Informasjonsdeling

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet slutter seg til forslagene i proposisjonen om at Arbeidstilsynet på visse vilkår kan innhente informasjon fra tredjeparter. Disse medlemmer viser videre til at arbeidslivskriminaliteten blir stadig mer organisert og systematisk. Den går i økende grad på tvers av bransjer, og for å møte disse utfordringene må den verdifulle informasjonen som ligger spredt i ulike sektorer, samles. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at dialogen mellom partene og tilsynsetatene fungerer i den hektiske og praktiske hverdagen, og at man så langt som mulig unngår separate prosesser tilknyttet a-krimfeltet.

For at koordineringen mellom etatene skal fungere, er det avgjørende at hjemlene for informasjonsdeling og -bruk fungerer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at a-krimforskriften som regjeringen Solberg fastsatte, har bidratt til å gjøre samhandlingen enklere. Likevel er det fortsatt flere kjente hjemmelsutfordringer, blant annet knyttet til a-krimsentrenes bruk av felles analyseverktøy.

Disse medlemmer peker på at så lenge informasjonsdelingen reguleres på forskrifts nivå, vil de alltid trumfes av lovene etatene følger – for eksempel forvaltningsloven. Navs høringsuttalelse i forbindelse med a-kriminformasjonsforskriften ga en tydelig illustrasjon på dette:

«Etter vår oppfatning burde reguleringen av a-krimsamarbeidet ideelt sett skje ved en egen lov. Forskriften er et steg i riktig retning når det gjelder å klargjøre adgangen til å dele og behandle opplysninger, men det er noen utfordringer ved at enkelte av etatene ikke er underlagt forvaltningslovens regler på dette området. En egen lovgiving på dette området ville også kunne regulert flere forhold, blant annet adgangen til å hente inn informasjon og gjennomføre stedlige kontroller.»

Disse medlemmer mener det viktigste er at samarbeidet reguleres gjennom lovs form. Det kan entes gjøres i egen lov eller ved å innta bestemmelser i en eller flere av de allerede eksisterende lovene for de ulike tilsynsmyndighetene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen a-krimlov, med hjemler for informasjonsdeling og gjennomføring av felles stedlige kontroller, og komme tilbake til Stortinget senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026.»

Dokumentbeslag

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet mener dokumentbeslag – på nærmere vilkår – kan være et viktig bidrag for å unngå at en useriøs arbeidsgiver gjemmer vekk viktige bevis eller senere fabrikkerer kontrakter og falsk dokumentasjon som ikke stemmer overens med hva som forelå da kontrollen ble gjort. Derfor mener disse medlemmer at det her er god grunn til å lytte til de tillitsvalgtes innspill og Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet mistenker ofte falsk dokumentasjon, men det er krevende å bevise.

Disse medlemmer mener at dersom kontrollene skal være effektive, må de ha tilgang på den informasjonen som trengs. Det er viktig at Arbeidstilsynets slagkraft ikke begrenses av de useriøse aktørenes manglende samarbeidsvilje, enten det gjelder tilgang til arbeidskontrakter eller steder Arbeidstilsynet i henhold til arbeidsmiljøloven har rett til å undersøke. Disse medlemmer viser til at det tidligere har vært fremmet forslag om en hjemmel for å ta beslag i relevante dokumenter som firmaer ikke vil vise frem under Arbeidstilsynets kontroller. Disse medlemmer støtter forslagene i proposisjonen.

Bortvisning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslagene i proposisjonen og mener at dersom arbeidsgiver og/eller ansatte ikke viser respekt for reguleringer og Arbeidstilsynets pålegg, er det viktig at det får konsekvenser. Herunder er det viktig at tilsynsmyndigheten effektivt kan håndheve kravet om HMS-kortet på stedet. De har i dag mulighet til å pålegge stans. Flertallet viser til Dokument nr. 15:662 (2023–2024) Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til arbeids- og inkluderingsministeren, der statsråden bekrefter at Arbeidstilsynet i dag imidlertid ikke har hjemmel til å bortvise arbeidstakere. Flertallet viser til at Estland skal være blant landene med en slik adgang, og mener at dette er noe som også bør gjøres i Norge.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Arbeidstilsynet mulighet til å bortvise arbeidstakere fra byggeplass der de ikke besitter pliktig HMS-kort og ikke er registrert i Aa-registeret (Navs arbeidsgiver- og arbeidstakerregister), og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjettet for 2026.»

