Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til proposisjonen.

Komiteen viser til behandlingen av Prop. 62 L (2023–2024) endringer i opplæringslova og privatskolelova (kompetansekrav, faglig ansvar og bruk av fysisk inngripen for å avverge skade m.m.). Prop. 51 L (2024–2025) må ses i sammenheng med denne. Komiteen viser til at departementet har foretatt en grundig vurdering, hvor forslaget også er vurdert opp mot andre lover og Norges folkerettslige forpliktelser.

Komiteen viser til departementets forslag, som innebærer en utvidelse av adgangen ansatte har til å bruke fysisk inngripen i møte med elever. Formålet med lovendringen er å gi skolene bedre verktøy for å beskytte elever mot psykiske krenkelser som mobbing, trusler og trakassering, samt å ivareta et trygt og godt læringsmiljø for alle.

Lovforslagene innebærer en utvidelse av i hvilke tilfeller ansatte har mulighet til å bruke fysisk makt. Komiteen vil i den sammenheng understreke viktigheten av forebyggende arbeid.

Komiteen vil understreke viktigheten av å legge til rette for et trygt klassemiljø. Det er viktig å beskytte elevene mot psykiske krenkelser som mobbing og å beskytte elevenes opplæring, læringsmiljø og rett til utdanning. Departementet understreker i proposisjonen at det vil være en snever adgang med strenge vilkår som må oppfylles for at fysisk inngripen skal være tillatt.

Komiteen merker seg at flere høringsinstanser viser til at mobbing, trakassering, trusler og andre psykiske krenkelser har et alvorlig skadepotensial, og at ansatte derfor bør ha mulighet til å kunne gripe inn for å avverge slike krenkelser. Komiteen merker seg videre at et flertall av høringsinstansene støtter forslaget om å lovfeste fysisk inngripen for å avverge at en elev vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever.

Komiteen merker seg at de andre nordiske landene har lignende regelverk om trygge læringsmiljøer, som regulerer adgangen til å gripe inn fysisk for å avverge vold, krenkelser eller ulike former for undervisningsforstyrrelser.

Komiteen støtter intensjonen om å styrke elevenes rett til en trygg skolehverdag og sikre at undervisningen ikke forstyrres i vesentlig grad. Komiteen mener det er viktig at ansatte har mulighet til å gripe inn når det er nødvendig for å verne elever og læringsmiljøet. Samtidig understreker komiteen at adgangen til fysisk inngripen må være snever, regulert av strenge vilkår og underlagt klare rettslige rammer. Bruken av fysiske tiltak må alltid være siste utvei og gjennomføres på en måte som ivaretar elevens integritet og rettssikkerhet.

Komiteen vil understreke at lovreguleringer skal være til barnets beste. Barnets beste må vurderes for alle berørte barn, både barna inngrepet gjøres til fordel for, og barna inngrepet retter seg mot.

Komiteen legger vekt på at forslagets klare regler som ivaretar elevens rettigheter og vilkår, må være tydelige og godt kommunisert til skoleeiere og ansatte. Det er avgjørende at skolene har gode rutiner, nødvendig opplæring og veiledning i håndtering av krevende situasjoner, slik at tiltak som tas i bruk, er faglig forsvarlige og står i forhold til situasjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke behovet for tydeliggjøring av regelverket innenfor denne lovendringen og endringene som ble gjort basert på Prop. 62 L (2023–2024) Endringer i opplæringslova og privatskolelova (kompetansekrav, faglig ansvar og bruk av fysisk inngripen for å avverge skade m.m.), jf. Innst. 389 L (2023–2024). Endringer som ble gjort under regjeringen Solberg, skapte en usikker og vanskelig situasjon for ansatte, foreldre og elever i norsk skole, der praksis ble uklar og forvirringen ble stor. Med disse to endringene har man ryddet opp og tydeliggjort reglene. Dette bidrar til en tryggere skolehverdag med et bedre læringsmiljø.

Flertallet viser til at reglene skal gjelde både for offentlige skoler, private grunnskoler etter opplæringslova § 22-1 og skoler godkjent etter privatskolelova.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at våren 2024 ble Prop. 62 L (2023–2024) Endringer i opplæringslova og privatskolelova (kompetansekrav, faglig ansvar og bruk av fysisk inngripen for å avverge skade) behandlet i Stortinget, jf. Innst. 389 L (2023–2024). Den gangen ble endringene støttet av en samlet komité. I den forbindelse varslet kunnskapsministeren at man også skulle se på utvidelse av adgangen til fysisk inngripen ikke bare ved fysiske krenkelser, elever som utsetter seg selv for fysisk fare, skader eiendom eller utviser adferd som er sterkt fornedrende for seg selv, men også ved psykiske krenkelser og for å avverge forstyrrelser i opplæringen.

