Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Anette
Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna
Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl
Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til
Representantforslag 122 S (2024–2025) fra Kristelig Folkeparti om
en uførereform som gir personer med gradert uføretrygd større muligheter
på arbeidsmarkedet.
Komiteen viser til
at forslaget innebærer å innføre en ordning med arbeidsorientert
uføretrygd og såkalt helsejustert eller trygdejustert lønn. Forslagsstillerne
viser til forslag som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen fremmet
i 2023-budsjettet. Der ble det foreslått å utvikle et avgrenset
forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for unge. Forsøket skulle
innebære to virkemidler. Personer som ville få vedtak om arbeidsorientert
uføretrygd, skulle få tett oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.
Etter avtale med partene i arbeidslivet skulle det åpnes for at
lønnen i disse tilfellene kunne settes lavere enn lønn satt på ordinære
vilkår, såkalt trygdejustert eller helsejustert lønn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiets
og Senterpartiets mål er full sysselsetting. Arbeidskraften er vår
mest verdifulle ressurs, og vi trenger hele folket i arbeid for
å løse de store utfordringene vi står overfor, og å sikre et verdiskapende
næringsliv og en bærekraftig velferdsstat.
Disse medlemmer mener
det er et felles politisk ansvar å legge til rette for at færrest
mulig blir uføre.
Disse medlemmer viser
til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har gjennomført en
rekke tiltak for å inkludere flere i arbeid, inkludert ungdomsgarantien
i Nav for å sikre tett, tidlig og tilpasset oppfølging av unge brukere
som står utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer viser
videre til Meld. St. 33 (2023–2024) – En forsterket arbeidslinje
– Flere i jobb og færre på trygd. Meldingen legger frem flere nye
grep for å øke overgangen til jobb og utdanning for unge og samtidig
forebygge og begrense tilstrømningen til helserelaterte ytelser.
Meldingen peker blant annet på langvarige lønnstilskudd for å bistå
unge som står langt unna arbeidslivet og i større grad benytte varig
lønnstilskudd som et alternativ til uføretrygd. Videre viser disse medlemmer til at Arbeids- og velferdsdirektoratet
i tildelingsbrevet for 2025 har fått i oppdrag å bistå uføre som
henvender seg til Nav, og det vurderes hvordan en best kan få på
plass en ordning for å gi unge med uføretrygd målrettet informasjon
om mulighetene for arbeidsrettet oppfølging. I meldingen foreslås
det også utprøving av et nytt, arbeidsorientert ungdomsprogram og
en rekke tiltak for å styrke bruken og effekten av arbeidsmarkedstiltak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener tiltakene foreslått i Meld. St.
33 (2023–2024) vil være en mer hensiktsmessig måte å arbeide for målet
om full sysselsetting, og støtter derfor ikke representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet er enig med forslagsstillerne
i at arbeidsorientert uføretrygd kan være en effektiv måte å gi mennesker
med uføretrygd muligheter til å komme tilbake til arbeidslivet helt
eller delvis. Disse medlemmer viser
til at også Sysselsettingsutvalget foreslo dette, og at regjeringen
Solberg fulgte opp utvalgets anbefalinger for å gi flere muligheten
til å lykkes i arbeidslivet til tross for helseutfordringer.
Disse medlemmer beklager
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i
budsjettforliket for 2024 snudde og kom til enighet om å kutte bevilgningen
til arbeidsorientert uføretrygd.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for
uføre og de som er på vei til å bli uføre under 30 år, som innebærer
tett oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for personer
med helseproblemer som gir nedsatt arbeidsevne i den jobben de har,
og der det ikke vurderes at personen har bedre arbeidsmuligheter
i andre jobber.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om at personer med uførevedtak under dagens trygdeordning
på frivillig basis skal få muligheten til å søke arbeid med helsejustert
lønn.»
Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke arbeidslinjen og bidra til at flere med restarbeidsevne
kan delta i arbeidslivet. Disse medlemmer vil
påpeke at flere tiltak er vedtatt igangsatt og derfor burde få virketid før
man implementerer store nye reformer.
Disse medlemmer vil
også understreke at det må legges vekt på individuell tilrettelegging,
og at nye tiltak ikke må gjøre det mer krevende for arbeidsgivere
og arbeidssøkere å finne praktiske løsninger.