Botsystem

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter forslagene i proposisjonen under forutsetning av at kontradiksjon og rettssikkerheten blir ivaretatt. Flertallet viser til at Arbeidstilsynet i dag må dokumentere og jobbe lenge før de kan sanksjonere, selv om de står og ser på brudd, og den kriminelle vil ofte trenere og bruke klagefrister til å hale ut prosessen før sanksjon kan gis. I mellomtiden kan den useriøse aktøren legge ned virksomheten, slå seg konkurs eller finne andre måter for å unnslippe ansvar.

Flertallet mener at Arbeidstilsynets verktøykasse ville vært mer effektiv dersom de ved vesentlige, åpenbare og dokumenterbare lovbrudd kunne skrive ut bøter på stedet. Det må fortsatt være klagemuligheter i etterkant for å sikre kontradiksjon og rettssikkerhet.

Flertallet peker på at Arbeidstilsynet bør kunne ta bilde og ilegge bot umiddelbart for eksempel ved vesentlige og tydelige brudd på HMS-regler og arbeid i høyde uten sikring. Da vil den som er ansvarlig, raskt få en sanksjon som treffer. Det vil redusere byråkrati og være mer effektivt enn å skrive et varsel om stenging.

Flertallet viser til at dersom noen står feilparkert og litt over den hvite oppmerkingsstreken, får de en bot. Flertallet stiller seg undrende til hvorfor det er lettere å sanksjonere parkeringsovertredelser enn når det handler om farlige situasjoner og folks liv og helse. På denne bakgrunn har flertallet derfor lenge tatt til orde for et botsystem for mer åpenbare, dokumenterbare brudd på arbeidsmiljøloven og annen arbeidslivskriminalitet.

Prikksystem

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at useriøse aktører kan spekulere i at det man sparer, overgår eventuelle sanksjoner dersom man skulle bli tatt for forseelsene med lavere sanksjonsnivå. Man bør derfor stramme til sanksjonene overfor aktører som gjentatte ganger begår de samme bruddene, og som verken viser vilje eller evne til bedring.

Flertallet peker på at det for eksempel kan gjelde visse brudd på HMS (helse, miljø og sikkerhet). Bedriften kan spare på å ikke ha forsikring på sine ansatte, men det er fortsatt ulovlig og alvorlig. Selv om slike brudd ofte ikke blir kategorisert som a-krim, vil gjentatte overtredelser kunne være en del av en systematisk kriminalitet for å unnslippe lovpålagte krav og spare kostnader.

Flertallet understreker at slike systematiske regelbrudd vrir konkurransen i markedet i disfavør av de seriøse virksomhetene, og derfor må slås ned på. Flertallet understreker fortsatt viktigheten av Arbeidstilsynets veiledningsplikt overfor seriøse aktører som ønsker å følge reglene. Det er viktig at sanksjonsregimet i Arbeidstilsynets graderes i tråd med bruddets alvorlighetsgrad og frekvens.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et prikksystem hos Arbeidstilsynet, hvor sanksjonene blir hardere etter gjentatte brudd, slik at gjengangerne sanksjoneres strengere, og komme tilbake til Stortinget senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026.»

Offentliggjøring

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, påpeker at når aktører gjentatte ganger begår grove brudd og ikke retter seg etter de pålegg de får, må det få konsekvenser. Arbeidstilsynet har mulighet til å pålegge stansing, men har ikke myndighet til å håndheve og sperre arbeidsplassen. Samtidig prioriteres det ofte ikke av politiet så lenge det ikke er fare for liv og helse.

Flertallet mener at offentliggjøring er effektivt tiltak, da det skader omdømmet og dermed også fremtidige forretningsmuligheter. Nettopp av den grunn er det viktig at offentliggjøringen gjelder de kriminelle, ikke enhver liten bedrift som er uheldig og trår feil. Det skal være en høy terskel for å benytte dette virkemiddelet, som må rette seg mot aktører som begår grove og gjentatte brudd, der pålegg eller stansingsvedtak fra Arbeidstilsynet ikke etterleves innen fastsatte frister.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Arbeidstilsynet har hjemler for å kunne offentliggjøre grove og gjentatte brudd der pålegg eller stansingsvedtak fra Arbeidstilsynet ikke etterleves innen fastsatte frister, og komme tilbake til Stortinget senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026.»