Dette flertallet mener det er viktig i denne sammenheng å understreke at barn og unge er definert som en særlig sårbar gruppe etter norsk rett i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser. Etter Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Barn er avhengige av at voksne skal ivareta deres behov, og har ikke samme mulighet som voksne til å styre impulser og forstå og tolke omgivelsene. Fysisk maktbruk kan være traumatisk og påvirke barnets utvikling på sikt. Det kreves derfor særlig aktsomhet ved utøvelse av tvang mot barn. Dette flertallet vil i denne sammenheng også vise til at Grunnloven § 104 tredje ledd og barnekonvensjonen artikkel 19 gir barn et særlig vern om sin personlige integritet. Dette må være sentralt i vurderingen av om det er nødvendig og forholdsmessig å gi ytterligere adgang til å gripe inn fysisk mot elever.

Dette flertallet viser til at departementet i 2018 mottok en utredning om rettslig grunnlag for ulike typer tvang og makt i skolen fra førsteamanuensis ved det juridiske fakultetet ved UiT Norges arktiske universitet, Marius Storvik, avgitt til Kunnskapsdepartementet 1. mars 2018. Utredningen konkluderte med at det rettslige grunnlaget for bruk av tvang og makt overfor elever er uklart og mangelfullt. Dette gjaldt både regler for å forebygge tvangsbruk, regler om hvordan eventuell bruk skal skje, og krav til saksbehandling. Det er etter dette flertallets syn alvorlig at det rettslige grunnlaget for å bruke tvang og makt er mangelfullt. For å kunne verne om barns rettssikkerhet er man etter dette flertallets syn avhengig av et regelverk som er klart, kan etterprøves og gir elevene prosessuelle rettigheter. Dette flertallet merker seg uttalelsen fra Marius Storvik da utredningen ble lagt frem:

«Slik jeg ser det har lovgiver to valg. Lovgiver kan enten late som tvang ikke skjer, eller lovgiver kan underlegge tvangen effektiv kontroll. Bruk av tvang og makt i skolen bør tenne gule lys. Gule lys bør utløse effektiv kontroll. All tvangsbruk bør systematisk evalueres. Det bør fattes vedtak som vurderes av noen utenfor situasjonen. Ikke minst bør elever og foresatte få prosessuelle rettigheter. Uten gule lys blir tvangen et internt og skjult anliggende. Skjult tvang øker risikoen for vilkårlighet og misbruk.»

Dette flertallet tolker regjeringens forslag i Prop. 62 L (2023–2024) og Prop. 51 L (2024–2025) dithen at regjeringen følger opp bekymringene fra utredningen fra UiT, og at formålet med å tydeligere regulere adgangen til å gripe inn fysisk ikke er at det skal utøves mer makt eller tvang overfor elever i norsk skole, men at regelverket skal ramme inn tvangsbruk og sørge for at tvang ikke utøves som et internt og skjult anliggende i skolen. Det er problematisk at det brukes fysisk makt uten at det er regulert i opplæringslova, og dette gir usikkerhet og oppfattes som utrygt for både elever og ansatte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener hovedregelen er at fysisk inngripen skal unngås, og at det å bygge tillitsfulle relasjoner med elevene er beste vei til et godt skolemiljø uten uro og krenkelser av ulike slag. Disse medlemmer mener lærere med tid og tillit til å følge opp elevene tett kan bidra til å sikre trygge elever med motivasjon for skolen og håndtere konflikter på lavest mulig nivå med minst mulig inngrep overfor hver enkelt elev.

Disse medlemmer vil fremheve at både Sverige, Danmark og Finland har definert regler knyttet til maktmidler og fysisk inngripen overfor skoleelever. Fysisk inngripen kan ikke erstatte eller gå på bekostning av faglig-pedagogiske tiltak og forebygging.

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger frem et forslag om ytterligere muligheter for å gripe inn fysisk overfor elever i undervisningssituasjoner. Lærere og andre ansatte rundt elevene vil ha behov for trygghet i utøvelsen av yrket sitt, men også å ha støtte rundt seg slik at man kan gjøre jobben sin til det beste for alle elever. Økt vold og forstyrrelser i skolen oppleves som et økende og gjentakende problem, og er et tema som også må møtes politisk. Disse medlemmer har forståelse for at psykiske krenkelser kan ha tilsvarende skadepotensial som fysiske krenkelser, og dermed kunne kreve fysisk inngripen i særlig alvorlige tilfeller. Læreren må raskt kunne agere og være trygg på hvilket handlingsrom hen har. Samtidig er det ikke uproblematisk at sårbare barn utsettes for fysisk maktbruk av en voksen i skolen, en arena de ikke kan velge bort. Det er derfor viktig at skepsisen fra flere høringsinstanser lyttes til, og at statsråden tar dette på høyeste alvor i det videre arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre poengterer at lærer skal bruke det minst inngripende alternativet av fysisk inngripen, og at inngrepet skal opphøre så snart den psykiske krenkelsen av andre eller den vesentlige forstyrrelsen av opplæringen er over. Disse medlemmer understreker at tydeliggjøringen av bestemmelsen om fysisk inngripen skal sikre alle elever en trygg læringssituasjon, hvor utagerende adferd fra enkeltelever kan avverges eller eskalering forhindres.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er glad for at det nå foreligger forslag som styrker lærerens mulighet til fysisk inngripen for å avverge mobbing, trusler og trakassering, og ordensforstyrrelser som ødelegger opplæringen for andre elever. Det er viktig å sørge for gode læringsmiljøer for elevene, og lærere med nødvendig autoritet er en forutsetning for et velfungerende læringsmiljø. Dette medlem vil påpeke at det ikke er nok med meldinger og lovfesting av rettigheter for å løse problemene i norsk skole. Det kreves en rekke praktiske tiltak og oppfølging av disse for at lærere og elever skal få trygge og gode arbeids- og læringsmiljøer.

