Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda
Monsen Merkesdal, Anita Patel og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre,
Jan Tore Sanner, Charlotte Spurkeland, Michael Tetzschner og Bård
Ludvig Thorheim, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness
Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen,
fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti,
Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at uroligheter og krig
i Europa over tid har påvirket kraftmarkedet, og at dette har bidratt
til betydelige prisvariasjoner. Høye og ustabile strømpriser har
hatt konsekvenser for både husholdninger og næringsliv og har medført
behov for omfattende tiltak. De vedvarende svingningene i prisnivået
har bidratt til økt politisk og offentlig oppmerksomhet og har reist
spørsmål om hvordan kraftforsyningen bør organiseres og reguleres
i møte med nasjonale behov og internasjonale rammebetingelser. Komiteen viser til at som en del av arbeidet
med å belyse disse utfordringene nedsatte regjeringen Støre Energikommisjonen
og Strømprisutvalget.
Komiteen viser til
at representantene Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø,
Torgeir Knag Fylkesnes og Andreas Sjalg Unneland på denne bakgrunn har
fremmet ti forslag under overskriften «Et krafttak for kraft». Komiteen viser til brev fra Energidepartementet,
datert 26. mars 2025, der statsråden opplyser at flere av de foreslåtte
tiltakene enten allerede er under behandling i andre prosesser,
er vedtatt eller er til vurdering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet støtter regjeringens linje i energipolitikken
og mener at dagens kraftsystem, med tydelig sektorregulering og
betydelig innslag av offentlig eierskap som viktige bunnplanker,
gir forutsigbarhet, energisikkerhet og tilgang på ren og rimelig
kraft. Disse medlemmer støtter tiltak
som legger til rette for mer kraftproduksjon, bedre nettkapasitet
og økt energieffektivisering. Disse medlemmer vil
sikre fortsatt utvikling av norsk industri og næringsliv gjennom
god tilgang på kraft og stabile rammevilkår. Disse
medlemmer støtter regjeringens arbeid for bedre fastprisavtaler, styrket
fjernvarmestøtte og økt transparens i kraftsystemet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at
det i Norge er nasjonal kontroll og demokratisk styring av kraftpolitikken.
Forslagene som fremmes i dette representantforslaget, er i ulike
varianter i stor grad fremmet tidligere i denne sesjonen og avvist
av Stortinget. Forslagene vil ikke bidra til mer kraft og bedre
nett.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forslag som
knytter seg til målet om moderate strømpriser for husholdninger og
bedrifter, vil disse medlemmer komme
tilbake til ved behandlingen av forslag om Norgespris.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer stemme mot samtlige forslag fremmet i dette representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener de senere års
strømkriser har synliggjort for hele landet at dagens kraftpolitikk
ikke fungerer for folk og næringsliv i Norge. Høye og ustabile priser
rammer befolkning og industri og har skapt behov for omfattende
strømstøtte for å dekke over store problemer med måten kraftmarkedet
er organisert på. Norge var det første landet til å liberalisere
kraftforsyningen i 1991, med innføringen av en ny energilov som skilte
ut kraftproduksjon som konkurranseutsatt virksomhet. Dette ble senere
fulgt opp i Norden og i EU. Systemet har som mål å lage mest mulig
felles marked for kraft og gass i hele EU. I den forbindelse kommer
ACER inn i bildet, et EU-byrå for samarbeid mellom de nasjonale
energireguleringsmyndighetene i EU med stadig mer overnasjonal myndighet.
Kraft-systemet rammet ikke befolkningen i Europa så lenge det ble
produsert store mengder kull- og atomkraft, men i møte med fornybarsamfunnet,
hvor alle ikke-fornybare innsatsfaktorer skal skiftes med fornybare
energikilder, og i møte med en voldsom økning i prisen på gass,
har strømprisene i hele Europa økt kraftig. Med etableringen av
mange kabler til europeiske land har disse prisene smittet over
til Norge, spesielt i sør.
Disse medlemmer lurer
på hvorfor den vanlige norske borger og industrien skal lide på
grunn av at kraftsystemet i EU har så store prismessige utfordringer. Det
er nemlig ingen sammenheng mellom hva det koster å produsere kraft
i Norge, og prisen forbruker betaler.
Disse medlemmer understreker
at dagens situasjon krever en annen tilnærming, skal man sikre befolkningen
mot høye, ustabile priser og sikre fortsatt konkurransedyktig industri.
Det er på tide å etablere en friere posisjon for nasjonen Norge
i kraftmarkedet. Det er på tide å igjen betrakte kraft som et nødvendighetsgode,
ikke som en ren markedsvare.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt fremmer følgende forslag:
«For å opprettholde og styrke norsk
landbasert industri ber Stortinget regjeringen sikre at industrien
kan inngå nye langsiktige kraftavtaler på tilsvarende vilkår som
i dag, i god tid før utløpet av de nåværende kraftavtalene.»