Informasjon til ansatte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rødt, viser til at den beste forebyggingen mot arbeidslivskriminalitet er ansatte som kjenner sine rettigheter. De utgjør førstelinjeforsvaret i kampen mot arbeidslivskriminaliteten. Flertallet understreker at man derfor må fortsette prioriteringen av forebyggende kampanjer på arbeidstakernes eget morsmål, slik som Arbeidstilsynets «Know Your Rights». I sistnevnte kampanje nådde man på to år over 350 000 utenlandske arbeidstakere. Flertallet erkjenner samtidig at mange, og da spesielt utenlandske arbeidstakere, fortsatt ikke kjenner sine rettigheter og plikter. Man må derfor tenke nytt når det gjelder når og hvordan de kan sikres bedre informasjon.

Flertallet er kjent med at enhver som skal jobbe i Norge, må ha skattekort og et norsk identitetsnummer. Når arbeidstaker får d-nummer, som er et norsk identitetsnummer, skal det være ID-sjekk med fysisk oppmøte. Det er en god anledning for å dele ut mer materiell og gi informasjon om arbeidstakers rettigheter og plikter på arbeidstakernes eget språk.

Flertallet får samtidig tilbakemeldinger om at informasjonen som i dag gis ut, er mangelfull, og i noen tilfeller helt fraværende. Det er viktig at teori og praksis stemmer overens. Regjeringen Støre bør derfor ta en ny gjennomgang og oppdatere informasjonen som gis til utenlandske arbeidstakere fra Arbeidstilsynet og andre offentlige aktører, i forbindelse med registrering for arbeid i Norge og ved andre naturlige kontaktpunkter.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og forbedre informasjonen som gis til utenlandske arbeidstakere i forbindelse med registrering for arbeid i Norge, herunder ved utdeling av d-nummer, og sikre at Arbeidstilsynet og andre offentlige aktører møter utenlandske arbeidstakere med forbedret informasjonsmateriell innen 1. januar 2026.»

Karantene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er opptatt av at det skal være enkelt for seriøse personer å starte og drive bedrift i Norge, med lave inngangsbarrierer. Samtidig er det viktig å forhindre at useriøse aktører utnytter de lave inngangsbarrierene til å omgå systemet og gjemmer seg bak komplekse selskapsstrukturer og konkurser for å unndra seg ansvar for grove regelbrudd, for så å gjenoppstå kort tid etter og gjenta de samme bruddene.

Flertallet påpeker at alle kan gjøre feil, og da skal det som det klare utgangspunkt være mulig å få en ny sjanse. Samtidig har systematisk og gjentatt utnytting ingen plass i arbeidslivet. Det er ingen menneskerett for kyniske seriekriminelle, som systematisk utnytter sine arbeidstakere, å drive bedrift. Flertallet er opptatt av å bevare tilliten i arbeidslivet og sørge for at det er de seriøse aktørene som vinner konkurransen om markedet. Dersom en bedrift man eier, begår gjentatte grove regelbrudd på arbeidsmiljøloven, bør man derfor i større grad ilegge karantene på eiers rett til å starte ny bedrift. Flertallet mener at et prikksystem eller rullebladregister er to alternative, eventuelt supplerende, modeller som i større grad kan identifisere og luke ut seriekriminelle.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et prikksystem, et rullebladregister eller en tilsvarende ordning for juridiske og fysiske personer som har blitt dømt for arbeidslivskriminalitet, der gjentatte grove brudd medfører karantene eller tap av rettighet til å eie og drive en bedrift.»

Informasjonsdeling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, understreker viktigheten av at forbrukerne og bedriftene får bedre verktøy for å oppdage de useriøse aktørene. Skal man unngå å handle med useriøse arbeidsgivere, og stoppe inntektsstrømmene deres, må man vite hvem de er. Flertallet påpeker at det derfor er satt i gang et arbeid med å tilgjengeliggjøre mer seriøsitetsinformasjon, om selskaper for eksempel har betalt lønn, skatt og pensjon for sine ansatte. Flertallet mener at bedre informasjon gir bedre valg og gjør at bedriftene kan bidra i dugnaden – sammen med Arbeidstilsynet – for å luke ut de useriøse aktørene.

Flertallet peker på at det i tillegg er viktig for de seriøse bedriftene å unngå å bli dratt inn i forretninger og dyre juridiske konflikter med aktører som i ettertid viser seg å være useriøse. Flertallet mener derfor det er viktig å gjøre det enklere for bedriftene å foreta en grundig selskapsgjennomgang, også kjent som «due diligence», i forkant av avtaleinngåelser, samt gjøre kontraktsoppfølgingen mer effektiv. Flertallet er kjent med at det som mangler, er lovhjemler som gir myndighetene tillatelse til å dele denne informasjonen.

