Landbruks- og matdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. (konsesjonsloven).

I dag er rene skogeiendommer unntatt priskontroll. Bebygde eiendommer med mer enn 35 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord og ubebygd eiendom er omfattet av priskontroll hvis jorda skal nyttes til landbruksformål. Departementet foreslår å endre konsesjonsloven § 9 a første ledd for å gjeninnføre priskontroll på rene skogeiendommer slik regelen var frem til 2017. Forslaget innebærer at prisen også skal vurderes ved konsesjonsbehandlingen av skogeiendommer med mer enn 500 dekar produktiv skog.

Målet om at jord- og skogeiendommer eies av dem som også driver eiendommen, bidrar til en langsiktig og bærekraftig bruk av jord- og skogeiendommer. Proposisjonen inneholder derfor forslag om å lovfeste vurderingstemaet for når et selskap med begrenset ansvar kan få konsesjon, se lovforslaget til § 9 tredje ledd. Forslaget er at eierformen må føre til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap. I tillegg foreslår departementet at reglene gis tilsvarende anvendelse for stiftelser.

I lovforslaget § 15 a foreslår departementet en regel for å stimulere til at flere enn i dag innretter seg i tråd med de samfunnsmessige målene med konsesjonsloven. Forslaget er at hvis en søknad om konsesjon er avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. For å gi selgeren en mulighet til å beskytte sin stilling foreslås det i § 9 a andre ledd at selgeren gis rett til å kreve en bindende forhåndsuttalelse om hva som er høyeste pris konsesjonsmyndigheten kan godkjenne.

Departementet foreslår i § 10 første ledd første punktum å lovfeste at konsesjon skal gis hvis hensynet til bosettingen på eiendommen og i området ikke gjør det nødvendig å hindre at eiendommen blir brukt til fritidsformål. Forslaget er en lovfesting av gjeldende rett og innebærer at det skal avklares om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området, og med hvilken tyngde.

Departementet foreslår å endre § 8, slik at den viser til at det kan gis forskrift om innholdet i begrepene «fulldyrka» og «overflatedyrka» jord i konsesjonsloven § 5 andre ledd.

Departementet foreslår å endre § 12 første ledd første punktum, slik at søknaden skal sendes til den kommunen eiendommen ligger i, og ikke til ordføreren.

Tilbakemeldinger fra kommuner og statsforvaltere er at mangel på samhandling mellom folkeregistermyndighet og landbruksmyndighet medfører en lite effektiv kontroll med om boplikten er oppfylt. Departementet foreslår en ny § 17 a, der første ledd gir landbruksmyndighetene rett til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret som har tilknytning til myndighetenes oppgaver etter konsesjonsloven, mens andre ledd gir en adgang til å fastsette forskrift om samarbeidet mellom kommunen, statsforvalteren og folkeregistermyndigheten.

Plikten til å bebygge tomten innen fem år etter konsesjonsloven § 4 andre ledd ble tatt ut av loven i 2017, uten at det virker tilsiktet. Departementet foreslår å gjeninnføre denne plikten. Plikten gir kommunen et redskap for å sikre at en ubebygd tomt som overtas konsesjonsfritt, blir bebygd innen en fastsatt frist. Den har dermed en side til jordvernet.