Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, Anita Patel og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Charlotte Spurkeland, Michael Tetzschner og Bård Ludvig Thorheim, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at uroligheter og krig i Europa over tid har påvirket kraftmarkedet, og at dette har bidratt til betydelige prisvariasjoner. Høye og ustabile strømpriser har hatt konsekvenser for både husholdninger og næringsliv og har medført behov for omfattende tiltak. De vedvarende svingningene i prisnivået har bidratt til økt politisk og offentlig oppmerksomhet og har reist spørsmål om hvordan kraftforsyningen bør organiseres og reguleres i møte med nasjonale behov og internasjonale rammebetingelser. Komiteen viser til at som en del av arbeidet med å belyse disse utfordringene nedsatte regjeringen Støre Energikommisjonen og Strømprisutvalget.

Komiteen viser til at representantene Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Torgeir Knag Fylkesnes og Andreas Sjalg Unneland på denne bakgrunn har fremmet ti forslag under overskriften «Et krafttak for kraft». Komiteen viser til brev fra Energidepartementet, datert 26. mars 2025, der statsråden opplyser at flere av de foreslåtte tiltakene enten allerede er under behandling i andre prosesser, er vedtatt eller er til vurdering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter regjeringens linje i energipolitikken og mener at dagens kraftsystem, med tydelig sektorregulering og betydelig innslag av offentlig eierskap som viktige bunnplanker, gir forutsigbarhet, energisikkerhet og tilgang på ren og rimelig kraft. Disse medlemmer støtter tiltak som legger til rette for mer kraftproduksjon, bedre nettkapasitet og økt energieffektivisering. Disse medlemmer vil sikre fortsatt utvikling av norsk industri og næringsliv gjennom god tilgang på kraft og stabile rammevilkår. Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid for bedre fastprisavtaler, styrket fjernvarmestøtte og økt transparens i kraftsystemet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at det i Norge er nasjonal kontroll og demokratisk styring av kraftpolitikken. Forslagene som fremmes i dette representantforslaget, er i ulike varianter i stor grad fremmet tidligere i denne sesjonen og avvist av Stortinget. Forslagene vil ikke bidra til mer kraft og bedre nett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forslag som knytter seg til målet om moderate strømpriser for husholdninger og bedrifter, vil disse medlemmer komme tilbake til ved behandlingen av forslag om Norgespris.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme mot samtlige forslag fremmet i dette representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener de senere års strømkriser har synliggjort for hele landet at dagens kraftpolitikk ikke fungerer for folk og næringsliv i Norge. Høye og ustabile priser rammer befolkning og industri og har skapt behov for omfattende strømstøtte for å dekke over store problemer med måten kraftmarkedet er organisert på. Norge var det første landet til å liberalisere kraftforsyningen i 1991, med innføringen av en ny energilov som skilte ut kraftproduksjon som konkurranseutsatt virksomhet. Dette ble senere fulgt opp i Norden og i EU. Systemet har som mål å lage mest mulig felles marked for kraft og gass i hele EU. I den forbindelse kommer ACER inn i bildet, et EU-byrå for samarbeid mellom de nasjonale energireguleringsmyndighetene i EU med stadig mer overnasjonal myndighet. Kraft-systemet rammet ikke befolkningen i Europa så lenge det ble produsert store mengder kull- og atomkraft, men i møte med fornybarsamfunnet, hvor alle ikke-fornybare innsatsfaktorer skal skiftes med fornybare energikilder, og i møte med en voldsom økning i prisen på gass, har strømprisene i hele Europa økt kraftig. Med etableringen av mange kabler til europeiske land har disse prisene smittet over til Norge, spesielt i sør.

Disse medlemmer lurer på hvorfor den vanlige norske borger og industrien skal lide på grunn av at kraftsystemet i EU har så store prismessige utfordringer. Det er nemlig ingen sammenheng mellom hva det koster å produsere kraft i Norge, og prisen forbruker betaler.

Disse medlemmer understreker at dagens situasjon krever en annen tilnærming, skal man sikre befolkningen mot høye, ustabile priser og sikre fortsatt konkurransedyktig industri. Det er på tide å etablere en friere posisjon for nasjonen Norge i kraftmarkedet. Det er på tide å igjen betrakte kraft som et nødvendighetsgode, ikke som en ren markedsvare.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«For å opprettholde og styrke norsk landbasert industri ber Stortinget regjeringen sikre at industrien kan inngå nye langsiktige kraftavtaler på tilsvarende vilkår som i dag, i god tid før utløpet av de nåværende kraftavtalene.»

