Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i lakse- og innlandsfiskloven (Statens fiskefond, statlig fiskeravgift og finansieringsmåter)

Dette dokument

Søk
Til Stortinget

Sammendrag

Klima- og miljødepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lakse- og innlandsfiskloven. Det foreslås at begrepet som angir hva midlene i Statens fiskefond skal finansiere, endres i lovens § 29 første ledd. Dette vil ifølge proposisjonen innebære en mer presis angivelse av hvilke formål midlene i fondet skal brukes til, nemlig bevaring og utvikling av vill anadrom laksefisk og tilrettelegging for fiske etter anadrome laksefisk.

Departementet foreslår også endringer i bestemmelsen om fiskeravgift i lakse- og innlandsfiskloven § 30, slik at det i annet ledd presiseres at stangfiske i sjøen er unntatt fra avgiftsplikt, mens det i fjerde ledd tas inn en hjemmel for departementet til å gi dispensasjon fra plikten til å betale avgift. Dette vil bidra til å klargjøre hva det skal betales avgift for, og styrke sammenhengen mellom bestemmelsen i loven og forskrift om fiskeravgift. For øvrig foreslås noen mindre språklige justeringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

De foreslåtte endringene antas ikke å medføre nye økonomiske og administrative konsekvenser av betydning, da forslagene i det alt vesentlige innebærer en klargjøring av reglene i samsvar med etablert praksis.

Komiteen inviterte til skriftlig innspill i saken, men mottok ingen innspill. Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 86 L (2024–2025), som inneholder forslag til endringer i lakse- og innlandsfiskloven. Det er foreslått endringer i to paragrafer. Det foreslås også enkelte mindre språklige justeringer. Det foreslås at begrepet som angir hva midlene i Statens fiskefond skal finansiere, endres i lovens § 29 første ledd. Dette skal føre til en mer presis angivelse av hvilke formål midlene i fondet skal benyttes til, nemlig bevaring og utvikling av vill anadrom laksefisk samt tilrettelegging for fiske av anadrome laksefisk.

Komiteen tar til etterretning at det i dagens lakse- og innlandsfisklov § 29 første ledd kommer frem at fiskefondet er opprettet for å finansiere «fiskekulturtiltak».

Den andre endringen foreslås i bestemmelsen om fiskeavgift i lakse- og innlandsfiskloven § 30. I annet ledd presiseres det at stangfiske i sjøen er unntatt fra avgiftsplikt, mens det i fjerde ledd forslås å innføre en hjemmel for departementet til å gi dispensasjon fra plikten til å betale avgift. Komiteen legger til grunn at dette vil bidra til å klargjøre hva det skal betales avgift for, og styrke sammenhengen mellom bestemmelsen i loven og forskrift om fiskeravgift.

Komiteen bemerker videre at de innkomne høringsuttalelsene i all hovedsak er positive til endringsforslagene. Ut over bred tilslutning til endringene foreslår enkelte høringsinstanser justeringer og presiseringer i ordlyden i bestemmelsene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er positive til de foreslåtte endringene i lakse- og innlandsfiskloven. Endringene i § 29 gir mulighet til å bruke midler på flere tiltak enn gjeldende lov gir inntrykk av, samtidig som formålet spisses inn på anadrom laksefisk. Begrepet «fiskekultur» har vært unødig begrensende og uklart.

Disse medlemmer er også positive til endringene i § 30, som presiserer hva man betaler avgift for, og hvilket fond man betaler til.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i lakse- og innlandsfiskloven (Statens fiskefond, statlig fiskeravgift og finansieringsmåter)

I

I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. gjøres følgende endringer:

I følgende paragrafer oppheves punktumet i paragrafoverskriften:

§ 1, § 2, § 6, § 7, § 10, § 11, § 13, § 14, § 16, § 17, § 18, § 19, § 20, § 21, § 22, § 27, § 28, § 32, § 35, § 36, § 38, § 39, § 40, § 43, § 44, § 45, § 46, § 48 og § 50.

§ 35 overskriften skal lyde:
§ 35 Friløp og midtstrømslinje
§ 36 overskriften skal lyde:
§ 36 Fiske i friløpet og tilstopping
Kapittel VI overskriften skal lyde:
Kapittel VI. Statens fiskefond, statlig fiskeravgift og finansieringsmåter.
§ 29 skal lyde:
§ 29 Statens fiskefond

For å finansiere tiltak som skal sikre og utvikle bestander av vill anadrom laksefisk og legge til rette for fiske etter anadrome laksefisk, skal den statlige fiskeravgiften gå inn i et statlig fiskefond. I fondet inngår de inntektene som er nevnt i §§ 30 og 47.

Fondet styres av departementet innenfor de rammene Kongen gir for fondets forvaltning og bruken av midlene.

§ 30 skal lyde:
§ 30 Statlig fiskeravgift

Den som vil fiske etter anadrome laksefisk etter å ha fylt 18 år, skal betale avgift til Statens fiskefond. Departementet kan gi forskrift om avgift på faststående redskap som benyttes til fangst av anadrome laksefisk.

Stangfiske i sjøen er unntatt fra avgiftsplikten etter første ledd. Norske og svenske flyttsamer er fritatt for å betale avgift for fiske som de etter reindriftslovgivningen har rett til å drive.

Betaling av avgift til Statens fiskefond er et vilkår for utøving av fiske, men gir ikke rett til fiske i noe bestemt område.

Departementet fastsetter størrelsen på avgiften og for hvilket tidsrom betalingen gjelder. Departementet kan gi forskrift om dispensasjon fra plikten til å betale avgift, om betalingen og om kontroll med slik betaling.

II

Loven gjelder fra 1. juli 2025.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 20. mai 2025

Ingvild Kjerkol

Marius Arion Nilsen

leder

ordfører