Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Sverre Myrli, Siri
Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og
Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Kathrine
Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Bjørnar
Laabak, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og
fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag
135 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold
Vedum, Emilie Mehl og Heidi Greni om å gjeninnføre lønnstak for
ledere i staten på 2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at statsråd Karianne
Oldernes Tung i sitt brev av 9. april 2025 skriver at hun er opptatt
av at de statlige toppledernes lønnsutvikling ikke skal føre til
økte forskjeller, og at statens ledere ikke skal være lønnsledende. Flertallet er enig i at det bør vises
moderasjon i lønnsutviklingen blant høytlønnede ledere i staten,
og at staten ikke skal være lønnsledende.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet,
mener at ledere i staten ikke skal være lønnsledende. Videre mener dette flertallet at det like fullt er
et viktig poeng at arbeidsvilkårene for ledere i staten skal være
konkurransedyktige for å kunne tiltrekke seg viktig kompetanse.
Statens ledere forvalter et stort ansvar på vegne av fellesskapet,
og det er derfor avgjørende å kunne rekruttere gode ledere. Dette flertallet viser til at taket for
lederlønn i staten har stått stille på 2 mill. kroner i ti år. I
løpet av samme periode har det vært en kostnadsvekst på over 30
pst. Lederlønnstaket i staten er nå justert med en økning på 5,2
pst. i tråd med rammen for frontfaget i 2024. Dette
flertallet viser til at denne justeringen gjelder statens
lederlønnssystem, og at ordningen omfatter omtrent 230 personer.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil ha et samfunn med små geografiske og
sosiale forskjeller. Senterpartiet har i regjering fått gjennomslag for
flere grep som kan ha bidratt til mindre forskjeller, ikke minst
lavere skatter og avgifter for folk med vanlige eller lave inntekter.
Selv om Norge fortsatt er blant landene med minst skjevhet i lønnsfordelingen,
har forskjellen mellom høye og lave lønninger vært økende i Norge,
mens den for flere av de andre landene i Europa var minkende i perioden
fra 2005 til 2021 ifølge SSB.
Disse medlemmer viser
til at da Senterpartiet var i regjering, så var det i praksis et
lønnstak på 2 mill. kroner i staten, og at Arbeiderpartiet fjernet
dette da Senterpartiet gikk ut av regjeringen. Disse
medlemmer har ikke sett noen avgjørende grunn til å heve dette
taket. Når lønnstaket for toppledere har ligget fast, har det gjort
at lønnsforskjellene i staten gradvis har blitt mindre de siste
årene. Nå som topplederlønningene øker, øker også avstanden mellom
de som er ledere i staten, og de som utfører den daglige jobben. Disse medlemmer vil ha et arbeidsliv
med lav lønnsspredning og mener at offentlige ledere ikke skal ligge
langt over gjennomsnittslønnen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre
lønnstak for ledere i staten på 2 mill. kroner og lønnsfrys for
nåværende ledere med lønninger over dette nivået.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det
er viktig for tilliten i det norske samfunnet at lønsforskjellane
ikkje får vekse seg større. Desse medlemene viser
til at prosentvise tillegg vil auke forskjellane i kroner og øre
meir dess større inntekt ein har i utgangspunktet. Eit 5,2 pst. lønstillegg
for ein med 2 mill. kroner i inntekt vil gi heile 104 000 kroner
i lønstillegg, medan same prosenten vil gi berre 26 000 kroner i
tillegg til ein person med 500 000 kroner i inntekt, altså fire
gonger så mykje i kroner og øre.
Medlemen i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk
Venstrepartis Representantforslag 238 S (2024–2025) om opprettelse
av en lederlønnskommisjon, som ligg til handsaming i Stortinget.
Der foreslår Sosialistisk Venstreparti å opprette ein leiarlønskommisjon
som skal sjå på kvifor lønsutviklinga på toppnivå har fått fortsette
trass i tidlegare vedtekne retningsliner for moderasjon. Sosialistisk Venstreparti
foreslår lønsfrys for høgtlønte statlege leiarar inntil kommisjonen
har avslutta arbeidet sitt.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts merknader og forslag i Innst. 156
S (2021–2022), der samme problematikk ble tatt opp. Dette medlem viser til at Rødt sin politikk
alltid har vært at ledere i staten skal vise lønnsmoderasjon. Som
et resultat av den negative utviklinga i motsatt retning mener dette medlem at det nå er på tide å redusere
de skyhøye lederlønningene i staten. Dette
medlem viser til Rødts merknader i Innst. 156 S (2021–2022).
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at ledere
i offentlig sektor er de lønnstakerne i Norge som har hatt aller sterkest
lønnsvekst i perioden 1997–2020. Disse medlemmer viser
til konklusjonene i Jørgen Tveit Sandbergs mastergradsoppgave på
Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2020, som tar
for seg lønnsutviklingen til over 40 000 ledere i offentlig sektor. Lønnsveksten
til ledere i offentlig sektor generelt var i disse årene på 64 pst.
Til sammenligning har øvrige ansatte i offentlig sektor hatt en
lønnsvekst på 53 pst. i samme tidsperiode. Disse
medlemmer mener det er på høy tid å snu denne utviklinga.
Komiteens medlem
fra Rødt er av den oppfatning at kutt i lederlønningene i
staten vil være et effektivt tiltak for å jevne ut lønnsforskjellene
mellom de som tjener mest, og de som tjener minst i staten, men det
vil også bidra til å sende ut et viktig signal til allmennheten
om at man tar et oppgjør med en lønnsutvikling som har kommet ut
av kontroll. Dette medlem støtter derfor
forslagsstillerne i at det er behov for et lønnstak, men det er
ikke tilstrekkelig med et lønnstak på 2 mill. kroner. Dette medlem mener at det trengs flere
grep for å kutte lederlønningene i stat, kommuner og offentlige
eide selskaper. Dette medlem mener at
Norge ikke er tjent med at ledere i offentlig sektor skal utvikle
seg til en egen lønnsadel, og at lederlønningene skal være med på
å forsterke de økonomiske forskjellene mellom folk.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at bruken av variabel lønn og bonusordninger begrenses.»
«Stortinget ber regjeringen ha som
mål å redusere i samlet lønn og godtgjørelser blant de som er på
statens lederlønnssystem (SLS).»