«For å skape trygghet og forutsigbarhet for øvrig næringsliv ber Stortinget regjeringen sikre gunstige fastpriskontrakter på strøm til små og mellomstore bedrifter over hele landet.»

«Stortinget ber regjeringen starte reforhandling av avtalene om kraftkabler til Tyskland og Storbritannia for å regulere kraftflyten og redusere prissmitten.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke blir igangsatt bygging av nye utenlandskabler.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bruke åpningen i EØS-avtalen til å omklassifisere nødvendig strømforbruk til et nødvendighetsgode som ikke er underlagt markedsreglene, på samme måte som vann og avløp.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer av energiloven med mål om å erstatte markedsstyring med demokratisk styring av krafta, hvor følgende skal inngå: Etablere grunnlag for prioritering av tildeling av kraft til landbasert industri og næringer. Tiltak som gir mest arbeidsplasser og verdiskaping, minst mulig tap av natur og som bidrar mest til å kutte klimagassutslipp, skal prioriteres foran andre etableringer.»

«For å sikre rimelige og stabile strømpriser ber Stortinget regjeringen ta nødvendig strømforbruk av børs gjennom å opprette et statlig strømselskap som kan tilby nødvendig kraft direkte til forbruker, industri og næring, og utstede langsiktige priskontrakter til utbyggere av ny kraft samt eksisterende kraftproduksjon.»

«For å sikre rimelige priser for vanlige folk ber Stortinget regjeringen komme med et forslag om et toprissystem hvor høyt forbruk av kraft i husholdningen blir priset høyere enn nødvendig forbruk.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at fjernvarmen blir inkludert i Norgespris på en hensiktsmessig måte.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at et velfungerende kraftmarked, der land utveksler strøm med hverandre, bidrar til mer effektiv bruk av energi og således er et mer fleksibelt kraftsystem. Disse medlemmer viser videre til at redusert kraftutveksling med Europa ikke bare gjør kraftsystemet mindre fleksibelt, men også gjør det vanskeligere for Norge å dra nytte av strøm produsert i andre land. Disse medlemmer påpeker at mer utveksling vil redusere behovet for nye naturinngrep og kraftutbygging i verdifulle naturområder, mens mindre utveksling vil øke dette behovet.

Disse medlemmer viser videre til at Europa nå gjennomfører en omfattende grønn omstilling, der økt utbygging av fornybar energi reduserer avhengigheten av importert fossil energi og bidrar til lavere strømpriser. Ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse for 2024–2029 bygges det ut så mye utslippsfri kraft i Europa at kraftprisene kan nærme seg null eller lavere i over 30 pst. av tiden i 2029.

Disse medlemmer viser videre til at mellomlandsforbindelser er avgjørende for Norges forsyningssikkerhet. Kraftutveksling med våre naboland har vært en bærebjelke i norsk energiforsyning i flere tiår. Disse medlemmer understreker at Norge har et værbasert kraftsystem som i tørrår er avhengig av å importere strøm. Vi importerer ikke bare kraft fra Europa i tørrår, men året rundt, time for time for å dekke etterspørselen. Disse medlemmer viser til at dette bidrar til billigere strøm i Norge. Å redusere mulighetene for kraftutveksling vil dermed gjøre kraftsystemet mer sårbart og bidra til å øke strømprisene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne sin påstand om at mellomlandsforbindelsene bidrar til billigere strøm. Dette medlem mener dette er en feilaktig framstilling. At Norge, i en situasjon med rekordhøyt og voksende kraftoverskudd, har vedvarende høye strømpriser, skyldes mellomlandsforbindelsene til områder utenfor det nordiske synkronområdet, altså kablene fra prisområde NO2. Kablene har koblet oss til det europeiske synkronområdet for strøm, som har vært avhengig av mye fossil energi i strømmiksen generelt og russisk gass spesielt. Etterdønningene etter den brutale invasjonen av Ukraina har vist konsekvensene av dette og har gitt høye priser på gass. Dette har smittet over på det nordiske synkronområdet gjennom mellomlandsforbindelser til dette området.

Dette medlem er naturligvis enig i at Norge trenger tilkobling til andre land for trygghet i tørrår. Tilkoblingen internt i det nordiske synkronområdet til Sverige og Finland fra prisområdene NO1, NO3 og NO4 bidrar til det. Dette medlem mener at å ta noe kapasitet ut av det nordiske synkronområdet nok kan være formålstjenlig for Norge, men viser til at den enorme kapasiteten til strømeksport nå har gitt svært høye priser. Dette har tidvis truet Norges forsyningssikkerhet og ført til en enorm verdioverføring til kraftselskapene.