Flertallet har flere ganger etterlyst at dette må komme på plass, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en innsynsportal for seriøsitet som samler informasjon fra etablerte registre, slik at bedrifter og privatpersoner enkelt kan sjekke om bedrifter innfrir kriterier for seriøsitet, og komme tilbake til Stortinget senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026.»

Effektiv bruk av tilgjengelig informasjon

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil fremheve viktigheten av å øke bruken av IKT, registerdata og kunstig intelligens i etterretningsarbeidet ved a-krimsentrene og i Arbeidstilsynet. Disse medlemmer peker på at det ligger et enormt potensial i mer systematisk bruk av registerdata for å gjøre risikovurderinger og etterretning. KPMG har i sin evaluering av etatssamarbeid mot arbeidslivskriminalitet påpekt at dette sannsynligvis er området hvor det er mest å hente i å effektivisere arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet.

Koordinering av tilsyn

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av at reglene mot arbeidslivskriminalitet ikke skal føre til unødige ulemper for det store flertallet som følger reglene, og dermed gjøre fordelen ved å ikke følge reglene større. Den overordnede retningen skal fortsatt være forenkling, både på regelverksarbeidet og de faktiske tilsynene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tok initiativ til å bedre koordinering av myndighetene. Som et ledd i arbeidet etablerte man i 2021 «Felles tverretatlig rammeverk for tilgjengeliggjøring av seriøsitetsinformasjon» (Tilda), som skal gjøre tilsynsarbeidet mer effektivt og målrettet med gevinster for både tilsynsmyndigheter og private virksomheter. Effekten av etableringen av Tilda er foreløpig ikke vurdert, og det burde den bli. Det er viktig at denne løsningen fungerer etter hensikten og gir merkbar redusert tilsynsbyrde for seriøse virksomheter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre koordinering av tilsynene etatene fører hver for seg, slik at man i større grad rammer de useriøse aktørene uten å bli en byrde for seriøse aktører, herunder evaluere og forbedre Tilda, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2026.»

HMS-kort

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at HMS-kort er et lovpålagt identitetskort for arbeidstakere i noen bransjer, som administreres av Arbeidstilsynet. Kortet bekrefter hvem som er arbeidsgiver og arbeidstaker, samt at virksomheten og den ansatte er registrert i de obligatoriske offentlige registrene. Flertallet merker seg at alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, eller som helt eller delvis tilbyr renholdstjenester, bilpleie, hjullagring og hjulskift, er pålagt å utstyre både norske og utenlandske arbeidstakere med HMS-kort. HMS-kortet er et viktig verktøy som fremmer seriøsitet og gjør Arbeidstilsynets kontroller vesentlig enklere og mer effektive. Flertallet mener ordningen kan bli et sentralt verktøy for å bekjempe lønnstyveri og bør utvides til flere utsatte bransjer.

Flertallet mener at for å unngå misbruk må det være skikkelig kontroll med hvem som får tak i HMS-kort. Krav om fysisk ID-sjekk eller bruk av BankID ved utstedelse av HMS-kort bør derfor utredes. I tillegg bør HMS-kortet forsterkes ved å legge til biometriske data, eksempelvis fingeravtrykk. Flertallet mener det vil forebygge at det lages HMS-kort basert på falsk informasjon og dokumentasjon, eller at kortene brukes av andre enn den kortet er laget til. Formelle kvalifikasjoner kan også registreres for å synliggjøre at arbeidstaker er kvalifisert for arbeidet som utføres.