Disse medlemmer viser
til at det i statsbudsjettet for 2024 var satt av midler til et
avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd, og at forsøket
var under utvikling i samarbeid mellom regjeringen og partene i
arbeidslivet. Disse medlemmer mener
det er uheldig at prosjektet ble lagt på is som følge av budsjettforliket
mellom daværende regjeringspartier, Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer mener
at innsatsen heller bør rettes mot å videreføre og realisere dette
forsøket fremfor å starte nye prosesser med nye føringer og nye
runder med utredning.
Disse medlemmer viser
til at det allerede er fremmet forslag i forbindelse med Stortingets
behandling av Innst. 150 S (2024–2025), jf. Meld. St. 33 (2023–2024)
En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd, om
å gjenoppta forsøket med arbeidsorientert uføretrygd.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at likelønnsprinsippet i
norsk arbeidsliv er viktig, og at forslagene i Representantforslag
122 S (2024–2025) utgjør en trussel mot dette prinsippet. Disse medlemmer ønsker ikke et arbeidsliv der
utbetalt lønn avhenger av arbeidsinnsats og arbeidsevne fra dag
til dag. Et slikt system vil bety større lønnsforskjeller på arbeidsplassen,
et A- og B-lag på jobb. Disse medlemmer er
bekymret for byråkratiet som kreves for å kontinuerlig vurdere og
justere utbetalinger som følge av forslagene som fremmes.
Disse medlemmer viser
til skriftlig innspill fra Parat Nav, som gjenspeiler tidligere
innspill om arbeidsorientert uføretrygd fra arbeidstakerorganisasjonene
som organiserer de ansatte i Nav.
Disse medlemmer ønsker
å understreke at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti gjennom budsjettenigheten for statsbudsjettet 2024
ikke ønsket et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at trygdejustert lønn – eller
arbeidsorientert uføretrygd som det omtales som i representantforslaget, innebærer
at uføretrygdede personer får lavere timelønn enn kolleger for utføring
av samme type arbeid. Dette vil ikke være mulig å praktisere uten
et komplisert regelverk og et tilhørende omfattende byråkrati. Det
vil kontinuerlig føre til gnisninger på arbeidsplassene om hvem
som er berettiget til tarifflønn, kontra de som skal ha trygdejustert
lønn. Størrelsen på den trygdejusterte lønnen blir også et tilbakevendende
tema om arbeidsevnen til den uføretrygdede endres. Det er også uenighet
mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden om hvorvidt trygdejustert
lønn kan innføres i bedrifter både med og uten tariffavtale.
Dette medlem viser
videre til at arbeidsorientert uføretrygd som begrep også er misvisende,
da det tilslører det faktum at det er betalingen for arbeidet –
altså lønn for arbeidet – som er forskjellig. Begrepet må derfor
skrotes.
Dette medlem viser
til romertall V i komiteens tilråding i Innst. 150 S (2024–2025)
om En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd,
jf. Meld. St. 33 (2023–2024), som fremmes av medlemmene i komiteen
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Rødt:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
som skiller ut ’Varig lønnstilskudd’ som en egen budsjettpost i
statsbudsjettet.»
Dette medlem mener
det er riktig og viktig at bruken av lønnstilskudd økes, og at varig
lønnstilskudd vurderes som et alternativ til varig uføretrygd. Statlig
lønnstilskudd til bedrifter som sysselsetter arbeidstakere med nedsatt
arbeidsevne, er et langt bedre alternativ enn trygdejustert lønn.
Dette medlem vil
også sitere følgende fra statsrådens svarbrev, hvor statsråden omtaler
forsøket med trygdejustert lønn:
«Jeg vil i den sammenheng også understreke
at selv om vi hadde startet et forberedende arbeid sammen med partene
i arbeidslivet om et slikt forsøk, gjensto det en rekke vanskelige
spørsmål som ikke var endelig på plass. Et slikt forsøk kan ikke
gjennomføres utelukkende basert på politiske vedtak, da det blant
annet krever tilpasninger i tariffavtaler, arbeidsgivere som er
interessert i å bidra med nye arbeidsplasser og tilpasninger i både
lovverk og ikt-systemer.»
Dette medlem støtter
på denne bakgrunn ikke noen av forslagene i representantforslaget.