Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, fra Fremskrittspartiet, Jan Steinar Engeli Johansen og Lavrans Kierulf, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Ine Eriksen Søreide, Tina Bru, Hårek Elvenes, Trond Helleland og Kari-Anne Jønnes om å kraftig styrke norsk og ukrainsk forsvarsindustri.

Komiteen deler forslagsstillernes overordnede målsetting om å styrke norsk og ukrainsk forsvarsindustri, da dette er viktig for å trygge Europa. Komiteen merker seg samtidig at regjeringen har møtt den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa med flere tiltak for å styrke produksjonskapasiten i norsk forsvarsindustri, og at det er utviklet en «norsk modell» for samarbeid mellom ukrainsk og norsk forsvarsindustri.

Komiteen viser i denne sammenheng også til forsvarsministerens svarbrev datert 31. mars 2025, hvor det fremheves at

«Regjeringen jobber nå med full kraft for å implementere veikartet og oppnå de målsetningen for økt produksjonskapasitet som Stortinget samlet seg bak i forbindelse med behandling av Innst. 426 S (2023–2024) jf. Prop. 87 S (2023–2024) ‘Forsvarsløftet – for Norges trygghet Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036)’.»

Komiteen merker seg at regjeringen ved flere anledninger har bidratt økonomisk for å øke produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri, både i form av tilskudd, medfinansiering, kontrahering og tjenestekjøp. Komiteen er videre positiv til at regjeringen jobber med å etablere en søkbar tilskuddsordning der forsvarsbedrifter vil kunne søke om støtte til oppskalering av sin produksjonskapasitet.

Komiteen registrerer at regjeringen kontinuerlig arbeider for å forbedre rutinene for anskaffelse av forsvarsmateriell, at det finnes flere eksempler på at tid mellom kjøpsintensjon og kontraktsinngåelse er redusert, og at dette er i tråd med regjeringens ambisjon for smidigere anskaffelsesrutiner slik det står beskrevet i gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren.

Komiteen er positiv til at regjeringen har iverksatt en pågående utredning for å kartlegge sårbarheter i verdikjedene til store og små underleverandører innenfor prioriterte områder som luftvern, missiler, rakettmotorer og eksplosiver, samt at regjeringen i påvente av utredningen har besluttet å bidra med økonomisk støtte til Chemring Nobel for at de kan styrke sine verdikjeder for produksjon av avansert sprengstoff i Norge.

Komiteen tar til etterretning at det pågår et utredningsarbeid mellom ulike departement for å se på situasjoner der enkelte aktører av hensyn til nasjonal sikkerhet og av forsvars- og sikkerhetspolitiske hensyn bør prioriteres særskilt ved tilknytning til strømnettet, samt hvordan en slik ordning bør utformes, praktiseres og hjemles.

Komiteen viser til at det er nettselskapene som har ansvar for å håndtere forespørsler om ny og økt nettkapasitet, og deler forsvarsministerens vurdering av at det er viktig at aktører innenfor forsvarsindustrien sammen med nettselskapene utforsker mulige løsninger som gjør at de kan få nettilgang når de trenger det.

Komiteen merker seg at regjeringen har tatt flere grep for få i stand utstrakt industrisamarbeid mellom Norge og Ukraina, eksempelvis gjennom direkte finansiering av ukrainsk industri og opprettelse av risikoavlastende finansieringsinstrument, og at dette bidrar til viktig kompetanse og teknologioverføring fra norsk til ukrainsk industri. Komiteen deler for øvrig forsvarsministerens vurdering av at norsk industri også har mye å lære av Ukraina, og at samarbeid mellom norsk og ukrainsk forsvarsindustri styrker Norges trygghet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler målsettingen om å øke norsk og ukrainsk forsvarsindustri, og viser til at det er et arbeid som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har arbeidet med i regjering og på Stortinget gjennom hele denne perioden. Disse medlemmer mener veikartet for økt produksjonskapasitet er en tydelig forpliktelse for å øke produksjonskapasiteten i den norske forsvarsindustrien. Veikartet skal følges ytterligere opp, og disse medlemmer understreker at videre konkretisering av forutsetninger for forsvarsindustriell industri vil være viktig for å gi næringen langsiktig forutsigbarhet for å bygge opp kapasitet og investere ytterligere i produksjon. Disse medlemmer ser frem til at dette kommer på plass.