«For å skape trygghet og forutsigbarhet
for øvrig næringsliv ber Stortinget regjeringen sikre gunstige fastpriskontrakter
på strøm til små og mellomstore bedrifter over hele landet.»
«Stortinget ber regjeringen starte
reforhandling av avtalene om kraftkabler til Tyskland og Storbritannia for
å regulere kraftflyten og redusere prissmitten.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det ikke blir igangsatt bygging av nye utenlandskabler.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen bruke
åpningen i EØS-avtalen til å omklassifisere nødvendig strømforbruk
til et nødvendighetsgode som ikke er underlagt markedsreglene, på
samme måte som vann og avløp.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
endringer av energiloven med mål om å erstatte markedsstyring med
demokratisk styring av krafta, hvor følgende skal inngå: Etablere
grunnlag for prioritering av tildeling av kraft til landbasert industri
og næringer. Tiltak som gir mest arbeidsplasser og verdiskaping,
minst mulig tap av natur og som bidrar mest til å kutte klimagassutslipp, skal
prioriteres foran andre etableringer.»
«For å sikre rimelige og stabile
strømpriser ber Stortinget regjeringen ta nødvendig strømforbruk
av børs gjennom å opprette et statlig strømselskap som kan tilby
nødvendig kraft direkte til forbruker, industri og næring, og utstede
langsiktige priskontrakter til utbyggere av ny kraft samt eksisterende
kraftproduksjon.»
«For å sikre rimelige priser for
vanlige folk ber Stortinget regjeringen komme med et forslag om
et toprissystem hvor høyt forbruk av kraft i husholdningen blir priset
høyere enn nødvendig forbruk.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at fjernvarmen blir inkludert i Norgespris på en hensiktsmessig
måte.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at et velfungerende
kraftmarked, der land utveksler strøm med hverandre, bidrar til
mer effektiv bruk av energi og således er et mer fleksibelt kraftsystem. Disse medlemmer viser videre til at redusert
kraftutveksling med Europa ikke bare gjør kraftsystemet mindre fleksibelt,
men også gjør det vanskeligere for Norge å dra nytte av strøm produsert
i andre land. Disse medlemmer påpeker at
mer utveksling vil redusere behovet for nye naturinngrep og kraftutbygging
i verdifulle naturområder, mens mindre utveksling vil øke dette
behovet.
Disse medlemmer viser
videre til at Europa nå gjennomfører en omfattende grønn omstilling,
der økt utbygging av fornybar energi reduserer avhengigheten av
importert fossil energi og bidrar til lavere strømpriser. Ifølge
Statnetts kortsiktige markedsanalyse for 2024–2029 bygges det ut
så mye utslippsfri kraft i Europa at kraftprisene kan nærme seg
null eller lavere i over 30 pst. av tiden i 2029.
Disse medlemmer viser
videre til at mellomlandsforbindelser er avgjørende for Norges forsyningssikkerhet.
Kraftutveksling med våre naboland har vært en bærebjelke i norsk
energiforsyning i flere tiår. Disse medlemmer understreker
at Norge har et værbasert kraftsystem som i tørrår er avhengig av
å importere strøm. Vi importerer ikke bare kraft fra Europa i tørrår, men
året rundt, time for time for å dekke etterspørselen. Disse medlemmer viser til at dette bidrar
til billigere strøm i Norge. Å redusere mulighetene for kraftutveksling
vil dermed gjøre kraftsystemet mer sårbart og bidra til å øke strømprisene.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet
De Grønne sin påstand om at mellomlandsforbindelsene bidrar til
billigere strøm. Dette medlem mener
dette er en feilaktig framstilling. At Norge, i en situasjon med
rekordhøyt og voksende kraftoverskudd, har vedvarende høye strømpriser,
skyldes mellomlandsforbindelsene til områder utenfor det nordiske
synkronområdet, altså kablene fra prisområde NO2. Kablene har koblet
oss til det europeiske synkronområdet for strøm, som har vært avhengig
av mye fossil energi i strømmiksen generelt og russisk gass spesielt.
Etterdønningene etter den brutale invasjonen av Ukraina har vist
konsekvensene av dette og har gitt høye priser på gass. Dette har
smittet over på det nordiske synkronområdet gjennom mellomlandsforbindelser
til dette området.
Dette medlem er
naturligvis enig i at Norge trenger tilkobling til andre land for
trygghet i tørrår. Tilkoblingen internt i det nordiske synkronområdet
til Sverige og Finland fra prisområdene NO1, NO3 og NO4 bidrar til
det. Dette medlem mener at å ta noe
kapasitet ut av det nordiske synkronområdet nok kan være formålstjenlig
for Norge, men viser til at den enorme kapasiteten til strømeksport
nå har gitt svært høye priser. Dette har tidvis truet Norges forsyningssikkerhet
og ført til en enorm verdioverføring til kraftselskapene.