Dette medlem vil påpeke at hovedverneombudet i Utdanningsetaten i Oslo har vært opptatt av volden og uroen i skolen lenge. Verneombudet trekker blant annet frem som et problem at det ikke er lov til å tvangsflytte elever. Overføring til en spesialskole krever samtykke fra eleven. Dette medlem vil understreke viktigheten av en samlet og helhetlig innsats mot ungdomsvold og for et godt arbeids- og læringsmiljø i skolen.

Dette medlem vil vise til at utfordringene med vold og trusler i skolen og alvorlige forstyrrelser i klasserommet har eskalert kraftig over flere år. Årsakene til økningen er etter dette medlems oppfatning sammensatt, men mangelen på tiltak, handlekraft og reaksjoner fra myndighetens side har latt den negative trenden fortsette i feil retning. Dette medlem vil vise til at samtlige tiltak, med unntak av ønske om økt statistikk og rapportering, ble stemt ned da Stortinget behandlet Fremskrittspartiets representantforslag om tiltak mot vold og trusler våren 2023, Dokument 8:144 S (2022–2023), jf. Innst. 288 S (2022–2023). Stortinget stemte også ned Fremskrittspartiets forslag om en handlingsplan i forbindelse med behandlingen av ny opplæringslov i mai 2023, jf. Prop. 57 L (2022–2023) og Innst. 442 L (2022–2023). Dette medlem vil trekke frem at Fremskrittspartiet de siste årene har fremmet en rekke forslag for å få bukt med volds- og ordensproblemene i skolen:

• Lovverket må ikke stå i veien for å ta tak i hendelser med vold, mobbing og annen uønsket adferd i skolen.

• Regelverksendringer som senker terskelen for å flytte elever som har utøvd grov og langvarig mobbing, til en annen skole.

• Årlig rapportering om bruken av dette virkemiddelet i skolenes arbeid for å bekjempe mobbing og bedre tryggheten i skolemiljøet.

• Sørge for at elever med svært problematisk adferd kan løftes til egne skoletilbud av hensyn til seg selv og medelevers læringsmiljø, slik som blant annet prosjektet «Skolakuten» i Sverige.

• Innføre forebyggingstiltak etter modell fra sosialagentprosjektet i Oslo på skoler med særskilte volds- og trusselutfordringer.

• Rettighetsfeste skoleansattes rett til informasjon om elever som har en kjent voldshistorikk, eller som på annen måte kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.

• Styrking av lærerens stilling i skolen gjennom økt myndighet og utvidede fullmakter for bortvisning av elever.

• Økt fokus på klasseledelse i lærerutdanningen.

• Økt involvering av foreldre og foresatte ved alvorlige overtramp av ordensreglementet i skolen.

• Innføring av oppfølgingsteam ved sterkt belastede skoler.

• Vurdere innføring av faste rutiner for politianmeldelse fra skolens side ved alvorlig vold og trusler.

• Sørge for at det årlig må rapporteres om statistikk og utviklingen når det gjelder vold og trusler i norsk skole.

Dette medlem mener lovforslaget som behandles nå, burde ha kommet betydelig tidligere, men er glad for at forslaget nå foreligger. Det er et godt lovforslag, som dette medlem stiller seg bak.

Dette medlem fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lov- og regelverksendringer som gjør det enklere å flytte elever som gjennom langvarig uønsket adferd har skapt betydelige forstyrrelser i skolehverdagen for andre elever.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for et tilbud med eget særskilt oppfølgingsløp for elever med langvarig uakseptabel adferd på skolen.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket og fremme forslag om nødvendige endringer som sikrer skoleansatte en rett til informasjon om elever som har en kjent voldshistorikk, eller som på annen måte kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for klare retningslinjer og rutiner for oppfølging, sanksjoner og politianmeldelse fra skolene ved ulike typer hendelser knyttet til vold og trusler i skolene.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt er opptatte av at barn som utagerer og skapar uro i undervisinga, både skal møta ein lærar med ei verktøykasse som gjer det mogleg å vera sjefen i klasserommet, og eit apparat rundt som evnar å fanga opp elevar som slit. Forbygging og tidleg innsats er avgjerande for å sikra at elevar kjem seg godt gjennom skulen. Ein føresetnad for alt dette er god nok bemanning og eit sterkt lag rundt eleven. Det er naudsynt med fleire yrkesgrupper med ulik kompetanse inn i skulen. Desse medlemene meiner at også dei elevane som er kjelda til uro, støy og andre problem, skal sjåast og få eit godt utdanningstilbod som passar dei utfordringane dei har.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at Raudt i sitt alternative statsbudsjett for 2025 har føreslått ei styrking av laget rundt eleven med over 500 mill. kroner.