1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten (trygderettsloven). Forslagene til lovendringer følger blant annet opp enkelte av anbefalingene i NOU 2023:11 Raskt og riktig.

Det foreslås at ankeerklæringer skal fremsettes direkte for Trygderetten, at Trygderetten har en veiledningsplikt, og at Trygderetten skal sette en tilsvarsfrist som normalt bør være på fire uker for ankemotpartene. I tillegg foreslås det at Trygderetten som hovedregel skal avsi kjennelse innen seks måneder etter at anke ble mottatt. Forslagene har til formål å gi økt effektivitet i ankebehandlingen og gjøre saksbehandlingstiden i Trygderetten kortere, samtidig som kvaliteten opprettholdes.

Videre foreslås det enkelte endringer i trygderettsloven som hovedsakelig har sin bakgrunn i justeringer som Trygderetten har spilt inn behov for. Dette gjelder blant annet forslagene om registrering av sidegjøremål for rettsmedlemmer, fremsetting av selvstendig anke over pålegg om å dekke sakskostnader og rettens adgang til å tilkjenne sakskostnader ved avvisningskjennelser eller ved beslutning om heving.

Det foreslås også enkelte tekniske endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) som følge av de foreslåtte endringene i trygderettsloven.

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der bakgrunn for forslagene er redegjort for, herunder oppfølging av NOU 2023:11.

Forslag til endringer i trygderettsloven har vært på høring med frist 11. februar 2025.

Det vises til proposisjonens ulike kapitler, der gjeldende rett, forslag i høringsnotatet samt høringsinstansenes syn er redegjort for.

1.1.1 Forslag til endringer i trygderettsloven

1.1.1.1 Forslag om at ankeerklæringer skal fremsettes direkte for Trygderetten

1.1.1.1.1 Departementets vurdering

Forslaget om at ankeerklæringer skal fremsettes direkte for Trygderetten, opprettholdes. Endringen vil legge til rette for raskere saksbehandling i Trygderetten. Det er allerede innført regler om aktiv saksstyring i Trygderetten, jf. Prop. 53 L (2023–2024).

I NOU 2023:11 konkluderte utvalget med at det bør være færre vurderinger av samme sak i klage- og ankesystemet for å redusere saksbehandlingstiden og få ned antallet klage- og ankesaker. Saken vurderes i dag fire ganger før den eventuelt oversendes Trygderetten for en femte vurdering.

At ankene fremsettes direkte for Trygderetten, vil også føre til at prosessen blir enklere å forstå for brukerne.

Det foreslås at ankefristen fortsatt skal være på seks uker. Det foreslås å ta inn en presisering av fristavbrudd for de offentlige tjenestepensjonsordningene.

Det foreslås at begjæring om gjenopptak, i likhet med ankeerklæringer, skal fremsettes for Trygderetten. Dette vil også gjøre seg gjeldende for begjæring om gjenopptak.

Det vises til lovutkastet § 9, § 11 og § 13.

1.1.1.2 Forslag om veiledningsplikt

1.1.1.2.1 Departementets vurdering

Forslaget om en ny bestemmelse som regulerer veiledningsplikten til Trygderetten, opprettholdes. En ny bestemmelse i § 13 b om veiledningsplikt tydeliggjør Trygderettens ansvar for å gi partene veiledning.

Det er viktig at brukerne får god veiledning om blant annet ankeadgang, ankefrist, hvordan anker fremmes og om den videre saksgangen.

Det forventes at flere tar kontakt når Trygderetten selv skal motta anke og forberede saken. Trygderetten skal også av eget tiltak veilede partene dersom retten mener det er nødvendig for at partene kan ivareta sine interesser i saken.

Det vises til lovutkastet ny § 13 b.

1.1.1.3 Forslag til regulering av tilsvarsfristens lengde

1.1.1.3.1 Departementets vurdering

Forslaget om at tilsvarsfristen for ankemotparten normalt bør være fire uker, opprettholdes. Med forslaget om at anker skal fremsettes for Trygderetten, skal Trygderetten motta anker og styre sakene.