Disse medlemmer viser videre til at et samlet storting i 2024 stilte seg bak Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens langtidsplan for forsvaret. Den kraftige satsingen på forsvar og beredskap vil i tiden fremover bidra til at forsvarsindustrien tilføres økt kapital til å investere i egen kapasitet. Disse medlemmer viser til at budsjetter lagt frem av Arbeiderpartiet og Senterpartiet allerede har bidratt med direkte støtte i milliardklassen for å øke kapasiteten av strategisk viktige produkter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at forslagene som fremmes i representantforslaget, allerede er dekket av det pågående arbeidet med å styrke Forsvaret, trygge landet og bidra i Ukrainas frihetskamp. Dette er et arbeid disse medlemmer mener har vært en viktig prioritering for Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne stortingsperioden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre deler ikke forsvarsministerens vurdering om at regjeringens «Veikart for økt produksjonskapasitet for forsvarsindustrien» utgjør et tilfredsstillende rammeverk for å oppskalere produksjonen av strategisk viktig materiell, særlig ikke på kort og mellomlang sikt. Ambisjonene og tiltakene i veikartet er generelle og uforpliktende, og gir heller ikke industrien nok forutsigbarhet.

Disse medlemmer viser til at veikartet mangler konkrete, tallfestede og finansierte tiltak som til sammen gjør en rask oppskalering av produksjonskapasiteten mulig, og som legger til rette for mer samarbeid mellom norske og ukrainske aktører.

Disse medlemmer understreker at forsvarsindustrien stadig etterspør konkrete initiativ fra regjeringens side, ut over de overordnede ambisjonene i veikartet. Dette kommer blant annet til uttrykk i høringsinnspillet fra Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) til Prop. 99 S (2024–2025) Investeringer i Forsvaret og andre saker:

«Et flertall av tiltakene i veikartet innehar formuleringer som ’vil vurdere’, ’vil utrede’, ’vil bidra til’ etc. Det utløser ikke investeringer. Det er nødvendig med en konkret, tidfestet, og ressurssatt plan for å øke produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien. [..]

Det er lite som tilsier at det på kort sikt blir iverksatt ytterligere tiltak som kan gi forutsigbarhet, slik at industrien kan fatte nødvendige beslutninger om investeringer i økt produksjonskapasitet i Norge.

Industrien opplever liten grad av kriseforståelse og erkjennelse av at det er helt nødvendig at myndighetene i mye større grad bidrar til å legge til rette for investeringer, og at tempoet i beslutninger og gjennomføring økes kraftig. Andre nærstående nasjoner viser i betydelig større grad handlekraft og utnytter handlingsrommet.»

Disse medlemmer understreker viktigheten av konstruktiv dialog mellom regjeringen og Stortinget om norsk sikkerhetspolitikk i en krevende internasjonal situasjon, inkludert behovet for å raskt oppskalere produksjonskapasiteten av strategisk viktig materiell.

Disse medlemmer mener det gir grunn til bekymring når Arbeiderparti-regjeringen gjennomgående avviser alle forslag fra Stortinget som supplerer og konkretiserer politikk for å øke produksjonskapasiteten i norsk og ukrainsk forsvarsindustri. Disse medlemmer mener regjeringen også har et ansvar for å bedre dialogen med forsvarsindustrien. Uten konkrete tiltak og tett dialog vil oppskaleringen av produksjonskapasiteten gå saktere enn den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at den burde gjøre.

Disse medlemmer viser til forslag 1 i representantforslaget om å sette av 5 mrd. kroner til statlige kapitalinnskudd og 5 mrd. kroner til garantiordninger. Disse tiltakene vil sammen innebære en rask kapitaløkning og risikoreduksjon i forsvarsbedriftene, som muliggjør nye investeringer i produksjonskapasitet. Innskuddet vil også gjøre det mulig for bedriftene å hente mer privat kapital i lånemarkedene.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til det muntlige høringsinnspillet fra Nammo til Prop. 99 S (2024–2025) Investeringer i Forsvaret og andre saker:

«Det trengs ytterligere investering og støtte, vi har store prosjekter i Norge som fortsatt trenger betydelige investeringer for å realiseres, for eksempel strategisk utbygging av nye raktettmotorlinjer på Raufoss som vil styrke Norges strategiske posisjon.»

