Regjeringens tobakksstrategi

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, støtter regjeringens mål om en tobakksfri generasjon og en betydelig reduksjon i bruk av tobakks- og nikotinprodukter. Det er avgjørende å styrke det forebyggende arbeidet og sikre at barn og unge ikke rekrutteres til nikotinavhengighet. Flertallet vil understreke betydningen av gratis røykesluttilbud og tilgjengelig informasjon for tobakksslutt.

Flertallet viser til den omfattende dokumentasjonen på helseskader knyttet til både tradisjonelle og nye nikotinprodukter. Flertallet støtter behovet for regulering som tar høyde for utviklingen i markedet, og mener det er viktig å beskytte barn og unge mot markedsføring og tilgjengelighet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å fortsette arbeidet med å redusere tobakksbruken i Norge, og at arbeidet med å forebygge bruk av tobakk i befolkningen må videreføres og styrkes. Disse medlemmer viser til at utvidelsene av røykeforbudene som regjeringen foreslår, ble vedtatt i Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga i 2023, og at forslagene første gang ble sendt på høring av Solberg-regjeringen i 2021. Disse medlemmer mener det er riktig å utvide røykeforbudene. Disse medlemmer viser også til at Høyre i behandlingen av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga støttet forslaget om å innføre standardiserte pakninger og forbud mot smakstilsetninger for e-sigaretter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus støtter arbeidet med å redusere særlig unge menneskers tobakksbruk, men mener at man i dette arbeidet skal legge vekt på å først og fremst regulere markeder og markedsaktører, ikke menneskers privatliv, og vil derfor støtte noen de fremlagte forslagene og avvise andre. Disse medlemmer vil støtte regjeringas forslag om et forbud mot grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer, e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere samt et tydelig forbud mot innførsel av tobakksvarer med videre for mindreårige. Slik disse medlemmer ser det, vil tobakksprodukter fortsatt være tilgjengelig for de som vil eller trenger å få tak i dem, samtidig som man regulerer markedsføring og tilgjengelighet for mindreårige på en relativt hensiktsmessig måte.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at alderskontroll ved bestilling er bedre enn fysisk kontroll ved utlevering, og viser til at bransjen selv har innført gode løsninger, noe som også dokumenteres i høringssvarene til komiteen fra Snus365 og andre.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for digital aldersverifisering for fjernsalg av nikotinprodukter.»

Utvidelse av røykeforbud

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, støtter forslaget om å utvide røykeforbudet til flere utendørsområder og private kjøretøy med barn til stede. Dette er viktige tiltak for å beskytte barn mot passiv røyking og for å redusere normalisering av tobakksbruk. Flertallet mener det er særlig viktig å sikre at barn og unge har røykfrie oppvekstmiljøer, og at lovendringen er i tråd med folkehelsemålene. Flertallet viser til at disse tiltakene ble foreslått og sendt på høring av regjeringen Solberg i 2020, og at det var et bredt flertall i Stortinget som stilte seg bak disse innstrammingene da Folkehelsemeldinga fra regjeringen Støre ble behandlet, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Flertallet vil understreke at tiltakene må følges opp med informasjon og veiledning, og at håndheving må være forholdsmessig og rettferdig. Flertallet vil videre påpeke at det er høy grad av etterlevelse av røykeforbud i befolkningen, og at det derfor ikke vil være store behov for å bruke ressurser på å kontrollere disse nye forbudene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus støtter ikke regjeringas forslag om røykeforbud på utendørs idrettsområder, på lekeplasser eller i private biler. Disse medlemmer viser til at det allerede er lovfestet at barn skal ha et røykfritt miljø. Det er forbudt å bruke tobakk eller e-sigaretter i alle barnehagers lokaler og uteområder, jf. tobakksskadeloven § 26. Tobakksbruk er forbudt (i både offentlige og private) grunnskolers og videregående skolers lokaler samt uteområde, jf. tobakksskadeloven § 27. Eierseksjonsloven og borettslagsloven gir boligsameier og borettslag fullmakt til å fastsette regler mot røyking i fellesarealer. Disse medlemmer mener at man har lovhjemmel nok til å begrense røyking og annen tobakksbruk, og ser ikke helt problemet regjeringen ønsker å løse med disse nye forbudene. For disse medlemmer representerer eksempelvis det foreslåtte forbudet mot å røyke i private biler med barn til stede for det første overformynderi, for det andre mistillit til vanlige menneskers vurderingsevne.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til forslaget om utvidelse av røykeforbudet til lekeplasser, idrettsarenaer og private kjøretøy med barn til stede. Dette medlem understreker at Fremskrittspartiet er prinsipielt kritiske til stadige utvidelser av lovfestede påbud og forbud. At man ikke skal røyke på disse stedene, er allerede bredt sosialt forankret, og det er liten grunn til å tro at lovregulering vil ha vesentlig effekt ut over det som allerede oppnås gjennom sosiale normer.

