fastsatt etter folketrygdloven § 20-13. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved fylte 67 år, legges delingstallet ved fylte 67 år til grunn. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, men før alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, benyttes delingstallet på uttakstidspunktet. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, benyttes det samme delingstallet som i alderspensjonen fra folketrygden. Det skal likevel ikke benyttes et høyere delingstall enn 13,42 ved beregning av samordningsfradraget.

II

Loven trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2011.»

Komiteens medlem fra Rødt mener i likhet med Pensjonistforbundet at den såkalte samordningsfellen er dypt urettferdig. Dette medlem mener at det er urimelig at noen får lavere tjenestepensjon fordi de jobber noen år lenger.