Disse medlemmer viser til forslag 2 i representantforslaget om å forbedre anskaffelsesprosessene av forsvarsmateriell, blant annet ved å i større grad basere seg på rammeavtaler og langsiktige kontrakter. Dette vil sikre forsvarsbedriftene større forutsigbarhet og mulighet til å anskaffe innsatsvarer, bygge opp delelager og dermed korte ned produksjonstiden.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til det muntlige høringsinnspillet fra FSi til Prop. 99 S (2024–2025) Investeringer i Forsvaret og andre saker:

«Forutsigbarhet blir avgjørende, langtidsplanen gir ikke norske bedriftseiere et tilstrekkelig investeringsgrunnlag, det trengs mer konkrete beslutninger, risikoavlastning og kontrakter. Her gjenstår det mye arbeid […] Det er et paradoks at tre år etter fullskalainvasjonen av Ukraina og snart ett år etter vedtatt langtidsplan er det fortsatt ledig kapasitet i norsk forsvarsindustri.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag 3 i representantforslaget om å gjennomføre en analyse av innsatsvarene som forsvarsindustrien trenger i produksjonen. Å øke produksjonskapasiteten for innsatsvarer til forsvarsindustrien, som hos eksplosivprodusenten Chemring Nobel, er en forutsetning for å kunne øke produksjonen hos systemleverandører som Kongsberg Gruppen og Nammo.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til det muntlige høringsinnspillet fra Nammo til Prop. 99 S (2024–2025) Investeringer i Forsvaret og andre saker:

«Det er avgjørende at hele verdikjeden og underleverandører kan holde tritt med veksten som skjer. […] Det er helt kritisk for europeisk forsvarsindustri at enkelte investeringer gjennomføres i Norge, som hos Chemring Nobel, for å få opp sårt tiltrengt produksjon av eksplosiver så raskt som mulig.»

Komiteens medlem fra Venstre slutter seg overordnet sett til intensjonen i forslag 3, men er av den oppfatning at forslaget er for snevert formulert. Etter dette medlems oppfatning det er viktigere å redusere eventuell verdikjedeavhengighet av land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, enn at så mange som mulig av innsatsfaktorene skal produseres i Norge. Dette medlem har ikke tro på at Europa vil klare å ta det ansvaret for egen sikkerhet som er nødvendig, om ikke opprusting og forsvarsindustriell mobilisering skjer så samordnet som overhodet mulig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en analyse av om flere av innsatsvarene forsvarsindustrien trenger i produksjonen, kan produseres i Norge eller andre land Norge har et tett sikkerhetspolitisk samarbeid med, og hvordan det raskest og best kan skje.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag 4 og 5 i representantforslaget om å forbedre forsvarsindustriens tilgang på strøm, for eksempel ved å la sikkerhetspolitiske hensyn overgå modenhetskriteriet ved forespørsel om nettilknytning og å gå i dialog med aktører som har reservert stor nettkapasitet i områder hvor det også skal bygges ut forsvarsindustri. Strøm er en avgjørende innsatsfaktor for forsvarsindustrien, og regjeringen burde gjort langt mer for å øke norsk strømproduksjon, bygge ut nettkapasitet og prioritere forsvarsindustriens tilgang på strøm foran andres.

Når det gjelder forslag 4 i representantforslaget, viser komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre til kommunal- og forvaltningskomiteens Innst. 224 S (2024–2025) til Dokument 8:106 S (2024–2025) Representantforslag om å fjerne byråkrati og sikre gjennomføringskraft i Forsvaret. Her tilrår en samlet komité:

«Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for at forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gis særskilt prioritering av strømnett. Dersom dette ikke er mulig med dagens lovgivning, bes regjeringen om å fremme nødvendige forslag slik at slik prioritering lar seg gjøre, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Disse medlemmer mener at hensynene som forslag 4 er ment å adressere, ivaretas på en hensiktsmessig måte her.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslag 6 i representantforslaget om å utarbeide en helhetlig strategi for å øke samarbeidet mellom norsk og ukrainsk forsvarsindustri, blant annet ved å etablere en risikoavlastningsordning. Et tettere samarbeid mellom Norge og Ukraina vil kunne skape viktige synergieffekter, der norsk høyteknologi kombineres med ukrainsk innovasjonsevne, kostnadseffektivitet og volumproduksjon. Disse medlemmer ser med bekymring på at Norge henger etter på dette området, mens andre europeiske land gjennomfører stadig nye tiltak for å muliggjøre forsvarsindustrielt samarbeid med Ukraina.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med både nye og eksisterende aktører som har reservert stor nettkapasitet i områder hvor det også skal bygges ut forsvarsindustri, for å undersøke om de har umiddelbart behov for all kapasiteten de har reservert, eller har mulighet til å frigjøre noe kapasitet til forsvarsindustrien midlertidig inntil mer kraft og nett er på plass.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forbedre forsvarsindustriens tilgang på strøm, for eksempel ved å la sikkerhetspolitiske hensyn overgå modenhetskriteriet ved forespørsel om nettilknytning, eller ved å definere forsvarsindustri som del av såkalt ‘vanlig forbruk’ til nødvendige samfunnsfunksjoner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2025 med et forslag til innretning av statlige kapitalinnskudd og garantiordninger for å øke produksjonskapasiteten for strategisk viktig materiell hos norsk forsvarsindustri. Forslaget innebærer at det settes av 5 mrd. kroner til statlige kapitalinnskudd og 5 mrd. kroner til garantiordninger.»

«Stortinget ber regjeringen forbedre rutinene for anskaffelse av forsvarsmateriell, blant annet ved å korte ned tiden fra kjøpsintensjon til kontraktsinngåelse, i større grad basere seg på rammeavtaler og øke bruken av langsiktige kontrakter.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for å øke samarbeidet mellom norsk og ukrainsk forsvarsindustri. Strategien bør inneholde en risikoavlastningsordning som gjør at norske forsvarsbedrifter i større grad vil investere i Ukraina og samarbeide med ukrainsk forsvarsindustri.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en analyse av om flere av innsatsvarene forsvarsindustrien trenger i produksjonen, kan produseres i Norge, og hvordan det raskest og best kan skje.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatte av at forsvarsindustrien styrkes raskest mulig. Byråkratiske hindre og tidkrevende rutiner medfører store forsinkelser i leveranser av materiell til Forsvaret. Manglende langsiktige avtaler med industrien bidrar til å gjøre investeringer i forsvarsindustrien usikre. For å sikre vekst og styrket produksjonskapasitet må regjeringen inngå langsiktige og forutsigbare kontrakter med industrien. Det må stimuleres til vekst i små og mellomstore bedrifter gjennom garantiordninger og forsknings- og utviklingssamarbeid. Samarbeidet mellom Forsvaret, FFI og industrien må styrkes, og det må gjøres mer for å sikre at små og mellomstore bedrifter kan ta del i forskning, utvikling og leveranser til Forsvaret. Gjennom utvikling av samarbeidet med ukrainsk industri kan norsk teknologi bidra til å styrke Ukrainas forsvarsevne ytterligere.

Disse medlemmer ser utfordringer knyttet til korrupsjon i forbindelse med investeringer i Ukraina og forutsetter at det er et godt system og oppfølging for å forhindre at dette skjer. Det må også legges føringer for hvordan materiellet som produseres, skal benyttes. Det er nødvendig å ha systemer og kontroll med hvem som er sluttbruker av materiellet, og at dette ikke ender på avveie. Disse medlemmer forutsetter at det er inngått avtaler som regulerer eventuelt videresalg til allierte eller andre, og som også ivaretar opphavsrettigheter til teknologi.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner det er behov for å styrka norsk produksjon av forsvarsmateriell som ein del av den samla beredskapen. Då må forsvarsindustrien innrettast meir etter norske og nordiske behov og vera mindre innretta mot eksport og produksjon av komponentar til våpensystem kontrollert av USAs våpenindustri. Det er nødvendig å ta meir nasjonal, demokratisk kontroll over produksjonen, helst i samarbeid med nærståande land, som dei nordiske og nord-europeiske. Produksjonen særleg av enkelt forsvarsmateriell bør vera plassert ulike stader i landet for å sikra korte forsyningslinjer og god beredskap. Meir avansert produksjon og større våpensystem bør samordnast med industrien i land Noreg deler sikkerheitsinteresser med, i staden for å gjera oss endå meir avhengige av USA.