Flertallet registrerer at teknologien gir nye muligheter for å avdekke lovbrudd og lønnstyveri. Man bør derfor inkludere flere sanntidsopplysninger i HMS-kortet. Samtidig bør det lages en kobling til a-ordningen som viser lønn og skattetrekk, samt en kobling til innbetaling av obligatorisk tjenestepensjon og ytelsesutbetalinger fra Nav. Flertallet registrerer at man ved bruk av teknologi kan sørge for at sannsynlige brudd på reglene automatisk rapporteres til den aktuelle tilsynsmyndigheten. Med en slik løsning kan varsler utløses dersom det ikke er betalt lønn til og skatt for arbeidstakere som logger seg inn på byggeplass. Digitalisering og systemer som snakker bedre sammen på tvers, vil gi Arbeidstilsynet og de andre tilsynene mulighet til å gjennomføre langt mer målrettede kontroller. Flertallet understreker at når flere data blir registrert i sanntid og biometriske data kommer på plass, vil mulighetene for misbruk gå kraftig ned. Dermed kan man også utvide kortenes gyldighetstid, noe som vil gi en betydelig forenkling og innsparing i tid og kostnader for både Arbeidstilsynet og næringslivet.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med HMS-kort til flere utsatte bransjer og forsterke kortene med biometriske data og formelle kvalifikasjoner, og deretter utvide kortenes gyldighetstid, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen inkludere flere sanntidsopplysninger i HMS-kortet, herunder lage en kobling til a-ordningen (lønn og skattetrekk), OTP-innbetalinger og ytelsesutbetalinger fra Nav, samt sørge for at sannsynlige brudd på reglene automatisk rapporteres til den aktuelle tilsynsmyndigheten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede krav om fysisk ID-sjekk eller bruk av BankID ved utstedelse av HMS-kort og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at det viktige for Arbeidstilsynet er at virksomhetene som er pålagt å ha HMS-kort, har dette riktig og forskriftsmessig på plass for sine ansatte. Om de velger å løse dette direkte selv eller får bistand av en profesjonell tredjepart, er av underordnet betydning, så lenge ansvarsforholdene uansett ligger fast. Disse medlemmer setter derfor spørsmålstegn ved hvorfor Arbeidstilsynet i sin kommunikasjon går så langt i å fraråde bruk av tredjepartsaktører, som en rekke seriøse bedrifter og fagforeninger benytter. Disse medlemmer har ikke noe imot at Arbeidstilsynet objektivt informerer om kostnadene ved egen løsning og fremhever hvor enkelt det faktisk er å bestille direkte på tilsynets nettsider. Samtidig bør det ikke være tilsynets oppgave å legge seg opp i hvilken fremgangsmåte bedriftene bruker, så lenge løsningene fullt ut er forsvarlige og i henhold til regelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er avgjørende å bekjempe useriøse aktører i arbeidslivet og sikre et ryddig og lovregulert arbeidsmarked.

Disse medlemmer støtter forslaget om å gi Arbeidstilsynet adgang til å innhente opplysninger fra tredjepart, eksempelvis fra leverandører eller kunder, der dette er nødvendig for å få et helhetlig bilde av alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Dette virkemiddelet vil særlig kunne styrke innsatsen mot selskapsstrukturer som er konstruert for å skjule spor eller ansvar. Det foreslås klare vilkår for bruk, noe som etter disse medlemmers vurdering ivaretar rettssikkerheten på en tilfredsstillende måte.

Når det gjelder forslaget om å gi Arbeidstilsynet adgang til å foreta bevissikring, vil disse medlemmer påpeke at politiet allerede har de nødvendige fullmakter og virkemidler til å gjennomføre bevissikring i henhold til straffeprosessloven, inkludert saker som gjelder brudd på arbeidsmiljøloven. Etter disse medlemmers syn bør det unngås å tildele forvaltningsorganer hjemler som nærmer seg politiets virkemidler. Arbeidstilsynet skal ikke utvikles i retning av en kontrollmyndighet med politimyndighet, og disse medlemmer mener derfor at forslaget om bevissikring ikke bør vedtas.

Disse medlemmer støtter forslaget om å tydeliggjøre politiets bistandsplikt ved tilsyn. Et klargjort regelverk kan bidra til mer effektiv håndheving av arbeidsmiljøloven, uten å svekke rettssikkerheten.

Disse medlemmer viser samtidig til at flere høringsinstanser har uttrykt bekymring for at nye sanksjonshjemler foreslås før allerede innførte endringer er evaluert. For eksempel ble gebyrgrensene hevet fra 1. juli 2024, og regjeringen har selv initiert et forskningsprosjekt for å evaluere effekten av ulike sanksjonshjemler. Disse medlemmer mener det derfor er prematurt å innføre nye virkemidler som overtredelsesgebyr på stedet, gebyr til fysiske personer eller utvidet foreldelsesfrist før evalueringen foreligger. Slike endringer bør bygge på dokumentert behov og helhetlig analyse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet understreker viktigheten av å ha et tydelig regelverk i arbeidet for å motarbeide arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer viser til at Økokrim i sin høringsuttalelse «Høringsuttalelse – Flere og sterkere virkemidler til Arbeidstilsynet» skriver følgende:

«Høringsnotatet viser til at et av Arbeidstilsynets mål er å sikre at ‘[v]irksomhetene ivaretar seriøse og anstendige arbeidsvilkår’. Til tross for at Arbeidstilsynet får opplysninger om forhold som kan betegnes som lønnstyveri, erfarer Økokrim at slike saker ikke håndteres. Årsaken skal være at arbeidsmiljøloven § 18-1 (1) første punktum ikke omfatter dette. Per i dag har Arbeidstilsynet mulighet til å gripe inn ved ulovlig lønnstrekk, tilegnelse av lovfestet overtidslønn, og fører tilsyn med allmenngjøringsloven.