Forbud mot grensekryssende fjernsalg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, støtter forbudet mot grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer og nikotinprodukter. Flertallet merker seg at forslaget fra regjeringen går kortere enn forslaget og vedtaket fra folkehelsemeldingen. I lys av innspill og høringer støtter flertallet dette. De nye grepene er nødvendige for å sikre at norske regler om alderskontroll, produktmerking og helseadvarsler ikke undergraves av netthandel fra utlandet. Flertallet mener det er viktig å sikre like konkurransevilkår for norske aktører og å beskytte forbrukere mot uregulerte produkter.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen i behandlingen av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga foreslo å forby fjernsalg av tobakksvarer, men nå har snudd i dette spørsmålet og heller vil forby grensekryssende fjernsalg. Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av EUs tobakksdirektiv i 2016 vedtok en registreringsordning for fjernsalg, og ikke forbud mot fjernsalg. Registreringsordningen ble vedtatt med noen nasjonale tilleggskrav, blant annet alderskontroll ved utlevering av varene og at utlevering må skje ved personlig overlevering fra registrert utleverer. Disse medlemmer støtter ikke forslaget om å forby fjernsalg av lovlige varer, enten det er innenlands eller grensekryssende, og mener registreringsordningen ivaretar kontroll og må videreføres.

Disse medlemmer støttet ikke et forbud mot fjernsalg da det ble behandlet i forbindelse med Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga. Bakgrunnen for dette var at mange nye dagligvareaktører, slik som ODA og Foodora Market, har som forretningsmodell å selge varer gjennom egne apper og nettsider og levere direkte til sine kunder. Et forbud mot fjernsalg av tobakksvarer vil derfor være konkurransevridende til fordel for de etablerte dagligvareaktørene i Norge med fysiske butikker. Gitt den allerede svake konkurransen i dagligvaremarkedet vil dette være uheldig.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke innføre forbud mot nettsalg av lovlige tobakksvarer.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener forslaget om å forby grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer og e-sigaretter er lite treffsikkert. Ulovlige produkter er allerede forbudt, og et ytterligere forbud gjør i realiteten lite for å hindre omgåelse. Dette medlem viser videre til høringssvar som påpeker at regulert og trygt innenlands fjernsalg – med god alderskontroll – vil være mer effektivt for å hindre ungdomstilgang enn uregulert handel fra utlandet

Dette medlem viser til at godkjenningsordningen for innenlands fjernsalg av nikotinprodukter ble vedtatt i 2016, men ennå ikke er satt i verk. Det foreslås at produkter kun skal kunne leveres ved fysisk ID-kontroll, enten i butikk eller ved levering. Dette medlem mener det er unødvendig å innføre krav om personlig utlevering når digital aldersverifisering via BankID allerede er i bruk og fungerer godt.

Forbud mot innførsel for mindreårige

Komiteen støtter forslaget og mener det er en naturlig videreføring av eksisterende aldersgrenser. Det er viktig å sende et tydelig signal om at nikotinprodukter ikke er for barn og unge.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det 18. februar 2025 ble sendt ut et brev fra Helsedirektoratet som omhandlet salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater fra selvbetjente kasser og ubetjente butikker. Dersom Helsedirektoratets vurderinger i brevet blir stående, vil det i praksis være umulig å selge nikotinprodukter gjennom ubetjente butikker eller selvbetjente kasser. Dette medlem mener dette vil ha store konsekvenser både for butikkene og kundene, spesielt i distriktene. Det er viktig med alderskontroll, men i dagens samfunn er det ikke nødvendig at det står noen i kassa for å sikre den. Som flere høringsinstanser viser til, kan elektronisk alderskontroll i mange tilfeller være tryggere enn betjent alderskontroll i kassa.

Godkjenning av nye produkter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, støtter innføringen av et godkjenningssystem for nye tobakks- og nikotinprodukter. Det er avgjørende at nye produkter ikke slippes fritt på markedet uten vurdering av helserisiko og samfunnsmessige konsekvenser. Flertallet mener at godkjenningsprosessen må være kunnskapsbasert, transparent og uavhengig, og at føre-var-prinsippet skal ligge til grunn. Flertallet anser dette som en formalisering av gjeldende praksis, som vil bidra til mer forutsigbarhet og tydeligere rammer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg forslaget til endringer i reglene for godkjenning og saksbehandling av nye produkter. Det er positivt at det innføres en saksbehandlingsfrist, men med den innretningen det er lagt opp til, hvor det ikke er konsekvenser for å ikke overholde fristen, er dette medlem skeptisk til om dette vil ha en reell effekt.

Dette medlem mener det er viktig å slutte motarbeidelsen av produkter som er dokumentert mindre skadelige alternativer til tradisjonell røyking. Dette medlem viser til at røykfrie produkter som e-sigaretter og nikotinposer/tobakksfri snus er vesentlig mindre skadelig enn sigaretter, og at mange røykere bruker disse for å slutte.

Dette medlem viser til at flere høringsinstanser fremmer et differensieringsprinsipp, der regulering står i forhold til dokumentert helserisiko. En ensrettet regulering svekker insentivene for å velge mindre skadelige alternativer og motvirker overgangen bort fra tobakk. Dette medlem mener at det at nye produkter tillates som røykesluttprodukter på apotek som legemidler, men ikke som ordinære produkter der tobakksvarer kjøpes, er med på å hindre røykere fra å gå over på alternative og mindre skadelige produkter.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre godkjenning og lovlig omsetning av flere røykfrie nikotinprodukter, som e-sigaretter og nikotinposer, basert på dokumentert lavere helserisiko enn fra tobakksrøyking.»

Språklige og tekniske endringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, har ingen merknader til de språklige og tekniske endringene og støtter forslaget om å tydeliggjøre og modernisere lovverket.