Komiteens medlem fra Venstre registrerer at regjeringen i sin vurdering av gjeldende representantforslag skriver at

«Regjeringen har møtt den varig endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa med flere tiltak for å styrke økt produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri.»

og

«Regjeringen jobber nå med full kraft for å implementere veikartet og oppnå de målsetningen for økt produksjonskapasitet som Stortinget samlet seg bak i forbindelse med behandling av Innst. 426 S (2023–2024) jf. Prop. 87 S (2023–2024) ‘Forsvarsløftet – for Norges trygghet Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036)’.»

Dette medlem opplever at denne virkelighetsbeskrivelsen harmonerer dårlig med innspill som utenriks- og forsvarskomiteen får fra forsvarsindustrien selv, og viser i den forbindelse til høringsinnspill sendt fra Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening i forbindelse med komiteens behandling av (Prop. 99 S (2024–2025) Investeringer i Forsvaret og andre saker. Her skrives det at

«Industrien opplever liten grad av kriseforståelse og erkjennelse av at det er helt nødvendig at myndighetene i mye større grad bidrar til å legge til rette for investeringer, og at tempoet i beslutninger og gjennomføring økes kraftig. Andre nærstående nasjoner viser i betydelig større grad handlekraft og utnytter handlingsrommet. F. eks. har Danmark inngått forpliktende strategiske samarbeidsavtaler med nasjonal forsvarsindustri med varighet på 20 - 30 år. I Sverige investerer nå staten i produksjonsanlegg for forsvarsmateriell, som stilles til disposisjon for forsvarsindustrien.»

Etter dette medlems vurdering viser slike innspill fra industrien at det er nødvendig med økt påtrykk for å øke våpen- og ammunisjonsproduksjon i Norge. Dette medlem viser videre til «Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien» utgitt av Forsvarsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet høsten 2024. At et slikt veikart er etablert, er etter dette medlems mening i utgangspunktet veldig bra, men dette medlem registrerer like fullt at formuleringene som er brukt i veikartet knyttet til mål og ambisjoner, er lite forpliktende. Etter dette medlems syn ville det bidratt med økt forutsigbarhet og gjennomsiktighet for næringen og andre med en mer konkret, forpliktende og tidfestet plan.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utarbeide en konkret og tidfestet plan for å øke produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien.»

Dette medlem vil understreke at hele Europa nå står overfor behov for storstilt forsvarsindustriell mobilisering for å bedre sin egen kollektive forsvarsevne. Dette vil bare lykkes om de enkelte europeiske land får til reelt samarbeid om anskaffelser, produksjon med videre. Dette medlem viser i den forbindelse til EUs initiativ Readiness 2030, hvis formål er å styrke Europas samlede forsvarsevne og styrke europeisk forsvarsindustri. Det er etter dette medlems syn viktig at styrkingen av norsk forsvarsindustri skjer tett integrert med den mobiliseringen som skjer i EU.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen samordne styrking av norsk forsvarsindustri så tett som mulig med EU.»

Dette medlem er overbevist om at det er avgjørende for norsk sikkerhet så vel som Ukrainas mulighet til å vinne fram i krigen mot Russland at man får til en reell forsvarsindustriell mobilisering og opprustning. Dette medlem ser imidlertid med bekymring på gjentatte eksempler på at små og mellomstore bedrifter opplever det som unødvendig komplisert å samarbeide med og levere til Forsvaret. I særdeleshet har små og mellomstore bedrifter i privat sektor unik og uunnværlig kompetanse når det gjelder digitalisering og kunstig intelligens. Teknologiutviklingen innen kunstig intelligens går ekstremt fort, og det er i privat sektor størstedelen av innovasjon skjer. Denne innovasjonen er også Forsvaret helt avhengig av.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak for å øke små og mellomstore bedrifters anledning til å bidra til å ruste opp Forsvaret.»