Det foreslås at kravene til tilsvaret i hovedsak skal være de samme som til dagens oversendelsesbrev.

Trygderetten skal ha ansvar for at den ankende part får tilsvaret og saksdokumentene til uttalelse. I dag får den ankende part bare tilsendt oversendelsesbrevet, uten at saksdokumentene er vedlagt.

Det foreslås at ankemotparten fortsatt skal ha en plikt til å vurdere om vedtaket skal opprettholdes eller ikke ved utarbeidelsen av tilsvaret. Det er ikke behov for at det må reguleres eksplisitt i trygderettsloven.

Det er ikke foreslått innføring av fraværsvirkninger dersom tilsvarsfristen ikke overholdes. En eventuell «fraværsdom» i saker for Trygderetten ville bare forlenge prosessen for den ankende parten, det er heller ikke behov for en slik ordning.

Når det gjelder ønsket om tydeligere regler for fristberegning i rettsferien, vises det til at domstollovens bestemmelser om frister som er gitt tilsvarende anvendelse i trygderettsloven § 13 a, er relativt oversiktlige. Det foreslås også en tydeligere veiledningsplikt for Trygderetten, blant annet om reglene for frister.

Det vises til lovforslaget § 13 og § 13 a.

1.1.1.4 Forslag om seksmånedersfrist for Trygderetten

1.1.1.4.1 Departementets vurdering

Forslaget i høringsnotatet om at kjennelser i Trygderetten skal avsies innen seks måneder etter at retten mottok anken, med mindre særlige grunner foreligger, opprettholdes.

Den lange saksbehandlingstiden i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten var hovedgrunnen til at det ble satt ned et utvalg som skulle utrede forbedringer i klage- og ankesystemet, jf. NOU 2023:11 Raskt og riktig. Konkrete frister ville tydeliggjøre at det er visse forventninger til tempoet i saksavviklingen, noe som har hatt god effekt i de alminnelige domstolene.

En frist på seks måneder er realistisk med tanke på Trygderettens sakstilfang, kompleksiteten i sakene og god styring med saksflyten internt.

På bakgrunn av lovendringene i trygderettsloven som trådte i kraft 1. juli 2024, er seksmånedersfristen realistisk. At saksbehandlingstiden blir kortere, vil skape større forutberegnelighet for brukerne, noe som anses avgjørende for tilliten til Trygderetten, og også tilliten til klage- og ankesystemet i sin helhet.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i Trygderetten er redusert siden utvalget skrev sin utredning. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for 2024 var 7 måneder.

Det vises til lovutkastet § 22 og merknaden til bestemmelsen.

1.1.1.5 Sidegjøremål

1.1.1.5.1 Departementets vurdering

Forslaget om å endre trygderettsloven § 8 med et nytt femte ledd slik at Trygderetten får en tilsvarende ordning og regulering som domstolene og Arbeidsretten, opprettholdes. En slik bestemmelse i trygderettsloven vil gi åpenhet og sikre habilitet i behandlingen av sakene.

Departementet vil ha ansvaret for godkjenning og registrering av sidegjøremål, som for Arbeidsretten.

1.1.1.6 Separat anke over sakskostnader

1.1.1.6.1 Departementets vurdering

Forslaget om å endre § 29 femte ledd siste punktum, slik at det fremgår eksplisitt av bestemmelsen at anken skal settes frem for Trygderetten, opprettholdes. Dette vil fjerne tvil hos ankende parter og eventuelle prosessfullmektiger om hvor separat anke om sakskostnader skal sendes. Forslaget er imidlertid endres slik at det synliggjøres at både ankemotparten og den ankende part kan anke spørsmålet om sakskostnader.

Det vises viser til lovutkastet § 29 femte ledd siste punktum.