Økokrim vurderer det som uheldig at det tilsynsorganet som har som mål og er best egnet til å sikre anstendige arbeidsvilkår, ikke har hjemmel til å følge opp og gripe inn mot forhold som faller inn under lønnstyveri.»

og

«For å inkludere lønnstyveri i Arbeidstilsynets mandat, kan det innføres en henvisning til lønnstyveribestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 18-1 (1). Et alternativ er å bruke departementets opprinnelige forslag til lønnstyveribestemmelse som grunnlag for et tillegg i § 18-1. Se nærmere omtale av dette i NTAES-rapporten ‘Når lønnen uteblir – Om lønnstyveri – fenomen, modus og sårbarheter’, datert 9. september 2024.»

Disse medlemmer understreker viktigheten av at Arbeidstilsynet har hjemmel til å håndheve lønnstyveri.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede å gi Arbeidstilsynet hjemmel til å håndheve lønnstyveri.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt er glade for at regjeringen vil gi Arbeidstilsynet sterkere virkemidler for å stanse arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer er særlig glade for at regjeringen følger opp forslaget fra Rødt, Representantforslag 141 S (2022–2023) om at reaksjonene for lovbrudd blir utvidet til at også «fysiske personer» som har arbeidsgiveransvar, ikke bare «et selskap», kan ilegges bøter.

Disse medlemmer viser til høringssvar fra Fair Play Bygg Norge, referert i proposisjonen:

«Fair Play Bygg Norge støtter høringsforslaget og viser særskilt til at lønnstyveri er en viktig metode for a-krim, og at Arbeidstilsynet skal kontrollere at lønn er rett i forhold til allmenngjøringsloven og anskaffelsesloven. For å kunne kontrollere dette effektivt og få korrekte opplysninger, er det viktig at Arbeidstilsynet skal kunne kontrollere kontoopplysninger, opplysninger i Aa-registeret, a-meldingen og kunne sammenligne dette med korrekte timelister. Fair Play Bygg Norge gir uttrykk for at denne informasjonen ofte blir tilpasset når Arbeidstilsynet ber om dokumentasjon fra arbeidsgiver, slik at Arbeidstilsynet ikke kan finne avvik på nevnte lovverk.»

Disse medlemmer støtter dette synet og vil understreke at Arbeidstilsynet må få tilgang på a-meldingen for å kunne utføre gode risikobaserte kontroller. Uten direktetilgang i a-meldingen blir dette vanskelig. Dersom det er opplysninger i a-meldingen som er særlig sensitive, kan disse unntas.

Disse medlemmer viser videre til følgende avsnitt i proposisjonen:

«Departementet presiserer at det i denne sammenheng ikke skal være avgjørende at den aktuelle virksomheten (tredjeparten) er omfattet av arbeidsmiljøloven. For eksempel vil virksomheter uten ansatte derfor også være omfattet. Referansen til ’virksomhet’ innebærer derfor først og fremst at privatpersoner vil falle utenfor. Forslaget vil i prinsippet også omfatte offentlige virksomheter. Hvorvidt Arbeidstilsynet vil kunne innhente taushetsbelagt informasjon fra offentlige myndigheter vil imidlertid, som i dag, følge av gjeldende regulering i, blant annet, forvaltningsloven og a-kriminformasjonsforskriften. Forslaget tar altså ikke sikte på å endre rettstilstanden på området for informasjonsutveksling mellom offentlige kontrollmyndigheter.»

Dette betyr at Arbeidstilsynet ikke får utvidet tilgang på informasjon fra andre etater. I dag er det begrenset hva Arbeidstilsynet får tilgang til etter a-krimforskriften § 3. Disse medlemmer mener at Arbeidstilsynet må få samme tilgang til opplysninger som Skatteetaten og Nav.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at Arbeidstilsynet får samme tilgang til opplysninger som Skatteetaten og Nav.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke bevilgningen til Fair Play Bygg Norge.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til målrettede tiltak for arbeidstakere som blir grovt utnyttet i arbeidslivet.»