1.1.1.7 Sakskostnader ved heving eller avvisning

1.1.1.7.1 Departementets vurdering

Forslaget om at Trygderetten kan tilkjenne sakskostnader helt eller delvis ved heving eller avvisning av saken, opprettholdes.

Det er behov for å kunne tilkjenne sakskostnader ikke bare ved kjennelser, men også ved beslutninger. Den foreslåtte ordlyden i någjeldende trygderettsloven § 29 tredje ledd, som blir fjerde ledd, er derfor endret.

Av gjeldende § 29 første ledd andre punktum følger det at Trygderetten ved kjennelser som er til gunst for den ankende part, også skal pålegge ankemotparten å erstatte nødvendige kostnader den ankende part har hatt i forbindelse med tidligere klagebehandling av saken, og kostnader som er pådratt etter bestemmelsene i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp (rettshjelploven).

Det foreslås at Trygderetten skal pålegge ankemotparten å erstatte slike utgifter også dersom de tilkjenner sakskostnader ved heving eller avvisning.

Det vises til lovutkastet § 29 og merknaden til bestemmelsen.

1.1.1.8 Skjønnsmessig fastsettelse av sakskostnader der det ikke er inngitt kostnadsoppgave

1.1.1.8.1 Departementets vurdering

Forslaget i trygderettsloven § 29 fjerde ledd om skjønnsmessig fastsettelse av sakskostnader når det ikke er innlevert kostnadsoppgave, opprettholdes. Forslaget innebærer at kostnadene erstattes med et maksimalt beløp på 15 000 kroner som ikke skal gjelde for den enkelte instans, men samlet for hele anke- og klagesaksbehandlingen.

Forslaget er kun ment å gjelde i saker hvor det er krevd sakskostnader, men hvor kostnadsoppgave likevel ikke er innlevert.

Det vises til lovutkastet § 29 og merknaden til bestemmelsen.

1.1.1.9 Meldinger om beslutninger og kjennelser

1.1.1.9.1 Departementets vurdering

Forslaget om i hovedsak å sende melding om beslutninger og kjennelser med ordinært brev med mottakskvittering der meldingen ikke sendes til en digital postkasse, opprettholdes. Dagens ordning med rekommandert postgang er en tungvint og dyr ordning.

Det er viktig å påse at det er gode alternative løsninger for dem som av ulike grunner ikke er digitale.

Siden det er mottakstidspunktet som er utgangspunktet for forskjellige frister, er det av avgjørende betydning at det ikke er tvil om når meldingen har kommet frem. Mottakskvittering ved ordinær postgang ivaretar derfor dette hensynet på lik linje med rekommandert sending.

Det vises til lovutkastet § 31.

1.1.1.10 Fritak for taushetsplikt

1.1.1.10.1 Departementets vurdering

Forslaget om endringen i trygderettsloven § 34 nytt tredje ledd, slik at Trygderetten kan dele taushetsbelagte opplysninger så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse, opprettholdes.

Bakgrunnen for forslaget er der den ankende parten i en sak trenger helsehjelp. En slik endring kan dessuten bli mer relevant for Trygderetten med forslaget om direkte anke. Det antas at Trygderetten også kan få flere generelle henvendelser.

Både domstolloven og arbeids- og velferdsforvaltningsloven gir forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt og fritak fra taushetsplikt anvendelse. Både før og etter behandlingen i Trygderetten vil det gjelde mindre restriktive regler for taushetsplikt enn det som gjelder for Trygderetten. Hvorvidt forvaltningslovens regler om taushetsplikt i større grad også bør gjelde for Trygderetten, er noe som eventuelt må utredes nærmere.

Når det gjelder nødvendighetskriteriet, er taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 b nr. 7 ikke til hinder for at forvaltningsorganet deler opplysningene med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse.

Det foreslås at nødvendighetsvilkåret i trygderettsloven § 34 nytt tredje ledd skal tolkes på samme måte.

Det vises til lovutkastet § 34.

1.1.1.11 Forslag til endringer i folketrygdloven

De foreslåtte endringene i folketrygdloven § 21-12 opprettholdes. Endringene er av teknisk karakter og følger av forslagene i trygderettsloven, slik at det blir samsvar i begrepsbruken og ønsket om å unngå dobbeltregulering.

1.1.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene om at anker skal fremsettes direkte for Trygderetten, og om seksmånedersfrist har som formål å korte ned saksbehandlingstiden i klage- og ankesystemet.

At Trygderetten mottar ankeerklæringene, vil medføre både økt saksmengde og nye oppgaver for Trygderetten.

Samtidig kan endringene også bidra til redusert tidsbruk i Trygderetten på noen områder. For det første vil krav til seks måneders saksbehandlingstid for anker kunne medføre færre henvendelser fra brukere mens saken er til behandling i Trygderetten.

Videre forventes omleggingen av ordningen å bidra til at behandlingen av anken i Trygderetten blir mer effektiv, primært fordi saksdokumentasjonen som mottas fra Arbeids- og velferdsetaten, forventes å bli mindre omfattende, og fordi sakene sjeldnere vil ha utviklet seg mye etter at ankemotparten fattet sitt vedtak.

De foreslåtte endringene vil medføre at ankemotpartene må gi et tilsvar innenfor en relativt kort tilsvarsfrist, noe som vil kreve mer ressurser for ankemotpartene å håndtere.

Mottak av ankeerklæringene vil for Trygderetten innebære at det må etableres systemløsning for kommunikasjon med den ankende part.

Trygderetten vil i tillegg utrede om det er behov for å tilrettelegge for fysisk oppmøte i forbindelse med anke, og hvordan dette kan best ivaretas i forhold til veiledningsplikten.

Både Trygderetten og Arbeids- og velferdsdirektoratet må utarbeide nye systemløsninger før reglene om direkte anke, om tilsvarsfristen og seksmånedersfristen kan tre i kraft. Det tas derfor sikte på at disse endringene først trer i kraft 1. januar 2027. Dette vil også gi Trygderetten og Nav klageinstans tid til å bygge ned restanser før omleggingen.

Effektiviseringstiltakene som trådte i kraft 1. juli 2024, jf. Prop. 53 L (2023–2024) sammen med de foreslåtte endringene her vil gi økt effektivitet i ankebehandlingen. Det vil gi Trygderetten kapasitet til å håndtere en økt belastning innenfor gjeldende rammer på kort sikt. Saksinngangen for Trygderetten vil variere og er avhengig av Arbeids- og velferdsetatens prioriteringer og restansearbeid. De økonomiske og administrative konsekvensene for Trygderetten på lang sikt er derfor vanskelig å anslå.

Samlet sett antas det at forslagene vil gi en noe økt økonomisk og administrativ kostnad for Trygderetten, mens det for Arbeids- og velferdsetaten vil bety en moderat besparelse.

Forslaget om at Trygderetten kan tilkjenne sakskostnader dersom saken heves eller avvises, vil medføre en viss merkostnad. Når Trygderetten skal motta ankeerklæringene, vil antall saker hvor dette er tilfelle, øke.

Arbeids- og velferdsetaten omgjør rundt 300 til 400 ankesaker per år som etter gjeldende rett ikke oversendes til Trygderetten. En del av disse sakene vil antageligvis komme til Trygderetten, og den ankende parten vil i noen av disse sakene kunne få tilkjent sakskostnader i henhold til endringen som nå foreslås.

Det vil være en viss økonomisk besparelse dersom Trygderetten får en hjemmel til å sende meldinger i ordinær post med mottakskvittering, da dette vil redusere antallet rekommanderte sendinger. Det er imidlertid usikkert hvilken besparelse dette vil gi.

Forslaget om at departementet skal godkjenne og registrere sidegjøremål, vil føre til noe administrativt arbeid i departementet og Trygderetten.

De andre forslagene har ikke administrative konsekvenser av betydning.